Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er i grunn dritt lei av håret mitt no. Det er umulig å gjere noko anna enn å hive det opp i ein hestehale, knute eller flette. Det er tjukt og enormt glatt! Så har (igjen) tenkt litt på permanent, men lurer litt på andre sine erfaringar med det (heimepermanent og frisør)? Ønsker kun bølger, vil ikkje bli ein krølltopp :P

Skrevet

Kan du ikke kjøpe deg en krølltang istedet og krølle det til spesielle anledninger du vil pynte deg istedet?

Eller prøve å sove med fletter for lette bølger?

Husk at permanent sliter veldig mye på håret, og det kan bli seendes rart ut når hret vokser ut.

Skrevet

Har tatt permanent hos frisør 4ganger, og har god erfaring med det. Jeg har egentlig helt rett og silkeglatt hår, som jeg blir veldig fort lei av. Og jeg syns ikke det ser så veldig rart ut når det har begynt å vokse ut heller. Dessuten er det ikke helt uvanlig at krøllene har gått bort før det rekker å vokse ut serlig. Frisøren sa til meg sist gang jeg tok at permanenten satt i 3-6mnd, men jeg har opplevd at den sitter til det har vokst ut. Godt mulig jeg har fått sterkpermanent tidligere, men nå svak...

Permanent sliter en del på håret, men tror ikke folk legger så veldig merke til det når de ser meg. Har hvertfall kun fått positive tilbakemeldinger :)

Dessuten, det er hår, og det vokser ut igjen ;)

Skrevet

Vær forsiktig med hvor du tar det- Se ann kvaliteten på ditt hår og VÆR sikker på at du vil dette. Og yt ønskene dine STERKT til frisøren så hun/han ikke ender opp med å gjøre som h*n vil selv.

Hilsen hun som tok permanent og grein noen dager senere og som 9 mnd etterpå fortsatt er like ****** :D

Skrevet

Jeg har tatt permanent fire-fem ganger hos frisør, sist gang hos en italiener som ikke snakket engelsk så jeg måtte forklare hvordan jeg ville ha det med min svært gebrokne italiensk. :lol: En annen gang gikk jeg til ei som sa "Åh, så gøy at jeg skal få ta permanent i dag, for det er det kjempelenge siden jeg har gjort! Gjør det bare et par ganger i året, så det blir godt å få trent litt på det."

Min erfaring er at krøllene går ut av seg selv etter en tid, men at tuppene blir ekstra slitte så jeg må klippe håret fortere enn jeg ellers ville gjort. Nå har jeg tatt ganske kraftige krøller, den ene gangen så jeg slik ut liksom:

n564866347_961293_513.jpg

Til og med de krøllene gikk ut av seg selv, også klipte jeg etterhvert av tuppene som begynte å bli "ullete", på en måte.

Jeg har bare positive erfaringer med permanent og vurderer å ta det igjen nå snart, bortsett fra at det er så himla dyyyyrt! Jeg hater å bruke penger på frisør. :(

Skrevet

Kan du ikke kjøpe deg en krølltang istedet og krølle det til spesielle anledninger du vil pynte deg istedet?

Eller prøve å sove med fletter for lette bølger?

Husk at permanent sliter veldig mye på håret, og det kan bli seendes rart ut når hret vokser ut.

Har krølltang/bølgetang, men håret mitt er silkeglatt og umulig. Tar vel rundt 2 - 3 timar og komme seg gjennom heile håret mitt, og bølgene forsvinn på 1-2-3. Til og med frisøren eg går til lurer på om eg i det heile har fått til noko anna enn hestehale og fletter sidan det er så silkeglatt og teit. :P

Skrevet

Har krølltang/bølgetang, men håret mitt er silkeglatt og umulig. Tar vel rundt 2 - 3 timar og komme seg gjennom heile håret mitt, og bølgene forsvinn på 1-2-3. Til og med frisøren eg går til lurer på om eg i det heile har fått til noko anna enn hestehale og fletter sidan det er så silkeglatt og teit. :P

Det høres ut som du har ganske likt hår som søsteren min. Skikkelig tjukt og sunt. Hun tok permanent for et par år siden. Helt i begynnelsen var det litt mye krøller, men det gikk fort over til å bli fine bølger. Det skadet heller ikke håret noe særlig. Stusset bare tuppene da krøllene gikk ut.

Jeg synes du skal gjøre det hvis du har lyst! Håret vokser jo ut uansett. Hvis du blir misfornøyd, så er det jo bare å flette det eller gå med hestehale en liten stund. :thumbs:

Skrevet

Det er umulig å gjere noko anna enn å hive det opp i ein hestehale, knute eller flette. Det er tjukt og enormt glatt! Så har (igjen) tenkt litt på permanent, men lurer litt på andre sine erfaringar med det (heimepermanent og frisør)? Ønsker kun bølger, vil ikkje bli ein krølltopp :P

Jeg trur nok ikke det er noe vits for deg å ta permanent. Jeg hadde veldig langt hår, som var vanvittig tjukt og selvsagt helt glatt og rett. Det tok frisørene 6 timer (!) å rulle opp alt og la meg sitte med væska i håret, men fordi håret var så glatt og tungt, blei det rett og slett bare dratt ut etter et par dager. Så da gikk jeg rundt i noen mnd og så ut som en utvaska lama på hodet. :P

Hvorfor kan du ikke heller bare klippe deg til en kul frisyre? Hår er bare hår, og det forundrer og fascinerer meg hvor mye identitet og sjølsikkerhet folk legger i håret. Langt, glatt hår er bare kjedelig, etter min mening, så jeg skjønner behovet for å gjøre noe med manken din, men det blir nok mer vellykka å klippe det litt enn å ødelegge hele stasen så du likevel må klippe, og da kanskje mer enn du hadde tenkt i utgangspunktet. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...