Gå til innhold
Hundesonen.no

Shibaen Kuro


Tinkie
 Share

Recommended Posts

IKKE SANT! Minitrollet. <3 Og nå har han blitt STOR altså!

Han har begynt å få litt bust midt oppå ryggen! ...men han er ikke ferdig med å skifte ut valpepelsen der ennå, så det ser skikkelig morsomt ut. En flekk med valpepels midt i busten. Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omg. Det er over et ÅR siden jeg har oppdatert her. Hjelpes. Ja. Jeg har da vært opptatt det siste året Jeg har fått ny samboer, Kuro har fått ny pappa, og nå skal jeg egentlig sitte og lese til

Se her'a.

Jeg blir varm inni meg av hvor glad jeg er i bølla mi. Jeg fikk ikke med meg at SiriEveline tok bildet engang.

Fine minitrollet var på valpetreff igjen i dag, og jeg har fått lov til å bruke noen bilder av ham derfra!

På vei til treffet tok vi en tur innom dyrebutikken for å prøve på sele, siden han trekker en del, og jeg gjerne vil kunne øve på å gå pent i halsbånd uten å måtte trene HVER gang vi er ute og går, høhø. Og også fordi det er bedre for ham når han på død og liv SKAL trekke i båndet. Vi fant en som passet NUH, men som sannsynligvis er for liten til uka, og en som kommer til å passe om et par-tre ukers tid. Så da får vi bare vente litt til. Han syntes IKKE noe om å måtte prøve på sele, og det sa han tydelig fra om. Tygging på hender og piping og greier. "Næmmen jøss, har noen skulket håndteringskurset..." kom det tørt fra damen i butikken. :icon_redface: Flau valpemamma...

På treffet fant han virkelig tonen med en liten jack-russel-frøken, som jammen lagde grevlinglyder tilbake når de lekte! Det hørtes jo ut som om de var kjempesinte og drev og prøvde å drepe hverandre, men de var blide og fornøyde, begge to. Rare dyrene. Hun ble jo kald etter hvert, stakkars, og bare satt inntil mor, så da bestemte Kuro seg for å dra i gang leken igjen. Og hvordan gjør han det? Jo, han tar løpefart og krasjer inn i henne. Velter henne overende. Og DA var det fart igjen! Hurra!

I dag har jeg nesten ikke lagt merke til noe halting i det hele tatt, og jeg ser forskjell i bildene som ble tatt på treffet på tirsdag, og de som ble tatt i dag, så nå er det nok ikke lenge før han ikke har det minste vondt lenger. :)

Nå legger jeg bare ukritisk ut alle bildene der Kuro er med, jeg. Haha. Værsågod folkens. :P

120204Valpetreff.jpg

120204Valpetreff13.jpg

120204Valpetreff12.jpg

Prøver å spise opp jack-russel-valpen...

120204Valpetreff11.jpg

120204Valpetreff10.jpg

120204Valpetreff9.jpg

120204Valpetreff8.jpg

At hun turte! Jeg syntes det hele så fryktelig voldsomt ut, jeg, men de så jo ut til å kose seg. Han lå til og med på ryggen mens hun sto over. Rare shibaen.

To godt voksne labrador-mikser (antar jeg) inntok treffet, og bare sto i ro og logret mens valpene fikk hilse

120204Valpetreff7.jpg

120204Valpetreff6.jpg

Kuro overfaller sheltiene...

120204Valpetreff5.jpg

120204Valpetreff3.jpg

120204Valpetreff4.jpg

Snø på nesen! Søte.

120204Valpetreff2.jpg

Og så noen bilder fra tirsdag. På disse bildene kan man se at han ikke tråkker ordentlig ned på venstre bakfot. Kuro gikk kjempegodt overens med eurasier-valpen, som så like stor ut som ham (men det var mye pels der, gitt, så den var veldig lett å velte...)

120131Valpetreff.jpg

120131Valpetreff12.jpg

120131Valpetreff11.jpg

120131Valpetreff10.jpg

120131Valpetreff9.jpg

120131Valpetreff8.jpg

120131Valpetreff7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hadde vi besøk av en schäfer-tispe ved navn Tosca, som er 7 år gammel. (Ingen bilder, det er aaalt for mørkt her om kvelden!) Hun og Kuro lekte og koste seg, og Kuro var egentlig ganske sliten på morgenen i dag. Da jeg spiste frokost, satt han og prøvde å stirre meg i senk ("Få maten din'a... Få maten din'a... Stemmen hans er litt som en tegneseriefigurgutt. Ikke pipende og skjærende, men sånn lys og litt østkant-Oslo-dialekt. Haha.), og da jeg overså ham begynte han å pipe litt og la forbeina oppi sofaen. Etter beinbruddet har han nemlig ikke turt å prøve å hoppe opp, så det klarer han ikke ennå. Så tok han seg to runder rundt bordet, før han kom med forbeina oppi igjen, slik han gjør når han bare vil oppi for å kose, så da kapitulerte jeg og tok ham oppi til meg. Da la han seg inntil låret mitt og sovnet. Søte.

120207Ingenmorgenfugl.jpg

Ingen morgenfugl, den hunden der, altså.

"Kan'ke vi bare gå og legge oss igjen'a...?"

120207Kanviikkebareleggeossigjena.jpg

Som dere ser på innlegget over, så har Kuro vært på playdate med Euro og en japansk spisshund ved navn Balder! Kjempekoselig treff, ta en kikk innom albumet til Europia, det var kjempehyggelig! Kuro syntes MEGASTORE dalmatinerEuro var kjempeskummel, og hylte hver gang Euro kom borti ham med labben eller tok ham igjen, haha. Så da gadd ikke Euro mer, men løp og lekte med Balder istedet. Det skjønner jeg godt, Balder veier jo faktisk mindre enn ham nå og er lettere å kaste seg på, haha.

Vi slapp dem i nedre del av Nygårdsparken, og det gikk kjempefint! Kuro kommer på innkalling ( :thumbs: ), Balder not so much når det er noe spennende (ennå en annen hund...) i andre enden av parken.

Jeg merker at jeg tenker annerledes når jeg har hund. Plutselig skulle jeg PLANLEGGE om jeg skulle gå eller ta bybane til parken. Sånn siden Kuro aldri har tatt bybane før. Bybane tok han på strak arm, men hylte litt siden Balder tok den sammen med oss. Og tror dere ikke pinadø at en vilt fremmed mann ser kjempesint på ham og hysjer?! :blink: GJØR man sånn? Prøver å oppdra andres hunder? Jeg mener, jeg prøvde jo på min måte å hysje på ham ved å avlede ham og rose ham når han var stille, men det er ikke alltid like lett med en 3 1/2 mnd gammel valp... Og det hjelper HVERTFALL ikke å være streng og sint med ham, da blir han bare usikker og begynner å bjeffe. Jeg ble helt satt ut, jeg. Men heldigvis så gav Kuro seg med lydene ganske kjapt. Jeg tror ikke han registrerte denne mannen engang.

Uansett! Bybane gikk strålende, Kuro var litt redd og lekte ikke så veldig mye da Euro og den andre shibaen var med, men han og Balder fikk løpe litt til etter at de andre hadde gått, og da gikk det kjempeflott. Flinke søte lille vofs. Den andre shibaeieren kommenterte "Næmmen jøss, så sosial og kjælen han var, da!" med et kjempesmil. :wub:

Her kommer bildene Europia tok der Kuro er med!

120207FraPia.jpg

Kuro og Balder susser litt på hverandre. Sjekk Balder da! "Tar du biiilde nåååå? Ta bilde daaa..."

120207FraPiaBalderogKurosusser.jpg

Den andre shibaen turte nesten å susse meg i ansiktet! Kuro stikker hodet opp for å snuse litt fra mellom føttene mine.

120207FraPiaAikokommeroghilser.jpg

Det ser jo nesten ut som om han kan å ikke trekke! Haha.

120207FraPia12.jpg

120207FraPia11.jpg

120207FraPia10.jpg

Nei'a mamma, ikke ansikteeeeet...

120207FraPia9.jpg

120207FraPia8.jpg

Blir ikke så mye krøll på halen når han synes det er skummelt!

120207FraPia7.jpg

120207FraPia6.jpg

Godis? godis? godis? godis? godis? Litt som måkene i Nemo. mine? mine? mine? mine?

120207FraPia5.jpg

120207FraPia4-1.jpg

120207FraPia3.jpg

120207FraPia2-1.jpg

120207FraPia4.jpg

120207FraPia2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...var jeg ikke forelsket nok i ham før jeg møtte ham, kan jeg garantere at jeg er det nå altså! :wub: Herregud for en herlig sosial, trygg kosebamse av en supervalp! Til og med jeg synes Euro er vel stor til tider, så han er unnskyldt! :lol: Ble ikke mindre nysgjerrig på rasen av dette heller, sukk og støøønn!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann, alle sammen! Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her. Jeg har nemlig ingen anelse om hvor kameraet mitt har blitt av, så da blir det ikke så mange bilder - og da er det ikke like motiverende å oppdatere heller. Men nå sitter jeg her og er syk og orker ikke gjøre noe fornuftig, så da kan jeg like gjerne skrive litt her.

Kuro har blitt STOR! Nå er han 4,5 mnd gammel, og veier 9,5 kg. Og jammen har det skjedd litt siden sist.

For noen uker siden begynte han plutselig å ligge stille og tygge på knuteleken sin. "NÅ," sier jeg, "nå begynner tennene å gå." Og kollektivkameratene mine lo av meg. Hallo, én gang med tygging på leke, og du går ut fra at han skal miste tenner, liksom. To dager senere var vi på besøk hos en venninne av meg, og plutselig var hunden hennes blodig i hele ansiktet. Jeg ble selvfølgelig bekymret, og tenkte først om Kuro hadde skadet ham, og så om det var Kuro som blødde noe sted - og jada, det var det, gitt! For da hadde den første tannen gått. Snakk om mor som forstår seg på hunden, hva?! Haha.

Vi er nå akkurat ferdige på valpekurs. Jeg merket en plutselig forskjell i hvor lett han var å motivere fra gangen før til gangen etter at han hadde begynt å miste tennene - plutselig hadde han nemlig skjønt at hun som trente nærmest oss, var jente! Og DA var det vanskelig å få kontakt og konsentrasjon, da. Vi gikk på klikker-basert kurs, og det var jammen hardt å stå og ignorere uønsket adferd altså. For all del, det er gøy med en engasjert valp! Men det er litt bedre om engasjementet er rettet mot meg, og ikke "Å FY **** EN GRANKVIST! SE DA, JEG KAN LØPE MED DEN I MUNNEN! OMGOMGOMGOMG" Sukk. Jeg fikk MASSE ros fra treneren da, for at jeg var så standhaftig, haha. Der var det jammen bare om å gjøre å ikke la ham oppnå noe ved å være mongo. Så nå gruer jeg meg litt til han blir enda større.

Oppdretteren vår driver utstillingstrening, som startet opp nå på tirsdag. Og her var det mange flinke, fine shibaer - Kuro er allerede større enn mange av tispene - men det var veldig tydelig at vi ikke har øvd det grann på utstillingsløping eller håndtering på bord! Ikke for det, vi skal jo ikke stille ut grunnet overbittet hans, men det var en skikkelig utfordring å få ham til å stå oppreist og ikke sette seg, å løpe ved siden av meg og holde kontakt var nærmest umulig før de siste 10 meterne den aller siste runden, og på håndteringstrening på bord begynte han å pipe. Han husket nemlig da vi var hos veterinær og fikk chip, han. Sukk, haha. Men oppdretteren komplimenterte hvor god kontakt jeg hadde med ham, så akkurat DER var det hvertfall noe positivt å spore!

Men apropos overbittet hans. I går gikk den første hjørnetannen. Den var i underkjeven. Jeg tror at den neste i underkjeven går ganske snart, men oppe har han allerede fått voksenhjørnetenner. Dette spurte jeg oppdretter om, og han sa at hvis de ikke går innen en uke, burde jeg ta en tur til veterinær og få sett på det. I mellomtiden kunne jeg gi ham noe å tygge på for å se om de løsnet litt. Vel hjemme gav jeg ham pliktskyldigst en dentastick. Og hva tror dere lilletroll gjør? Jo, han legger seg ned og SLIKKER på den. Hahaha. Stakkars, det er visst ikke noe gøy å felle tenner. Jeg tror at noe av grunnen til problemet med hjørnetennene oppe er nettopp overbittet hans. De blir jo ikke brukt på samme måte som de ville blitt hvis han hadde hatt korrekt bitt, og de er kanskje derfor ikke så løse som de skulle ha vært. Men vi ser det an ut uka.

Jeg fikk en artig sms fra forsikringsselskapet i dag. "Hei! Har du glemt noe viktig? Vi kan ikke se å ha mottatt innbetaling på forsikringen. Vi sender ut ny påmindelse i dag." Jeg hadde allerede planlagt å ringe dem i dag, for jeg har ikke fått noe brev fra dem ennå, og syntes at nå var det gått rimelig lang tid. Så da ringte jeg.

"Hei, ja, jeg fikk denne SMS-en, så da ville jeg bare forsikre meg om at dere har rett adresse!"

"Ja, har du kundenummeret ditt?"

"..nei, jeg har jo ikke mottatt noe brev."

"Hehe, nei, selvfølgelig. Hva heter du?"

Det hele endte i at jeg måtte stave navnet mitt fem (!) ganger, og han så leste opp adressen.

"Ja, det var husnummer 15 B?"

"..neei, 153."

"Åja. Postnummer **31?"

"...neei, **39."

"..å. Da er det ikke så rart du ikke mottok det forrige brevet. Men det ble sendt et nytt i dag, så det får du da om .... nei, det gjør du jo ikke. Da skal jeg sende ENDA et. Så får du all informasjonen innen en uke. Og så skal du få utsatt frist på betalingen, og jeg sender deg en SMS nå med en gang med betalingsinformasjon. Men hunden din er forsikret fra da vi mottok papirene på ham, så det er ingen grunn til bekymring, altså."

Og så løste det seg. Det er så deilig å prate med mennesker som faktisk er serviceinnstilte. :)

Uansett. Kuro har nå funnet ut at han kan hoppe opp i stolene våre selv. Som den ekte shibaen han er, legger han seg mer enn gjerne oppå ullpleddet og inntil varmeovnen...

(Vi lurer iblant på om vi har fått feilvare. Haha.)

DSC_0102.jpg

DSC_0109.jpg

DSC_0111.jpg

DSC_0113.jpg

Jeg blir forelsket på nytt, jeg nå altså. Han er så skjønn. :wub: Yndlingslilletrollet mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er :) Også så stor! Min eldste og største shibatispe veier rundt 9,5 kg, men nå ser jo hun til tider ut som et skrangleverk (hun er ikke alltid like glad i mat).

Man må ha litt humor når man trener med disse tassene, men det er jo litt av sjarmen (ikke at man alltid greier å se det sånn når man trener akkurat) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, NÅ ler jeg meg jo skakk av hvordan han STORfornøyd RASTE rundt meg med denne SUPERkule grankvisten som NOEN BARE HADDE LAGT PÅ BAKKEN HALLO HERREGUD. Hahaha. Men joda, det er jo sjarmerende. ;) (Og grusomt irriterende innimellom, høhø.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er :) Også så stor! Min eldste og største shibatispe veier rundt 9,5 kg, men nå ser jo hun til tider ut som et skrangleverk (hun er ikke alltid like glad i mat).

Min eldste og største tispe veier 11.5 kg, og ser absolutt ikke ut som et skrangleverk! :lol: Og den lille atleten veier 10-10.5 kg og gjemmer de godt!

Flott å lese at dere koser dere! :heart: Et triks jeg har hatt mye nytte av med Aiko for å slippe å betale 5000kr for å operere ut tenner, er å dynke tauknuta i vann og fryse den, og deretter hekte den på hjørnetenna for å leke. Da løsner de ganske raskt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han høres skikkelig herlig ut jeg! Selvfølgelig er det kulere å rase rundt med en KVIST! Oh joy! :lol: Det er jo det som er så fantastisk med shibaen. De er jo liksom så utrolig lykkelige uansett. Jeg husker da Kuma ikke ville være med inn som valp, så prøvde vi trikset med å gå fra hun. Hun la ikke engang merke til at vi var borte. For vi hadde nemlig LØV i hagen! :devilbanana: Jeg tror ikke naboen som raka løvhauger satte like stor pris på valpen min alltid.

Hvis du har ett matvrak, så kan jeg tipse om isbiter, gulrøtter og halvfrosne bananer. Det tok noen tenner hos oss. Bananene og gulrøttene går ikke akkurat rett ned, men de er interessante nok til å bli tygd litt på. ;) Nedfryst mat/leker vil jo bedøve smerten litt og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isbiter får han allerede! :) Gulrot liker han ikke, haha. Men halvfrossen banan, DET var lurt! Vi oppdaget her om dagen at bananskiver var diggdigg, så det var ingen dum idé.

Jeg er vant med Furbie hjemme hos mamma og pappa, jeg. Hun eter alt av grønnsaker. Tomat og gulrot er stas, men AGURK. Åh, agurk altså. Hun kan våkne av LUKTEN av at noen skjærer opp agurk. Og så kommer hun løpende inn på kjøkkenet og setter seg KJEMPEpent for å få en bit. Så jeg er grusomt skuffet over Kuros manglende interesse for grønnsaker. :P

Nå ligger knuten dynket i vann i fryseren, så da blir det lekestund her etterpå! Håperhåper de går av seg selv, altså. Jeg vil ikke til veterinær. :P

Han er jo helt herlig. Det morsomste er å se ham få skikkelige raptuser. Han løper så fint!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så stor han er blitt. Jeg vet ikke hvor mye han veide da vi møtte dere, men han var vel ikke større enn Echo? Nå er han garantert det! Han er helt nydelig - det er vanskelig å ikke falle for disse Shibaene.

Jeg har en altfor lang ønskeliste i foreløpig planlegging av valpekjøp til neste år. Shibaen havner nok på listen den også, spesielt siden samboeren min liker dem veldig godt, og vi ikke er spesielt allergiske mot hunder som er sta. Vi kan fint bli enig om hunderaser basert på egenskaper, men når det gjelder størrelse og utseende er vi veldig forskjellige (han er ikke like glad i busterasene/tykkpelsrasene som jeg - f.eks. dvergschnauzer, bearded collie og japansk spisshund). Shiba er en hund vi kan like begge to. Etter at vi nappet Echo i helgen uttalte han veldig bastant at han ikke vil ha flere napperaser. Så der ryker nok drømmen om en liten strihåret gutt til.

Er det forresten vanlig med hvit/kremfarget Shiba? Jeg så et bilde av en på wikipedia, men jeg har aldri vært borti den fargen i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Er det forresten vanlig med hvit/kremfarget Shiba? Jeg så et bilde av en på wikipedia, men jeg har aldri vært borti den fargen i virkeligheten.

Kuro har en kullsøster som er kremfarget. :) Fargen er ikke godkjent, så den avles ikke på, men den dukker opp i ny og ne. Kuros hvite haletupp indikerer at han også bærer genet for kremfarge, men siden han er overbitt, skal han ikke brukes i avl.

NÅ kan dere tro han har blitt stor gutt, nå! Vi var på fjelltur i påsken, og trollet skjønte fort hvordan han skulle gå på ski. Han fikk trekke litt (som er feil, siden han er valp), løpe masse løs (som er feil, siden det er båndtvang) og generelt hatt det helt fantastisk. Det kjipeste i VERDEN er å få på seg potesokker, da lå han i fanget og KLAAAGDEEE, og når alle var på, nektet han å gå ut - da lå han bare med føttene til alle kanter og ørene rett ut til siden :lol:

Men vel ute på tur glemte han det veldig kjapt.

Vi tok toget til Oslo fra Bergen. Opprinnelig skulle vi bare til Gol, og så sitte på med tanten og onkelen min derfra og til Trysil, men så fikk jeg vite at tanten min hadde falt og skadet skulderen, så de skulle ikke dra likevel. Så da måtte jeg enten klare 8 timer med reise med valpetrollet, eller bli hjemme. Og nå hadde jeg jo til og med KJØPT potesokker, hallo, da måtte vi jo bare prøve.

En venninne av meg var med og slite ham ut før vi skulle dra. Vi satt på utekafé en times tid, der han var superflink og bare lå ved siden av føttene mine og kikket på verden. Så gikk vi en times tur, før vi satt litt til på en benk, og så gikk vi innom dyrebutikken. Da var han god og sliten i både kropp og hode, og togturen kunne begynne.

Vel på toget oppdager vi at Kuro og jeg skal dele et dobbeltsete med en dame som hadde med seg en setterblanding. Huttetu, lykke til med DEN, tenkte jeg. Det var jo knapt plass til HENNES hund foran beina, hvordan skulle dette gå? Heldigvis var dobbeltsetet på den andre siden av midtgangen, også ledig, så hun satte seg der. Og da gikk det fint.

DSC_0172.jpg

DSC_0173.jpg

Trøttingen. Da det var et par timer igjen, begynte han å bli rastløs, så vi gikk likesågodt litt tur på toget, vi. Haha. Jeg er heldig og har en valp som ikke ser noen grunn til å tisse og bæsje mer enn to-tre ganger om dagen, så en åtte timers togtur var da slett ingen utfordring for ham.

Han har nå forresten også sett hestebæsj for første gang - det luktet visst nydelig, og var fint å både rulle seg i og spise. Hurra...

Vel fremme hos mamma og pappa møtte han den bitchy wheaten terrier-frøkna Furbie. Hun utagerer mot ALT av andre hunder, så vi var veldig spente på hvordan dette gikk. Grunnen til at jeg turte å ta sjansen på dette, var fordi hun aldri har angrepet, og utageringen ser ut til å stamme fra at hun er nervøs og ikke vet hvordan hun skal forholde seg til andre hunder. Kuro sitt tydelige språk gjorde tydeligvis susen, og etter to timer var de VENNER. Jeg måtte bare gjøre det klart for henne at han var noe jeg tok ansvar for, og ikke noe hun trengte å stresse med. Jeg har ikke sett Furbie leke med andre hunder siden hun var 4 år gammel (og nå er hun 10). Hun lærte ham en ny måte å leke på - nemlig å ligge på gulvet og tygge på hverandre. Det tok litt tid før han skjønte greia, men nå tror han visst at det er sånn alle wheaten-er leker. Søte.

DSC_0179.jpg

Sliten og trøtt hund etter fjelltur.

DSC_0178.jpg

DSC_0180.jpg

DSC_0181.jpg

Det var litt dårlig gli på lyngen (:lol: litt lite snø, kanskje?), men til gjengjeld hadde vi strålende sol så godt som hele tiden. Stooorkoooste oss.

DSC_0182.jpg

Kuro viser at han er flink til å gå med bånd på ski

DSC_0183.jpg

Mamma og pappa fikk foto-dilla for noen år siden, så de har begge tatt noen fine bilder. Her er noen av dem pappa tok og redigerte.

IMG_3772_3_4_tonemappedv2.jpg

IMG_3763.jpg

IMG_3722.jpg

IMG_3710.jpg

Yndlingshundene mine i hele verden, for tenk! :wub:

IMG_3620v2.jpg

IMG_3617v2.jpg

IMG_3819_20_21_tonemappedv2.jpg

IMG_3590v2.jpg

IMG_3616v2.jpg

IMG_3609v2.jpg

IMG_3574v2.jpg

IMG_3568v2.jpg

Lykkelige hunder. :D

Kuro fant seg en stol som var fin å sove i på hytta. Den hadde nemlig saueskinn i seg. Men så klarte han ikke å bestemme seg for hvor han skulle ligge - på gulvet i sola, eller i den deilige stolen? Det løste mamma greit, hun tok saueskinnet ut av stolen og la det i solflekken. DA var det en lykkelig hund. (Bortskjemt? Neiiiida!)

"Hva?! Det er jo skinn her, og!"

DSC_0187.jpg

Vel hjemme får Furbie en svært nødvendig klipp.

DSC_0188.jpg

Så bar det til familien til samboeren min. De har kjempestor hage og skog, og en datter på 10 som forguder Kuro.

En kveld løp han raptus rundt på plenen. Jeg trodde han hadde en mosedott, og lot ham holde på med den. Men etter en stund begynte jeg å stusse - innen nå pleier han jo å ha klart å ødelegge mosen han spiser på? Så da gikk jeg bort for å sjekke, og etter litt om og men ("ÅH, så GØY, skal du også være med og leke?! Vi kan leke sisten! Jeg løper først!"), fikk jeg tak i det som viste seg å være en særdeles død spissmus. Jeg kastet den vekk, men han klarte å snuse den opp igjen, så da måtte jeg få tak i den på nytt ("Sisten IGJEN?! Hurra!"), og så fikk jeg kastet den skikkelig. Jeg har ALDRI hatt en så lydig hund som da jeg var på vei bort til søppelspannet.

DSC_0198.jpg

Resten av kvelden brukte han på å prøve å spore opp musa. Han lette først der han fant den sist, og så var han innom ALLE stedene han kunne huske å ha hatt den. Huff, stakkars lille dusten.

Ellers har påsken vært super, masse tur, pent vær, og glad hund!

Men da vi kom inn i gangen nede, hjemme igjen for første gang på to uker, da klynket han og hadde det voldsomt travelt med å komme seg opp trappa. NÅ var det visst godt å komme hjem, gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, takk, Sandy!

Jeg er kjempespent på hvordan han blir når han er voksen. Han har lysnet mye i ansiktet, men hvis det blir hvitt, da skulle jeg bli overrasket altså. :P

Men ja, jeg håper vel litt på at han vokser inn i den nesa, haha! :lol: Nå har han akkurat blitt ferdig med en periode der kroppen vokste, men ikke hodet, så nå håper jeg jammen at hodet snart tar igjen kroppen igjen, hahaha.

Det ser ut til at vi må til veterinæren snart og få gjort noe med hjørnetennene hans. Han er såpass overbitt at hjørnetennene i underkjeven ikke kommer utenfor tanngarden, men butter opp mot tannkjøttet bak hjørnetennene i overkjeven. Hvis de blir bare noen millimeter lengre nå, så må vi gjøre noe - og det er vel naturlig å anta at de blir. Så vi får se hva veterinæren sier på halvtårssjekken.

EDIT: Kan forøvrig informere at de hjørnetennene jeg var bekymret for, gikk av seg selv mens jeg var hjemme i begravelse helgen før påske. Og PLUTSELIG hadde han ikke dårlig ånde lenger heller, gitt. Hurra! Da kan jeg bruke de pengene på å fikse voksentennene isteden. Neida. Joda. :lol:

EDIT 2: Haha. Jeg mente selvfølgelig de VALPEtennene jeg var bekymret for. Så dette jeg har skrevet om her, er en ny bekymring. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dæven, han ser voksen ut. Jeg fikk nesten like stort sjokk som da fetteren min plutselig var blitt høy, tynn, kvisete og tenåring, i stedet for en unge med bollekinn. Enorm forvandling på lille Kuro som ikke er så liten lenger. Hvor stor tror du han blir?

Det dukker opp de merkeligste ting i avl. Det finnes en strihåret dachstispe i nabolaget, og hun kom fra et langhåret kull. Det var et godt stykke opp i slektsleddene man fant en annen strihåret hund. Kremfarget Shiba var veldig fint, ihvertfall på de googlebildene jeg fant. Men farge er ikke akkurat det jeg er mest opptatt av når jeg skal velge hund. Echo var først svart og så grå og nå er han brun (med diverse andre nyanser i tillegg). Klarer visst ikke å bestemme seg for hva han liker best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir nok ikke noe høyere nå, tror jeg, men han kommer til å bli litt mer robust i utseende. :) Få litt mer muskler, litt bredere hode og slikt.

Helt enig med deg altså, avl er kjempespennende. Genetikk!

Jeg LOVER, han ser ikke fullt så rar ut til vanlig som han gjør på en del av bildene! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helgen har vi passet den japanske spisshunden til en venninne av meg, så det ble noen bilder.

Lilletroll blir et halvt år på fredag, og er noe HELT annet enn den pjusk-halete, lille klumpen som ikke tok opp halve senga si en gang!

578677_10150724913779601_517639600_9709839_996557905_n.jpg

578974_10150724913894601_517639600_9709840_1365287763_n.jpg

576178_10150724913984601_517639600_9709841_2146880539_n.jpg

Kuro leter etter godbitene jeg kastet på bakken, Balder står fortsatt og venter på at jeg skal komme og levere dem til ham...

303407_10150724914594601_517639600_9709853_1081210831_n.jpg

295287_10150724914199601_517639600_9709843_1156969381_n.jpg

528025_10150724914364601_517639600_9709844_1831774694_n.jpg

538664_10150724915144601_517639600_9709861_1254592043_n.jpg

535474_10150724914784601_926778677_n.jpg

Legger ved disse tre til sammenlikning...

1112202.jpg

111220.jpg

111221.jpg

Til sammenlikning!

468457_10150725311744601_517639600_9712115_1124556557_o.jpg

472971_10150725308609601_517639600_9712111_1748463526_o.jpg

Godt det er ny seng på vei i posten.

(Det er forresten samme seng på bildene, bare med forskjellig trekk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er trollet blitt et halvt år! Og gud, så fort tiden har gått! Han var jo nettopp en bitteliten klump.

I det siste har han drevet meg til vanvidd når vi har vært ute og gått. For jeg har prøvd å trene kontakt mens vi går, og han er så virkelig ikke interessert i å prate med meg! For det er såååå mye annet som det går an å se på, snuse på og smake på. Bergen går mot vår, nemlig! Jeg tror nok at det er en del løpetidfrøkner i området, og selv om han nok ikke helt vet hva han skal gjøre med dem, så er de jo fryktelig spennende. Så da får han bare være umulius en stund, mens jeg desperat leter etter godbiter med høy nok verdi til at hunden min faktisk virker når vi er ute på tur. ( :lol: Jeg tar meg i å la være å SKRIVE ordet "tur" fordi jeg unngår det når vi prater for å ikke gire ham unødig opp :lol: )

Men han har blitt ganske flink på innkalling da, heldigvis, selv om kontakten ellers er så som så. :P Eller - innendørs! Og ute i hagen! DER får jeg kontakt! ..men bare når vi sitter i ro da, ikke hvis jeg prøver å bevege meg. Et skritt frem, to tilbake liksom. Blæ.

Det ser ut til at vi må begynne litt på nytt med hjemme-alene-treningen. Det er så veldig variabelt hvordan det går når han er alene, at når sambo flytter 10. mai, så skal vi begynne å øve på å være alene på soverommet. Så da håper jeg at fingrer krysses for oss, og for at vi kan oppnå at han TRIVES når vi ikke er der. :) Jeg har i alle fall planen klar, vi starter HELT på scratch, så ser vi an hvor fort vi kan gå frem.

Vi var på ringtrening med shibaene i området på tirsdag, og der var Harald. Harald er han som deleier mammaen til Kuro sammen med oppdretteren, og dermed var det der Kuro bodde de første 7-8 ukene. Og tror dere ikke Kuro kjente ham igjen? :blink::D Han hilste sånn som han hilser på meg når jeg kommer hjem fra jobb! Jeg kunne se hvordan Harald ble helt varm i seg - Kuro var favoritten hans i kullet, og den som var ekstra vanskelig å gi fra seg. Så der gledet Kuro både Harald og meg med gjensynsgleden sin. Fine valpetrynet. :wub:

I dag har jeg ingen bilder, dessverre. :P Men i morgen skal vi gå tur med Balder fra forrige innlegg og ovcharka-valpen Fenris, så DA blir det sikkert noen bilder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kvadruppel-poster jeg, gitt. Jaja. :P

Nå er det SOL i Bergen, og Kuro har endelig funnet ut at den grisen som grynter når han tygger på den, er dødskul og ikke skummel. Siden han nå også er et halvt år og 3 dager, så tenkte jeg at noen bilder passer seg!

Vakre lille voff. :wub:

578621_10150744687364601_517639600_9770861_662810368_n.jpg

542058_10150744687844601_517639600_9770862_609458333_n.jpg

523359_10150744688759601_517639600_9770863_1959033102_n.jpg

389173_10150744689464601_517639600_9770866_897365642_n.jpg

398950_10150744690094601_517639600_9770868_117208379_n.jpg

Kooose grisen!

319799_10150744690524601_517639600_9770869_729305503_n.jpg

Varmt å være en svart hund i penværet, da.

535649_10150744690959601_517639600_9770871_1592628227_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grisen har Kuma og! Det er den som blåser luft ut av nesa? Hun elsker den! Jeg bruker den som belønning på hundetreninga. :D Også synes jeg det er bra du kvadruppelposter! Veldig artig å lese om deg og Kuro. Herlige gutten! Det ser ut som at han koser seg skikkelig i sola. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han storkoste seg virkelig i dag, og godt var det, for dagen ble avsluttet med dyrlegebesøk for å se på tennene hans.

Blæ. Jeg, med min studentøkonomi, må visst spare 2000 kr i måneden for å få råd til operasjonen som må til i november. Møkk altså.

Veterinærene var helt enig i at NÅ måtte vi gjøre noe - bare siden onsdag har det blitt en liten betennelse i tannkjøttet, og det var mye mer slitasje på hjørnetennene oppe. De nevnte regulering, men sa at de skulle bedøve ham og ta røntgenbilder og så ringe meg før de bestemte noe.

Så ringte han, da. Veldig trivelig mann med litt ekkel beskjed. Regulering hadde de visst gått bort ifra, så da hadde jeg to valg:

Enten kunne vi trekke dem. Det ville komme på rundt 8000 kr. (GISP, auauau, så mye penger, tenkte jeg, før jeg kom på at forsikringen dekker dette så jeg bare betaler 10 % i egenandel.) Dette var det éne alternativet.

Eller så kunne vi kappe dem av, og legge på en forsegling. Dette ville komme på rundt 5500 kr i dag. Men da må vi også rotfylle dem om et halvt år, for å ikke få noen senskader og smerter. Dette koster 9000 per tann, men siden vi skal ta begge to, så skulle jeg få det for 14.000 kroner.

Han ville egentlig anbefale å kappe dem av. MEN. Forsikringen dekker bare det billigste alternativet. Så da vil det bli 10.000 kr som jeg må betale. Dette er 10.000 kroner jeg ikke har.

Så jeg bestemte meg for at vi må trekke. Det var ikke optimalt, sa han, men det gikk greit.

Jeg fortsatte bort til cafeen der venninnen min jobber, og fikk dårligere og dårligere magefølelse. Så tenker jeg at **** it, jeg klarer å skrape sammen 10.000 på et halvt år. Jeg kan ringe mamma og pappa og be om et lån hvis det skulle være krise. Så da prøver jeg å ringe opp igjen - og det slår rett over på telefonsvar. For klinikken er jo stengt.

Småhysterisk ringer jeg igjen. Og igjen. Og igjen. Og for hver gang ringer det et par ring mer før jeg når telefonsvar, og endelig kommer jeg igjennom. Og dyrlegen bekreftet at det var mye mer gunstig å beholde tennene, enn å trekke dem. Så da rakk jeg såvidt å ombestemme meg. Gudskjelov.

Stakkars lilleboll. Nå er han utafor og sliten. Men det er godt å ha kommet i gang. Hadde vi ventet bare en uke mer, så hadde vi måttet gjøre noe drastisk med tennene i overkjeven også, på grunn av slitasjen. Men nå var det nok å legge på en kappe. Så da har det begynt å løse seg for stakkaren - nå skal det gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...