Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

- Ryddighet

- Fører og hund sin attitude

- Hunden motivasjon

- Samarbeid mellom hund og fører

- Hvor godt hunden utfører øvelsene. Jeg syns ikke en ekvipasje som får tre 0'er skal få 10 i helhet f.eks

  • Like 1
Skrevet

Hva legger du i ryddighet? Hvordan synes du hund og eiers attityd skal være? I forhold til attityd tenker jeg det er et viktig aspekt at det skal se ut som ekvipasjen koser seg og har det morsomt sammen. Men ikke at de skal være helt ekstatisk, det må være en ballanse. At hunden kan skifte i intensitet ut fra øvelse.

Skrevet

Hva legger du i ryddighet? Hvordan synes du hund og eiers attityd skal være? I forhold til attityd tenker jeg det er et viktig aspekt at det skal se ut som ekvipasjen koser seg og har det morsomt sammen. Men ikke at de skal være helt ekstatisk, det må være en ballanse. At hunden kan skifte i intensitet ut fra øvelse.

Med ryddighet mener jeg at ting skal se "balansert" ut. Føreren skal ikke mase på hunden mellom øvelsene, hunden skal ikke stresse, føreren skal ikke mase på hunden for å få kontakt før øvelsen starter osv.

En fin attitude syns jeg en fører og hund med masse selvtillit har, og en hund som er motivert uten å mase. Det er ikke såå viktig i LP1, men jeg syns at hunder som henger med hodet under fri ved fot, henger med hodet (og kroppen) på fellessitt osv har dårlige attitude.

Det er jo "småting", men til sammen syns jeg det utgjør helheten.

Skrevet
Tenker på dette med helhet, hva legger du i det og hva synes du er viktige ved helheten?

Oi.. om helhet tenker jeg en hel del!! Hvor skal man starte??

Det blir mer og mer vanlig å dele treningen opp på detaljnivå, noe jeg forsåvidt er stor tilhenger av, men det finnes en fare ved dette som senere kan komme å bite deg i røva. Hunden får ganske mange og ofte heftige belønninger for liten anstrengelse. Jeg mener for all det ikke at det er noe feil i dette, men er målet konkurranser av ulike sorter MÅ jo målet være at hunden skal kunne gå et helt progam før belønning. Har man ikke lært hunden å jobbe over tid finnes det en risiko for at hunden ikke vil få noen god erfaring når man først stiller til start. Belønningene uteblir og hunden kjenner ikke lenger igjen "reglene". Ofte blir mange usikkre, motivasjonen daler eller frustrasjon oppstår- og hunden får vanskeligheter med å utføre momenter den vanligvis kan på trening! Ofte vises ikke dette før man allerede har fått gått noen stevner, og hunden har lært seg/fått rutine på at trening og start er to vidt forskjellige ting.. og VIPS så har man en "stevneklok hund". En slik trend er vanskelig å snu!

Heldigvis kan man unngå denne problematikken ved å legge like stort fokus på HELHETSTRENINGEN som på detaljtreningen!

Ha en plan for hvordan du skal lære hunden å gå suksessivt lengre sekvenser/strekker og først få en belønning i slutten!

For meg handler helheten om å sikkre seg at de nydelige detaljene du har lært hunden også vil fungere etter 5 øvelser med uteblitt belønning. Det er lettere for hunden å å gjøre detaljene separat og når den derfor plutselig skal gå fra et moment/øvelse fra en annen kan man derfor støte på utfordringer. Kjeder er, foruten å være bra for utholdenheten, et genialt verktøy for å se hvor det brister i programmet/øvelsene. Det er bedre å få disse opplevelsene på trening- og kunne jobbe med de før start- enn å stå som et stort spørsmålstegn innenfor ringbåndene stavnedagen.

Helheten handler altså om å få detaljer til å fungere i et helt program, bibeholde hundens engasjement og motivasjon, venne den til de "regler" som gjelder stevnedagen og sist men ikke minst venne deg SELV til noe som likner en konkurransesituasjon!

For å få dette til kreves en HEL DEL!

  • kjeding av momenter og øvelser
  • trening med forstyrrelser
  • innlæring av rutiner- før, etter og mellom øvelsene (bla. for å gjøre hunden sikrere på hva som kommer og skape den riktige sinnsstemning)
  • konkurransemessig trening: bla. kommandering, publikum, ukjente steder-hunder og lukter, nye miljøer, materiellet som står rundt innenfor ringbåndet (kjegler, markeringsteiper etc), at man må inn på et nytt sted og prestere på første forsøk, ventetiden mellom øvelsene etc etc.
  • Trene deg selv på dine egne oppgaver: Hvordan forberede din hund, øve på å være konkurranselik, trene på konkurransemessige belønninger og overganger, MOMENTRUTINENE dine, hvordan DU skal holde fokus og konsentrasjon etc etc

Nei guri.. detta er et stort tema.. Kjenner jeg bare MÅ avslutte her. kunne ha fortsatt i det uendelige.

Ok svar?? :)


Skrevet

Kjempesvar, NBE! :D Takk for informativt svar.

Min første innskytelse er at dette høres overveldende mye ut. Det er jammen meg mye disse hundene skal lære seg! Og det er mye vi eierne også må lære oss. Kan bli litt svett av mindre! Samtidig synes jeg det er befriende å fokusere på noe annet enn detaljene. Jeg kjører meg fort fast i dem og glemmer helheten. Da er det bra å ha noe helt konkret å fokusere på, som er helt annerledes enn detaljene.

Skrevet

haha.. jeg kjenner meg så godt igjen i svaret ditt Poter! jeg har også VELDIG lett for å henge meg opp i detaljene, men tenker man litt rasjonelt (noe jeg prøver så godt jeg kan å gjøre en gang i blandt) spiller det ingen trille hvor flotte detaljene er dersom man ikke kommer seg gjennom hele programmet!

I begynnelsen syntes jeg også dette hørtes overveldende ut. Gud bedre tenkte jeg, hvordan skal man komme seg gjennom alt dette.

Det er derimot ikke så vanskelig som man skulle tro. Allerede i momenttreningen drar du inn både forstyrrelsene og momentrutinene.

Allerede når hunden kan 2 usle enkeltmomenter bygger du en kjede av disse. Hvis du varmer opp et sted og går kjeden et annet- der hunden ikke har vært tidligere den treningen- har du plutselig noe som likner mer på konkurransetrening. Det skal med andre ord ikke så mye til å begynne å tenke i disse baner, man må bare ha et bevisst forhold til hva man gjør i treningen og hvorfor!

Selv har jeg som regel å gå minimum 1 kjede- i starten av økten- annenhver trening. Jeg varmer opp konkurransemessig og går inn og gjør kjeden. ETTERPÅ trener jeg på det som ikke gikk som forventet.

det som derimot krever litt mer er å reise litt rundt på nye plasser for å trene. Får du et "nytt publikum" er dette et pluss. Så får både du og hunden trent på å prestere ;)

Skrevet

Når du går kjeder og det ikke funker som det er tenkt, fortsetter du da eller avbryter du? La oss si at han tyvstarter på hopp over hinder, lar det gå igjennom eller avbryter du og prøver på nytt?

Skrevet

Svarer jeg så får heller Nina si om hun er uenig.

Men det bestemmer du deg for på forhånd, og å tenke gjennom sånne ting er en viktig del av kjedetreningen.

En sånn tjuvstart ville jeg ikke sluppet igjennom, så da ville jeg nettopp lagt øvelsen først i kjeden så du får en ny sjanse uten å måtte bryte midt i kjeden. Noen ting blir man likvel nødt til å slippe gjennom men da gjelder det å vite hva man syntes er greit eller ikke på forhånd. Feks så tok jeg nettopp ruta for første gang i en kjede, og jeg la den da på slutten.

Hvis det ikke gikk skulle jeg bare ta en annen øvelse han kan godt istedet og så belønne det.

Han løp raskt ut og stoppet kjempefint på riktig sted. Eneste var at han var rett på utsiden av ruta, ved kjeglene. Det var blitt mørkere og mørkere mens vi trente så han så nok ikke at han ikke var inne i ruta. Da valgte jeg å belønne! :)

Skrevet

Det var dette med skjønn.... :) Ser for meg at jeg kan slippe igjennom slitt slurv, som f.eks litt skeive innsitter, men ikke en direkte feil som å tyvstarte. Men hvor grensene går blir jo ganske flytende...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...