Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først. :)

Jammen da så :) mente heller ikke at du var uenig, jeg tydet spørsmålet ditt som om du var usikker. Var nok ikke bare du som slurvet med lesingen :whistle:

Skrevet (endret)

Haha jeg duller veldig på den måten Emilie beskriver! :P

Hverdagslydighet så vet jeg ikke helt. Jeg tror det er ganske rase og individsavhengig hvor mye som skal til for å nå inn med en beksjed. (Eller kommer dette også ann på hvor store beskjeder og reaksjoner hunden er vant til å få på ting?)

Mine hunder er ihvertfall myke og lydhøre så jeg trenger ikke bruke store bokstaver, knapt nok ikke noen bokstaver i det hele tatt.

Det kan jo virke veldig dullete - men samtdig så vet jeg at jeg gjør så lite som skal til, men så mye som trengs.

Endret av Gjest
Skrevet

"Duller" nok helt klart mye, men til gjengjelg så har jeg en myk, rolig og generelt utrolig snill hund som sjelden finner på noe tull, men har ikke problemer med å si nei til han om han gjør noe han vet godt selv ikke er lov, eller si strengere "Sitt" for eksempel om han velger å overhøre meg helt utendørs når det kommer andre hunder forbi f.eks. Kan også bruke fingeren mot han (et lite dult), bare for å få han til å se på meg istedet for noe veldig annet interessant når jeg prøver å få kontakt med han.

Hardere metoder hadde gjort det helt mot sin hensikt med min hund, og trengs rett og slett ikke.

Skrevet

Duller nok litt ja, men forventer til gjengjeld at de skal høre på meg når de får beskjed om noe.. De får ikke velge selv når det passer å sette vaksine, klippe klør, bade osv. Aldri. Tror man skaper mye usikkerhet hos bikkja ved å hele tiden "spørre den", eller gi den for mange valg.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det kommer helt an på hva som legges i dulling og hva som menes med for mye dulling. Hva er konsekvensen av for mye dulling, for det må det vel være siden det har blitt et tema? Den tror jeg isåfall er veldig individuell, alt ettersom hva dulling egentlig er og hva annet enn dulling hunden blir utsattfor i hverdagen.

Jeg aner ikke om andre synes jeg duller for mye med hunden min (ikke bryr jeg meg heller):

Jeg har en rase som har egne meninger, ser an hva konsekvensen kan være før den vurderer om den "gidder" å høre, ser hvilke muligheter den har å velge mellom og prøver stort sett alltid å komme unna med det den ønsker seg. Samtidig er det også litt individavhengig. Marvin er en sådan, han kan høre om han vil men han kan også se an hvem han er sammen med og hva man driver med samtidig for kanskje han slipper billigere unna. Jeg må være 100% konsekvent i det jeg vil ha igjennom hele tiden (i starten var det slitsomt, nå er jeg vant til det og tenker ikke over det. Men noe har jo satt seg pga aldern og dermed avtatt noe), og en som skal passe han antagelig vil få mye mer styr med Marvin enn hva jeg har (alt ettersom). Så for en som ser meg snakke i veldig store bokstaver til hunden min tilsynelatende uten grunn, kanskje vil synes ganske negativt om meg og hvordan jeg håndterer hunden min. (Ihvertfall de som skriker høyest når det kommer til at hunden opplever ubehag bare man sier bø)

Samtidig er det en hund/rase som lett kan vippes av pinnen og gå ned i kjellern og bli en usikker hund. En usikker kooiker er ikke spesielt trivelig hund (men det er jo ingen). Så i en annen situasjon tatt ut av kontekst, kan jeg for tilsynelatende ingen ting gi han i overkant mye ros, suss og oppmerksomhet. Men det er alltid en grunn for det jeg gjør.

I tillegg til dette er jeg kosete av meg, og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal kose, skvise og mose hunden(e) mine så lenge de liker det. Marvin sover i senga med meg, men han vet at hvis han tar passen min så havner han på gulvet. Så jeg sover alltid natten gjennom uten å legge merke til hunden min. Jeg setter stor pris på hund i sofaen, så det er en selvfølge at hunder får lov til hos meg. Men han har lært seg å spørre når vi er borte, for det er ikke sikkert det er lov på besøk.

Min hund får nok mer suss og kos enn gjennomsnittet, tror jeg. Og skal jeg få gi meg selv litt kred på èn ting, så må det være at jeg har formet en god og stabil kooiker, en trivelig sådan som elsker alt av mennesker og andre hunder/dyr. Til og med hanner (med enkelte unntak, spesielt hannkooikere). Han ser alltid an meg hvis det oppstår situasjoner han blir litt usikker på, og jeg har aldri styret med noe som helst egentlig. Ikke med hjemme-alenetrening, ikke med at han kan skade seg, høye lyder, nyttårsaften, kjøre fly osv. Og dette har jeg gjort med en balanse mellom trygghet og kos eller kall det "dulling", og helt klare regler i hveragen.

Mens noen hevet øyebryn og stilte store ?? med at jeg kunne ta med hunden min på fly, spesielt en KOOIKER!, det hadde de aldri gjort. Tenke seg til å få ødelagt hunden sin av en sånn traumatisk opplevese. Vel, de tok feil i mitt tilfelle og jeg visste det.

Jeg anser hundeholdet mitt som veldig balansert. Jeg vet hva jeg vil med det, og jeg har klare grenser på alt fordi jeg må det. Men de kommer som de oppstår, jeg lager ikke reglene på forhånd bare for å ha regler. Jeg gir mine hunder/dyr masse kos og oppmerksomhet. Vi er sammen, og det så mye som mulig og hjertet mitt smelter for en liten, myk tass som har tusen ulike ansiktsutrykk og gjerne vil sitte på fanget til mamsen. Det får han selvfølgelig lov til.

Jeg synes ikke jeg duller for mye med min hund, fordi han er en lykkelig, omgjengelig hund med god psyke. (Og igjen, kooikerne sliter med mentalitet, så man må nesten ha det i bakhodet)

Jeg oppfatter for mye dulling som at det vil komme noe negativt ut av det, og det kan ikke jeg se i mitt hundehold.

Så lurer jeg litt på hvorfor dette emnet har kommet opp? Har hunder i dag et problem med at de blir for mye dullet med?

Jeg har ikke tenkt på dette før jeg, for å være helt ærlig. Jeg liker å la ting være enkelt :P

Skrevet

Jeg duller gjerne jeg :) Bikkja er veloppdragen (stort sett), fungerer i miljøene vi ferdes og vi har det bra både hund og mennesk. Så lenge vi har det fint og ikke plager andre, så forbeholder jeg meg retten til å ha hund på en måte som jeg synes er trivelig på alle plan - og det inkluderer dulling i hauger og lass :D

PS! Jeg har ikke lest artikkelen. Hva som defineres som dulling er ulikt da..

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan dulle masse jeg, men får ikke bikkja de grensene jeg satte for ham driter han til slutt i kommandoene han får. Noe jeg klart og tydelig ser skjer nå når jeg har flyttet. Min mor vet ikke å være konsekvent eller sette grenser og duller altfor mye, noe som har resultert i ei bikkje som tydelig sitter å vurderer om han skal gidde å følge kommando eller ikke.

Skrevet

Kanskje man skal skille mellom dulling og dilling??? Jeg duller til stadighet med mine hunder, men jeg diller ikke :)

Lurt. Da gjør jeg som deg, duller men ikke diller :P

Skrevet

Så mange innlegg jeg er enig med!

Jeg er helt enig i at det er skille på trening og hverdagslydighet. Men som Marie har jeg en veldig myk hund, og det trengs ikke mer enn et nei og hun gir seg som oftest. Hun kan få timeout hjemme om hun vokter, hun ville aldri fått timeout på trening om hun ikke ville sitte eks. Så derfor er jeg også enig i at det må være en balanse.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jepp.... Her er det minst 50 nuss per hund hver dag... Men det kule er at han yngste min. Akuratt 1 år gammel er en pøbel , håndfull liten adhd gutt. Nusser jeg på han eller blåser på magen hans går han i transe.. han EEEEELSKER det... Folk bare ler når de ser det. Fra å gå fra å være all over til helt rolig i fanget med øynene lukket.. Så denne dullinga tror jeg de ikke har vondt av.

Vi gærne har det godt <3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...