Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hunden?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke lest artiklen, men denne tanken har slått meg mange ganger. Jeg har jo en temmelig myk hund, og jeg har tenkt at dersom hun hadde vært litt mer ute i hardt vær så hadde hun sikkert fikset endel ting bedre. En biltur i fremmed bil feks. Hun fikser det jo, men demper og demper. Hjelp, sier hun. Hallo, sier jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest den, og det gikk ikke helt på det jeg tenker. Jeg har i hvert fall korrigert hunden fra dag en, bruker ikke klikkertrening i hverdagen, kun på trening. Og selv der kan jeg korrigere. Jeg venter henne ikke ut dersom snusing er mer interessant enn meg feks. Da avbryter vi, eller jeg lokker. Såh. Men det her er for meg sunn fornuft egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj ..

Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc.

Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen var veldig fornuftig :)

Vi har ett slike "skrekk eksemplarer" i treningsgruppa, der eieren ikke får hunden til å gjøre hva h*n vil også ender det med at eier gir oppe (altfor fort i mine øyne) og sier; nei h*n vil bare ikke i dag så jeg legger h*n i bilen. Joda vell og bra det av og til, men denne hunden er et resultat av eiere som ikke vil/tør stille krav, og en hund jeg holder mine langt unna da jeg ikke stoler på at eier kan/vil gripe inn om noe skulle gå galt.

eks. eieren kan ikke gå til veterinær med hunden siden hunden bare drar i båndet og vil ut igjen så fort den kommer inn i lokalet, h*n kan ikke tvinge den når den er så redd veterinæren.. men det er ikke veterinæren den er redd, for han går bare på utsiden å gir den vaksine ;) men hva med den dagen det ikke bare er en vaksine som skal gis?

Denne hunden er av type som kan masse trix men har ingen kustus hverken innendørs eller ute bland andre mennesker og dyr..

Mine hunder blir oppdratt etter individ; tispa har jeg aldri trengt å satt på plass, hun dilter og synes alt jeg velger at hun skal gjøre er greit, GG har jeg vært nødt til å lede og korrigere i visse situasjoner.

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg VAR sånn som Vegar beskriver mange hundeeiere. Lite grenser, vi var forsiktige med å sette grenser (henger selvsagt sammen med at hun beit) og var generelt uoppdragen. Nå er jo Vegar oppdretteren vår og han sa selv til oss at "nå får dere en hund dere kan ta i". Og det stemmer det. Og vi har tatt mye mer i han og har en ti ganger mer veloppdragen hund. Og vi har verken vært stygge, slemme eller altfor harde med han. Vi har bare behandlet enkelte hverdagslige ting som en selvfølge. "Nei, du skal naturligvis vente på vær så god før du får ut døren" eller "nei, du skal selvsagt vente der og roe deg før du får hilse på besøket".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg synes vel ikke at det er så stort dulleproblem blant de jeg vet om som klikkertrener. Men så er det jo ikke så mange som trener helt 100% positivt heller. De fleste har jo grensesetting med hunden sin ved siden av treningen.

De jeg derimot synes duller mye er alle de som får seg hund bare for kos. Bare for å kanskje gå en halvtimes tur i nærområdet og kose med hunden ellers. Jeg synes det virker som at det er de som sliter med for mye dulling, og derfor etterhvert problematferd fordi de ikke klarer å sette grenser for hunden.

Et lite spørsmål: Regner han negativ straff som korrigering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner det som korrigering.

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj .. Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc. Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff? Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

Det hun sa!

Begge mine hunder er diltere, og blir dullet med relativt mye. Men jeg er ikke interessert i typ fri oppdragelse og gjør som du vil heller, så vi har grenser i heimen allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Nei, jeg synes også det er rart. Jeg har brukt negativ straff en del på shibaen, og det er fungerer jo akkurat som en korrigering. Jeg korrigerer jo atferden. Jeg er også enig i at negativ straff kan være værre en positiv straff. Det er helt merkelig at man kan si man trener 100% positiv lydighet og så f. eks. stenge hunden ute fra flokken.

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Dette er jeg enig i! Det ser man jo også i "Hva gjør du om noen straffer hunden din" - tråden.

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Det var akkurat det som var poenget mitt, mulig jeg uttrykte meg klønete :P

Det hjelper ikke om man bruker positiv straff når man ikke klarer å sette grenser. Man kan også like gjerne sette grenser uten å ty til positiv straff. Helt ærlig så tror jeg ikke det har så himla mye med hverandre å gjøre alltid. Det er på det mentale plan og gjennomføringsevnen det stort sett skorter, i begge leire.

Blir du redd bikkja har du tapt, og du taper ofte enda mer hvis du begynner å straffe i affekt.

Det viktigste er at man har tro på det man driver med og at man GJENNOMFØRER uansett hva bikkjedyret mener. Det var vel også den instruksen jeg ga deg når du skulle klippe klørne hans: bare ikke gi deg uansett hva han prøver å mene. Gikk flott det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hva man mener med dulling det. Hvis det å "skåne" hunden for kjeft, korreks og irettesettelser der det er på sin plass, er dulling, så duller jeg særdeles lite. Men igjen, jeg er veldig til å sette hundens velferd foran alt annet, selv når det slett ikke er nødvendig. Jeg må alltid passe på at hun får ligge godt og mykt (hos en venninne vi besøker ofte, har hun til og med sin egen seng), hun får veldig mye snacks og godbiter, hun får være i møbler og senger, hun får gå løs stort sett hele tiden (jaaa - fy søren, jeg er krimell ass), hun er nesten alltid med meg på aktiviteter, reiser og besøk fordi jeg ikke liker å la henne være alene (selv om hun bare slapper av når hun er alene hjemme) og jeg fôrer henne med det jeg anser som det beste og sunneste fôret (og det HUN liker best). Hvis ikke dette er dulling så vet ikke jeg :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det uten tvil er mye dulling ute og går. Blir matt av folk som lar hunden få viljen sin fordi hunden ser ut som den ikke liker noe. Det er da vel mye bedre å rett og slett trene på det? Samtidig blir jeg litt sliten av den oppfattelsen av at belønningsbasert trening og hverdagslydighet er det samme som fri oppdragelse. For dét henger ikke på greip for meg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler dette blir litt vrient å forklare, men jeg skal prøve ;)

Vi bruker ikke korrigering under trening, men vi bruker det under oppdragelse, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi tyr til klikketrening (og litt lokking av og til) fordi dette er en kjempefin TRENINGSMETODE. Dersom hundene napper i potteplantene mine her hjemme, får de et "nei" og plantebitene blir fratatt tyven. Jeg venter ikke til de er ferdige, liksom...

Vi skiller mellom trening (triks) og oppdragelse (hverdagslydighet). Vi er nok ikke så dullete av oss, hverken sambo eller jeg, selv om hundene får mye kos og klapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...