Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke lest artiklen, men denne tanken har slått meg mange ganger. Jeg har jo en temmelig myk hund, og jeg har tenkt at dersom hun hadde vært litt mer ute i hardt vær så hadde hun sikkert fikset endel ting bedre. En biltur i fremmed bil feks. Hun fikser det jo, men demper og demper. Hjelp, sier hun. Hallo, sier jeg.

Skrevet

Nå har jeg lest den, og det gikk ikke helt på det jeg tenker. Jeg har i hvert fall korrigert hunden fra dag en, bruker ikke klikkertrening i hverdagen, kun på trening. Og selv der kan jeg korrigere. Jeg venter henne ikke ut dersom snusing er mer interessant enn meg feks. Da avbryter vi, eller jeg lokker. Såh. Men det her er for meg sunn fornuft egentlig.

Skrevet

Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj ..

Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc.

Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det syns jeg. Men syns også ,som han presiserer, at det er greit å skille mellom hverdag og trening :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Synes artikkelen var veldig fornuftig :)

Vi har ett slike "skrekk eksemplarer" i treningsgruppa, der eieren ikke får hunden til å gjøre hva h*n vil også ender det med at eier gir oppe (altfor fort i mine øyne) og sier; nei h*n vil bare ikke i dag så jeg legger h*n i bilen. Joda vell og bra det av og til, men denne hunden er et resultat av eiere som ikke vil/tør stille krav, og en hund jeg holder mine langt unna da jeg ikke stoler på at eier kan/vil gripe inn om noe skulle gå galt.

eks. eieren kan ikke gå til veterinær med hunden siden hunden bare drar i båndet og vil ut igjen så fort den kommer inn i lokalet, h*n kan ikke tvinge den når den er så redd veterinæren.. men det er ikke veterinæren den er redd, for han går bare på utsiden å gir den vaksine ;) men hva med den dagen det ikke bare er en vaksine som skal gis?

Denne hunden er av type som kan masse trix men har ingen kustus hverken innendørs eller ute bland andre mennesker og dyr..

Mine hunder blir oppdratt etter individ; tispa har jeg aldri trengt å satt på plass, hun dilter og synes alt jeg velger at hun skal gjøre er greit, GG har jeg vært nødt til å lede og korrigere i visse situasjoner.

Endret av Gullulven
Skrevet

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

  • Like 3
Skrevet

Jeg merker at jeg VAR sånn som Vegar beskriver mange hundeeiere. Lite grenser, vi var forsiktige med å sette grenser (henger selvsagt sammen med at hun beit) og var generelt uoppdragen. Nå er jo Vegar oppdretteren vår og han sa selv til oss at "nå får dere en hund dere kan ta i". Og det stemmer det. Og vi har tatt mye mer i han og har en ti ganger mer veloppdragen hund. Og vi har verken vært stygge, slemme eller altfor harde med han. Vi har bare behandlet enkelte hverdagslige ting som en selvfølge. "Nei, du skal naturligvis vente på vær så god før du får ut døren" eller "nei, du skal selvsagt vente der og roe deg før du får hilse på besøket".

  • Like 1
Skrevet

Tja.. Jeg synes vel ikke at det er så stort dulleproblem blant de jeg vet om som klikkertrener. Men så er det jo ikke så mange som trener helt 100% positivt heller. De fleste har jo grensesetting med hunden sin ved siden av treningen.

De jeg derimot synes duller mye er alle de som får seg hund bare for kos. Bare for å kanskje gå en halvtimes tur i nærområdet og kose med hunden ellers. Jeg synes det virker som at det er de som sliter med for mye dulling, og derfor etterhvert problematferd fordi de ikke klarer å sette grenser for hunden.

Et lite spørsmål: Regner han negativ straff som korrigering?

Skrevet

Jeg regner det som korrigering.

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj .. Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc. Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff? Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Skrevet (endret)

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Endret av Gullulven
Skrevet

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

Det hun sa!

Begge mine hunder er diltere, og blir dullet med relativt mye. Men jeg er ikke interessert i typ fri oppdragelse og gjør som du vil heller, så vi har grenser i heimen allikevel :)

Skrevet

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Nei, jeg synes også det er rart. Jeg har brukt negativ straff en del på shibaen, og det er fungerer jo akkurat som en korrigering. Jeg korrigerer jo atferden. Jeg er også enig i at negativ straff kan være værre en positiv straff. Det er helt merkelig at man kan si man trener 100% positiv lydighet og så f. eks. stenge hunden ute fra flokken.

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Dette er jeg enig i! Det ser man jo også i "Hva gjør du om noen straffer hunden din" - tråden.

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først. :)

Skrevet

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Det var akkurat det som var poenget mitt, mulig jeg uttrykte meg klønete :P

Det hjelper ikke om man bruker positiv straff når man ikke klarer å sette grenser. Man kan også like gjerne sette grenser uten å ty til positiv straff. Helt ærlig så tror jeg ikke det har så himla mye med hverandre å gjøre alltid. Det er på det mentale plan og gjennomføringsevnen det stort sett skorter, i begge leire.

Blir du redd bikkja har du tapt, og du taper ofte enda mer hvis du begynner å straffe i affekt.

Det viktigste er at man har tro på det man driver med og at man GJENNOMFØRER uansett hva bikkjedyret mener. Det var vel også den instruksen jeg ga deg når du skulle klippe klørne hans: bare ikke gi deg uansett hva han prøver å mene. Gikk flott det! :D

Skrevet

Det kommer jo an på hva man mener med dulling det. Hvis det å "skåne" hunden for kjeft, korreks og irettesettelser der det er på sin plass, er dulling, så duller jeg særdeles lite. Men igjen, jeg er veldig til å sette hundens velferd foran alt annet, selv når det slett ikke er nødvendig. Jeg må alltid passe på at hun får ligge godt og mykt (hos en venninne vi besøker ofte, har hun til og med sin egen seng), hun får veldig mye snacks og godbiter, hun får være i møbler og senger, hun får gå løs stort sett hele tiden (jaaa - fy søren, jeg er krimell ass), hun er nesten alltid med meg på aktiviteter, reiser og besøk fordi jeg ikke liker å la henne være alene (selv om hun bare slapper av når hun er alene hjemme) og jeg fôrer henne med det jeg anser som det beste og sunneste fôret (og det HUN liker best). Hvis ikke dette er dulling så vet ikke jeg :P

  • Like 4
Skrevet

Tror det uten tvil er mye dulling ute og går. Blir matt av folk som lar hunden få viljen sin fordi hunden ser ut som den ikke liker noe. Det er da vel mye bedre å rett og slett trene på det? Samtidig blir jeg litt sliten av den oppfattelsen av at belønningsbasert trening og hverdagslydighet er det samme som fri oppdragelse. For dét henger ikke på greip for meg

  • Like 1
Skrevet

Dette har jeg sagt lenge jeg :aww: Bare GJØR det, liksom. Hva bikkja mener om det, er stort sett ganske likegyldig.

Skrevet

Føler dette blir litt vrient å forklare, men jeg skal prøve ;)

Vi bruker ikke korrigering under trening, men vi bruker det under oppdragelse, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi tyr til klikketrening (og litt lokking av og til) fordi dette er en kjempefin TRENINGSMETODE. Dersom hundene napper i potteplantene mine her hjemme, får de et "nei" og plantebitene blir fratatt tyven. Jeg venter ikke til de er ferdige, liksom...

Vi skiller mellom trening (triks) og oppdragelse (hverdagslydighet). Vi er nok ikke så dullete av oss, hverken sambo eller jeg, selv om hundene får mye kos og klapp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...