Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hunden?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke lest artiklen, men denne tanken har slått meg mange ganger. Jeg har jo en temmelig myk hund, og jeg har tenkt at dersom hun hadde vært litt mer ute i hardt vær så hadde hun sikkert fikset endel ting bedre. En biltur i fremmed bil feks. Hun fikser det jo, men demper og demper. Hjelp, sier hun. Hallo, sier jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest den, og det gikk ikke helt på det jeg tenker. Jeg har i hvert fall korrigert hunden fra dag en, bruker ikke klikkertrening i hverdagen, kun på trening. Og selv der kan jeg korrigere. Jeg venter henne ikke ut dersom snusing er mer interessant enn meg feks. Da avbryter vi, eller jeg lokker. Såh. Men det her er for meg sunn fornuft egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj ..

Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc.

Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen var veldig fornuftig :)

Vi har ett slike "skrekk eksemplarer" i treningsgruppa, der eieren ikke får hunden til å gjøre hva h*n vil også ender det med at eier gir oppe (altfor fort i mine øyne) og sier; nei h*n vil bare ikke i dag så jeg legger h*n i bilen. Joda vell og bra det av og til, men denne hunden er et resultat av eiere som ikke vil/tør stille krav, og en hund jeg holder mine langt unna da jeg ikke stoler på at eier kan/vil gripe inn om noe skulle gå galt.

eks. eieren kan ikke gå til veterinær med hunden siden hunden bare drar i båndet og vil ut igjen så fort den kommer inn i lokalet, h*n kan ikke tvinge den når den er så redd veterinæren.. men det er ikke veterinæren den er redd, for han går bare på utsiden å gir den vaksine ;) men hva med den dagen det ikke bare er en vaksine som skal gis?

Denne hunden er av type som kan masse trix men har ingen kustus hverken innendørs eller ute bland andre mennesker og dyr..

Mine hunder blir oppdratt etter individ; tispa har jeg aldri trengt å satt på plass, hun dilter og synes alt jeg velger at hun skal gjøre er greit, GG har jeg vært nødt til å lede og korrigere i visse situasjoner.

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg VAR sånn som Vegar beskriver mange hundeeiere. Lite grenser, vi var forsiktige med å sette grenser (henger selvsagt sammen med at hun beit) og var generelt uoppdragen. Nå er jo Vegar oppdretteren vår og han sa selv til oss at "nå får dere en hund dere kan ta i". Og det stemmer det. Og vi har tatt mye mer i han og har en ti ganger mer veloppdragen hund. Og vi har verken vært stygge, slemme eller altfor harde med han. Vi har bare behandlet enkelte hverdagslige ting som en selvfølge. "Nei, du skal naturligvis vente på vær så god før du får ut døren" eller "nei, du skal selvsagt vente der og roe deg før du får hilse på besøket".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg synes vel ikke at det er så stort dulleproblem blant de jeg vet om som klikkertrener. Men så er det jo ikke så mange som trener helt 100% positivt heller. De fleste har jo grensesetting med hunden sin ved siden av treningen.

De jeg derimot synes duller mye er alle de som får seg hund bare for kos. Bare for å kanskje gå en halvtimes tur i nærområdet og kose med hunden ellers. Jeg synes det virker som at det er de som sliter med for mye dulling, og derfor etterhvert problematferd fordi de ikke klarer å sette grenser for hunden.

Et lite spørsmål: Regner han negativ straff som korrigering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner det som korrigering.

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj .. Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc. Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker :P "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff? Falsk edit: Jeg så at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da var jeg ikke nødvendigvis uenig med han allikevel. Jeg har rett og slett aldri vært borti noen som trener 100% positiv forsterkning.

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel egentlig ikke regnet som korrigering? Altså når man trener 100% positivt, så trener man vel med negativ straff?

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen".

Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning :) MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

Det hun sa!

Begge mine hunder er diltere, og blir dullet med relativt mye. Men jeg er ikke interessert i typ fri oppdragelse og gjør som du vil heller, så vi har grenser i heimen allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt at negativ straff skal være så veldig mye bedre eller mildere for hunden enn en kjapp korreksjon? Jeg sier ikke at det aldri kan funke, for det gjør det i en del tilfeller. Men hunden min syns det er mye værre å bli utestengt fra meg og det som skjer, enn å få et kjapt hardt nei. Altså. Den negative straffen er værre enn den positive (og i mange tilfeller ikke like effektiv).

Nei, jeg synes også det er rart. Jeg har brukt negativ straff en del på shibaen, og det er fungerer jo akkurat som en korrigering. Jeg korrigerer jo atferden. Jeg er også enig i at negativ straff kan være værre en positiv straff. Det er helt merkelig at man kan si man trener 100% positiv lydighet og så f. eks. stenge hunden ute fra flokken.

Jeg er helt enig med artiklen jeg. Jeg tror det er mange som duller for mye. Ikke minst tror jeg det er mange som ikke klarer å se forskjellen på å korrigere hundene og fysisk misshandling og vold...

Dette er jeg enig i! Det ser man jo også i "Hva gjør du om noen straffer hunden din" - tråden.

Et typisk eksempel; når hunden blir overivrig når du kommer inn døren så snur du ryggen til å overser hunden, det er negativ straff, og _jeg_ mener det er korreksjon, jeg korrigerer jo hoppingen å forteller med hele meg at det ikke er greit.

Når en hund girer seg villbajas med en leke innendørs, jeg tar fra h*n leken; det er negativ straff, jeg korrigerer adferden og gir evn leken tilbake når hunden er rolig.

Edit: Kan jo være vi oppfatter ordet korreksjon forskjellig?

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men problemet med Loke var vel heller at han hadde lært seg at han fikk vilja si om han nekter og ser skummel ut. Problemet var vel ikke at han hadde blitt trent tradisjonelt og satt grenser for, men at det hadde blitt gjort av folk som ikke visste hva de drev med, ble redd for han og brukte vold, fremfor korreksjon? Uten at jeg kjenner til hans tidligere eiere :)

Det var akkurat det som var poenget mitt, mulig jeg uttrykte meg klønete :P

Det hjelper ikke om man bruker positiv straff når man ikke klarer å sette grenser. Man kan også like gjerne sette grenser uten å ty til positiv straff. Helt ærlig så tror jeg ikke det har så himla mye med hverandre å gjøre alltid. Det er på det mentale plan og gjennomføringsevnen det stort sett skorter, i begge leire.

Blir du redd bikkja har du tapt, og du taper ofte enda mer hvis du begynner å straffe i affekt.

Det viktigste er at man har tro på det man driver med og at man GJENNOMFØRER uansett hva bikkjedyret mener. Det var vel også den instruksen jeg ga deg når du skulle klippe klørne hans: bare ikke gi deg uansett hva han prøver å mene. Gikk flott det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hva man mener med dulling det. Hvis det å "skåne" hunden for kjeft, korreks og irettesettelser der det er på sin plass, er dulling, så duller jeg særdeles lite. Men igjen, jeg er veldig til å sette hundens velferd foran alt annet, selv når det slett ikke er nødvendig. Jeg må alltid passe på at hun får ligge godt og mykt (hos en venninne vi besøker ofte, har hun til og med sin egen seng), hun får veldig mye snacks og godbiter, hun får være i møbler og senger, hun får gå løs stort sett hele tiden (jaaa - fy søren, jeg er krimell ass), hun er nesten alltid med meg på aktiviteter, reiser og besøk fordi jeg ikke liker å la henne være alene (selv om hun bare slapper av når hun er alene hjemme) og jeg fôrer henne med det jeg anser som det beste og sunneste fôret (og det HUN liker best). Hvis ikke dette er dulling så vet ikke jeg :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det uten tvil er mye dulling ute og går. Blir matt av folk som lar hunden få viljen sin fordi hunden ser ut som den ikke liker noe. Det er da vel mye bedre å rett og slett trene på det? Samtidig blir jeg litt sliten av den oppfattelsen av at belønningsbasert trening og hverdagslydighet er det samme som fri oppdragelse. For dét henger ikke på greip for meg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler dette blir litt vrient å forklare, men jeg skal prøve ;)

Vi bruker ikke korrigering under trening, men vi bruker det under oppdragelse, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi tyr til klikketrening (og litt lokking av og til) fordi dette er en kjempefin TRENINGSMETODE. Dersom hundene napper i potteplantene mine her hjemme, får de et "nei" og plantebitene blir fratatt tyven. Jeg venter ikke til de er ferdige, liksom...

Vi skiller mellom trening (triks) og oppdragelse (hverdagslydighet). Vi er nok ikke så dullete av oss, hverken sambo eller jeg, selv om hundene får mye kos og klapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...