Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase


Kaffe
 Share

Recommended Posts

Kommet til det punktet i livet hvor det er på tide å planlegge en hund nr2. Det blir enten i 2013, eller i 2014. Noen punkter:

- Helse er viktig for meg. Raser som Schæfer, Cavalier, Bulldog, Mops osv er uaktuelt. Kommer selvfølgelig til å gjøre gode undersøkelser før jeg finner en oppdretter, men raser som har kjente, vanlige sykdommer er ikke aktuelt.

- Lite til middels aktivitetsbehov. Jeg er ikke typen som er i skogen timesvis daglig, men jeg drar gjerne på lengre turer innimellom. Har skogen på utsiden, så blir daglige turer i skogen. Men hunder med aktivitetsnivå som husky eller Rottweiler kommer jeg ikke til å klare å aktivisere pga en skade i et kne (kneet kan bli frisk, vet dette før hundekjøp, men står på vent nå). Hunden må takle det om jeg ikke har mulighet til å ta langturen hver dag, da kneet mitt er litt opp og ned i formen.

- Ønsker ikke raser som skal klippes eller nappes. Børsting har jeg ikke problemer med, men pelsen skal være lettstelt.

- Hunden vil ikke bli brukt i konkurranser, men lydighetstrening på hobbynivå blir det, + diverse kurs. Orker ikke hodet til en BC, og hunden bør greie seg noen dager uten det. Gjerne litt lettrent/matmotivert, da jeg ikke har allverden med tålmodighet. :)

- Str har lite og si, men hunder under 10 kg er egentlig uaktuelt.

- Vil gjerne ha hunden løs.

- Den vil være alene hjemme i 6-8 timer hver hverdag.

- Den må ikke være naken.

- Skal ikke ha noen parkhund, men vil helst ikke ha hunder med kjent samkjønnsagresjon mot andre hunder (f.eks staffordshire bull terrier).

Noen forslag? :) Har dere rasen selv, fortell gjerne litt om livet med hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sett på myndene og noen av hundene i gruppe 5 (etnahund, spesielt). Det eneste punktet her som ikke treffer disse rasene 100% er å gå løs med hunden, da de har en del jaktinnstinkter. Men det betyr ikke at du ikke kan gjøre det - jeg går løs med min whippet hver dag, og jeg vet andre som gjør det samme med sine mynder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen raser du kunne tenkt deg selv da? :) Som du har sett på?

Kan jo ta en titt på MIttelspitz eller Japansk Spisshund da kanskje? :)

For små. :)

Har sett litt Whippet, Lapsk Vallhund og Finsk Lapphund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå løs er egentlig litt viktig for meg. Men har alle mynder like stort jaktinstinkt? Liker Whippeten godt, men jeg ønsker ikke å ha hunden i bånd hele livet..

Det er individuelt, men alle jeg kjenner med whippet har de løse der dette egner seg, og utenfor båndtvangen. For meg har det ikke vært noe problem, og han er ganske god på innkalling (men noe "treig" av og til - "skal bare, skal bare, så kommer jeg"). Ved å terpe litt på innkalling fra første dag, så skal det normalt ikke være noe problem å gå løs med en whippet.

Du sier du ikke har mulighet til å gå lange turer hver dag. En whippet vil ikke kreve det (men en skikkelig tur en gang i blant vil den nok være veldig glad for). Men vet du om et stort, åpent område hvor hunden kan få løpe litt, trygt og sikkert? I så fall har ikke en whippet problem med å aktivisere seg selv en 15-20 minutter, særlig ikke om den har en annen whippetkompis (eller annen hund) å aktivisere sammen med. Hvis den får løpe slik et par ganger i uken (minst), vil en whippet normalt ikke kreve så mye mer enn noen tisseturer for dagen og en god, myk sofa. Mitt inntrykk er at rasen er veldig flink til å tilpasse seg eiers aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk Vallhund og Finsk Lapphund.

den lapske har et relativt høyt aktivitetsbehov, så der passer den finske bedre. Ingen av de er direkte lettmotiverte, de er sta jævler, men finner du den riktige knappen å trykke på går det greit (jeg anser min egen som greit lettmotivert). Og de er langt fra BC, men det ville du jo ha :) Jaktinnstinktet varierer mye mellom linjene, men det er mange hunder som kan gå mye løs, inkl min egen. Jeg, personlig, syns det er litt økte tendenser til hannhundknuff, men det varierer veldig.. Gjør du jobben godt klarer du nok å unngå det (igjen, for å referere til min egen, som tror at hele verden eksisterer utelukkende for å glede ham, og alle han møter, menneske eller hund, er hans potensielle nye bestevenn), pluss noe av det viktigste er jo god sosialisering (kvalitet over kvantitet) med trygge og ålreite hunder. FL opplever jeg at ikke er helt borte vekk i forhold til det du skriver i åpningsposten din i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ogsaa Finsk Lapphund er noe du burde se nermere paa. Jeg kunne ha jenta mi loes, saa lenge jeg var ute med henne. Men regner ikke med du skal sleppe den paa villstyr :P Hun var rolig da jeg hadde hektiske dager med jobb og skole, og kunne ha flere dager hvor hun ikke fikk noen lange turer. Aa vaere hjemme alene taklet hun fint ogsaa, hun fikk gaa i stuen og i gangen uten aa oedlegge noe som helst, vell som unghund saa gikk det et par sko om hun ble for lenge hjemme, men det gikk over ganske kjapt da hun forstod hvor landet laa :) De har god helse. Mi jente hadde problemer med andre tisper, men det var min egen feil, hun fikk ikke sosialisert seg nok. Mye av hvordan hunden blir er opp til deg selv med oppdragelsen, men jeg anbefaler lett finsk lapphund som rase da jeg ser paa kriteriene dine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå løs er egentlig litt viktig for meg.

Jeg har både lapsk vallhund og korthåret collie og vil absolutt anbefale det siste hvis det å gå løs er viktig for deg. Det var mitt hovedkriterie når jeg skaffet meg en collie og det har fungert som jeg ønsket. Collien min er lett å ha med ut blant rådyr og elg og lett å styre, den lapske er litt mer opptatt av å jage og er mer selvstendig. Og som noen nevnte så har mange lapske et realtivt høyt aktivitetsbehov. Collier (både kort- og langhåret) har jo egenskaper ved seg som man må tenke igjennom om man vil ha i en hund, men på punktet kunne gå løs passer den ihvertfall meg veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare skyte inn. En nabo her i Ås har en lappsk vallhund. Hun går alltid løs! Så det KAN fungere med en vallhund og ;)

Ja klart det kan. Jeg har hatt en siberian husky som gikk løs overalt og jeg så jo klart det KAN fungere. Men generelt har lapske vallhunder mer jaktinstikt enn collier vil jeg våge både å påstå og mene å ha erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å gå løs med hunden, selv med en hund med mye jaktinstinkter, så tror jeg det uansett handler mye om hvordan man legger til rette for det. Vi leste mye om whippeten, om at den ikke kunne gå løs, osv. før vi gikk til anskaffelse - og whippeten er vel den som er "enklest" å ha løs av myndene. Enkelte hevdet at man kun kunne slippe de på inngjerdet område. Vel, Hermes har vært løs fra dag 1, og han har stort sett alltid vært flink og følger hele tiden med på hvor jeg er (kun en sjelden gang har han stukket unna så jeg ikke har kunne se han). Et par ganger, da han var 4-5 måneder, at han ville løpe etter naboen på andre siden av gaten (mennesker er gøy, syns Hermes). Dette fikk vi lært han av, og han skjønner godt at han skal være i hagen om han er ute, og at han kun får gå ut av hagen når jeg tar på han båndet. Ellers er han alltid løs i skog, mark, og på fjellet.

Jeg kommer til å ha han i bånd i båndtvangperioden fra nå av, da han har en del jakt i seg (favorittaktivitet: jage kråker som flyr 30 meter oppi luften). I fjor var jeg ikke like flink til det. Hermes var ung, jeg ville lære ham å kjenne, finne ut hvordan han er, inkl. driftene hans. Han tok nesten en kråke en gang (forøvrig midt i Bergen sentrum, klokken 6 på morgen, og jeg gaulte etter dyret mitt og vekket nok de fleste som har leilighet i nærheten av høyden/universitetsområdet). Han kunne drept den kråken, men han virket ikke å ha det i seg - han løp derimot på den flere ganger (kråken virket paralysert og lot Hermes styre på), men han bet aldri kråken. Han fant også en fugleunge en gang, som nok hadde falt ut av redet sitt eller noe - Hermes var kun nysgjerrig, mens jeg selv sørget for å ta livet av den da den mest sannsynlig hadde blitt leketøy for nabokatten. Nå kjenner jeg Hermes ganske godt. Han vil gjerne jage, men jeg har ikke noe bevis på at han vil drepe (men måten han leker med enkelte av lekene sine, så er jeg ganske sikker på at han teknisk sett kan kunsten å drepe). Jeg kommer til å holde båndtvang i all tid fremover, men jeg kommer til å ha Hermes løs ellers i året. Man må rett og slett bare finne ut av det, finne sin løsning, og trakke på færrest mulig tær underveis.

Men hvis det er veldig viktig å kunne gå løs med hunden, så ville jeg nok sikret meg med å skaffe en hund uten så sterke jaktinstinkter. Og dessuten sosialisert/miljøvent hunden til alle typer domestiserte dyr mens den enda er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...