Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal på visning - hva bør jeg si og spørre om?


Ingvild
 Share

Recommended Posts

I løpet av den tiden jeg har bodd hjemmefra har jeg kun bodd i studentboliger, men nå er jeg altså i ferd med å bevege meg ut på det private leiemarkedet. Jeg skal på to visninger i dag, og dette er noe jeg altså er litt urutinert på, så jeg vil gjerne få litt tips til både hvordan jeg kan framstå som en god leietaker/romkamerat (på begge disse visningene er det romkameratene, ikke huseier, jeg skal møte) og hva jeg selv bør passe på å spørre om. Begge stedene jeg skal på visning på i dag vet litt om meg - type hva jeg studerer, at jeg har en voksen hund og planlegger valpekjøp, at jeg er en sikker betaler osv.

Jeg lyver ikke om jeg sier de følgende tingene på visning:

- Jeg er opptatt av at mitt hundehold ikke skal være sjenerende eller til ulempe for de jeg bor med. Det vil si at jeg støvsuger hundehår, følger med på at hunden(e) ikke stjeler eller ødelegger ting også videre. Det er jeg som har hund, så da skal de andre slippe å måtte ta ansvar for det hunden gjør.

- Jeg er også opptatt av å ha det rent og ryddig rundt meg, men jeg vil ikke at det skal være en urettferdig arbeidsfordeling når det kommer til vasking, bare fordi de som bor der eventuelt har forskjellige preferanser når det kommer til slike ting. Jeg bodde en tid sammen med fem andre jenter i en leilighet hvor vi ikke hadde vaskeliste, og da endte jeg opp med å gjøre mesteparten av husarbeidet fordi det var lettere å bare få det gjort enn å mase på de andre. Det syns jeg var slitsomt i lengden.

- Jeg kommer neppe til å ha fester hjemme, men jeg er en sosial person. Det vil si at jeg er ute en del på Samfunnet her i Ås, og at jeg tilbringer mye tid sammen med venner - enten hjemme hos dem eller hjemme hos meg. Det må være lov å ha venner på besøk for å spille spill/se på tv/prate/ha kollokvier osv.

- Jeg er en hyggelig og åpen person, og syns det er koseligere å sitte sammen i stua enn å isolere seg på hvert sitt rom om kvelden. Samtidig har jeg innimellom behov for litt privatliv, og da håper jeg det respekteres.

Ting jeg er interessert i å få vite om stedet jeg er på visning på, er dette:

- Er strøm inkludert? Hvis ikke, hvor mye pleier den å ligge på i måneden?

- Hva med internett og evt. TV?

- Følger møblene på hybelen med?

- Hvordan gjør de det med vaskerutiner osv? Bidrar alle når det trengs eller er det en vaskeliste av noe slag?

- Er det lytt mellom rommene, fungerer alt som det skal, er det trekkfullt i huset, hva slags oppvarmingsmuligheter har man?

- Hvordan er det med brøyting og gressklipping - er det huseier eller leietakere som tar ansvar for det?

- Så spør jeg gjerne litt om hva de andre studerer osv, for å få et inntrykk av hvem som bor der.

Er det noe jeg har glemt på den ene eller andre siden? Hva legger man egentlig mest vekt på når man skal få en ny leieboer? Hvordan bør jeg vinkle ting som potensielt sett kan framstå som negativt? (Som at jeg skal ha valp, eller at Tinka og katten som bor på det ene stedet jeg skal på visning neppe kommer til å bli bestevenner i dag, selv om jeg tror det kommer til å gå helt fint når de får noen dager på å bli vant til hverandre.)

Det hadde vært så mye lettere om jeg skulle leie av noen jeg kjenner, for de fleste av mine bekjente kan vel si seg enige i at jeg er et ordentlig, realt og ryddig menneske! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Skjønner det blir spennende. Håper du liker både bolig og de som bor der og at du får napp på den du helst vil ha.

Har testet å bo med flere en gang, vi var da "bare" tre stykker: typen, en kompis av han og meg. Det lå ikke helt til meg, er nok alt for sær og einstøing :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som huseigar er nok dei to første punkta Siri kjem med dei eg ville lagt mest vekt på. At du er blid og positiv på visninga, og at du er i stand til å føre ein oppegåande samtale. I tillegg har det jo vore viktig for meg at dei som evt skal leige, ønskjer å bu der lenge, men det er vel ikkje like relevant i kollektiv (eller kva det no heiter med slikt leigeforhold)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives i kollektiv så lenge det er koselige folk! Jeg kan være einstøing jeg også altså, men det er allikevel koselig med mennesker rundt meg, i alle fall så lenge de er relativt renslige av seg. :lol:

Også er jeg på utkikk etter langtidsleie, sånn egentlig. Jeg har 4,5 år igjen av studiene her på Ås, og jeg hater å flytte, så hvis jeg trives ser jeg ingenting i veien for å bli boende minst et par år. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan eier forholder seg til skade/slitasje ved utflytting, skal du male om, erstatte møbler som valpen har tygget på, etc. Vi hadde ganske mye diskusjon ved utlytting av leieboere da vi bodde i England, de hadde ikke tatt spesielt godt vare på enkelte ting...

Også avtale rundt oppsigelsestid er greit å spørre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...