Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig bekledning. På det kaldeste i fjor hadde doberen Dovretrøye innerst, ullvest over og Katadhindekken på toppen, samt hjemmesydde doble fleecesokker på beina. Mor har godt med klær så meg er det ikke synd på. Reven får sokker på beina (haaaat!) men isolerer best selv (mmm, shibapels FTW!), så ingen dekken på henne.

Når vi er godt nok kledt kjører vi på som vanlig. Eller, det vil si, de hardeste snørekjøringsturene lar vi bli med når det bikker minus femten, for å ta vare på luftveiene.

Men nå har altså doberen forfryst halen sin, så vi må sy nytt vinterdekken med halebeskyttelse på. Tenker stjele snittet til back on track, men bruke varmere materialer. Mye å ta hensyn til med pelsløs ulv :D

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tar potesokker på hundene og kuldemaske på meg og ut. Har ikke astma men får bronkitt hver gang det blir under 5 til 10 minus og jeg skal ut og gå på ski og jeg elsker å gå på ski.

Skrevet

Jeg har sånn fin hals jeg fikk til hjul som jeg kan ta opp mot fjeset, også bruker jeg lue, ullundertøy og et par jakker og bukser. :lol: Jeg er en frysepinn, ellers går det greit. Jeg er faktisk positivt overrasket over basenjien. Jeg trodde han skulle fryse mye mer enn det han gjør, men han går gladelig i snøfonner uten sokker og dekken på. Men enn lenger tur enn ti min uten det tar vi ikke. Flatten bryr seg ikke om kulda overhode, og kunne like gjerne bodd ute, han. Men vi må ha på potesokker på lengre turer, ellers klumper det seg under potene, og blir ubehagelig og gå. Her vi bor salter de ikke på sideveiene overhode (takk og lov!), så da går det innmari fint å gå med potesokker. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hiver potesokker på terven, boblejakke og sokker på bulldoggen, lue, votter og varm jakke på meg og tut og kjør. Bulldoggen bryr seg mindre om kulda enn det terven gjør og snø elsker de begge - og så lenge det ikke blåser stiv kuling med storm i kasta så er det ganske kos å gå tur også i kulde.

Innrømmer imidlertid at når kvikksølvet krøp ned mot -30 for ett par år siden så ble turene veeeeeeeldig korte. Da var det altfor kaldt for meg i alle fall.

Skrevet

:lol:

Når det blir kaldt tar jeg på meg ludde-onepiecen min (ikke si til noen at jeg har), uggs og "bjørnefitte". Jeg bruker også alltid hals eller skjerf. Ikke fordi jeg egentlig fryser uten, men for å bevare stemmen. Jeg er veldig varmblodig, og det skal mye til før jeg fryser. Men jeg liker ikke vinter så veldig godt.

Tinka får genser på seg, og havner nok på armen hvis hun har baset mye i snøen og er kald og våt.

Også går vi på tur sånn:

:brr:

Ingen av oss er veldig glad i mer enn 5-, og vi leker gjerne "førstemann" hjem fra tur. Også førstemann under dyna! :lol:

Men vi er nok mer ute på sommerstid, jeg skal innrømme det. Ulltepper og kakao er vinterdagenes høydepunkt for oss begge to. Hun maser aldri på tur når det er minusgrader, liksom. Om morgenen må hun nesten løftes ut av sengen.

Glad jeg og hunden har samme meninger.

  • Like 2
Skrevet

Tar på potesokker når det kryper under 10 kalde sånn ca. Det er kaldt i Bergen det! :P

Labbisen som jeg hadde før, brukte også dekken de 2 siste vinterne hun levde. Da lå temp jevnt mellom 13 og 23 kalde, noe som ble i meste laget for en gammel dame :)

Harly har dekken på i bil (har varebil) og under oppvarming/nedgåing før og etter trening :)

Skrevet

Var på kurs i -16 + stiv kuling og piskende snø. Da kreperte de beste av oss. Hundene ble holdt mye i bilen med tepper og dekken. Ute så hadde vi på strikkagenser og dekken + potesokker, eierne gikk i termodresser og luer og tykke votter. Var ikke spesielt behagelig kurskveld :D

Til vanlig nå så har Issi et dekken og potesokker. Og amiga har snart en halvdekken greie (lite som passer hu) og potesokker. Ekke lett å kle på bikkja når hun har en form som ikke ligner grisen :D

Skrevet

Jeg går ikke tur med mine i bånd når det er så kaldt. Da er det kun doturer. Mine klarer seg fint flere dager uten tur, så det er ikke noe problem. I dag viste graderstokken -20, så da løp de i 15 minutter før den ene begynte å løfte på beina.

Skrevet

Tur er det uansett temperatur, selv i 20 - 25 minus som det var her stort sett hele vinteren i fjor, men turene blir litt mer "effektive" enn vanlig, når vi er ute så går vi liksom, ikke noe stopping og snusing og basing da, og da naturlig nok noe kortere... Bruker lite dekken og sokker, sokker brukes mest pga evt skarpt føre og is, ikke så mye pga kulde. Linux syns nemlig det er mye værre å ha på sokker enn å fryse litt i begynnelsen av en tur;) Og han har gode poter og god pels... Ordentlig (bra) dekken har vi faktisk ikke hatt før i år, og det brukes stort sett når han ligger i bilen mellom treningsøkter...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...