Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig bekledning. På det kaldeste i fjor hadde doberen Dovretrøye innerst, ullvest over og Katadhindekken på toppen, samt hjemmesydde doble fleecesokker på beina. Mor har godt med klær så meg er det ikke synd på. Reven får sokker på beina (haaaat!) men isolerer best selv (mmm, shibapels FTW!), så ingen dekken på henne.

Når vi er godt nok kledt kjører vi på som vanlig. Eller, det vil si, de hardeste snørekjøringsturene lar vi bli med når det bikker minus femten, for å ta vare på luftveiene.

Men nå har altså doberen forfryst halen sin, så vi må sy nytt vinterdekken med halebeskyttelse på. Tenker stjele snittet til back on track, men bruke varmere materialer. Mye å ta hensyn til med pelsløs ulv :D

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tar potesokker på hundene og kuldemaske på meg og ut. Har ikke astma men får bronkitt hver gang det blir under 5 til 10 minus og jeg skal ut og gå på ski og jeg elsker å gå på ski.

Skrevet

Jeg har sånn fin hals jeg fikk til hjul som jeg kan ta opp mot fjeset, også bruker jeg lue, ullundertøy og et par jakker og bukser. :lol: Jeg er en frysepinn, ellers går det greit. Jeg er faktisk positivt overrasket over basenjien. Jeg trodde han skulle fryse mye mer enn det han gjør, men han går gladelig i snøfonner uten sokker og dekken på. Men enn lenger tur enn ti min uten det tar vi ikke. Flatten bryr seg ikke om kulda overhode, og kunne like gjerne bodd ute, han. Men vi må ha på potesokker på lengre turer, ellers klumper det seg under potene, og blir ubehagelig og gå. Her vi bor salter de ikke på sideveiene overhode (takk og lov!), så da går det innmari fint å gå med potesokker. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hiver potesokker på terven, boblejakke og sokker på bulldoggen, lue, votter og varm jakke på meg og tut og kjør. Bulldoggen bryr seg mindre om kulda enn det terven gjør og snø elsker de begge - og så lenge det ikke blåser stiv kuling med storm i kasta så er det ganske kos å gå tur også i kulde.

Innrømmer imidlertid at når kvikksølvet krøp ned mot -30 for ett par år siden så ble turene veeeeeeeldig korte. Da var det altfor kaldt for meg i alle fall.

Skrevet

:lol:

Når det blir kaldt tar jeg på meg ludde-onepiecen min (ikke si til noen at jeg har), uggs og "bjørnefitte". Jeg bruker også alltid hals eller skjerf. Ikke fordi jeg egentlig fryser uten, men for å bevare stemmen. Jeg er veldig varmblodig, og det skal mye til før jeg fryser. Men jeg liker ikke vinter så veldig godt.

Tinka får genser på seg, og havner nok på armen hvis hun har baset mye i snøen og er kald og våt.

Også går vi på tur sånn:

:brr:

Ingen av oss er veldig glad i mer enn 5-, og vi leker gjerne "førstemann" hjem fra tur. Også førstemann under dyna! :lol:

Men vi er nok mer ute på sommerstid, jeg skal innrømme det. Ulltepper og kakao er vinterdagenes høydepunkt for oss begge to. Hun maser aldri på tur når det er minusgrader, liksom. Om morgenen må hun nesten løftes ut av sengen.

Glad jeg og hunden har samme meninger.

  • Like 2
Skrevet

Tar på potesokker når det kryper under 10 kalde sånn ca. Det er kaldt i Bergen det! :P

Labbisen som jeg hadde før, brukte også dekken de 2 siste vinterne hun levde. Da lå temp jevnt mellom 13 og 23 kalde, noe som ble i meste laget for en gammel dame :)

Harly har dekken på i bil (har varebil) og under oppvarming/nedgåing før og etter trening :)

Skrevet

Var på kurs i -16 + stiv kuling og piskende snø. Da kreperte de beste av oss. Hundene ble holdt mye i bilen med tepper og dekken. Ute så hadde vi på strikkagenser og dekken + potesokker, eierne gikk i termodresser og luer og tykke votter. Var ikke spesielt behagelig kurskveld :D

Til vanlig nå så har Issi et dekken og potesokker. Og amiga har snart en halvdekken greie (lite som passer hu) og potesokker. Ekke lett å kle på bikkja når hun har en form som ikke ligner grisen :D

Skrevet

Jeg går ikke tur med mine i bånd når det er så kaldt. Da er det kun doturer. Mine klarer seg fint flere dager uten tur, så det er ikke noe problem. I dag viste graderstokken -20, så da løp de i 15 minutter før den ene begynte å løfte på beina.

Skrevet

Tur er det uansett temperatur, selv i 20 - 25 minus som det var her stort sett hele vinteren i fjor, men turene blir litt mer "effektive" enn vanlig, når vi er ute så går vi liksom, ikke noe stopping og snusing og basing da, og da naturlig nok noe kortere... Bruker lite dekken og sokker, sokker brukes mest pga evt skarpt føre og is, ikke så mye pga kulde. Linux syns nemlig det er mye værre å ha på sokker enn å fryse litt i begynnelsen av en tur;) Og han har gode poter og god pels... Ordentlig (bra) dekken har vi faktisk ikke hatt før i år, og det brukes stort sett når han ligger i bilen mellom treningsøkter...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...