Gå til innhold
Hundesonen.no

Kneproblem hos hund


Recommended Posts

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

Jeg skal undersøke henne, men det hadde vært kjekt med noen teorier man kunne tatt opp med veterinær. Jeg må mest sannynlig reise langt for å kunne fått tatt rønken, så dessto viktigere er det å ha ting man kan undersøke for.

Jeg tenkte på forkalkninger. Kan hunden ha symptomer slik jeg beskriver av det? hovent kne feks.

Korsbåndproblemer? Blir kneet hovent av det? Hera hadde mye styr med kneet, men det var utrolig vanskelig å finne ut hva dette kom av, og det endte opp med operasjon for å finne ut av dette.

Dobermann viser så og si ingen smerter, og når de gjør det, ja da ER det vondt. Det er veldig vanskelig å fremkalle smerter på dem, dette gjør lokaliseringen av problemet vanskelig. (tøy, klem, strekk,)

Er det noen arvelige lidelser som kan gå på knær?

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Jeg kan ikke hjelpe deg med noe av det du spør om i forhold til knelidelser, men jeg vet at de i alle fall bruker palpasjon (kjenner med hender og fingertupper) når de sjekker om en hund har patellaluxasjon, de røntger ikke. Så nei - ikke alt kan ses på røntgen av ting som kan ramme knærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka sitter skjevt, skyver venstre bein innunder seg og ut med høyre bein:

381196_10150561775075199_743665198_11247970_883271632_n.jpg

Hun har forkalkninger i venstre kne og middels hd (med forkalkinger) i høyre.

Jag ville sjekket hun opp skikkelig ganske så snart dersom hun er hoven og har vondt (dyrevernsmessig også, bør ikke gå å ha vondt), trenger hun å opereres så er det faktisk bedre resultater dersom man kommer tidlig og ikke har ventet og drøyet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Jeg gjør akkurat det samme som du har beskrevet ovenfor, men jeg har fått diagnose av dyrlegen via røntgen, du bør være sikker på hva det er med kneet itilfelle det er menisk, korsbånd, patella osv før du evt behandler.

Man får vel ikke bygget opp leddbrusken igjen i et ledd med cosequin, men forebygger for mer nedbrytning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

*klipp

Nå har powers svart veldig godt på hvilke sykdommer det kan være, og Maria nevt et problem som ikke vises på røntgen, men beskrivelsen din er veldig lik hvordan Sha var før de oppdaga at korsbåndet var røket/slitt.

Symptomene kom veldig gradvis, fra å hoppe på 3 som om han frøs på en pote til å bli stivere etter hvile også kom hevelsen gradvis over 2-3mnd'r. Veterinæren så ikke noe på røntgen, og ba oss ta det med ro, varme opp og ned + å ise kneet tid fram etter hver tur. 3 uker etterpå var symptomene verre, veterinær tok nytt røntgen "nja kan kanskje være en liten forkalkning, men hunden skal ikke utvise så mye smerte". Han stakk da en litt tykkere kanyle i kneet og til veterinærens overraskelse kom det ut litt væske, ikke mye. Han spurte om jeg ønsket at de skulle operere, åpne opp å ta en titt for sikkerhetskyld og skrape evn. forkalkning. Ja kjør på, gjør hva dere må (Sha viste sjeldent å aldri smerte så jeg viste at noe var galt).

2 dager senere trippet jeg på jobb som en engstelig mus og bare gledet meg til telefon om at operasjonen var ferdig. Da jeg kom for å hente Sha kunne de fortelle at når de åpnet opp, fosset det leddvæske, han ble korsbåndoperert, korsbåndet var ikke helt røket men det var mm fra og at arrdannelsen på korsbåndet viste at den har revnet sakte men sikkert over lengre tid (anslo 6-8mnd'r).

Så er symptomene også veldig lik min kollegas hund. Hun er en meget eldre, men sprek doberman (11år) med en gammel kneskade (ytre traume som 3åring) som har ført til forkalkninger. Hun har hatt symptomene du beskriver av og på siden skaden, det eneste som holder henne på minimum av symptomer er å gi dobbel anbefalt dose fiskeolje og glukosaminer. Hun ble forsøkt operert som 6åring uten hell.

Kneskader er ikke sjeldne hos rasen, beklageligvis... Håper å høre etter undersøkelse at det ikke var noe alvorlig

Edit: skrivefeil

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

ååå nei, hufff, sitter med en ekkel klump i brystet av historien din, så forferdelig å oppleve noe slikt :cry:

da skjønner jeg at du er kjempe nervøs nå :console:

Sha fikk nytt korsbånd av sene fra låret, hevelsen var grusom de første dagene, så ut som huden rundt stingene skulle sprekke.. takket være ei venninne som er fysioterapeut for hund fikk hun meg til en annen veterinær enn de som hadde operert (da de mente det skulle være sånn) og fikk tappet sårvæske og startet 1 times intervaller med nedkjøling og oppvarming av området for å øke blodsirkulasjonen. Jeg bar bakparten hans den første uka for ut å tisse, så fikk han gradvis begynne å legge litt vekt på. Etter 3 uker gikk han selv, mest på 3, men allerede da så skulle han absolutt løfte motsatt ben når han tissa så han fikk god balansetrening i den skadde foten. Jeg hadde en slags bæremeis så jeg støttet litt jeg også da ;) Fysioterapeuten mente at det skulle ta rundt 6-7 mnd'r til vi han var helt seg selv igjen, etter 4 mnd'r var vi på fjelltur og han levde symptomfri de siste årene sine :)

Håper det Chanti ikke feiler noe alvorli. x-fingre!! Når skal du til vet med henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Var til utredning hos veterinær igår. Det var værre enn først antatt. Det var en større skade i knett,væskefylt og betent. Mest sannsynlig korsbåndskade. Etter samtale med veterinær falt valget på å la henne slippe. Noen vil nok mene det var galt å ikke operere, men pga omstendighetene våre var det ikke et alternativ (og vil ikke diskutere vår avgjørelse her). Det ble en trist reise hjem, alene. Hun har hatt det fint den siste tiden og vi ville at det skulle ende med det. Vi savner henne masse og Nitro mistet sin beste venn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen. :heart: Selv om det kan virke som om at det kom brått på, så har dette vært endel av tankene mine i lang tid, og det har slettes ikke vært enkelt. Det var ingen avgjørelse som var lett å ta, men jeg føler at det var riktig for oss og hunden. Hun fikk en fin avsluttning på livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...