Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gi beskjed


Ara
 Share

Recommended Posts

Heia.

Jeg er ikke så vant med valper siden vi mest har hatt omplasseringshunder vi har fått som voksne. Dette med dotrening har gått veldig fint syns jeg, han har vært en flink valp på det området. Han har feks aldri gjort ifra seg inne, må han bæsje så går han rundt å klynker veldig og så bort til døra. Men når han bare må tisse så setter han seg foran døra å kikker på meg. Han lager ikke noen lyder, noe som er litt vanskelig om jeg er i et anna rom og ikke ser han sitter der. Da kan det hende at han tisser rett foran døra. Han tisser ikke andre steder så han skjønner jo at at han skal ut der . Men som sagt er jeg i et anna rom ,feks på kjøkken eller badet en stund og ikke ser han sitter der så kan han tisse rett foran døra. Er jo litt irriterende siden han er så flink ellers, og han går alltid til døra. Men hjelper så lite om jeg ikke ser han hehe. Er dette noe som vil gå seg til ? eller er det noe jeg kan gjøre her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser han når han går til døra og ikke slipper han ut med en gang, lager han lyd da? For du kan jo forsøke det og se om han kommer med litt lyd dersom du står ved siden av han og han blir utålmodig. Og gjør han det, så belønn - gjerne med klikker, og send han ut. Kan være verd et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sier aldri ifra om at de må ut. Valpis utviklet en brumlelyd når hun måtte bæsje, men hun satt seg som din bare foran døra om hun måtte tisse. Nå ble hun innmari fort husren da, men jeg slapp henne heller ut en ekstra gang enn å satse på at det gikk bra mens jeg var på badet feks.

Det du kan gjøre, er å lære han å ringe på en bjelle som henger ved døra ;) Det vil nok bli utnyttet etterhvert som han vokser til, men da kan du ev fjerne den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det enkleste er jo at du faktisk følger med på han. Når drikker han? Når står han opp? Når er han ferdig med å leke? Hva gjør han når han forlater rommet du er? Går han til døra? Kjempeflink gutt, nå går vi ut! Ja, det er mye å passe på når man har valp. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min bruker så å si aldri stemmebåndet, kun av glede, så har aldri hørt noe bjeff eller liknende her heller for dette, men han romsterer veldig foran døren eller skaper på døren når han vil ut. Tror man bare må følge nøye med, ta noen ekstra tisseturer, og så kjenner man etterhvert godt igjen lyder/romsteringer som tyder på at hunden virkelig må ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det enkleste er jo at du faktisk følger med på han. Når drikker han? Når står han opp? Når er han ferdig med å leke? Hva gjør han når han forlater rommet du er? Går han til døra? Kjempeflink gutt, nå går vi ut! Ja, det er mye å passe på når man har valp. :P

Han er ikke en diltehund, går jeg i andre rom så ligger han somregel igjen i stua. Jeg følger jo selvsagt alltid med, men får ikke gjort det om jeg er inne på badet eller inne på kjøkkenet og ikke ser han har gått til døra. Er jo ute med han ofte og får det somregel med meg at han sitter der. Men i noen tilfeller gjør jeg ikke det, for han lager ikke et pip. Er det som er litt irriterende hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstehunden knurrer/brumler når han må ut og bæsje. Han går ikke mot døra eller noe slikt, bare kommer bort til oss og lager sånn lyd. Han sier ingenting når han må tisse, men det har han ikke behov for å si i fra om heller. ;)

Valpen begynner å tasse en del og løper frem og tilbake, så begynner han å pipe og skrape mot gangdøren her hjemme. Er vi borte tasser han bare frem og tilbake og lager lyd, det være seg om han må tisse eller bæsje, men mest det siste.

Med begge to fra de var bittesmå, har jeg alltid tatt de ut når de har lekt/spist/drukket/sovet osv, og begge to ble ganske kjapt husreine. Men de er fortsatt to vidt forskjellige når det gjelder å si i fra når de må ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada greit nok det. Han er så å si husren, er sjelden han gjør noe inne. Men som sagt skulle jeg ønske han peip eller skrapte på døra eller noe når han måtte tisse. Han piper jo veldig når han må bæsje. Og da hører jeg han jo fra et anna rom også, så bare det jeg skulle ønske han gjorde hehe. Nå¨setter han seg foran døra å nistirrer på meg, men er helt stille. Så er jeg ikke i rommet så får jeg det jo ikke med meg. Iblant må han jo tisse utenom de mest vanlige gangene også, og er helst da slikt skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser han når han går til døra og ikke slipper han ut med en gang, lager han lyd da? For du kan jo forsøke det og se om han kommer med litt lyd dersom du står ved siden av han og han blir utålmodig. Og gjør han det, så belønn - gjerne med klikker, og send han ut. Kan være verd et forsøk.

Hei. Vil bare si at rådet ditt fungerte helt supert. Prøvde det du sa, og joda han klynka og ble urolig når jeg bare sto der, jeg belønnet og slapp han ut. Nå har det gått to dager uten et eneste uhell :) han tok det fort, bare etter 3-4 ganger begynte han å lage lyd når han gikk til døra selv. Så dette var et supert tips, tusen takk :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden tvinges til å være inne helt til det er krise?

Her kan ingen av mine hunder å si fra, de har rett og slett ikke behov for det.

Hunden tvinges jo ikke til å være inne til det er krise? Det er jo bra om valpen lærer seg å si i fra, for da vil det jo være lettere for eier å gjøre noe når han må på do. Sånn ellers så ville han heller gått på do inne hvis hun ikke hadde lært han å si i fra. Det er ikke så lett å alltid være føre var med en valp.

Hei. Vil bare si at rådet ditt fungerte helt supert. Prøvde det du sa, og joda han klynka og ble urolig når jeg bare sto der, jeg belønnet og slapp han ut. Nå har det gått to dager uten et eneste uhell :) han tok det fort, bare etter 3-4 ganger begynte han å lage lyd når han gikk til døra selv. Så dette var et supert tips, tusen takk :)

Så enkelt og logisk egentlig. :) Veldig kjekt at du oppdaterer tråden med en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tvinger han ikke til å være inne til det er krise hehe. Jeg går ut med han hele tiden, men noen dager har han kanskje drukket litt mer enn andre og må på do tidspunkter som ikke er vanlige, og at jeg da ikke er så oppmerksom som ellers feks. Regner med han ikke er den eneste valpen som har hatt uhell inne? hehe. Men nå fant vi en løsning og han har enda ikke hatt et eneste uhell inne etter han lærte seg å pipe ved døra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden tvinges jo ikke til å være inne til det er krise? Det er jo bra om valpen lærer seg å si i fra, for da vil det jo være lettere for eier å gjøre noe når han må på do. Sånn ellers så ville han heller gått på do inne hvis hun ikke hadde lært han å si i fra. Det er ikke så lett å alltid være føre var med en valp.

Det er jo greia, for å lære seg å si fra om at det er krise må man først oppleve krise gjentatte ganger..

Altså er valpen tvunget til å være inne til det er krise gjentatte ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greia, for å lære seg å si fra om at det er krise må man først oppleve krise gjentatte ganger..

Altså er valpen tvunget til å være inne til det er krise gjentatte ganger.

Jaja.. Jeg ville ikke kalt det krise. Heller et par ganger hvor man står litt ved døra og venter i noen sekunder enn at valpen tisser og bæsjer inne 10-20 (?) ganger til. Hundene mine ville opplevd det som mer krise om de ikke visste hvordan de skulle si i fra og derfor måtte gå på do inne. Jeg tror neppe hunden opplever noen krise. Den piper nok mest fordi den er utålmodig siden eier står ved døra sammen med den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tissing inne 10-20 ganger er mer enn jeg har opplevd totalt sett fra hver av mine.

Jepp, ganske store individuelle forskjeller. Han ene tissa/bæsja inne til han var ihvertfall 5 måneder, mens hun andre har aldri tissa/bæsja inne. Begge kom da de var 8 uker og har blitt "pottetrent" på samme måte. Men han kom om vinteren og hun kom om sommeren, så hun var derfor ute mye mer enn han. (Ikke oftere, men i lengre perioder om gangen.)

Hvis vi hadde vært smarte, så hadde vi lært han som brukte lang tid å gi beskjed, men det visste vi ikke hvordan vi skulle gjøre. Hadde det vært nå, så hadde jeg gjort det på samme måte som Ara. Han synes det var kjipt å gå på do inne etterhvert (selv om han selvfølgelig ikke fikk straff), men klarte ikke holde seg og visste ikke hvordan han skulle si i fra. Vi var ofte ute med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, min klynker aldri. Og bjeffer så og si aldri. Han lager rett og slett ingen lyder.

Hva er andre tegn man kan se? Noen ganger har han gitt tydelig tegn på at han vil ut ("hente oss" eller gå mot utgangen), men stort sett bare gjør han det som passer ham. Han gir sikkert noen bittesmå tegn, men klarer ikke å fange det opp. Så da blir det det å gå ut hele tiden da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk er det når valpen begynner å snuse rundt på tide å gå ut.

Det samme rett etter søvn, mat og lek.

Jeg går de første ukene ut minst en gang i timen hele dagen, samt en gang om natta.

Deretter kutter jeg gradvis ned på turene slik at hunden hele tiden skal beherske det.

Begge mine har vært vintervalper (fått de i november), og det har gått veldig greit.

Hannen min hadde en håndfull uhell inne, tispa litt flere (hun hadde en tendens til å tisse når hun ble glad.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på å bli gal av Imouto som likte å skvette litt både her og der til hun var mange måneder gammel, bare fordi hun var så fornøyd med evnen. Og vi var MYE ute! :P Hun hadde åpenbart ikke fått med seg det med at shibaer liksom er så reinslige. Hun skvetter og markerer fortsatt usedvanlig mye, men sparer det i det minste til hun er utendørs. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...