Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I inspirasjon fra en annen tråd her, må jeg bare lage denne!

Med tiden, enten det blir før eller etter hundene har gått bort, skal vi ha ny hund.

Vi er jo forgapt i Staffordshire bull terriere, så det blir nok en ny (eller to :innocent: ) med tiden.

Dette er en rase som passer oss helt utmerket mtp lærevillighet, pelstype, størrelse, tålmodighet mot mennesker, at den kan brukes til alt vi liker som tur i skog og mark samt lydighetstrening og agility og utseende. Jepp! Vi elsker bullehunder! De er nydelige med de kompakte kroppene sine og den kompakte kjærligheten som følger med :wub:

Vi ønsker hunder fra gode linjer, men godt temperament, der hundene er friske uten skavanker av noen slag som kan være negativt for våre pirayaer, som ennå ikke er planlagte hos oppdretterne, men er planlagt hos oss :P Vi ønsker hunder som er lettere å sosialisere og som (nå dagdrømmer jeg) kan gå OK overens med andre hunder.

Så!

Her kommer debatten:

Er det best å velge fra Nordiske "linjer" mtp at det kan foregå mye rusk i utlandet, bl.a i UK?

Med "rusk" mener jeg der hundene blir brukt i kamper, eller der hunder som henger sammen med visse ungdomsgjenger blir trent opp til å vise aggressiv adferd mot andre mennesker og hunder.

Nå forstår jeg jo det at det kan foregå saker og ting her i Norge også, men dette er jo lettere å finne ut av. Man kjøper vel hunder av annerkjente oppdrettere der man kan følge hundene deres mtp. adferd og sykdomshistorie. Det er en god del oppdrettere i Norge jeg kunne tenke meg å få hund av, men... MEN! Det er jo mye stress og hundeaggresjon i rasen, da, og jeg vet ennå ikke hvor godt de norske oppdretterne prøver å avle vekk dette.

Noen som har noen kloke ord? :twitch:

Skrevet

Hvis du er så heldig at det er en god del oppdrettere i Norge du kan tenke deg hund fra er jo saken enkel.. Kjøp fra en av de.

Det er uansett land ingen seriøse oppdrettere som driver med hundekamper, og de som ville drevet med slikt gjør det neppe med registrerte hunder uansett.

Skrevet

Dritt finner man da uansett.

Vet vel om "oppdrettere" på staff jeg aldri ville kjøpt hund av, da det avles på hunder med ustabilt gemytt og ikke minst totalt ukjent helsestatus på alle fronter.

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Så hvorfor gå over bekken etter vann liksom...

Skrevet

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Skrevet (endret)

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Hva med denne kennelen? http://www.staffbrilliant.com/

Jeg har truffet en del hunden fra dem både på kurs, utstilling og på stranda om sommer'n. Veldig trivelige hunder både mot andre hunder, barn og meg som er litt ekstra *kosemorse, staffer er så vakre*, helsestatus vet jeg dog ikke noe om.

Edit: glemte å legge til linken :whistle:

Endret av Gullulven
Skrevet

Hvor seriøst er det nå å ikke øyelyse hannen sin før den brukes i avl?

Og det samme med tispa han parres med..

Ingen av de er røntget for HD eller AD heller, og hannen er godt over maxvekt etter rasestandarden.

Som om ikke det holder gjorde de enda en kombinasjon med AD Troya der hun (ikke røntget altså) er parret med en hannhund som har HD D.

Den hannhunden er i det minste øyelyst da.

Brilliant (en annen tispe) har HD D, og er ikke øyelyst.. Hun har jaggu hatt et kull hun og. Dette er et avkom etter de to førstnevntes andre kull (hvorfor i all verden de repeterte den kombinasjonen må du spørre noen andre om.. Jeg ser ingen grunn til det!)

En valp etter Brilliant har de valgt å beholde, sannsynligvis for å brukes i avl senere..

Jeg tror egentlig det holder.

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

  • Like 2
Skrevet

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

Så bra at du kikket skikkelig igjennom og informerer, jeg har ikke sett på helsestatusen dems, heller ikke fulgt oppdrettet, bare truffet 3-4 hunder derfra og synes de har trivelig vesen og gemytt :)

Skrevet

Jeg hadde surfet mye på nettet, prøvd å finne en kennel som har hunder du liker og offisielle helsesjekk resultater.

Besøk de du liker best (hvis de bor i Norge), eller ring dem. spørr og grav om hundene dems, spør om helse (om å få se papirer på helsesjekker/HD resultater feks), spørr om temperament, spør om alt! Om hva de fokuserer på i sitt avelsarbeid, hva slags temperament de higer etter osv. Da merker man nok relativt fort hvem som er seriøse og hvem som er useriøse.

Skrevet

.... men noen garanti får man jo aldri uansett da. selv om man kjøper hund fra den perfekte oppdretter kan man jo få en syk hund, eller en som hater andre hunder :P

  • Like 1
Skrevet

.... men noen garanti får man jo aldri uansett da. selv om man kjøper hund fra den perfekte oppdretter kan man jo få en syk hund, eller en som hater andre hunder :P

Skal tenke på dette. Takkelitakk :D

Skrevet

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Skrevet

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Kult! Ærlighet varer lengst! Tyson hadde demodex da han var liten. Jeg har ingen planer ennå om å avle videre på den fremtidige nye hunden, det må man jo se når man kommer til den tiden, men helse er likevel kjempeviktig for meg og jeg skal være nøyere i fremtiden :)

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...