Gå til innhold
Hundesonen.no

Å kjøpe ny bullehund


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

I inspirasjon fra en annen tråd her, må jeg bare lage denne!

Med tiden, enten det blir før eller etter hundene har gått bort, skal vi ha ny hund.

Vi er jo forgapt i Staffordshire bull terriere, så det blir nok en ny (eller to :innocent: ) med tiden.

Dette er en rase som passer oss helt utmerket mtp lærevillighet, pelstype, størrelse, tålmodighet mot mennesker, at den kan brukes til alt vi liker som tur i skog og mark samt lydighetstrening og agility og utseende. Jepp! Vi elsker bullehunder! De er nydelige med de kompakte kroppene sine og den kompakte kjærligheten som følger med :wub:

Vi ønsker hunder fra gode linjer, men godt temperament, der hundene er friske uten skavanker av noen slag som kan være negativt for våre pirayaer, som ennå ikke er planlagte hos oppdretterne, men er planlagt hos oss :P Vi ønsker hunder som er lettere å sosialisere og som (nå dagdrømmer jeg) kan gå OK overens med andre hunder.

Så!

Her kommer debatten:

Er det best å velge fra Nordiske "linjer" mtp at det kan foregå mye rusk i utlandet, bl.a i UK?

Med "rusk" mener jeg der hundene blir brukt i kamper, eller der hunder som henger sammen med visse ungdomsgjenger blir trent opp til å vise aggressiv adferd mot andre mennesker og hunder.

Nå forstår jeg jo det at det kan foregå saker og ting her i Norge også, men dette er jo lettere å finne ut av. Man kjøper vel hunder av annerkjente oppdrettere der man kan følge hundene deres mtp. adferd og sykdomshistorie. Det er en god del oppdrettere i Norge jeg kunne tenke meg å få hund av, men... MEN! Det er jo mye stress og hundeaggresjon i rasen, da, og jeg vet ennå ikke hvor godt de norske oppdretterne prøver å avle vekk dette.

Noen som har noen kloke ord? :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er så heldig at det er en god del oppdrettere i Norge du kan tenke deg hund fra er jo saken enkel.. Kjøp fra en av de.

Det er uansett land ingen seriøse oppdrettere som driver med hundekamper, og de som ville drevet med slikt gjør det neppe med registrerte hunder uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dritt finner man da uansett.

Vet vel om "oppdrettere" på staff jeg aldri ville kjøpt hund av, da det avles på hunder med ustabilt gemytt og ikke minst totalt ukjent helsestatus på alle fronter.

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Så hvorfor gå over bekken etter vann liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Hva med denne kennelen? http://www.staffbrilliant.com/

Jeg har truffet en del hunden fra dem både på kurs, utstilling og på stranda om sommer'n. Veldig trivelige hunder både mot andre hunder, barn og meg som er litt ekstra *kosemorse, staffer er så vakre*, helsestatus vet jeg dog ikke noe om.

Edit: glemte å legge til linken :whistle:

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor seriøst er det nå å ikke øyelyse hannen sin før den brukes i avl?

Og det samme med tispa han parres med..

Ingen av de er røntget for HD eller AD heller, og hannen er godt over maxvekt etter rasestandarden.

Som om ikke det holder gjorde de enda en kombinasjon med AD Troya der hun (ikke røntget altså) er parret med en hannhund som har HD D.

Den hannhunden er i det minste øyelyst da.

Brilliant (en annen tispe) har HD D, og er ikke øyelyst.. Hun har jaggu hatt et kull hun og. Dette er et avkom etter de to førstnevntes andre kull (hvorfor i all verden de repeterte den kombinasjonen må du spørre noen andre om.. Jeg ser ingen grunn til det!)

En valp etter Brilliant har de valgt å beholde, sannsynligvis for å brukes i avl senere..

Jeg tror egentlig det holder.

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

Så bra at du kikket skikkelig igjennom og informerer, jeg har ikke sett på helsestatusen dems, heller ikke fulgt oppdrettet, bare truffet 3-4 hunder derfra og synes de har trivelig vesen og gemytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde surfet mye på nettet, prøvd å finne en kennel som har hunder du liker og offisielle helsesjekk resultater.

Besøk de du liker best (hvis de bor i Norge), eller ring dem. spørr og grav om hundene dems, spør om helse (om å få se papirer på helsesjekker/HD resultater feks), spørr om temperament, spør om alt! Om hva de fokuserer på i sitt avelsarbeid, hva slags temperament de higer etter osv. Da merker man nok relativt fort hvem som er seriøse og hvem som er useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Kult! Ærlighet varer lengst! Tyson hadde demodex da han var liten. Jeg har ingen planer ennå om å avle videre på den fremtidige nye hunden, det må man jo se når man kommer til den tiden, men helse er likevel kjempeviktig for meg og jeg skal være nøyere i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...