Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid (ettersøkshund)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring :)

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring :)

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

Det er gjerne sånn man begynner å jakte. Ikke sånn man starter som ettersøksjeger. Og du trenger ingen ettersøkshund for å starte med jakt - ei heller egen jakthund. De man beynner å bli med på jakt for å lære av, står gjerne for den biten;-) For å si det sånn: du måtte gjerne ha blitt med meg på jakt. Men om det kom til en situasjon med skadeskyting, ville jeg ikke ha latt deg rote rundt med en ny-godkjent selskapshund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må vi starte et sted :) Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede.

Når det gjelder det du spurte om; det står ikke nedfelt direkte at du skal være en erfaren jeger, men DN sier bla at

"Ettersøk og avlivning av såret vilt må være et samspill mellom hund og fører. Hundeførerens kunnskaper og kvalifikasjoner er derfor like viktige som hundens for å oppnå en god ekvipasje som kan gjøre jobben med et vellykket ettersøk. Utdanningen av hundeførere er like viktige som opplæringen av ettersøkshundene. Dersom en godkjent ettersøkshund brukes av ukyndig person slik at ettersøket blir uten tilfredsstillende resultat er dette ikke i samsvar med intensjonene i forskriften"

DN, Viltloven 2008 - forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer, side 23.

Så erfaring er alltid en god ting og ved å gå sammen med andre erfarne i starten så blir du også tryggere og kan etterhvert gå sjølvstendige ettersøk. Som Pringlen sier - man begynner som regel med jakt først og høster erfaring på den måten. Ettersøk kommer gjerne etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jo at jeg ikke TRENGER ettersøkshund, eller jakthund ;) men er likevel innmari interessert i dette.

For øyeblikket er det treningen med hund jeg har mest i fokus (selv om det sikkert er forferdelig irriterende for all verdens jegere :D, må bare beklage altså)

Vi får se hva det blir til ;)

Og hva vi får til ;)

Red: Med å "hive oss med" familie, tenker jeg i all hovedsak på å delta på jakten (gjerne ha med hunden, men ikke for at hunden skal delta egentlig. Sondere terrenget litt???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må vi starte et sted :) Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede.

Selvfølgelig! Kjempefint sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn er bare å begynne og trene og ha det artig, men også kjenne sin egen begrensning..

Jeg begynte med jakt da jeg var relativt ung.. Jeg begynte med å sitte på post noen ganger, før jeg ble hundefører for en av hundene til pappa.. Bikkja visste hva den gjorde, og min jobb var å lese hunden, fortelle pappa hvor jeg var og holde i båndet.. Etter noen år med slikt fikk jeg tak i min første jakthund, jeg var da 14 år. Trente opp den til godkjent ettersøkshund, og jeg brukte den på jakt. Pappa brukte også hunden min, og min hund ble brukt på flere ettersøk, men jeg var ikke erfaren nok og lot min far ta seg av jobben :) Jeg tok også kurset for hundeførere om ettersøk :)

Så jeg trente opp hund samtidig jeg var nybegynner på jakt :) Så det er bare å starte ;) Men kanskje ikke meld deg som ettersøksekvipasje med det første, ta heller kontakt med en ring og spør om du ikke kan få være med og se :) Det er også veldig lurt å hive seg rundt å få tatt en jegerprøve. Men du kan jo begynne å skyte på bane, og trene på skyteferdighetene før du får tatt noen prøve.. Jeg begynte med skyting i en alder av 14-15 år, og fikk ikke tatt jegerprøven før jeg var 17 :)

Til sommeren er planen om å starte treningen på en ny hund.. Om det blir ettersøkshund av henne, det får vi se.. Jeg orker ikke å bruke henne hvis hun ikke har det i seg, da med tanke på viltsporet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i Svenske hundesport at de skulle endre de svenske pröve reglene sånn at det skulle bli vanskeligere og väre mer lik en naturlig situasjon, slik at färre ble godkjent og at de som ble godkjent fikk et mindre sprang fra pröver til virkelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok langt igjen før det norske regelverket endres - men jeg jobber med saken ;) (sitter i kompetansegruppa for NKK på den biten).

Svenskene har jo allerede en del moment med i sine prøver som vi ikke har - bla skudd og slepespor. Og det som er nytt der borte og er gjeldende fra 010112 er at det skal være sporoppsøk i ei rute på 25x25 og at terrenget skal være mer kupert og naturtro og at mengden blod er gått litt ned.

Svenskene har heller ingen egen ettersøksgodkjenning som oss; dette gjelder blodspor. Alle som har fått en 1 pr på blodspor kan i prinispp bare gå søk om de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen.

Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre.

Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen.

Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre.

Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året :)

Det du sier er veldig relevant og ikke mange tenker på dette.. For det er veldig god trening å gå blodspor for at fører skal kunne lese hunden, og det er det som gjør at ting kan ta litt tid.. Hunder jobber så absolutt veldig forskjellig, og de er også veldig forskjellig hvilke tegn de gir.. Dachsen jeg hadde var veldig veldig enkel å lese, gamla jeg har nå er absolutt ikke det..

Jeg håper også på å få en ny ettersøkshund i hus i løpet av året :) Hvis det viser seg at hun fungerer da.. Jeg gidder ikke å bruke tida mi på henne hvis ho ikke dug ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...