Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid (ettersøkshund)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring :)

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring :)

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

Det er gjerne sånn man begynner å jakte. Ikke sånn man starter som ettersøksjeger. Og du trenger ingen ettersøkshund for å starte med jakt - ei heller egen jakthund. De man beynner å bli med på jakt for å lære av, står gjerne for den biten;-) For å si det sånn: du måtte gjerne ha blitt med meg på jakt. Men om det kom til en situasjon med skadeskyting, ville jeg ikke ha latt deg rote rundt med en ny-godkjent selskapshund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må vi starte et sted :) Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede.

Når det gjelder det du spurte om; det står ikke nedfelt direkte at du skal være en erfaren jeger, men DN sier bla at

"Ettersøk og avlivning av såret vilt må være et samspill mellom hund og fører. Hundeførerens kunnskaper og kvalifikasjoner er derfor like viktige som hundens for å oppnå en god ekvipasje som kan gjøre jobben med et vellykket ettersøk. Utdanningen av hundeførere er like viktige som opplæringen av ettersøkshundene. Dersom en godkjent ettersøkshund brukes av ukyndig person slik at ettersøket blir uten tilfredsstillende resultat er dette ikke i samsvar med intensjonene i forskriften"

DN, Viltloven 2008 - forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer, side 23.

Så erfaring er alltid en god ting og ved å gå sammen med andre erfarne i starten så blir du også tryggere og kan etterhvert gå sjølvstendige ettersøk. Som Pringlen sier - man begynner som regel med jakt først og høster erfaring på den måten. Ettersøk kommer gjerne etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jo at jeg ikke TRENGER ettersøkshund, eller jakthund ;) men er likevel innmari interessert i dette.

For øyeblikket er det treningen med hund jeg har mest i fokus (selv om det sikkert er forferdelig irriterende for all verdens jegere :D, må bare beklage altså)

Vi får se hva det blir til ;)

Og hva vi får til ;)

Red: Med å "hive oss med" familie, tenker jeg i all hovedsak på å delta på jakten (gjerne ha med hunden, men ikke for at hunden skal delta egentlig. Sondere terrenget litt???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må vi starte et sted :) Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede.

Selvfølgelig! Kjempefint sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn er bare å begynne og trene og ha det artig, men også kjenne sin egen begrensning..

Jeg begynte med jakt da jeg var relativt ung.. Jeg begynte med å sitte på post noen ganger, før jeg ble hundefører for en av hundene til pappa.. Bikkja visste hva den gjorde, og min jobb var å lese hunden, fortelle pappa hvor jeg var og holde i båndet.. Etter noen år med slikt fikk jeg tak i min første jakthund, jeg var da 14 år. Trente opp den til godkjent ettersøkshund, og jeg brukte den på jakt. Pappa brukte også hunden min, og min hund ble brukt på flere ettersøk, men jeg var ikke erfaren nok og lot min far ta seg av jobben :) Jeg tok også kurset for hundeførere om ettersøk :)

Så jeg trente opp hund samtidig jeg var nybegynner på jakt :) Så det er bare å starte ;) Men kanskje ikke meld deg som ettersøksekvipasje med det første, ta heller kontakt med en ring og spør om du ikke kan få være med og se :) Det er også veldig lurt å hive seg rundt å få tatt en jegerprøve. Men du kan jo begynne å skyte på bane, og trene på skyteferdighetene før du får tatt noen prøve.. Jeg begynte med skyting i en alder av 14-15 år, og fikk ikke tatt jegerprøven før jeg var 17 :)

Til sommeren er planen om å starte treningen på en ny hund.. Om det blir ettersøkshund av henne, det får vi se.. Jeg orker ikke å bruke henne hvis hun ikke har det i seg, da med tanke på viltsporet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i Svenske hundesport at de skulle endre de svenske pröve reglene sånn at det skulle bli vanskeligere og väre mer lik en naturlig situasjon, slik at färre ble godkjent og at de som ble godkjent fikk et mindre sprang fra pröver til virkelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok langt igjen før det norske regelverket endres - men jeg jobber med saken ;) (sitter i kompetansegruppa for NKK på den biten).

Svenskene har jo allerede en del moment med i sine prøver som vi ikke har - bla skudd og slepespor. Og det som er nytt der borte og er gjeldende fra 010112 er at det skal være sporoppsøk i ei rute på 25x25 og at terrenget skal være mer kupert og naturtro og at mengden blod er gått litt ned.

Svenskene har heller ingen egen ettersøksgodkjenning som oss; dette gjelder blodspor. Alle som har fått en 1 pr på blodspor kan i prinispp bare gå søk om de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen.

Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre.

Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen.

Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre.

Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året :)

Det du sier er veldig relevant og ikke mange tenker på dette.. For det er veldig god trening å gå blodspor for at fører skal kunne lese hunden, og det er det som gjør at ting kan ta litt tid.. Hunder jobber så absolutt veldig forskjellig, og de er også veldig forskjellig hvilke tegn de gir.. Dachsen jeg hadde var veldig veldig enkel å lese, gamla jeg har nå er absolutt ikke det..

Jeg håper også på å få en ny ettersøkshund i hus i løpet av året :) Hvis det viser seg at hun fungerer da.. Jeg gidder ikke å bruke tida mi på henne hvis ho ikke dug ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...