Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid (ettersøkshund)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lekt med tanken om å få en av småttisene mine godkjent som ettersøkshund (har vel egentlig bestemt meg for å forsøke faktisk :) ).

Jeg lurer på hvor lang tid (treningstid) man må regne med for å få til dette (med en hund som liker å bruke snuta)?

Noen med godkjent ettersøkshund som har lyst til å fortelle litt om treningen fram til prøvene?

Skrevet

Vi gikk på et kurs, kurset gikk vel over 6 ganger og med større vanskelighetsgrad for hver gang. De 2 siste gangene la vi et reelt prøvespor, så gikk vi en prøve. Når vi da hadde fått en 2 premie eller bedre ble vi bedt om å trene på ferkspor (jeg gjorde ikke det bevisst, men når vi var på tur i skogen så jeg at han fulgte spor) så gikk vi opp til ferksspor prøve, og det var det.

Vi brukte vel ca 3 mnd på å bli det, først 6 uker med kurs også litt opphold før vi tok prøvene :D

  • Like 1
Skrevet

2-3 år.

Laget for en stund siden en tråd med samme spørsmål, du finner den her.

Jeg regner med at det er godkjent ettersøkshund på vilt siden det ligger under jakt?
  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, begge to :D

Det var vilt ja (og jeg ble litt svett nå, for jeg hadde sett for meg å klare dette på en sesong, ikke på 2-3 år).

Får vel begynne å forberede meg litt nå :)

Skrevet

He he, nei trengs ikke 2-3 år for å trene en hund til ettersøksgodkjenning på vilt. Blodspor er vel den absolutt enkleste prøvegrenen som finnes innenfor hundesport. Noen hunder trenger kanskje et par-tre treningsspor før de er prøveklare. Andre noen fler. Men store utfordingen for hunden er det ikke, bare de skjønner poenget med å jobbe seg fram til sporslutt. Ferskspordelen gjør seg stort sett selv, bare hunden har en viss viltinteresse.

Med det sagt; en ettersøksgodkjenning henger så lavt, og har såpass liten relasjon til reellt ettersøksarbeide, at å tro hunden er en god ettersøkshund bare fordi den har surret seg gjennom disse prøvene - det er nesten å tro på julenissen. Den KAN selvsagt fungere, men det vet du faktisk ikke før du har prøvd. Og det er jo litt kjedelig å stå der, utkallt til et ettersøk, med en hund som ikke gjør noe fornuftig - mens et dyr lider et sted i skogen. Så med mindre man jakter selv, eller har over middels interesse for reellt ettersøksarbeide, er det kanskje like greit å la det bli med blodspordelen. (så slipper du å stå oppført i registeret med en godkjent ettersøkshund som kanskje ikke virker) Blodspor er en lettvint og trivelig hundesport. Du kan lett oppnå championat, du kan konkurrere og kose deg med bikkja. Og alle, absolutt ALLE har forutsetning for å lykkes på blodspor;-)

  • Like 2
Skrevet

(så slipper du å stå oppført i registeret med en godkjent ettersøkshund som kanskje ikke virker)

Det er valgfritt å stå oppført i registeret, vi gjør det ikke :D
Skrevet

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av ;) )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Legger til: Jeg har planer om å ta jegerprøven også ;)

Og hive meg med sammen med jegerne i familien :)

Skrevet

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av ;) )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Ja, da må du på utsilling. Men kun 2, for reglene nå er vel 2 gule etter fylte 2 år? Enten det eller 2 stk blå.

Jeg visste ikke om noen av mine funket før jeg prøvde, jeg hadde en liten anelse siden begge er veldig glad i å bruke nesa. Men Tuva funka ikke ifjor sommer, da fikk hun 2 x 0 premie :lol: Men jeg skylder på løpetiden og prøver igjen iår :whistle: For hun fungert på trening, men så kom den hersens løpetiden da.... :angry:

Skrevet

Løpetid er noe herk :D

Jeg har tro på at en av mine funker (vimsa har jeg mindre tro på... hehehe), men om hun funker når det gjelder (i skogen, på søk etter skadet vilt), aner jeg ikke.

Masse lykke til med Tuva i år :)

Skrevet

Ja, da må du på utsilling. Men kun 2, for reglene nå er vel 2 gule etter fylte 2 år? Enten det eller 2 stk blå.

Reglene for å oppnå viltsporchampionat krever i tillegg til de praktiske prøvene, to tellende utstillingsresultater (altså Good), hvorav et må være oppnådd etter fylte to år. :)
Skrevet

Reglene for å oppnå viltsporchampionat krever i tillegg til de praktiske prøvene, to tellende utstillingsresultater (altså Good), hvorav et må være oppnådd etter fylte to år. :)

Det var sånn det var ja :lol:
  • Like 1
Skrevet

Jaktlykke har skrevet et fint innelgg om dette, håper linken ble rett...

For all del, jeg sier ikke at folk skal la vær å ettersøksgodkjenne hundene sine. Men det er verdt å tenke over at et reelt ettersøk er noe heeelt annet enn prøvene som fører til denne godkjenningen :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

Jeg er litt der jeg også, i forhold til den hunden jeg har tenkt å prøve meg med ;)

Men har også litt interesse for jakt, sånn utenom (jeg har NESTEN innsett at jeg ikke kan gå på jakt med dp :D hehehe)

Skrevet

Jeg er rimelig interesert i jakt jeg og, og jeg skal få tatt jaktprøven på et eller annet tidspunkt. Men ja, Staffen har sine begrensninger når det kommer til jakt, så jeg skaffer meg vel en av de mer tradisjonelle jakthundene når/hvis den tid kommer :D

Men uansett så synes jeg det er morro å bruke de hundene jeg har nå til dette.

  • Like 1
Skrevet

Noen går opp til blod- og fersksporprøven uten trening - og klarer det. Men det beror ikke på at bikkja og du er supergode på ettersøk.... dere har hatt flaks og gunstige forhold og hatt en ellers god dag :) Man må ikke innbille seg at man er ferdigutdanna :) Ettersøk kontra prøvene har overhodet ingenting med hverandre å gjøre.

Jeg synes man skal tenke seg om før man velger å ettersøksgodkjenne hunden sin. Blodspor kan du konkurrere i til du bli blå i ansiktet og det er en supermorsom aktivitet for både deg og hunden. Fersksporprøven bør derimot være forbeholdt de som skal bruke hunden til reelle ettersøk - enten de jakter sjølv eller står på kommunens fallviltliste.

Har man fått godkjenning så er det nå jobben begynner. Det går flere år med praktiske ettersøk på baken før man kan begynne å si at man er gode. Det stiller uhorvelig store krav til deg som fører å kunne lese hva det skadde dyret har gjort - hvor skaden er og hva slags ettersøk dere vil gå. Det er ingen lek - du må drepe et dyr med en knekt bakfot kanskje. Er du beredt til det?

Som dommer har jeg en og annen gangen hatt kandidater som kun skal ha hunden ettersøksgodkjent fordi det er et veddemål, fordi de bare vil eller bare gjør det uten mål og mening. Det provoserer meg litt skal jeg innrømme. Å dømme en fersksporprøve tar gjerne flere timer og det er en del ting som skal være på plass før ekvipasjen starter (man skal finne hjorten først og da må man opp i otta, man tilbakelegger flere km i "ettersøket" i til dels krevende terreng og man legger sjela si i å kunne vurdere om denne ekvipasjen er gode nok til å begynne å jobbe med ettersøk etterpå). Så når folk vil ha fersksporprøve bare fordi de vil og ikke har tenkt å ofre ettersøk en tanke etterpå - da er jeg faktisk fristet til å si at du får finne deg en annen dommer.

Så streng er jeg.

Jeg har holdt på med jakt og ettersøk i snart 18 år nå og har flere hundre skarpe oppdrag bak meg. Jeg er langt fra utlært og oppdager stadig nye ting i dette arbeidet. Min nåværende hund Amigo ble godkjent som 1-åring, men begynte ikke å bli brukbar før etter flere år. Nå er han nærmere 7 år og er en stabil og dyktig ettersøkshund med maaaange ettersøk og ikke minst regelmessig sportrening året rundt bak seg.

  • Like 6
Skrevet

Jaktlykke: Skjønner!

Dette er noe jeg har tenkt på et års tid nå (ifht. ettersøk, jakt har jeg tenkt på i mange år uten å ha kommet igang), og som jeg ønsker å prøve meg på gr. interesse.

Et sted må man starte :)

Jeg har pr. i dag ingen jakthund (men ser ikke bort fra at det en dag vil komme en elghund i hus, bare ikke akkurat nå).

Så ja, det er litt for moro, ettersom rasen min ikke akkurat er en typisk hund å bruke til formålet.

Synes også det er kjekt å vite at man ikke MÅ stå på liste (for jeg har faktisk tenkt litt på dette...)

Ifht. din nåværende hund: Du sier han ikke ble brukbar før etter flere år. Fant han ikke viltet i starten? Brukte han for mye tid?

Beklager hvis dette ble rotete...

Skrevet

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

  • Like 2
Skrevet

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter.

Uhm, du må vel ikke det? Mente at man har med seg jeger om man ikke er det selv jeg? Iallefall slik jeg forstod det når vi var på kurs og de pratet om ettersøk.

Skrevet

Uhm, du må vel ikke det? Mente at man har med seg jeger om man ikke er det selv jeg? Iallefall slik jeg forstod det når vi var på kurs og de pratet om ettersøk.

Nei du må ikke - men det er ikke alltid du har en egen skytter for hånd når du blir utkalt kl 02 på natta. Så hva gjør du da?

Dersom du inngår en avtale med en skytter så må han også være klar til å skyte raske skudd på dyr i både fart og som ikke står politisk korrekt (dvs hodeskudd, midt i rumpa osv). Her er det andre regler som gjelder - om å gjøre å få dyret i bakken og deretter avlive så raskt som mulig.

Jeg vet flere som jobber sammen med en skytter mens man sjølv går som hundefører. Det funker veldig bra det - men det forutsetter jo selvsagt at de også kan stille opp når du får en utkalling. Det er jo ingen vits i å gå ettersøk uten våpen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...