Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var nylig i en hundepark hvor det var haugevis med hunder, og etterhvert ble det naturligvis mye lyd. Flere av hundene bjeffet kontinuerlig, og det var vanskelig å få dem til å være stille - da de giret hverandre opp noe voldsomt. Noen av de andre bjeffet nå og da, men ikke som de verste bråkmakerne.

Eieren til en av bråkmakerne ble veldig lei av støyet, og gikk foran med et "godt" eksempel - og satte på hunden en munnkurv (av nylon-typen), sånn at ikke lydnivået ble så høyt fra akkurat denne hunden.

Det kom fram at dette var noe som ble gjort med jevne mellomrom, og hunden var helt i ro da han fikk den på seg (forsøkte altså ikke å komme seg bort e.l) Hunden forsøkte heller ikke å bjeffe med munnkurven på, og det kunne virke som at han skjønte at han skulle være stille?

Det er klart at det var veldig effektivt for å få hunden til å slutte å bjeffe i denne situasjonen, men klarer ikke helt å se om jeg synes det er greit.. Det er første gang jeg har sett noen bruke munnkurv til dette formålet, så jeg ble litt satt ut. Samtidig lurer jeg jo på om dette bare vil fjerne bjeffingen akkurat da, og når man lar hunden leke fritt med andre hunder en annen gang så er det bjeffing igjen?

Noen synspunkter på dette?

Skrevet

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Skrevet

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

  • Like 5
Skrevet

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Ja, det var det jeg også tenkte..

Men hvordan får man hunden til å slutte å bjeffe i lek da? Min f.eks. blir helt vill når han er løs (med andre hunder), bjeffer som en gal. Jeg tar han bort ifra gruppa, og slipper han ikke før han er helt rolig igjen - men så fort han er løs starter det igjen. Nå er det ikke mange ganger han har vært løs, men de få gangene han har vært det er det samme regla. Når han er løs mener jeg både i hundepark hvor det er ukjente, og når han er løs f.eks. i skogen med hunder han kjenner. Og da spiller det ingen rolle om de andre bjeffer eller ei :icon_confused:

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Skrevet

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Skrevet

Poenget var vel bare at man ikke tar meg seg hunden din på hundejorde med mange andre, vilt fremmede hunder dersom hunden har en tedens til å la seg stresse av dette. Da trener man mye på dette andre steder, til man evt. har kontroll på at hunden ikke stresser seg opp i et så stor møte med andre hunder, ellers er det heller ingen vits at hunden skal være der, mener nå jeg.

Hele poenget med dette er vel at hundene skal kose seg?

Synes ingenting om denne metoden, det løser ingen ting, og de fleste hunder (iallefall min) synes det er svært ubehagelig å ha på seg munnbind.

Skrevet

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

Endret av ida
Skrevet

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Det var litt av det jeg tenkte også, men for alt jeg vet så er kanskje ikke eieren interessert i å trene det bort, men ønsker en quick-fix, noe det forsåvidt er.

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Dette handler om hvorvidt munnkurv er en "løsning" for uønsket bjeffing, og ikke hvorvidt en hundepark er et bra sted å slippe hunden løs. Om bjeffinga skjer i en hundepark, i bilen, i hundegård eller i møte med andre hunder på tur spiller jo ingen rolle. Jeg bare fortalte om at da jeg så det, så var det i en hundepark.

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

Jeg kan tenke meg at munnkurv er et godt alternativ i situasjoner som du beskriver her, og er veldig glad for at det finnes et slikt hjelpemiddel. Har man en hund som kan gjøre utfall så har man helt klart et ansvar for å unngå at noe skjer.

Og jeg er helt enig i at man bør trene bort uvanene, og ikke gå for en quick-fix hver gang. Selv har jeg vært i hundepark en gang, og det er nok mange av de som heller hadde hatt godt av å gå en tur eller flere.. Så da er vel jeg like dum :ahappy:

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

  • Like 1
Skrevet

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Skrevet

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Jeg har truffet dem en gang, men det var helt tydelig at dette var "vanlig" prosedyre for dem; "Der kom kurven på ja, igjen" og "Stakkars deg, du lærer aldri du" osv. var kommentarer fra andre hundeeiere i parken.

Beklager, jeg ser nå at folk kan bli forvirra, siden jeg både snakker om min hund (som også bjeffer, men som jeg gjerne vil skal fly løs med mine foreldres) og denne andre hunden som fikk munnkurv på. Jeg nevnte min hund i innlegg #4, og spurte om tips for å trene bort bjeffing under lek. Siden du svarte på dette så gikk jeg ut ifra at vi var "over på" min hund, og svarte deretter.

Men ikke rart man blir forvirra, blir det selv jeg :huh:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...