Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var nylig i en hundepark hvor det var haugevis med hunder, og etterhvert ble det naturligvis mye lyd. Flere av hundene bjeffet kontinuerlig, og det var vanskelig å få dem til å være stille - da de giret hverandre opp noe voldsomt. Noen av de andre bjeffet nå og da, men ikke som de verste bråkmakerne.

Eieren til en av bråkmakerne ble veldig lei av støyet, og gikk foran med et "godt" eksempel - og satte på hunden en munnkurv (av nylon-typen), sånn at ikke lydnivået ble så høyt fra akkurat denne hunden.

Det kom fram at dette var noe som ble gjort med jevne mellomrom, og hunden var helt i ro da han fikk den på seg (forsøkte altså ikke å komme seg bort e.l) Hunden forsøkte heller ikke å bjeffe med munnkurven på, og det kunne virke som at han skjønte at han skulle være stille?

Det er klart at det var veldig effektivt for å få hunden til å slutte å bjeffe i denne situasjonen, men klarer ikke helt å se om jeg synes det er greit.. Det er første gang jeg har sett noen bruke munnkurv til dette formålet, så jeg ble litt satt ut. Samtidig lurer jeg jo på om dette bare vil fjerne bjeffingen akkurat da, og når man lar hunden leke fritt med andre hunder en annen gang så er det bjeffing igjen?

Noen synspunkter på dette?

Skrevet

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Skrevet

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

  • Like 5
Skrevet

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Ja, det var det jeg også tenkte..

Men hvordan får man hunden til å slutte å bjeffe i lek da? Min f.eks. blir helt vill når han er løs (med andre hunder), bjeffer som en gal. Jeg tar han bort ifra gruppa, og slipper han ikke før han er helt rolig igjen - men så fort han er løs starter det igjen. Nå er det ikke mange ganger han har vært løs, men de få gangene han har vært det er det samme regla. Når han er løs mener jeg både i hundepark hvor det er ukjente, og når han er løs f.eks. i skogen med hunder han kjenner. Og da spiller det ingen rolle om de andre bjeffer eller ei :icon_confused:

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Skrevet

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Skrevet

Poenget var vel bare at man ikke tar meg seg hunden din på hundejorde med mange andre, vilt fremmede hunder dersom hunden har en tedens til å la seg stresse av dette. Da trener man mye på dette andre steder, til man evt. har kontroll på at hunden ikke stresser seg opp i et så stor møte med andre hunder, ellers er det heller ingen vits at hunden skal være der, mener nå jeg.

Hele poenget med dette er vel at hundene skal kose seg?

Synes ingenting om denne metoden, det løser ingen ting, og de fleste hunder (iallefall min) synes det er svært ubehagelig å ha på seg munnbind.

Skrevet

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

Endret av ida
Skrevet

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Det var litt av det jeg tenkte også, men for alt jeg vet så er kanskje ikke eieren interessert i å trene det bort, men ønsker en quick-fix, noe det forsåvidt er.

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Dette handler om hvorvidt munnkurv er en "løsning" for uønsket bjeffing, og ikke hvorvidt en hundepark er et bra sted å slippe hunden løs. Om bjeffinga skjer i en hundepark, i bilen, i hundegård eller i møte med andre hunder på tur spiller jo ingen rolle. Jeg bare fortalte om at da jeg så det, så var det i en hundepark.

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

Jeg kan tenke meg at munnkurv er et godt alternativ i situasjoner som du beskriver her, og er veldig glad for at det finnes et slikt hjelpemiddel. Har man en hund som kan gjøre utfall så har man helt klart et ansvar for å unngå at noe skjer.

Og jeg er helt enig i at man bør trene bort uvanene, og ikke gå for en quick-fix hver gang. Selv har jeg vært i hundepark en gang, og det er nok mange av de som heller hadde hatt godt av å gå en tur eller flere.. Så da er vel jeg like dum :ahappy:

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

  • Like 1
Skrevet

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Skrevet

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Jeg har truffet dem en gang, men det var helt tydelig at dette var "vanlig" prosedyre for dem; "Der kom kurven på ja, igjen" og "Stakkars deg, du lærer aldri du" osv. var kommentarer fra andre hundeeiere i parken.

Beklager, jeg ser nå at folk kan bli forvirra, siden jeg både snakker om min hund (som også bjeffer, men som jeg gjerne vil skal fly løs med mine foreldres) og denne andre hunden som fikk munnkurv på. Jeg nevnte min hund i innlegg #4, og spurte om tips for å trene bort bjeffing under lek. Siden du svarte på dette så gikk jeg ut ifra at vi var "over på" min hund, og svarte deretter.

Men ikke rart man blir forvirra, blir det selv jeg :huh:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...