Gå til innhold
Hundesonen.no

Nekter å gi opp kampen for Pablo


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på hvor disse farlige hundene befinner seg jeg? Så vidt meg bekjent så var det ingen alvorlige hendelser med de forbudte rasene før loven, og heller ikke etter. Så hvor er disse livsfarlige blodtørstige beistene?

Og ikke sammenlign Norge med Amerika, Stor Britannia og Danmark. De har en annen kultur enn oss, med mye mer fattigdom og kriminalitet. Så statistikk derifra har ikke noe å si for oss.

Men de rasene som har vært med i dødelige hendelser lever fortsatt blant oss, hvorfor? Jeg vil ikke ha de forbudt, men jeg vil heller ikke ha noen raser forbudt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Guest Kåre Lise

Og ikke sammenlign Norge med Amerika, Stor Britannia og Danmark. De har en annen kultur enn oss, med mye mer fattigdom og kriminalitet. Så statistikk derifra har ikke noe å si for oss.

Det kan så være at det er annen kultur mellom landegrenser men fortsatt så er i hovedsak en hund fortsatt en hund også over landegrensene. Og særs siden vi snakker om genetiske og rasetypiske egenskaper her så er hvertfall ikke det noe som forandrer seg av en fly/båttur selvom noen her måtte ønske det aldri så mye. Ser man på restriksjoner og forbud på verdensbasis er det jo tydelig en rød tråd som kan vitne om at ukulturen hva angår hund og hundehold ser ut til å ikke være noe typisk hverken Norsk, Amerikansk, Britisk eller Dansk problem men noe som går igjen på verdensbasis. Merkelig nok.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan så være at det er annen kultur mellom landegrenser men fortsatt så er i hovedsak en hund fortsatt en hund også over landegrensene.

Det er gjennomført undersøkelser ( som f eks Bradshaw&Goodwin: Determination of behavioural traits of pure-bred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UK) som viser betydelige adferdsforskjeller hos samme rase avhengig av hvilke land rasen er oppdrettet i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan så være at det er annen kultur mellom landegrenser men fortsatt så er i hovedsak en hund fortsatt en hund også over landegrensene. Og særs siden vi snakker om genetiske og rasetypiske egenskaper her så er hvertfall ikke det noe som forandrer seg av en fly/båttur selvom noen her måtte ønske det aldri så mye. Ser man på restriksjoner og forbud på verdensbasis er det jo tydelig en rød tråd som kan vitne om at ukulturen hva angår hund og hundehold ser ut til å ikke være noe typisk hverken Norsk, Amerikansk, Britisk eller Dansk problem men noe som går igjen på verdensbasis. Merkelig nok.

Jeg spør igjen, hvor er disse farlige hundene hen? I Norge altså, for jeg finner dem søren meg ikke.

Nei, en hund er ikke en hund i Amerika og Norge. Du veit at de fleste raser i Amerika er Amerikanisert? De kan ikke sammenlignes med norske hunder, eller hundehold. Du veit at i mange andre land, bla USA, Stor Britannia og Danmark har høyere fattighet og kriminalitet enn Norge? Mange der har hund for beskyttelse, noe de fleste Nordmenn ikke har. Grunnen til forbudet i Danmark er pga ungdomsgjenger som brukte disse hundene til alt annet enn lovlig aktivitet, mange ungdomsgjenger. Det samme i UK, der kjøper dem seg en hund til beskyttelse, og trener den opp til dette. Det eller hundekamp, for det er ikke til å stikke under en stol at hundekampå faktisk er "stort" i UK (noe det ikke er i Norge) Og alle veit jo at hundekamper og vakthunder er særs utbredt i Amerika. Du ser forskjellen eller Snusken? Eller jeg tror faktisk ikke du gjør det, du vil bare kverulere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart en forskjell på bruksområde, men uansett en grunn til at disse rasene blir foretrekt til det, ikke sant?

Hund er hund uansett landegrensene.

Eh ja, selvfølgelig. Hver rase har sitt "bruksområdet", men hva har nå det med saken i Norge å gjøre? En Dobermann i Norge og en Dobermann i Russland kan jo nesten ikke sammenlignes engang, men ja begge typene er vokterhunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er hund uansett landegrensene.
Ja klart. Alle har hode, kropp, fire bein og noen har hale, men bortsett fra det konkluderer undersøkelser med at det er betydelige variasjoner avhengig av hvilke land hundene er oppdrettet i.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mao burde vi være langt mere oppmerksomme på de livsfarlige blandingshundene med bulleutseende, sier du?

Det er vel like mange forskjellige hundeholdere innen f.eks pit som det er av andre raser. Jeg skjønner ikke helt hva du skal fram til?

Jupp, det er sant..

Du skjønner ikke hva jeg vil fram til, men er enig i at statistikk uten parametre kan leses som fanden leser bibelen? Det ER jo hele poenget mitt, når hvermannsen skal bedømme rasen som bet blir det innmari stor feilmargin, og feil rase både kan og vil bli oppført.

Dermed holder ikke de fleste statistikker over hundebitt vann. For vi er jo enige om at en pitbullignende hund ikke trenger ha en dråpe pitbull/staffeblod, ikke sant? En terv kan like gjerne bli oppført som schæfer og omvendt. En puddel som havanais, en samojed som husky osv osv. Når det eneste parameteret er at offeret skal identifisere rasen er feilmarginen så stor at det faktisk er større sjans for at feil rase blir oppgitt enn den rette..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her var å fly over grensen, sant? - flyr man pit over grensen, så er ikke hunden endret særlig grad, er den vel?

Det spørs vel hvor den kommer fra det da? Kommer den fra en familieoppdretter i finland eller en kamphund oppdretter i statene?Eller omvendt.

Haha, nå er jeg bare pittelitt vrang, men jo det er forskjell på hunder på hvor dem har blitt født, med hvilken hensikt dem er født, hvordan dem er født og oppdratt. Du skjønner tegninga? Jeg vil tro at veldig mange oppdrettere i Norge har et helt annet syn på avl og oppdrett enn mange i statene.

Mye av poenget mitt er at endel raser blir brukt til ting i div land som dem ikke blir brukt til i Norge. Så enda en gang spør jeg, si meg hvor de norske blodtørstige beistene i Norge befinner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skjønner jeg tegninga, men hvordan kan politiet avgjøre hvor den kommer fra? - man skal jo ikke prøve å dokumentere osv virker det som her, man skal bare krangle på at loven er der.

Hvorfor skal man dokumentere hvor den kommer fra? Nå eller hvis et forbud ikke hadde vært her? Skjønner ikke helt hvorfor politiet vil vite hvilket land den kommer fra.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør igjen, hvor er disse farlige hundene hen? I Norge altså, for jeg finner dem søren meg ikke.

HER, HER og HER er noen eksempler, både før og etter forbudet. En skal ikke se bort ifra at en del saker ikke nådde media heller, som f.eks når hunder som ble nagrepet måtte amputere etc.

Så kommer vel snart kritikken av kildene hvis ikke jeg tar feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her var å fly over grensen, sant? - flyr man pit over grensen, så er ikke hunden endret særlig grad, er den vel?
Man flyr vel ikke en hund - uansett rase - bare for at den skal fly? Oppdrettere har vanligvis en hensikt med å importere hunder, som f eks å tilføre en rase "nytt blod" i avlen. Men det er vel ikke det dette "spin off'et" handler om? Dersom man bruker andre lands statistikker som "bevis" uten å ta hensyn til at det er tildels store atferdsvariasjoner i samme rase avhengig av hvilket land de oppdrettes i, kan man vel i prinsippet kunne forby hvilken som helst større rase eller blandingshund?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh ja, selvfølgelig. Hver rase har sitt "bruksområdet", men hva har nå det med saken i Norge å gjøre? En Dobermann i Norge og en Dobermann i Russland kan jo nesten ikke sammenlignes engang, men ja begge typene er vokterhunder.

Feilfeilfeil, en dobermann er en skattefuthund, over hele verden i alle land, det er dens bruksområde. Dobermannen krever inn penger fra innbyggerne i et område og biter dem som nekter å betale for seg. Sånn er det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig finnes det angrep fra Amstaff, akkurat som det finnes anngrep av alle andre raser. Men var det virkelig alt du fant? Det var jo ikke akkurat veldig mye. Ta en hvilkensomhelst rase og leit opp artikkler om den iløpet av en 10 års periode, så finner du nok mye av det samme. Hvis rase er nevnt da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er gjennomført undersøkelser ( som f eks Bradshaw&Goodwin: Determination of behavioural traits of pure-bred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UK) som viser betydelige adferdsforskjeller hos samme rase avhengig av hvilke land rasen er oppdrettet i.

Mhm, var dette å skille mellom arv og miljø da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere har vanligvis en hensikt med å importere hunder, som f eks å tilføre en rase "nytt blod" i avlen. Men det er vel ikke det dette "spin off'et" handler om?

Ikke alle er som 2ne så fint sa det, genuint opptatt av hund - den store hopen skaffer seg hund for at 'den' vil de ha og så skaffer de seg rasen. Ikke sjelden ser man denne blir omplassert på finn.no et par mnd senere pga en plutselig allergi. De vet ingenting om rasen og om rasen passer deres akivitetshehov osv ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle er som 2ne så fint sa det, genuint opptatt av hund - den store hopen skaffer seg hund for at 'den' vil de ha og så skaffer de seg rasen. Ikke sjelden ser man denne blir omplassert på finn.no et par mnd senere pga en plutselig allergi. De vet ingenting om rasen og om rasen passer deres akivitetshehov osv ...

Og dette gjelder kun de forbudte rasene, fordi?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig finnes det angrep fra Amstaff, akkurat som det finnes anngrep av alle andre raser.

Denne beskriver kanskje lit av utfordringen?

"- I år har jeg snakket med 21 personer som har amstaff. 17 av disse har aldri hatt hund før. All internasjonal litteratur tilsier at du skal ha hundeerfaring før du skaffer deg disse hundene, sier Skarning og understreker at amstaff er veldig snille hunder hvis de eies av personer som har lang erfaring med hundehold.

Bare den siste måneden har aviser skrevet om fire episoder der amstaff har angrepet hunder og hundeeiere."

Ola og kari har generelt lite peiling når de skaffer seg hund, det er vel ikke noe nytt?

Og dette gjelder kun de forbudte rasene, fordi?

Fordi det godt kan være en fra kamphund avl man kommer med - en som ER avlet til å fighte. DET kan ha litt større konsekvenser enn om en rase har litt for høy aktivitetsnivå for eier f.eks.

Endret av KarpeSkrotum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne beskriver kanskje lit av utfordringen?

"- I år har jeg snakket med 21 personer som har amstaff. 17 av disse har aldri hatt hund før. All internasjonal litteratur tilsier at du skal ha hundeerfaring før du skaffer deg disse hundene, sier Skarning og understreker at amstaff er veldig snille hunder hvis de eies av personer som har lang erfaring med hundehold.

Bare den siste måneden har aviser skrevet om fire episoder der amstaff har angrepet hunder og hundeeiere."

Ola og kari har generelt lite peiling når de skaffer seg hund, det er vel ikke noe nytt?

Men at Ola og Kari i alminnelighet har liten erfaring med hund gjelder vel bare de som anskaffet Amstaff? Ikke de som f eks anskaffer seg potente schäferhunder, malionis, holllandsk gjeterhund eller amerikansk bulldog og andre "bullelike" større hunder som førstegangshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke, det gjelder alle raser og dyr generelt.

Merk; jeg har ikke sagt meg enig i loven slik den står idag, men det er visse raser de har forbudt, så enkelt er det og man må forholde seg til det. Staff og pit blir verken mer eller mindre farlig selv om et fins andre raser som kan være en utfordring også(eller ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde jo denne uttalelsen holde da. Kan jeg jo bare tilføye og forvente at dette taes til etterretning liksom:

Jeg har møtt 134 bullehundeiere, 101 av disse har aldri hatt hund før. Dette er ekstremt urovekkende siden all internasjonal litteratur tilsier at man skal ha 350 års hundeerfaring før du skaffer deg en slik hund, siden de utelukkende avles kun for kamp per i dag.

Hvis overnevnte uttalelse er tungtveiende, så burde liksom denne være det også :)

Fordi det godt kan være en fra kamphund avl man kommer med - en som ER avlet til å fighte. DET kan ha litt større konsekvenser enn om en rase har litt for høy aktivitetsnivå for eier f.eks.

Ja, det AULER av dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at Ola og Kari i alminnelighet har liten erfaring med hund gjelder vel bare de som anskaffet Amstaff? Ikke de som f eks anskaffer seg potente schäferhunder, malionis, holllandsk gjeterhund eller amerikansk bulldog og andre "bullelike" større hunder som førstegangshund?

Selvfølgelig gjelder det ikke bare amstaff, men man må desverre se litt på hvilke raser som appelerer til hvilke enkeltpersoner, og i hvilke miljøer en del havner i. 'Tøffinger' i en gjeng velger kanskje ikke en potent hollandsk gjeterhund over en pitt bull, eller?

Og er isåfall løsningen null forbud hvis man skal få orden i at rett hund kommer til rett eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...