Gå til innhold
Hundesonen.no

Nekter å gi opp kampen for Pablo


soelvd
 Share

Recommended Posts

Det har vel vært snakket om i ett eller annet europeisk land, om jeg ikke husker feil, at mallene bør forbys? Men jo, jeg er glad malleballene har såpass lite søthetsfaktor som de har.

Tror til og med det var i rasen hjemland, jeg.. Da jeg kjøpte malleballe, vet jeg politiet fryktet at de kriminelle miljøene skulle få opp øya for malle, nettopp pga dens lave terskel for å bite, og fordi den egentlig ikke er særlig selektiv i hva den setter tenna i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Guest Kåre Lise

Tja, man har vel bare den svenske eierens ord for det? At hunder av samme rase eller blanding har ulik atferd er vel ikke spesielt uvanlig, eller ?

Ja selvfølgelig, som om svensker pleier ta til seg omplasseringshunder for å avlive de. Og skulle den mot formodning ha vært aggressiv så er jo det og selvfølgelig bare en ren tilfeldighet og ville sikkert skjedd om det var en kanin også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig, som om svensker pleier ta til seg omplasseringshunder for å avlive de. Og skulle den mot formodning ha vært aggressiv så er jo det og selvfølgelig bare en ren tilfeldighet og ville sikkert skjedd om det var en kanin også.
Det er jo litt pussig da at hunden totalt skulle ha endret karakter etter å ha fått nye eiere. Iflg avisen skriver den opprinnelige eieren at " Jeg forstår det ikke. Han var ikke sånn da vi hadde han. Vi fikk han atferdstestet og han var aldri aggressiv hos oss".
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er jo litt pussig da at hunden totalt skulle ha endret karakter etter å ha fått nye eiere.

Slettes ikke uvanlig. Og den trenger vel ikke totalt endre seg fordi om den viser litt annen atferd enn å bare være en nusselig uskyldig nannydog?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slettes ikke uvanlig. Og den trenger vel ikke totalt endre seg fordi om den viser litt annen atferd enn å bare være en nusselig uskyldig nannydog?
Jeg antar at du kjenner svært mange omplasseringshunder siden du uttaler deg slik. Mitt intrykk etter å ha lest om dette er at de fleste hunder omstiller seg helt greit til nye eiere. En annen sak er om man kan karakterisere hele raser eller blandinger av samme raser som potensielt aggressive om de omplasseres til nye eiere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg antar at du kjenner svært mange omplasseringshunder siden du uttaler deg slik. Mitt intrykk etter å ha lest om dette er at de fleste hunder omstiller seg helt greit til nye eiere. En annen sak er om man kan karakterisere hele raser eller blandinger av samme raser som potensielt aggressive om de omplasseres til nye eiere.

Min erfaring er at de som du skriver omstiller seg helt greit ja, på godt og vondt så vil det skje en forandring.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig, som om svensker pleier ta til seg omplasseringshunder for å avlive de. Og skulle den mot formodning ha vært aggressiv så er jo det og selvfølgelig bare en ren tilfeldighet og ville sikkert skjedd om det var en kanin også.

Så du mener at den aggresjonen er rasebetinget? Interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at den aggresjonen er rasebetinget? Interessant.

Tja hva skal man mene. I begynnelsen av 1900-tallet skrev schäferhundens opphavsmann ... - ja lenge før det egentlig skrev den greske historikeren Plinus d. e (død 79 f. kr) - at det alt fra historisk tid var kjent at folk blandet hund med ulv - noe som vistnok var ment å forbedre lokale hunderaser. Det var heller ikke uvanlig at folk i Europa gjorde det samme i nyere tid, jfr Alsatian Wolfdog som til forveksling er lik Schäferhund. Ifølge jubileumsboka for den tyske schäferhundklubben siteres altså von Stephaniz brev til tyske oppdrettere av schäferhund hvor han skriver noe slikt som "slutt å blande mer ulv inn i rasen. Jeg har gitt dere den ultimate brukshunden. Å blande mer ulv inn i den vil redusere aggressiviteten og angrepsviljen som rasen skal ha". Så var det kanskje ikke helt tilfeldig at schäferhunden ble vurdert forbudt i Norge?

Red: Nå vet jeg jo at aggresjon og aggressivitet ikke er samme sak, men like interessant for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet her og sett på endel bilder av amstaff nå og kan ikke se at Pablo har noen som helst sjanse til å bli i landet hvis man følger loven - noen her som virkelig ikke tror det er en amstaff i den hunden?

Edit: Rettet opp skrivefeil noen gjør et stort poeng av - sånn er det når man heller henger seg opp i det enn substans i det man svarer på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet her og sett på endel bilder av amstaff nå og kan ikke se at Pablo har noen som helst sjanse til å bli i landet hvis man følger loven - noen her som virkelig ikke tror det er en staff i den hunden?

Nei, Staff er jeg rimelig sikker på at det ikke er i han. Men det hadde jo ikke vært så farlig det, siden Staffen tross alt er lovlig :innocent:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet her og sett på endel bilder av amstaff nå og kan ikke se at Pablo har noen som helst sjanse til å bli i landet hvis man følger loven - noen her som virkelig ikke tror det er en staff i den hunden?
Det er det opp til retten å avgjøre. Faktisk. Og om rettssaken også bidrar til å sette søkelys på hundeloven, dens tilblivelse og hvilke konsekvenser den har fått for helt vanlige hundeeiere, er det ikke meg imot.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hva skal man mene. I begynnelsen av 1900-tallet skrev schäferhundens opphavsmann ... - ja lenge før det egentlig skrev den greske historikeren Plinus d. e (død 79 f. kr) - at det alt fra historisk tid var kjent at folk blandet hund med ulv - noe som vistnok var ment å forbedre lokale hunderaser. Det var heller ikke uvanlig at folk i Europa gjorde det samme, jfr Alsatian Wolfdog som til forveksling er lik Schäferhund. Ifølge jubileumsboka for den tyske schäferhundklubben siteres altså von Stephaniz brev til tyske oppdrettere av schäferhund hvor han skriver noe slikt som "slutt å blande mer ulv inn i rasen. Jeg har gitt dere den ultimate brukshunden. Å blande mer ulv inn i den vil redusere aggressiviteten og angrepsviljen som rasen skal ha". Så var det kanskje ikke helt tilfeldig at schäferhunden ble vurdert forbudt i Norge?

Red: Nå vet jeg jo at aggresjon og aggressivitet ikke er samme sak, men like interessant for det.

Jeg snakket ikke om schäferhunden i mitt siste innlegg. Men ja, det skal være aggresjon i schæferen, men alt handler om balanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket ikke om schäferhunden i mitt siste innlegg. Men ja, det skal være aggresjon i schæferen, men alt handler om balanse.
Nettopp, og at noen individer tidvis kan "bikke over" skal heller ikke tas som inntekt for at det gjelder for rasen som helhet. Uansett hvilken rase det gjelder. Noen raser kan selvsagt generelt ha forhøyet aggressiv atferd mot noe eller noen. Pit bull kan vistnok være aggressiv mot andre hunder men sjelden mot mennesker f eks?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp, og at noen individer tidvis kan "bikke over" skal heller ikke tas som inntekt for at det gjelder for rasen som helhet. Uansett hvilken rase det gjelder. Noen raser kan selvsagt generelt ha forhøyet aggressiv atferd mot noe eller noen. Pit bull kan vistnok være aggressiv mot andre hunder men sjelden mot mennesker f eks?

Ja, der har vi det med å vite forskjell på hundeaggresjon og menneskeaggresjon. Selv om hunden ikke liker andre hunder, kan den ha en utrolig tålmodighet med mennesker. Snakker av egen erfaring her. Det jeg ikke helt forstår (det er sikkert noe galt med hodet mitt) er at hunder med såpass lite menneskeaggresjon blir forbudt, mens andre, større hunder med større menneskeaggresjon, som kan gjøre større skadet på mennesker, er de som blir igjen. Hvorfor? kanskje vi skal avle bullehunder KUN til bruks, slik at de som er igjen av bullehunder i Norge blir "fredet" fordi de gjør såpass nytte for seg i samfunnet? Kunne dette reddet dem?

Hunder som har blitt avlet fram for å vokte, for å jage inntrengere, for å vise en truende adferd mot mennesker, er jo disse som ikke blir touchet. Fordi de gjør nytte for seg i samfunnet? Hva med de valpene fra slike linjer, som ikke blir brukt i "yrket" sitt? Vil ikke disse opptre som tikkende bomber?

Jeg ville heller foretrukket en hund som ikke liker andre hunder fremfor en hund som ikke liker andre mennesker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg forundret at ikke "hunde-sertifikat" forslaget har dukket opp, det er jo alltid interessant :)

Justisdepartementet har fått et slikt forslag, blant annet i forkant av innføringen av ny hundelov, inkludert beskrivelse av en teknisk løsning for å håndtere dette.

Det er da ikke noe å tygge på det, selvfølgelig skal man ikke selge til hvemsomhelst, og i en rosenrød verden er de fleste oppdrettere oppegående folk som selger til ansvarlige eiere. Det skjer ikke idag, og vil heller ikke skje med hundesertifikat. Hvordan skal man få til dette sertifikatet? Hva må til? Folk er flinke til å juge og jukse, så at de vil klare et sertifikat tror jeg nok.

Og det er noe vi må huske med denne loven, den rammer ikke de kriminelle (de er jo kriminelle liksom, de driter vel i om den er lovlig eller ei) Loven rammer ansvarsfulle hundeeiere!

Det er flere måter å håndtere et slikt sertifikat på, den beste vil være et elektronisk register der man registrerer seg ved innføring av regelverket, og at man dersom man får hund etter en gitt dato må ta en slags prøve.

Det må så være kontrollrutiner for å kontrollere hundeeiere, og det må være ordninger for å håndtere hundepass.

Dette er helt klart overkommelig, og krever langt mindre ressurser enn et annet sertifikat vi nettopp har innført (båtførerbevis)

Du er klar over at sånn loven er utformet i dag, så trenger det ikke å skje så mye før politikerene plusser på et par raser på lista over raser som er forbudt? Så hvor syns du at det skal stoppe hen? Hvor mange raser må bli forbudt før du syns det er en latterlig måte å håndtere et menneske-problem på? Når de eneste lovlige rasene man kan ha, er raser som blir toppen 40 cm i mankehøyde?

Det holder i realiteten at justisministeren bestemmer seg for å forby en rase.

Disse fant jeg ganske greit hvertfall. Og jeg vil anta at det finnes flere tilsvarende, og at de ligger til grunn for avgjørelsen som mange land har tatt.

http://dogbitelaw.co...ly-to-kill.html

http://dogbitelaw.co...using-DBRFs.pdf

Kan du vise til en statistikk som er korrigert for rase OG populasjon?

Ikke det nei..

Jeg skal ikke mene noe om Pit bull, for hvorfor rasen ble forbudt ligger i tåka, også hos de som dengang ivret for forbud. Men som jeg har skrevet tidligere ble Amstaff ikke forbudt p g a "farlighet" men fordi den lignet Pit bull.

Det eneste man vet er at NKK syntes det var smart å forby pit bull og andre raser i 1991..

De vil fortsatt ikke vedkjenne at dette var en dårlig beslutning av NKK, og har ikke dementert at pit bull er farlig etter hva jeg har fått med meg.

Du får hele tiden dette til å høres så utrolig særnorskt ut. Leser du linken til Shoshana ser du at forbud / restriksjon mot ptibull altfor ofte henger sammen med amstaff globalt. kanskje heller begynne tenke på hvorfor det kan ha seg sånn i stedet for å dvele over hva som skjedde dengang her på berget i lille Norge?

Når det gjelder norske forhold kan det hende det er Norge man bør se til? :)

Så det du indirekte sier er at alle hunderaser er helt like? For et par århundrer siden kunne de like godt slengt inn en cocker spaniel i bull baiting ringen som en pit bull?

Relativt enkelt ja, du kan få frem hvilken som helst egenskap ved selektiv avl.. Uansett utgangspunkt kan du få frem helt motsatte egenskaper på noen få generasjoner.

Personlige interesser i f t amstaff og raseforbud?

Sverige har ikke raseforbud. Danmark har men den danske justisministerene uttalte i sin tid at de hadde lagt vekt på at Norge hadde innført raseforbud. På godt norsk kalles det for synergieffekt. Det skal også bemerkes at både norske og danske fagfolk inklusive de to lands kennelklubber protesterte mot forbud av spesifikke raser og mente at det hadde ingen som helst effekt på problemet "farlige hunder".

NKK har jo ikke lenger troverdighet etter 1991.

For noen år tilbake var jeg på et seminar med blant andre prof Frode Lingås fra NVH. Lingås uttalte at ved selektiv avl kunne man i løpet av få hundegenerasjoner plassere "atferdsgenetikken" til en rase under pelsen på en en rase med totalt forskjellig utseende. Konkret uttalte Lingås at man kunne overføre visse rasemessige egenskaper fra Pit bull til puddel. Når det er mulig, er det kanskje ikke så underlig at man over tid også kan modifisere atferd innen enhver rase. Man vet jo at ulike raseegenskaper foretrekkes i ulike land, både m h t eksteriør og mentalitet. At mange burde ha utført et bedre forarbeid m h t å velge hund er jeg enig i, men jeg ser ikke hva det har å gjøre med raseforbud av Amstaff?

Lingås har nok rett i det, det var vel noen amerikanere som utførte prosjekter på 60-tallet der de bevisst avlet for å få frem aggressivitet og klarte dette på 4-5 generasjoner i alle sine forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste man vet er at NKK syntes det var smart å forby pit bull og andre raser i 1991..

De vil fortsatt ikke vedkjenne at dette var en dårlig beslutning av NKK, og har ikke dementert at pit bull er farlig etter hva jeg har fått med meg.

Vel, NKK har såvidt meg bekjent gått vekk fra teorien om at raseforbud er en riktig fremgangsmåte, i motsetning til Justisdepartementet som mener at raseforbud er den eneste farbare veien, jfr et brev fra 7. april i fjor hvor departementet skriver at: "Justisdepartementet er av den oppfatning at raseforbud er et mer effektivt og forebyggende virkemiddel for å forebygge alvorlige hendelser enn riktig dyrehold,"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... jfr et brev fra 7. april i fjor hvor departementet skriver at: "Justisdepartementet er av den oppfatning at raseforbud er et mer effektivt og forebyggende virkemiddel for å forebygge alvorlige hendelser enn riktig dyrehold,"

Er det da kontorrotter uten kompetanse som har kommet fram til dette, eller er det utifra dokumentasjon og ekspertisens råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det da kontorrotter uten kompetanse som har kommet fram til dette, eller er det utifra dokumentasjon og ekspertisens råd?
Jeg har aldri hørt om at Justisdepartementet har bedt om ekspertråd i saker som angår hund . Snarere tvert imot har det unngått å innhente råd fra hundefaglig ekspertise. Da hundeloven ble utarbeidet uttalte ansvarlig saksbehandler iflg media at han kjente hunder fordi en i slekta hans hadde hatt hund og forøvrig hadde han surfet på internett. På det nivået ligger det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, NKK har såvidt meg bekjent gått vekk fra teorien om at raseforbud er en riktig fremgangsmåte, i motsetning til Justisdepartementet som mener at raseforbud er den eneste farbare veien, jfr et brev fra 7. april i fjor hvor departementet skriver at: "Justisdepartementet er av den oppfatning at raseforbud er et mer effektivt og forebyggende virkemiddel for å forebygge alvorlige hendelser enn riktig dyrehold,"

Kan du vise til et konkret sted der NKK har skrevet at raseforbud er feil, og da altså at de har avkreftet riktigheten av raseforbudene fra 1991?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du vise til et konkret sted der NKK har skrevet at raseforbud er feil, og da altså at de har avkreftet riktigheten av raseforbudene fra 1991?

Hentet fra NKKs temainnlegg om Farlige hunder

: "Seks hunderaser er definert som såkalt ”farlige” og er derfor forbudt i Norge. Norsk Kennel Klub mener klart at ingen raser bør forbys og at bestemmelsene bygger på mangelfull dokumentasjon og derfor er ukloke. At en hund biter er ikke et raseproblem, men et hundeeierproblem.

- Forbudet har ikke tatt hensyn til forskning, statistikk eller annen faglig begrunnelse, men rasene er utvalgt tilfeldig, sier Espen Engh, adm. dir. i NKK."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...