Gå til innhold
Hundesonen.no

hann huskyvalp med en border collie


elinebj93
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg spørr om litt råd her. Jeg har sitti å vurdert å skaffe meg en hund til, og sitter å vurderer å skaffe meg en husky.

Har noen her noen erfaring med to hannhunder sammen (bordercollien min er 10 mnd nå), og hvordan det er å ha husky sammen med border collie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er normalt ikke noe problem med to hannhunder sammen, særlig ikke når de kjenner hverandre godt og har vokst opp sammen. Personlig ville jeg ventet en stund til før jeg fikk hund nr. 2, til den første blir litt eldre (og kanskje et mer voksent forbilde for valpen - hundene kan ta mye av hverandre).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2012 at 2:24 PM, elinebj93 skrev:

Jeg har min kjærste som bor en times kjøring. Så om det blir ille, kan den ene være hos meg, mens den andre hos min kjærste.

Og dere kommer ikke til å flytte sammen? Du risikerer at to hannhunder så tett i alder aldri vil gå godt sammen når de er blitt voksne. Jeg ville ventet til den du har nå er minst to år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville vnetet til jeg hadde fått til Border Collien også skaffet meg en nestehund uansett rase. Du vil få mye hjelp av hund 1 hvis den er voksen (ca over 2 år) og ca ferdigtrent. Det er også større risk for bråk hannen mellom om dem blir for tette i alder. Og så lenge du ikke skal ha den til noe anne spesiell bruk enn kos tur og sant så skynt deg langsomt. Men hva med om det blir slutt mellom deg og typen og hundene bråker? Hva med å besøke hverandre hvis hanhundene bråker seg i mellom? Ser ikke typen som et godt alternativ hvis hannhundene braker sammen du skal jo helst kunne besøke typen den tiden det verste står på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lilljenta: Nei, har jo tenkt på det, men har også min mor som har en svær gård som kan brukes.

Jeg kan nok vente, men hvordan ferdigtrent mener du ? Har ikke hatt han på kurs, men han kan innkalling og det viktigste. Skal på kurs med han den 15 feb bare for å være sikker på at han kan alt.

Huskyen har jeg bare tenkt til å ha som selskapshund, eller noe trekk, og border collien har vi begynt nogen lunde med agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2012 at 3:12 PM, elinebj93 skrev:

lilljenta: Nei, har jo tenkt på det, men har også min mor som har en svær gård som kan brukes.

Jeg kan nok vente, men hvordan ferdigtrent mener du ? Har ikke hatt han på kurs, men han kan innkalling og det viktigste. Skal på kurs med han den 15 feb bare for å være sikker på at han kan alt.

Huskyen har jeg bare tenkt til å ha som selskapshund, eller noe trekk, og border collien har vi begynt nogen lunde med agility.

Ferdigtrent er ikke bare hva han kan, men også lurt å vente til han er ferdig utviklet i hodet, og blitt ordentlig voksen. Nå har du enda en god pubertetsperiode igjen, og det kan være en god nok utfordring i seg selv, om man i tillegg skal prøve å oppdra en valp samtidig (som helst ikke skal lære så mye av pubertetstrollet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg anbefaler av erfaring har hatt hunder i 19 år de siste 9 har det altid vært to hunder her. De to siste er en Bordercollie på 3,5 år og en Strihåret Vorsteh på 2 år.

Jeg så stor forskjell på modenheten til BC da den rundet 2 år. En BC vil gjerne prøve seg på gjeteradferd og da er det greit å ha god kontroll på denne når neste kommer i hus. Sitter inkallingen 110% er han vært gjennom begge kjønsmodningene. En kjønsmodning kan gå lett men kan også være et stort pes for eierne. Vet i hvertfall at den BC vi har har prøvd å gjete rådyr, katta til nabon og valpen og helt sikkert noen andre dyr jeg ikke har fåttmed meg samtidig som hun også gjeter sau. Disse tingene trenger en uerfaren litt tid til å få kontroll over. Og det er jo helt normale instinkter på BC så dem vil jo dukke opp i en eller anne grad Etter hva jeg husker så bor du i by område og da kommer det inn med gjeting av sykler og biler og alle menneskene og småspurvene. Noen BC er ille andre får enkontroll på fort. Inkalling må sitte i alle situasjoner. Grunn lydighet som gå pent i ban, sitt inkalling i alle situasjoner, Ja kanskje ta bronsemerket i lydighet med den første før du tar en til i huset så dn får grunnlydighet. Og med en 10 mnder gammel BC så kan du jo starte med agility trening før du får hjem den andre som du må sosialisere for seg selv og få opp lydigheten på. Det blir jo to forskjellige læringskurver for å få inn det grunnleggende på dem. Ta på deg en jobb av gangen også kan du se hva tidne bringer. Tenk hvis du blir så hekta på AG at du bruker all tid på den. Hunden skal du ha resten av dems liv. Tipper due r ung og da blir det samboer og barn etterhvert. Får du da tid til hunden. Fåreslår at du melder deg inn i nermeste hundeklubb og får tatt bronsemerket i lydighet der med BC også begynner dere å trene AG og ser hvordan det er. I mens kan du se etter kull som skal komme til våren 2013 for da blir hunden din to og du har fått lært han en god del å kjenne. Og du får lært en god del om det å ha hund. Vi har to hypre og jeg ønsker meg en jakt hund til men må sitte hardt på hendene mang en gang fordi den jakthunden jeg har er ikke ferdig utviklet enda. Har faktisk latt vær å gå inn på jakthundklubbens side for fristelsen blir for stor. Det er vanskelig når vi er utolmodige men du får et bedre hundehold hvis du kan trene opp hund 1 godst før du får hund 2.

Du sier han kan lydighet men kan han komme når det er noe kjempeinterresant som lokker den andre vegen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle melde meg inn i det ja. Planen er å ta noen kurs, og videre til AG.

Jeg har hatt 2 hunder før, men det var voksne hunder i alderen av 3 år.

Lydigheten kan jeg si sitter nesten. Han hører på meg når det er andre hunder i nærheten, andre mennesker. Katter kan være litt mer spennende, men han kommer til slutt om vi går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...