Gå til innhold
Hundesonen.no

Tamaskan


Tigerstedt
 Share

Recommended Posts

Tamaskan

Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har Tamaskan noe lengre ører enn ulver og et mer avrundet og tydelig stopp mellom snute og hode.

Tamaskan_dog.jpg

Historikk

Tamaskan, eller Tamaskan-hund, er det siste skuddet på stammen innenfor flere avlsprogram som startet på 80-tallet hvor man ønsket å fremavle en hund med et ulvelignende utseende. De fleste andre slike avlsprogram ble offer for ”design-hund-syndromet” i betydningen av at popularitet ble ensbetydende med økt ”produksjon”, eller innavl og helseproblemer på godt norsk. Mye av problemet var først og fremst at disse programmene ikke hadde en felles styring men var prisgitt de enkelte oppdretternes motiver.

For å hindre at samme skjebne skal tilfalle Tamaskan-hunden er det opprettet en internasjonal oversiktskomité bestående av oppdrettere, the Tamaskan Dog Register (TDR), hvor alle avlshunder er registrert. Potensielle parringer må godkjennes av denne komiteen før avl finner sted.

Utseende

Tamaskan har tre farger som rasestandard: grå, sort og rød, i hovedsak de samme fargene som ulver ofte deles inn i.

Pelsen er tykk med myk underpels og grovere dekkhår. Hodet skal ha en tydelig ulvemaske. øyenfargen er fra gul til brun. Blå øyne eller øyne med forskjellig farge regnes som diskvalifiserende.

Kroppen er smidig og slank med lange bein. Kroppsvekten ligger på mellom 29kg og 43kg og en høyde på fra 63cm til 84cm for en hannhund. Tispene er spedere og har mer feminine trekk.

Tamaskan.jpg

Tamaskan hannhund

Tamaskan er en flerbrukshund som trives både med trekksele, oppakning og spor. Den ser ut til å ha et sterkt flokkinstinkt, sannsynligvis etter Huskey-opphavet og er svært samarbeidsvillig, sannsynligvis etter Schæfer-opphavet (se for øvrig opphav).

Oppførsel

Hunden har mye språk, både vokalt og i kroppen. Velkomsthuling er ofte mer naturlig for en Tamaskan enn velkomstbjeff. I henhold til Oslo Hundeskole har Tamaskanen instruktøren hadde på kurset ”mer hundespråk en noen annen hund” han hadde sett. Tamaskans går erfaringsmessig veldig godt overens med andre hunder.

Hundehold

Tamaskans trenger mye mosjon og trives ikke alene. I likhet med sine Husky-forfedre vil en Tamaskan som kjeder seg kunne gå løs på gjenstander i huset eller i hundegården. Dette inkluderer gipsvegger, tepper, ledningssystem i bil etc. Enhver innhegning bør bygges som et Fort Knox og hunden bør være under oppsyn frem til alle innhegningens svakheter har blitt kartlagt.

Opphav

Rasen er basert på en blanding av et utvalg av finske trekkhunder, Malamute, Huskey og Schæfer i USA og Finland, og deretter i England. Malamute ble innblandet for størrelse og lynne samt mørk farge.

I henhold til FCI er Tamaskan å regne som en blandingshund i og med at avlsboken ble lukket i 2002 og er alt for ung til å bli akseptert av noen kennelklubb.

Avlsprogram

Avlsprogrammet ligger svært nært opp til det man finner hos NKK. Man søker å ikke parre hann og tispe mer enn en gang i løpet av livet, og man skal helst ikke ha mer enn maksimalt 1 kull annen hvert år. Eiere blir grundig screenet og ventelister på over et år er ikke uvanlig. Skulle rasen bli mer populær kan man regne med ennå lengre ventelister.

Avlsboken kan i dag sees på som semi-lukket i den betydning av at rasestandarden er satt, men man er prinsipielt åpne for å ta inn andre hunder som oppfyller rasestandarden. Dette skjer så å si aldri i praksis. Eventuelle kandidater må behandles av TDR før disse kan tas inn. Man kan naturligvis velge å se ned på en slik ”slapp” og ”liberal” holdning til rasestandard, eller man kan velge å se dette som en spennende utvikling man kan følge i en potensiell ny, FCI-godkjent rase et sted i fremtiden.

Det bør nevnes at det finnes en oppdretter i USA som holder sin egen linje. Denne linjen er en tidligere Tamaskan-linje som det i dag ikke ønsker å samarbeide med TDR. Rasesammensettingen hos denne linjen er ukjent og TDR frykter at linjen er tilknyttet en Puppy-mill, desverre.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tamaskan Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har T

Nå ble jeg faktisk veldig glad for at du ikke stupte ned i skyttergraven eller gikk rett i strupen på meg! Det er en ærlig sak å velge hund etter utseende, så lenge man har et bevisst forhold til hva

Fant noen bilder gitt. Aner ikke hvordan jeg får lastet dem opp på siden, så prøver via FB 3 mnd gammel (ny i nysnø) Koseklump på 5 mnd Rundt 9 mnd og ca 1 år En uvane i henne e

Interessant lesing :) Jeg forstår det slik at du og denne helt fantastiske hunden din er bosatt i Norge? Ettersom dette ikke er en anerkjent rase, hvilke papirer kan man vise til for å bevise at det ikke finnes spor av ulv i hunden? Jeg tenker da selvsagt på forbudet mot ulv/hund-krysninger. Unnskyld hvis jeg spør dumt, jeg har rett og slett ikke peiling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom dette ikke er en anerkjent rase, hvilke papirer kan man vise til for å bevise at det ikke finnes spor av ulv i hunden?

Det vanligste spørsmålet ;)

Alle avlshunder er registrert og stamtavle følger med. Og, om man er sitt ansvar bevisst, en separat DNA-test for å sjekke opphav for å være sikker på at ingen prøver å selge deg katta i sekken. DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag :) (Valgte å utføre en siden hun var den første i Norge). Og, selvsagt, i og med at hun kom fra England (tollklarert og momset og litt reisesyk, stakkar) gjelder alle EØS-garantier for varer og tjenester (med tanke på katta i sekken som NKK heldigvis har begynt å advare mot)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder på bildene!

Kanskje fordi jeg synes de lignet en del på en mørkmasket Siberian av arbeidslinjer. Ta dette som et kompliment for jeg synes Siberians i alle farger og fasonger er flotte hunder! Men disse er tydeligvis betraktelig større ;)

Så virker det som lynnet er et ganske annet enn på Siberians generelt.

Ville du klassifisert det som en spisshund? eller er den mer "Schäfer"?

Hadde vært moro å møtt hunden din engang. Høres jo ut som Tamaskan programmet er ganske så seriøst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager, det spørsmålet har da ikke noe i en rasetråd å gjøre?

Beklager, men det er noe jeg virkelig lurer på. Det ser ut til at ulvelignende hunder er på vei "in" og da lurer jeg på hvorfor man designer nye raser - jeg mener - når vi har mer enn nok å ta av. Eller har vi ikke det? Hva gjør tamaskan så unik, når vi har schæfer, saarloos, jämthund, vi har husky (i flere varianter), samt de litt kraftigere typene som grønnlandshund og alaskan malamute. I tillegg så er jeg litt ambivalent ifh til det å produsere "masse" ulvelignende hunder, når vi har en lov med ganske strenge rammer. Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men det er noe jeg virkelig lurer på. Det ser ut til at ulvelignende hunder er på vei "in" og da lurer jeg på hvorfor man designer nye raser - jeg mener - når vi har mer enn nok å ta av. Eller har vi ikke det? Hva gjør tamaskan så unik, når vi har schæfer, saarloos, jämthund, vi har husky (i flere varianter), samt de litt kraftigere typene som grønnlandshund og alaskan malamute. I tillegg så er jeg litt ambivalent ifh til det å produsere "masse" ulvelignende hunder, når vi har en lov med ganske strenge rammer. Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

Jeg synes problemstillingen er både viktig og interessant, men kanskje det passer bedre i en egen tråd? Det er jo langt flere hunde"raser" som skal ligne ulv, og mange har antagelig ikke like utarbeidede retningslinjer som Tamaskan virker til å ha. Jeg kjenner ingen av dissse rasene personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende! Hvordan er jaktinstinktet på de? :)

Verken mer eller mindre enn andre hunder :) . Eksempelvis trigger miniatyrhunder lek (gjerne med Tamaskanen som den "underkuede" parten) heller enn jakt når hun løper løs i hundeparken. Alt i alt ser hun ut til å ha mer flokkinstinkt enn jaktinstinkt (sannsynligvis fra trekkhundsiden av avlen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste spørsmålet ;)DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag :)

Hvilken DNA test kan skille hund fra ulv og finne evt blandinger? Hvor sendte du denne prøven? Dette må være nytt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en nydesignet rase for å tilfredstille folks ønske om et spesifikt utseende på hunden sin. Med alle de samme problemstillingene og utfordringene som enhver ny "rase" opplever.

(Hvis man skal tro raseklubben, da).

Mari - DNA-testen er utelukkende for å sikre at opplysningene i stamboken stemmer, det har vært mye ikke-dokumenterte kombinasjoner her siden oppstarten på 1980-tallet.

http://www.tamaskan-dog.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - DNA-testen er utelukkende for å sikre at opplysningene i stamboken stemmer, det har vært mye ikke-dokumenterte kombinasjoner her siden oppstarten på 1980-tallet.

http://www.tamaskan-dog.com/

Det var det jeg tenkte. DNA testen sier ingenting om det er ulv eller hund, den sier utelukkende om mor er mor og far er far. Greit å ha i bakhodet, Tigerstedt. Vi gjør det samme på amerikansk bulldog for øvrig, men når alt kommer til alt er testen egentlig ganske ubrukelig. Iallfall i tilfellet med tamaskan, hvor man selv tar prøvene som blir sendt inn.

På amstaff og staff, som bruker lignende prøver, var det er krav at prøvene skulle tas av veterinær som scannet chip for å bekrefte at det ble tatt prøver av riktig hund.

Beklager OT, det er flott at du trives så godt med hunden din! Det er det aller viktigste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er sinnet over blandingsavl for utseende? Engasjementet fra Labradoodle/goldendoodle-trådene? Er det fordi hunden er mer estetisk pleasing for øynene enn doodlene, så det er lettere å holde kjeft da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvor er sinnet over blandingsavl for utseende? Engasjementet fra Labradoodle/goldendoodle-trådene? Er det fordi hunden er mer estetisk pleasing for øynene enn doodlene, så det er lettere å holde kjeft da?

Intressant at du tar opp dette, for det har streifet meg også. Dette er likefullt en designerhund laget for å være "eyecandy". Jeg har ikke noe problem med sarloos, TSU eller andre Ulvehunder, men jeg ser ikke behovet for å lage en hund som Tamaskan. Jeg kan til nød forsvare at det er avlsregler på rasen lik det er på AH, noe som gjør at rasen på sikt vil bli mer homogen. Men jeg kan ikke helt se at det er mer nødvendig å produsere Tamaskan enn det er å produsere Borderdoodler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er sinnet over blandingsavl for utseende? Engasjementet fra Labradoodle/goldendoodle-trådene? Er det fordi hunden er mer estetisk pleasing for øynene enn doodlene, så det er lettere å holde kjeft da?

Jeg tror ikke det handler om at de er mer "estetisk pleasing" - "beauty is in the eye of the beholder", som kjent. Her handler det vel mer om målgruppen, det er vel neppe "vanlige familier med småbarn" som ønsker seg en frisk og røytefri hund som står på kundelisten? De skaffer seg som krompe-familien en doodle, ikke en tamaskan?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror ikke det handler om at de er mer "estetisk pleasing" - "beauty is in the eye of the beholder", som kjent. Her handler det vel mer om målgruppen, det er vel neppe "vanlige familier med småbarn" som ønsker seg en frisk og røytefri hund, de skaffer seg som krompe-familien en doodle, ikke en tamaskan?

Men rent prinsipielt så er det vel ingen forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

Veldig viktig problemstilling, ikke minst med tanke på foregående avlsprosjekter (Nothern Inuite og Utonagan som begge hadde samme mål som Tamaskan) der dette skjedde. Slik Tamaskan-prosjektet angriper dette er gjennom det omtalte registeret. Dersom jeg skulle ville ha valper må dette godkjennes av registeret og en passende make måtte velges (fjernt nok fra min hunds stamtre). Dersom jeg skulle velge å ikke følge disse retningslinjene, får jeg ikke lov til å kalle valpene Tamaskan.

I teorien, siden FCI og NKK ikke har noe med Tamaskan å gjøre, ville jeg ikke fått noen legale problemer her. Men ethvert videre samarbeid med andre Tamaskan-oppdrettere ville vært utelukket. Så det ville vært litt som å skyte seg i foten gjennom hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...