Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.nkk.no/nk...RTICLE_ID=13439

"Debatten om bevisst fremavling av blandingshunder viser ingen tegn til å gi seg, og blandingshunder blir i dag ofte blir solgt for mer enn renrasede hunder. I denne debatten er det lett å gå seg vill. Er det virkelig slik at man har kjøpt katta i sekken når man tar med seg en blandingshund hjem? Ofte dessverre; ja!

Moteriktige kombinasjoner og blandinger

I hundeverdenen går i dag diverse moteblandinger for høyere pris enn renrasede hunder. Er det et problem i seg selv at såkalte "designerhunder" blir kostbare og etterspurte?

Spørsmålet man bør stille seg selv er hvorfor renrasede hunder tradisjonelt sett har kostet mer enn blandingshunder. Her, som for alle andre varer og tjenester vi bruker penger på i hverdagen, er det garantien for hva man får, og ønsket om en viss forutsigbarhet, som øker kostnaden. En seriøs oppdretter vil bruke penger og ressurser på å sørge for at hundene som brukes i avl er sunne og friske, og at de oppfyller de kravene rasestandarden setter.

Oppdretter kan derfor forutsi med rimelig stor sikkerhet hvordan hundene som avles frem vil bli. Kort fortalt: her vet du som kjøper hva du får.

Ofte når man parer hunder av forskjellig rase har man derimot liten eller ingen garanti for hvordan de vil se ut, hvilken mentalitet og helse de kommer til å ha. Det å betale titusenvis av kroner for en blandingshund er selvsagt ikke noe problem i seg selv - problemet er forutsetningen hundene markedsføres og selges under.

Godt og blandet - eller?

Når man snakker med oppdrettere som bevisst avler frem blandinger fremheves ofte godt gemytt og god helse - gjerne etterfulgt av referanser til helseproblemer som eksisterer innenfor enkelte FCI-godkjente raser. Og selv om det absolutt stemmer at man kan avle frem blandingshunder med meget godt gemytt og god helse er det fortsatt vesentlig mer vanskelig å forutsi utviklingen - på alle områder - for disse hundene. Om man avler på renrasede hunder har man rasestandard, stamtavler og helsetester å støtte seg på i avlsarbeidet. Denne informasjonen er i beste fall mangelfull når man avler på blandingshunder.

Blandingshundene selges derfor ofte uten at man si så mye om hvordan hundens gemytt, helse og utseende vil bli i voksen alder

I mange tilfeller er ikke informasjonen om hunden ikke bare mangelfull, men direkte misvisende: Enkelte blandingsvalper selges for eksempel ofte som "allergivennlige hunder". Det forbigås ofte i stillhet at det finnes flere renrasede allergivennlige hunder å velge mellom, og at kjøper uansett må teste hvorvidt han eller hun er allergisk mot hunden som vurderes kjøpt.

Pen profitt

Da enkelte blandingshunder selges for høye summer er det lett å forstå at en oppdretter kan se seg blind på profitten. Når det gjelder research og testing av hundene tas det derimot ofte skylapper på. Og når valper produseres med fortjeneste som mål er det grunn til bekymring ? uavhengig av raserenhet eller ikke.

Puppy mills i Øst-Europa har i senere år produsert miniatyrvalper til det vestlige markedet. NKK og resten av samfunnet har tatt sterkt avstand til dette, rett og slett fordi hundenes ve og vel ikke settes i høysetet. En oppdretter som ikke gjennomfører nødvendig helsetesting og kun fokuserer på profitt ivaretar heller ikke hundenes velferd, og er på mange måter like problematisk som puppy mills i Øst-Europa. Til og med labradoodelens "far", Wally Conron, sa i fjor at han angret på sin "oppfinnelse", nettopp på grunn av de uansvarlige oppdretterne som fulgte hans eksempel.

NKK ønsker alle blandingshunder velkommen i vårt NOX-register og til mange av våre aktiviteter. Vi tar allikevel sterk avstand fra avl og salg av hund under falske premisser. En kjøper av en blandingshund vil ofte sitte igjen med katta i sekken som eier av en såkalt designerhund."

Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er lagt ut på NKK sin side på facebook, de har over 10.000 venner. Ikke at det rekker alle valpekjøpere og førstegangseiere men vi kan jo gjøre vår del som rase oppdrettere, rasetilhengere, seriøse hundeeiere, instruktører, kurs arrangører og så videre - og spre budskapet.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er slik at svært mange som produserer disse designerhundene faktisk er oppdrettere som registrerer renrasede hunder gjennom NKK også, siste året har i hvertfall i følge NKK sitt disiplinærutvalg, to oppdrettere "fått på pukkelen" for å ha hatt blandingskull. Jeg har ikke noe problemer med å melde det inn til NKK om jeg ser at f.eks en oppdretter av min rase har "doodlekull" eller annonserer noe slikt.

Skrevet

Nodat (norsk organisasjon for dyreassistert terapi) har fanget den opp og den diskuteres på facebooksiden deres :)

Ellers, syns artikkelen var bra! :thumbs: Fikk frem endel viktige poeng uten at det ble "blandingshunder suger, kjøp rasehund".

Skrevet

Jeg tror der når ut til fler ved at NKK skriver om temaet og det er lett tilgjengelig enn om problematikken bare hadde blitt tatt opp i diverse hundefora ellers i alle fall. Til oftere dette budskapet gjengis til flere vil få det med seg!

Skrevet

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står:

Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund.

Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder:

Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag :) ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull).

Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed

Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Skrevet

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse

Hva galt med husky eller jämthund for den del? Siden det må ligne en ulv.

Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase).

Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet).

Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Skrevet

ikke for å virke spydig, jeg spør av nysgjerrighet: hva SKAL man egentlig med unotogan og tamaskan, annet enn å ha en pen hund som ligner på ulv? Som trekkhunder har de jo ikke imponert, og som brukshunder kommer ikke egenskapene fra polarhundinnblanding godt med... ikke for det, de fleste hundeeiere har jo bare hund som turkamerat, og selskap, så det er vel i grunnen ikke noe galt i å ha en hund uten noe annet formål enn selskapshund. Selv om jeg ikke helt forstår at en slik blanding er det optimale til det bruk heller?

Når man krysser inn raser bevisst for å få inn bestemte farger, så lukter det veldig designhund egentlig, jeg håper jeg tar feil :)

Skrevet

Designerhunder hva er nå egentlig det?

Tja, det første jeg tenker på er vel som de fleste andre alle disse "doodle" og "poo" rasene og noen uten puddel i. Det er over 400 av dem! Dvs like mange som antall registrerte og godkjente raser i FCI. Her er en av mange lister som finnes rundt om på nettet: http://www.dogbreedi.../hybriddogs.htm

Men som Tigerstedt sier så kan også noen av våre registrerte raser ansees som designer hunder, enten fordi noen blandet sammen x, y og z for å få frem et bestemt utseende og lynne kun for selskap eller fordi "videreforedlingen" av den opprinnelige brukshunden har gjort at hunden nesten ikke er til å kjenne igjen, uten at dette forbedrer hunden til den bruken den var ment å utføre. Disse hundene er de hundene som har til dels ekstremt og upraktisk utseende. Men så finnes det jo noen raser som ikke har vært brukshunder i sin forhistorie, og som ikke er avlet frem i moderne kenneklubb tid (etter ca. 1900). Så man må nesten kjenne rasens historie for å vite hva den gitte rasen er (designerhund eller ikke).

MEN det er en veldig stor forskjell på de hundene som ble "designet" 1900-1970 (sånn ca) og det store flertallet hunder som faller i uregistrerte designerhunder idag. Det var ikke 400 av de, det var ikke et helt tilfeldig og ustrukturert program hvor man hovedsakelig hadde med 1.generasjons hunder å gjøre. De kostet nok neppe mer en en rase-ren hund og hovedfokuset var nok ikke profitt - som det ser ut til å være for en del idag.

Forøvrig liker jeg like dårlig de som avler renraset uten papirer som de som bevisst avler blandingshunder. Begge deler ofte med tanke på profitt og/eller omgåing av NKKs regelverk (som i mine øyne absolutt ikke er noen strenge regler).

Red: vil bare påpeke at jeg har ingenting imot en god gammaldags blandingshund. Dvs en hund som er resultat av et uhell, og noen fordi det ville være så hyggelig med et kull. Det er disse profittavlerene jeg har noe imot!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...