Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.nkk.no/nk...RTICLE_ID=13439

"Debatten om bevisst fremavling av blandingshunder viser ingen tegn til å gi seg, og blandingshunder blir i dag ofte blir solgt for mer enn renrasede hunder. I denne debatten er det lett å gå seg vill. Er det virkelig slik at man har kjøpt katta i sekken når man tar med seg en blandingshund hjem? Ofte dessverre; ja!

Moteriktige kombinasjoner og blandinger

I hundeverdenen går i dag diverse moteblandinger for høyere pris enn renrasede hunder. Er det et problem i seg selv at såkalte "designerhunder" blir kostbare og etterspurte?

Spørsmålet man bør stille seg selv er hvorfor renrasede hunder tradisjonelt sett har kostet mer enn blandingshunder. Her, som for alle andre varer og tjenester vi bruker penger på i hverdagen, er det garantien for hva man får, og ønsket om en viss forutsigbarhet, som øker kostnaden. En seriøs oppdretter vil bruke penger og ressurser på å sørge for at hundene som brukes i avl er sunne og friske, og at de oppfyller de kravene rasestandarden setter.

Oppdretter kan derfor forutsi med rimelig stor sikkerhet hvordan hundene som avles frem vil bli. Kort fortalt: her vet du som kjøper hva du får.

Ofte når man parer hunder av forskjellig rase har man derimot liten eller ingen garanti for hvordan de vil se ut, hvilken mentalitet og helse de kommer til å ha. Det å betale titusenvis av kroner for en blandingshund er selvsagt ikke noe problem i seg selv - problemet er forutsetningen hundene markedsføres og selges under.

Godt og blandet - eller?

Når man snakker med oppdrettere som bevisst avler frem blandinger fremheves ofte godt gemytt og god helse - gjerne etterfulgt av referanser til helseproblemer som eksisterer innenfor enkelte FCI-godkjente raser. Og selv om det absolutt stemmer at man kan avle frem blandingshunder med meget godt gemytt og god helse er det fortsatt vesentlig mer vanskelig å forutsi utviklingen - på alle områder - for disse hundene. Om man avler på renrasede hunder har man rasestandard, stamtavler og helsetester å støtte seg på i avlsarbeidet. Denne informasjonen er i beste fall mangelfull når man avler på blandingshunder.

Blandingshundene selges derfor ofte uten at man si så mye om hvordan hundens gemytt, helse og utseende vil bli i voksen alder

I mange tilfeller er ikke informasjonen om hunden ikke bare mangelfull, men direkte misvisende: Enkelte blandingsvalper selges for eksempel ofte som "allergivennlige hunder". Det forbigås ofte i stillhet at det finnes flere renrasede allergivennlige hunder å velge mellom, og at kjøper uansett må teste hvorvidt han eller hun er allergisk mot hunden som vurderes kjøpt.

Pen profitt

Da enkelte blandingshunder selges for høye summer er det lett å forstå at en oppdretter kan se seg blind på profitten. Når det gjelder research og testing av hundene tas det derimot ofte skylapper på. Og når valper produseres med fortjeneste som mål er det grunn til bekymring ? uavhengig av raserenhet eller ikke.

Puppy mills i Øst-Europa har i senere år produsert miniatyrvalper til det vestlige markedet. NKK og resten av samfunnet har tatt sterkt avstand til dette, rett og slett fordi hundenes ve og vel ikke settes i høysetet. En oppdretter som ikke gjennomfører nødvendig helsetesting og kun fokuserer på profitt ivaretar heller ikke hundenes velferd, og er på mange måter like problematisk som puppy mills i Øst-Europa. Til og med labradoodelens "far", Wally Conron, sa i fjor at han angret på sin "oppfinnelse", nettopp på grunn av de uansvarlige oppdretterne som fulgte hans eksempel.

NKK ønsker alle blandingshunder velkommen i vårt NOX-register og til mange av våre aktiviteter. Vi tar allikevel sterk avstand fra avl og salg av hund under falske premisser. En kjøper av en blandingshund vil ofte sitte igjen med katta i sekken som eier av en såkalt designerhund."

Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er lagt ut på NKK sin side på facebook, de har over 10.000 venner. Ikke at det rekker alle valpekjøpere og førstegangseiere men vi kan jo gjøre vår del som rase oppdrettere, rasetilhengere, seriøse hundeeiere, instruktører, kurs arrangører og så videre - og spre budskapet.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er slik at svært mange som produserer disse designerhundene faktisk er oppdrettere som registrerer renrasede hunder gjennom NKK også, siste året har i hvertfall i følge NKK sitt disiplinærutvalg, to oppdrettere "fått på pukkelen" for å ha hatt blandingskull. Jeg har ikke noe problemer med å melde det inn til NKK om jeg ser at f.eks en oppdretter av min rase har "doodlekull" eller annonserer noe slikt.

Skrevet

Nodat (norsk organisasjon for dyreassistert terapi) har fanget den opp og den diskuteres på facebooksiden deres :)

Ellers, syns artikkelen var bra! :thumbs: Fikk frem endel viktige poeng uten at det ble "blandingshunder suger, kjøp rasehund".

Skrevet

Jeg tror der når ut til fler ved at NKK skriver om temaet og det er lett tilgjengelig enn om problematikken bare hadde blitt tatt opp i diverse hundefora ellers i alle fall. Til oftere dette budskapet gjengis til flere vil få det med seg!

Skrevet

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står:

Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund.

Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder:

Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag :) ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull).

Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed

Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Skrevet

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse

Hva galt med husky eller jämthund for den del? Siden det må ligne en ulv.

Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase).

Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet).

Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Skrevet

ikke for å virke spydig, jeg spør av nysgjerrighet: hva SKAL man egentlig med unotogan og tamaskan, annet enn å ha en pen hund som ligner på ulv? Som trekkhunder har de jo ikke imponert, og som brukshunder kommer ikke egenskapene fra polarhundinnblanding godt med... ikke for det, de fleste hundeeiere har jo bare hund som turkamerat, og selskap, så det er vel i grunnen ikke noe galt i å ha en hund uten noe annet formål enn selskapshund. Selv om jeg ikke helt forstår at en slik blanding er det optimale til det bruk heller?

Når man krysser inn raser bevisst for å få inn bestemte farger, så lukter det veldig designhund egentlig, jeg håper jeg tar feil :)

Skrevet

Designerhunder hva er nå egentlig det?

Tja, det første jeg tenker på er vel som de fleste andre alle disse "doodle" og "poo" rasene og noen uten puddel i. Det er over 400 av dem! Dvs like mange som antall registrerte og godkjente raser i FCI. Her er en av mange lister som finnes rundt om på nettet: http://www.dogbreedi.../hybriddogs.htm

Men som Tigerstedt sier så kan også noen av våre registrerte raser ansees som designer hunder, enten fordi noen blandet sammen x, y og z for å få frem et bestemt utseende og lynne kun for selskap eller fordi "videreforedlingen" av den opprinnelige brukshunden har gjort at hunden nesten ikke er til å kjenne igjen, uten at dette forbedrer hunden til den bruken den var ment å utføre. Disse hundene er de hundene som har til dels ekstremt og upraktisk utseende. Men så finnes det jo noen raser som ikke har vært brukshunder i sin forhistorie, og som ikke er avlet frem i moderne kenneklubb tid (etter ca. 1900). Så man må nesten kjenne rasens historie for å vite hva den gitte rasen er (designerhund eller ikke).

MEN det er en veldig stor forskjell på de hundene som ble "designet" 1900-1970 (sånn ca) og det store flertallet hunder som faller i uregistrerte designerhunder idag. Det var ikke 400 av de, det var ikke et helt tilfeldig og ustrukturert program hvor man hovedsakelig hadde med 1.generasjons hunder å gjøre. De kostet nok neppe mer en en rase-ren hund og hovedfokuset var nok ikke profitt - som det ser ut til å være for en del idag.

Forøvrig liker jeg like dårlig de som avler renraset uten papirer som de som bevisst avler blandingshunder. Begge deler ofte med tanke på profitt og/eller omgåing av NKKs regelverk (som i mine øyne absolutt ikke er noen strenge regler).

Red: vil bare påpeke at jeg har ingenting imot en god gammaldags blandingshund. Dvs en hund som er resultat av et uhell, og noen fordi det ville være så hyggelig med et kull. Det er disse profittavlerene jeg har noe imot!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...