Gå til innhold
Hundesonen.no

Forfatter Anders Hallgren om "Kamphunder".


Recommended Posts

Skrevet

Hm, jeg nevnte det som en kuriositet, gjorde jeg ikke? Jeg har forresten visst at bedlington ble brukt som kamphund i mange år, selvom det nok ikke er allmen kjent. De ble ikke kastet uti det, men brukt bevisst. De er lynraske og rekker å bite fra seg ganske grundig, før motstanderen får snudd seg. Ikke noe gøy å ha en hannbedlis når det kom til slossing. Heller ikke vanskelig å se hvorfor de ble brukt i hundekamper. Så tilbake til topic.

Det er jo en kjent sak at terrierne ofte tenner lettere enn andre hunder. Det er vel en rekke terriere som har bakgrunn som slåsskjemper. Det er ikke mer enn en uke siden jeg vridde løs et lite bustetroll av en yndig wheatengutt, fra halsen på en alaskan malamute. Da var det wheaten terrieren som startet det hele ved å bokstavelig talt fly i trynet på malamuten.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk. FranskDogge, om du tror Alex på noen slags

Og som vanlig sitter du på den ubestridelige, fulle og hele sannhet? :rolleyes2: Mitt poeng er (og legg merke til hvilken rase jeg har før du klikker i vinkel...), Ja - kamphund er et belastet begr

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når

Skrevet

Det er jo en kjent sak at terrierne ofte tenner lettere enn andre hunder. Det er vel en rekke terriere som har bakgrunn som slåsskjemper. Det er ikke mer enn en uke siden jeg vridde løs et lite bustetroll av en yndig wheatengutt, fra halsen på en alaskan malamute. Da var det wheaten terrieren som startet det hele ved å bokstavelig talt fly i trynet på malamuten.

Sikkert. De er jo terriere :D Men det er ikke så mange av de små og søte som har det i sin historikk at de er brukt i hundekamper. Ikke at det er noe å skryte av, men sånn er det nå.

Skrevet

Sikkert. De er jo terriere :D Men det er ikke så mange av de små og søte som har det i sin historikk at de er brukt i hundekamper. Ikke at det er noe å skryte av, men sånn er det nå.

Du har rett :) Ikke så mye hundekamper, men de har sine mørkere partier fra fortiden, de også. Som dette:

RatBaiting2.jpg

Skrevet

Du har rett :) Ikke så mye hundekamper, men de har sine mørkere partier fra fortiden, de også. Som dette:

RatBaiting2.jpg

Uæææææ :huh:

Skrevet

Så det. Manchesterterrier da, kanskje?

Meget mulig det, og så er det en del bilder av JRT-lignende hunder i samme setting om du søker på "rat baiting" (om det mot formodning skulle friste noen).

Skrevet

Meget mulig det, og så er det en del bilder av JRT-lignende hunder i samme setting om du søker på "rat baiting" (om det mot formodning skulle friste noen).

Nei takk, det er viktig å stole på hverandre her inne :D

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Med andre ord - jeg synes ikke det er særlig fruktbart å bruke FCIs gruppeinndeling som fasit på noenting som helst.

Vel, jeg kan fortsatt ikke finne en eneste kennel klubb av noe slag som har en egen gruppe som definerer kamphunder, og sålenge man ellers refererer til grupper av hunder så er det vel greit å forholde seg til de som er finnes rundtom - og ingen har en egen gruppe for kamphunder...

Skrevet

problemet er vel at veldig veldig mange ikke forstår hva som ligger bak betegnelsen "kamphund". Mange tror at en kamphund er det samme som en aggressiv og farlig hund, som er farlig for alle, og har ustabil mentalitet.

Men en kamphund skal jo, som noen andre nevnte tidlig her, tollerere å bli håndtert når de er sååå gira opp som de er i en kamp. Så de skal med andre ord ha null aggresjon mot mennesker! Det er jo andre hunder som er problemet. Og det faktum at en god kamphund ikke gir seg, men gir asbolutt alt. Altså en hund som har en ekstrem vilje og stort pågangsmot, og som vil være mer krevende enn mange andre hunder pga det. Men fremdeles ikke aggressiv eller mentalt ustabil. En ustabil kamphund vil jo være ubrukelig?

men det som er skummelt er jo når useriøse oppdrettere og hundeeiere får interessen for disse viljesterke hundene.

jeg er heller ikke gla i ordet kamphund, men jeg ser jo at det på en måte er logisk å kalle raser som opprinnelig ble brukt til kamper, kamphund.. Men definisjonen på kamphund er jo faktisk "..en hund som blir trent opp til å gå kamper mot andre hunder eller dyr.". Altså et enkelt individ. Så når man feks har staff hvor det begynner å bli veldig lenge siden den ble brukt i kamp, så er det kanskje mer natulig å kalle den bare en terrier?

Og mange har også lite kunnskap om hvilke raser som faktisk er kamphunder.

Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig.. :)

  • Like 3
Skrevet

Vel, jeg kan fortsatt ikke finne en eneste kennel klubb av noe slag som har en egen gruppe som definerer kamphunder, og sålenge man ellers refererer til grupper av hunder så er det vel greit å forholde seg til de som er finnes rundtom - og ingen har en egen gruppe for kamphunder...

Du kan ikke finne en eneste kennelklubb av noe slag som definerer hi-hunder som gruppe heller, det betyr ikke at det ikke finnes raser som er hihunder.

Skrevet

Øhhh - så du deler FranskDogges oppfatning av at puddelen opprinnelig også ble brukt til hundekamper?

Øhhhh - nei? Hvor har du lest det hen? Men puddelen blir heller ikke brukt til det den opprinnelig ble avlet til lenger, gjør den vel? Det var opprinnelig en apporterende jakthund, var det ikke? Hvor mange bruker puddel til det i dag? Hvor mange pudler duger til det i dag?

Det er vel nettopp hva denne diskusjonen handler om - at bikkjer fra ulike raser har ulike egenskaper?

Selv om mennesker skifter BRUKSOMRÅDER (border collie til agility og lydighet, i stedet for gjeting, f eks) for en hundetype som i generasjon etter generasjon har vært brukt til et bestemt formål - så betyr jo ikke det at hunderasen forandrer seg. I så fall, hvorfor har du belgere og ikke gordon setter?

Jeg tror ikke jeg har skrevet et eneste sted hverken i denne tråden eller andre (ever) at bikkjer fra ulike raser har ikke ulike egenskaper. Det jeg har hevdet, er at det er ganske mange raser som I DAG hverken avles og kan brukes til det de OPPRINNELIG ble avlet til.

Doberman er fortsatt ikke øverst på familiehundkoselista i noe land, den.

De aller fleste doberman lever som helt vanlige familiehunder i Norge i dag.

Skrevet

Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig.. :)

Først: Jeg mener ikke at man kan kalle det kamphund, jeg bruker stort sett navnet på rasen. For min del holder det at rasen ble skapt for bruk i kamper. At noen ble kastet inn i ringen fordi de var så himla hissige ref; terriere over her (kommer aldri i verden til å tørre å møte Mozza!), er jo en helt annen sak. Det var ikke deres opprinnelige bruksområdet.

Skrevet

Jepp, ikke vanskelig å tenne en bedlis egentlig. Han jeg passa ei uke svarte rimelig momentant på en utfordring kan man si - mot ei tispe! I løpet av ei uke måtte jeg skille ham og tispa mi (som var overraskende grei til henne å være) tre ganger (oups.... var visst noe jeg glemte å fortelle Loke, dette *ler*) pga det JEG anså som bagateller. HAN ville gjerne snakke med svære krigstyper om det :). Lett antennelig men god som gull :D.

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn :P

Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling..

Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da.

Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

  • Like 3
Skrevet

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk.

FranskDogge, om du tror Alex på noen slags måte benekter at amerikansk pit bull terrier har blitt avlet til kamp så kjenner du ikke mannen godt. Jeg har kjent ham i snart ti år, og vi har diskutert rase ved fler enn en anledning for å si det sånn.

Jepp, det er mange raser som har en blodig historie, noen av de involverer hundekamper. Å benekte dette er å stikke hodet ned i sanden, og man gjør IKKE saken en tjeneste.

Benekter man hundekampene, så benekter man også mange av de flotte sidene ved disse rasene. For i den blodige historien så kom riktignok hundeaggresjon som konsekvens, men man fikk OGSÅ det ekstremt menneskekjære og den høye toleransegrensen. Det er bl.a egenskaper som jeg synes skiller mine favorittraser fra alle andre raser, det som jeg synes setter dem hakket foran resten av røkla. (Slik andre raseentusiaster har sine ting) Så selv om jeg hater alt blodet som er sølt, alle hundene som har måttet sloss, alle de ofrene som er gjort, så klarer jeg å ha to tanker i hodet på en gang, og se at det er nettopp dette som har dannet rasen på godt OG vondt. Uten hundekampene så hadde ikke rasene vært det de er i dag.

Sånn er det her i livet, man må ta det ene med det andre. Sjelden får man pose og sekk, og kun når man tør å eie disse rasenes historie og tradisjon så kan vi ta et steg videre. For ja, det handler om å ha mot og tørre. Det er kun frykt som stopper en fra å anerkjenne fortiden, riktignok frykt for konsekvenser det kan ha i dag, men det er alikevel mot sin hensikt.

Det er beyond frustrerende å se alt det man har gjort for å forsøke å endre holdninger blir revet ned av korttenkte og lite innsiktsfulle folk som ikke har et begrep om hva de snakker om. De tror de er så opplyste, de tror de har rasekunnskapen, og ser ikke at de ødelegger for oss som faktisk eier og kjemper for disse rasene. Jeg blir litt matt.

  • Like 12
Skrevet

Hvis det var så enkelt som du tilsynelatende hevder her, Annette, så ville vi ikke hatt behov for mentaltester og bruksprøver lenger. Det hadde bare vært å avle i hytt og pine, for egenskapene lå jo der i bunn allikevel, sant?

Dette forstår jeg dit hen at du mener at egenskapene ikke ligger latente i de forskjellige rasene, og at det bare er ved å mentalteste og bruksprøve man kan verifisere at bikkjene har ymse egenskaper.

Nå er det jo faktisk sånn i praksis, at fordi de fleste rasene ikke kan brukes i den utstrekningen som opprinnelig var vanlig, så er normen blitt å lage andre tester for å skille klinten fra hveten. I gamle dager, før rasestandarder ble skrevet, så var det faktisk bare de beste i sin funksjon som ble avlet på (eller som fikk kull hvor valpene fikk leve opp) - det er ikke dermed sagt at ikke en kombinasjon av to gjeterhunder ga avkom med bedre gjeteregenskaper enn en kombinasjon av to retrivere.

Høyst sannsynlig ville også to persiske mynder gi avkom som var bedre harejegere enn to pyreneiske vokterhunders avkom. Men, hva vet jeg?

Opprinnelig så var alle hunder som gadd å sloss, og aller helst vant, brukt til kamphunder. De var ikke så ****** kresne på det, opprinnelig.

- Ditt svar på puddelkamphundutsagnet til FD.

Øhhhh - nei? Hvor har du lest det hen?

Men puddelen blir heller ikke brukt til det den opprinnelig ble avlet til lenger, gjør den vel? Det var opprinnelig en apporterende jakthund, var det ikke? Hvor mange bruker puddel til det i dag? Hvor mange pudler duger til det i dag?

OK, så vi er enige om at pudler ikke opprinnelig var kamphunder, altså?

Poenget - som Mari utdyper i sitt innlegg like over her - er vel at rasenes OPPRINNELIGE bruksområde og spesialisering I DAG gir dem egenskaper som gjør dem mer egnet til å dekke enkelte behov enn andre. Skjønner ikke hvor vanskelig det kan være å ta ombord, jeg.

De aller fleste doberman lever som helt vanlige familiehunder i Norge i dag.

Igjen, det er vel en grunn for at det ikke registreres like mange dobermen som det gjør cavalier eller golden?

Skrevet

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn :P

Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling..

Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da.

Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

:offtopic: Atte, Bimbo hadde mange kompiser, han. Bestevennen var en diger myndesak, men det var egentlig fordi han misforsto og trodde det var et rådyr første gang de møttes. Denne myndesaken het Cæsar og fløy på det som var av hannhunder, men elsket Bimbo betingelsesløst. Det kan jo hende at de fant hverandre så veldig ved første møte. (Tenk, et rådyr som også syns det er toppen av lykken å løpe hjernedødt rundt og rundt og rundt igjen :dog_running: ) Valper og tisper var også urørbare. Små hanner var heller ingen trussel. Nei, han var da stort sett løs og sloss skjelden. Men sloss han, var det ekkelt, fordi han ble så inn i hampen sinna.

Skrevet

:offtopic: Atte, Bimbo hadde mange kompiser, han. Bestevennen var en diger myndesak, men det var egentlig fordi han misforsto og trodde det var et rådyr første gang de møttes. Denne myndesaken het Cæsar og fløy på det som var av hannhunder, men elsket Bimbo betingelsesløst. Det kan jo hende at de fant hverandre så veldig ved første møte. (Tenk, et rådyr som også syns det er toppen av lykken å løpe hjernedødt rundt og rundt og rundt igjen :dog_running: ) Valper og tisper var også urørbare. Små hanner var heller ingen trussel. Nei, han var da stort sett løs og sloss skjelden. Men sloss han, var det ekkelt, fordi han ble så inn i hampen sinna.

Jeg skreiv KAN hende jeg får en hund som ikke kan være løs med andre :P

Den mest hundeaggresive hunden jeg har hatt var en belger.. Den mest hundevennlige hunden jeg har hatt var av samme rase og fra samme oppdrett.

Men HAR man en sånn type Terrier ( el Terrier generelt) så bør man ha vert til å være forberedt på det verste .

Skrevet

Jeg skreiv KAN hende jeg får en hund som ikke kan være løs med andre :P

Den mest hundeaggresive hunden jeg har hatt var en belger.. Den mest hundevennlige hunden jeg har hatt var av samme rase og fra samme oppdrett.

Men HAR man en sånn type Terrier ( el Terrier generelt) så bør man ha vert til å være forberedt på det verste .

Tror ikke Mozza kunne fått en mer reflektert mamma (jaja, blabla, husse, da) enn deg, jeg :D

Skrevet

Mari: Ja den er blitt avlet til kamp, og det blir den fortsatt. Den er dermed ikke opprinnelig en kamphund, den ble ikke laget for det. Jeg har ikke sagt den ikke blir og har blitt avlet til kamp. Det går på linjeavl. Det var noen av dem som ble brukt i kamp før i tiden mens de fleste ikke ble.

Nei jeg kjenner han ikke, han har bare vært endel på Canis der jeg var før.

Jeg har ikke dreads ennå, men holder på å spare. Jeg skal si ifra når jeg har fått de så du kan dra de ut av meg, men du får ikke dra alle ut.

Skrevet
Det var noen av dem som ble brukt i kamp før i tiden mens de fleste ikke ble.

Dette gjelder alle hundetyper uansett rase. At kun en andel av hundene ble brukt til et spesifikt formål er en direkte konsekvens av hundeoppdrett. Det betyr ikke at egenskapene fra nevnte formål ikke er intakte.

Du kan ikke ha mye erfaring med amerikansk pit bull terrier om du ikke kjenner til de konsekvenser hundekamper har hatt på dens rasetypiske temperament. Og når jeg leser noen av dine utsagn i denne tråden så blir det åpenbart at du ikke har så mye god teoretisk kunnskap heller.

Når det kommer til kamphundbegrepet så ser jeg ikke helt nødvendigheten. Joda, rent teknisk så er det ikke feil å bruke det hvis man absolutt vil (men da må man ekskludere amstaffen forresten), men det finnes andre og bedre uttrykk.

"Kamphund" er et ekstremt ladet begrep, det kan faktisk ikke sammenlignes med "fuglehund" eller "gjeterhund", folk får ikke umiddelbare tanker om blod, vold, kriminalitet og elendighet av å høre "spisshund" liksom. På en hundetype som allerede er befengt med en drøss fordommer og uriktige påstander så teller ordbruk helt utrolig mye. Helt avgjørende mye! "Kamphund" er med å vedlikeholde myter og frykt, og det er både unødvendig og lite konstruktivt. "Bullehund" er dekkende, uten å legge skjul på rasens fortid, og det er det begrepet jeg selv bruker og liker best.

  • Like 4
Skrevet

Mari: Ja den er blitt avlet til kamp, og det blir den fortsatt. Den er dermed ikke opprinnelig en kamphund, den ble ikke laget for det.

hva ble den avlet til da?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...