Gå til innhold
Hundesonen.no

Forfatter Anders Hallgren om "Kamphunder".


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Fant frem en hundebok som jeg bestemte meg for å lese litt i, og kom over et innlegg i boken "Forstå din hund" av Anders Hallgren. Overskriften var Kamphunder, og etter at jeg hadde lest det, ble jeg virkelig ikke sjokkert over at noen har redsel for "slike" raser, om dette er navnlig at hundeforfattere faktisk skriver.

Tar ut noe fra innlegget:

"Bakgrunnen tilsier at deres kapasitet for aggressjon er stor. Samtidig er de jo hundedyr og med de aggresjonshemningene som hører til arten. Problemet oppstår når disse hundene opplever stress, enten langvarig eller akutt. Hvis en kamphund en helt frisk, får godt stell og ikke er utsatt for noen form for stress, kan det gå bra.

Vi må også være klar over at mange som kjøper kamphunder har sosiale problemer og vil ha skarpe hunder til beskyttels.

Det samme gjelder i en akutt stressituasjon. Der kan en sterk aggressiv respons utløses. Hvis en kamphund for eksempel utsettes for plutselig angrep fra hund eller et menneske, kan den gå til voldsomt motangrep og skade angriperen stygt, det kan være en person som kommer litt hastig mot den, en syklist som kommer for nær eller en annen hund som er for ivrig etter å komme frem.

Ekstra stor risiko er det for slike hunder i grupper - da fungerer de som i en gjeng. Har man flere kamhunder, kan de hisse hverandre opp til livsfarlig angrep både mot mennesker og dyr.

Ettersom vi har flere "snille" raser å velge mellom når vi vil ha en hund, er det ingen grunn til å velge hunder som kan bli farlige."

Hva er din mening om at dette er på trykk i en hundebok fra en forfatter som skal ha peiling om emnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk. FranskDogge, om du tror Alex på noen slags

Og som vanlig sitter du på den ubestridelige, fulle og hele sannhet? :rolleyes2: Mitt poeng er (og legg merke til hvilken rase jeg har før du klikker i vinkel...), Ja - kamphund er et belastet begr

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når

Anders Hallgren har jo ifølge ryktene "revurdert" bl.a 'snute til snute metoden' som var populær en stund, så mulig han tenker litt annerledes om kamphund beskrivelsen også? Men for å være helt ærlig hadde jeg blitt mer sjokkert hvis det ikke var nevnt i en eneste setning i f.eks en rasebok, at visse raser er tilbøyelige til hundeaggresjon, sterk vokting osv osv. Samfunnet vi lever i beveger seg raskere enn rasene vi har, og hvis man skal realistisk trives med den rasen man velger, så er det jo greit å være forberedt på en del av egenskapene en del av dem ble avlet for i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund uten sosialisering eller med problemer kan reagere sånn ja. En kamphund oppvokst i et normalt hjem med normal sosialisering vil ikke fly på sykkelister eller andre tilfeldige forbipasserende. Men at de kan reagere sterkere om det først hender noe, det kan de nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et litt vanskelig tema mht hva som er innlært kontra medfødt av kampvilje, aggresjon, "slossing", etc. Men å feie under en stol at visse hunderaser lettere vil ty til aggressivitet i stressituasjoner er jo ikke så greit for evt. nye hundeeiere.

Det er ikke "bare" miljø/oppvekst/linjer som gir en tilbøyelighet til å bli en slosskjempe som ikke kvier seg for å både sloss og skade andre hunder. Like lite som det bare er miljø og oppvekst som skal til for å få en fuglehund, gjeterhund eller elghund til å fungere i sin jobb.

Oldtidens hundetrenere hadde nok mye rart for seg, men endel snakket om noe som kalles "ridderlighet". Dvs så enkelt som at når to hunder sloss og en viser det minste tegn til å ville gi seg så stopper fighten umiddelbart. Dette ser man på de aller fleste hunder, og er det som gjør at når to hunder (aller helst innenfor samme flokk/famiile) "barker sammen" er det hele over på bare ett eller to sekunder. Man rekker nesten ikke engang å reagere selv - mens hundene har egentlig gjort en hel haug av ting, vurderinger, styrkemåling og avgjort hvem som egentlig er den "sterkeste".

På hunder som brukes til kamp - kanskje uansett hvilket dyr de skal kampe med - så bør jo dette ikke være så veldig fremtredende, antar jeg. Det ville nok vært ekstremt kjedelig å se på hundekamp hvor to hunder bare går og måler hverandre i 5 minutter, 2 sekunders brøl, ett bitt og så går de hvert til sitt og "tisser høyest", liksom..

Ergo "ville" man ha hunder som faktisk ikke avslutter slossingen, som gjerne gjør mer skade og kanskje holder på lengre enn andre hunder ville ha gjort.

Kanskje det er "dårlig språk", bevisst avl på disse egenskapene, linjebetont, ja - hvasomhelst. Men jeg tror det er viktig å innse hva man faktisk har av egenskaper i hunden sin - hva som har vært bruksområdet, hvilke egenskaper som KAN ligge der latent, og ikke minst - vurdere hvilke egenskaper man faktisk VIL forsterke på hunden sin. (Uansett hunderase, såklart)

Kanskje ikke alle raser burde slippes løs på fellestreninger, kanskje ikke alle burde få "en omgang juling" for å lære seg å respektere eldre hunder, eller kanskje ikke alle behøver å forsterkes med kampleker med eieren heller?

Men hva vet jeg, liksom? Har jo mest erfaring med sånn dum-snill gjeterhund. Men selv om disse ikke er brukt på mange, mange generasjoner til gjeting er det ingen tvil om at de uansett har masse gjeterhundfakter i seg. Enten man vil eller ikke - og uansett miljøpåvirkning dukker det til stadighet opp visse egenskaper som de var avlet for å ha for mange, mange tiår siden.

Så jo - jeg synes det er greit at også bøker faktisk tar opp temaet også med "kamphunder", selv om de aller færreste neppe har særlig aktive kamphunder bak seg i stamtavlen. Og hvis han har den erfaringen han skriver om her med endel raser - javel, da har han selvsagt full rett til å si det. Er få som har SÅ stor erfaring med hunder og adferd som han.

SELV om han sikkert møter seg selv i døren av og til han også...

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble denne boka trykket?

Jeg håper vi kan utrydde ordet Kamp*** Snart! Vær gang folk spør meg om hunden min er kamp*** så føles det som om noen stikker meg med kniv. Jeg skulle ønske jeg kunne få gå i fred med hunden uten å bli uglesett og få spørsmål om det ene og andre.

De genserne med Pitbull hoder på synes jeg ikke noenting om... Og poenget med å ha den på skjønner jeg heller ikke.. Jeg blir flau over folk som går med den. Tror det ødlegger mye for ryktet på rasen, ettersom de fleste som bruker den er folk du må scrolle i en time for å komme til bunns i på vandelsattesten.

b07f6c5b92541fa569bbb5f1c43ced76-image.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble denne boka trykket?

2009. Mulig det er ett revidert opplag, det aner jeg ikke

Og så litt humor bare for å erte deg litt :P:ustol:

Jeg håper vi kan utrydde ordet Kamp*** Snart! Vær gang folk spør meg om hunden min er kamp*** så føles det som om noen stikker meg med kniv. Jeg skulle ønske jeg kunne få gå i fred med hunden uten å bli uglesett og få spørsmål om det ene og andre.

Glem det med det første! :P Schäfer, rottweilere og dobbermenn står også i den køen der. "Vi" har levd med at folk krysser gaten eventuelt måtte en liten tur inn i skogen, løfter opp Fiffi, løper inn i butikker, setter seg tilbake i bilene, drar unger til seg, løfter opp unger, og gir stygge blikk, siden ja, krigen tidlig på 1900-tallet. Enten må "dere" bare venne dere til det, eller la slike forsure dagene. Jeg kjenner stikk i meg ennå jeg, og jeg får en intens barnslig lyst til å følge etter folk som snur på tur, men det blir i hodet mitt. De er jo redde og det må jeg faktisk bare ta til meg. Kanskje de etterhvert lærer meg å kjenne og ikke ser på mine to som en trussel lenger. Gjør de ikke det, neinei, deres tap :) Sånn for ordens skyld, jeg har to schäfere, begge mørke i fjeset, men av fargede linjer. Hvordan de med grå har det, vet jeg ikke, men jeg kan bare forestille meg. De går jo med ulv de...

Når det er sagt, så er jeg en av de som vurderer eier svært nøye før jeg slipper hund. Ja jeg vurderer også kjønn på hund. Mine hunder har ikke kjønnsaggresjon, men jeg vil ikke la de utsettes for en hund som kanskje kan smelle på ett lite tiendels sekund. For så klart min vil forsvare seg og det blir det ikke mindre skader av. Beklager, men slik er det... Men tisper til guttevalpen, slipp han løs! Eller hannhund til tispa, slipp dem løs! Pittbull til unga, slipp dem løs!

Det ble litt ot det:

Susanne: jeg tror du sier en del klokt her jeg. Jeg satt i hvert fall og nikket når du skrev.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De genserne med Pitbull hoder på synes jeg ikke noenting om... Og poenget med å ha den på skjønner jeg heller ikke.. Jeg blir flau over folk som går med den. Tror det ødlegger mye for ryktet på rasen, ettersom de fleste som bruker den er folk du må scrolle i en time for å komme til bunns i på vandelsattesten.

b07f6c5b92541fa569bbb5f1c43ced76-image.jpeg

Jeg synes du har et veldig godt poeng her, FranskDogge. Det ER noe med inntrykket folk gir som også skaper holdningene til dem/mot dem. Det ER kanskje ikke nødvendig å kle seg "tøft" når man har en hunderase som helt klart er utsatt for fordommer fra folk (selvsagt burde man kunne kle seg som man vil, men sånn er det dessverre ikke) og har den forhistorien de har. Jeg får iallefall en litt ekkel smak i kjeften når jeg ser gutter med såkalte kamphunder av ymse raser kledd litt "lugubert" for å si det sånn. Ja, jeg er kanskje enkel i hodet, men dersom folk er så seriøse som de gjerne ønsker å framstå, og synes det er så ille at rasen deres blir uglesett, ja da bør man kanskje gjøre noe med imaget sitt også, slik at de faktisk ikke gir inntrykk av at de kommer rett fra torpedomiljøet og er på vei til å innkreve "lønna" si (kanskje de heller burde kle seg i rosa Onepiece :lol:).

Det er klart det er forskjell på raser, var det ikke det var det jo heller ikke noe poeng i dette mantraet om at folk må finne den rasen SOM PASSER FOR SEG! Jeg er veldig enig i det Susanne skriver over her.

Dette med at hunder blir ekstra ivrige i flokk er vel noe de fleste som har hatt mer enn en hund samtidig har opplevd. De BLIR mye mer "på" når de er flere, og det er ikke så rart at en del uhumske instinkter da våkner i dem. Når man så har en rase som kan ha tilbøyeligheter til å slåss med større kraft og styrke enn andre, så er det selvsagt også naturlig at utfallet av en sånn flokkmentalitet kan bli langt verre. Jeg så jo dette bare her om dagen, da mine to var på kattejakt. Så intense som de ble i den situasjonen har jeg aldri sett dem før, men jeg ble jo ikke overrasket akkurat.

Instinktene til rasene våre ligger også sterkt i dem - mer eller mindre selvsagt - selv om de ikke har blitt brukt til det rasen opprinnelig ble brukt til på mange år (som også Susanne sier). Jeg kan ikke oppdrive en eneste "gjeterhund" bakover i stamtavla til mine hunder, men jammen meg ser jeg jo at de har gjeterhundadferd i mange situasjoner likevel. Det LIGGER der, og kan tas fram i situasjoner rett som det er. Ikke har de blitt avlet som vakthunder heller på mange generasjoner, men vaktinstinktet er da der i fullt monn - om det trengs. Jeg har forsøkt å dempe det, men at det er der? Utvilsomt.

At Anders Hallgrens skriver dette overrasker meg nok ikke. Han har lang og bred erfaring med hund, trening og adferd. Jeg minnes vel også at det ifm med Hundeloven og forbudet mot amstaff som kom, ble uttalt noe av det samme fra en av Norges fremste etologer Morten Bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest lærerike jeg har lest om pitbull leste jeg i Politihunden for en del år siden ( Politihunden er et magasin for hundeførere i politiet, ei vennine kjøpte springer fra politiet og fikk med et par eksemplarer) .

De gikk veldig i dybden rundt dette med selektert atferd og konklusjonen var at det var en grunn til at de som drev med hundekamper ofte hadde rottiser til å passe på hundene så de ikke ble stjålet.

En kamphund skal kunne håndteres av mennesker under kamp. Ergo er de avlet for å ha ekstrem bitehemning mot mennesker, men høy aggresjon mot artsfeller. Faktisk var artikkelforfatter mer betenkt mot de som ble avlet vekk fra sine opprinnelige egenskaper ( han dro frem Am staff siden de er utstillingsvarianten) siden de muligens kunne miste noe av denne ekstreme menneskeljærligheten pitbullen må ha for å kunne fungere i kamp.

Men summasumarum var konklusjonen at barn og voksne var langt tryggere rundt en kamphundrase enn rundt hvilken som helst familie/ jakt eller gjeterhundrase. Andre hunder derimot...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest lærerike jeg har lest om pitbull leste jeg i Politihunden for en del år siden ( Politihunden er et magasin for hundeførere i politiet, ei vennine kjøpte springer fra politiet og fikk med et par eksemplarer) . De gikk veldig i dybden rundt dette med selektert atferd og konklusjonen var at det var en grunn til at de som drev med hundekamper ofte hadde rottiser til å passe på hundene så de ikke ble stjålet. En kamphund skal kunne håndteres av mennesker under kamp. Ergo er de avlet for å ha ekstrem bitehemning mot mennesker, men høy aggresjon mot artsfeller. Faktisk var artikkelforfatter mer betenkt mot de som ble avlet vekk fra sine opprinnelige egenskaper ( han dro frem Am staff siden de er utstillingsvarianten) siden de muligens kunne miste noe av denne ekstreme menneskeljærligheten pitbullen må ha for å kunne fungere i kamp. Men summasumarum var konklusjonen at barn og voksne var langt tryggere rundt en kamphundrase enn rundt hvilken som helst familie/ jakt eller gjeterhundrase. Andre hunder derimot...

Dette kan jeg signere under på, har møtt mange Amstaffer, og ingen har noen gang vist aggresjon mot mennesker(som jeg kommer på nå hvertfall), men hunder har det vært verre med.

På den ene hundekennelen jeg jobbet på var det en Amstaff inne for avlivning, og på en eller annen måte var den løs når jeg kom på jobb, og klarte å hoppe på en blandingshund, med en eneste gang jeg kom å tok tak i Amstaffen, stoppen den opp og ble plutselig veldig snill, da var det blandingshunden som fortsatte. Jeg var rimelig sjokka at det gikk så bra, for denne hunden hadde blitt kalt "extremt aggresiv mot mennesker", da den kom inn. Men igjen, en hver hund kan vel bli litt hissig om det kommer masse fremmede mennesker inn i hjemmet, med masse rare ting for å fange hunden(politi)...

Men jeg har også hørt om Amstaffer som eg aggresive mot mennesker, men da er et folk som så å si har trent dem opp til å skremme... fryktelig trist. Vakre, gode hundene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kler ganske normalt, men likevel får jeg spørsmål om kamp''''.

Engang jeg hadde tatt en tur opp på et fjell, så kommer det plutselig en mann og hunden bjeffer på han... Så spør han meg om det er en Kamp¨¨! Og om hunden driver med kampsport ol.

Kan ikke dette formuleres til å spørre om jeg er en dyremishandler?

Red: Folk her inne vet ikke hvilke raser jeg har. Jeg kan heller ikke opplyse om det, men ja jeg vet veldig godt at vi blir uglesett med de raser du nevnte, inkludert din egen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red: Folk her inne vet ikke hvilke raser jeg har. Jeg kan heller ikke opplyse om det, men ja jeg vet veldig godt at vi blir uglesett med de raser du nevnte, inkludert din egen..

Ja, nei.. Det er nok antageligvis heeeeelt tilfeldig at du kaller deg "fransk dogge" :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivelig å vite at jeg har sosiale problemer :lol:

Jeg tenkte det samme!

Jeg syntes også det er trist at vi i dag fortsatt bruker betegnelsen "kamphund" på sterke hunderaser med et bestemt utseende.

Hva er egentlig en kamphund?

En kamphund er en hund som blir trent aktivt for å delta i hundekamper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva er egentlig en kamphund?

En kamphund er en hund som blir trent aktivt for å delta i hundekamper!

Eh nei, man trener ikke hunder uten de rette forutsetningene vet du. Det er derfor vi har hunderaser, fordi de har rasetypiske trekk og egenskaper. Hvis ikke hadde det jo bare vært utseendet som skilte de og det ville jo vært litt kjedelig sant?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh nei, man trener ikke hunder uten de rette forutsetningene vet du. Det er derfor vi har hunderaser, fordi de har rasetypiske trekk og egenskaper. Hvis ikke hadde det jo bare vært utseendet som skilte de og det ville jo vært litt kjedelig sant?

En kamphund er en hund som deltar i hundekamper.

Fotballspiller en som deltar i fotballkamper

Bokser er en som deltar i boksekamper.. osv.

Du kan bruke hvilken som helst rase i en hundekamp så lenge den blir lært opp til det, og du kan avle frem blandinger som vil fungere enda bedre i kamper.... osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

En kamphund er en hund som deltar i hundekamper.

Fotballspiller en som deltar i fotballkamper

Bokser er en som deltar i boksekamper.. osv.

Du kan bruke hvilken som helst rase i en hundekamp så lenge den blir lært opp til det, og du kan avle frem blandinger som vil fungere enda bedre i kamper.... osv...

Tøys, hvorfor blir ikke selskapshunder brukt i hundekamper? Og håndballspillere i fotball og kokker i boksing? En sumobryter har dårlige forutsetninger i friidrett osv osv.

Red: F.eks hender det seg man ser utradisjonelle raser i IPO som gjør det greit og det er jo flott og fint det. Det er ikke dermed noe man anbefaler om du vil nå langt og fordi det dukker opp enkeltindivider forandrer ikke det rasen.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh nei, man trener ikke hunder uten de rette forutsetningene vet du. Det er derfor vi har hunderaser, fordi de har rasetypiske trekk og egenskaper. Hvis ikke hadde det jo bare vært utseendet som skilte de og det ville jo vært litt kjedelig sant?

Sier du nei til at en kamphund er en hund som deltar i hundekamper?! Selvfølgelig har man forskjellige raser med forskjellige særpreg, og det er ikke til å legge skjul på at noen raser er mer populær innen hundekamp pga dems innstinkt og fortid. Men jeg vil fortsatt ikke si at hvilken som helst pitbull (f.eks) er en kamphund. En pitbull er en pitbull, og i det den blir trent opp til å delta i hundekamp - da er den en kamphund! En pointer er heller ingen jakthund før den blir trent og brukt til nettopp jakt.

Jeg lærte allerede i barnehagen at jeg ikke skulle dømme mennesker eller dyr etter utseendet eller "rase".

Alle muslimer er ikke terrorister, alle tyskere er ikke nazister, alle menn med stor mage, hvitt hår og langt hvitt skjegg er ikke julenissen and so on..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kamphund er en hund som deltar i hundekamper.

Fotballspiller en som deltar i fotballkamper

Bokser er en som deltar i boksekamper.. osv.

...

Dette begynner vel å skli litt off topic, men noe av det som gjør denne debatten så vanskelig er at "kamphund" er et så belastet begrep. Det hadde blitt lettere (og mindre hårsårt) hvis man hadde en mer avslappet holdning, kalt en spade for en spade og bare godtatt - på godt og ondt, hva enkelte raser gjennom flere generasjoner faktisk er avlet til.

En fuglehund er en fuglehund selv om den aldri har sett en rype, og en gjeterhund er en gjeterhund, selv om den ikke er trent på sau...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Sier du nei til at en kamphund er en hund som deltar i hundekamper?!

Nå skrev du trent til hundekamper. En Mastiff blir ikke en gruppe 1 hund om den jager en sau! Jeg blir ikke fotballstjerne om jeg sparker ball i hagen. Og til vissvasset om nazister og muslimer, jeg tror neste fotballstjerne like gjerne kan være en muslim som en tysker. Det er ikke dermed sagt at jeg tror enhver tysker og muslim har det som trengs for å bli fotballstjerne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo. På samme måte som border collie er en gjeterhund selv om den brukes til LP.

Er enig i dette, man sier gjeterhund til en BC selvom hunden ikke nødvendigvis brukes i gjeting, og en f.eks Pointer er en jakthund selvom hunden ikke brukes i jakt, grunnet dens avl. Men når det kommer til "kamphund", så er i mitt hode ingen hund med et visst utseende dette, kun grunnet sin fortid.

Føler det er trist at slikt faktisk står på trykk i bøker, som forsåvidt ikke skulle ikke denne boken omfatte noen raser og dens forskjeller, dette innlegget står under kapittelet "Trening", der innlegget ikke hadde noe som helst med temaet å gjøre.

Har virkelig "disse" rasene større annlegg for aggressivitet, og mot mennesker?

Såvidt jeg har forstått, så finnes det ekstremt lite menneskeaggressivitet medfødt i disse rasene, de er overhodet ikke avlet, selv i forhistorisk tid, for å være aggressive mot mennesker. Men selvsagt er det NOEN mennesker som får dem slik, men det ligger da ikke i deres natur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...