Råd om trening av separasjonsangst

[Orca]

Jeg har skrevet innlegg om dette før på canis, men trenger litt flere råd.

Jeg har nå tatt med meg dyret til Bergen, hvor jeg studerer. Har ordnet at hun kan være hos et par venninner av meg de første skledagene som er obligatoriske. Jeg vet ikke om hun er helt trygg der, men hun har vært alene der i små perioder uten å ødelegge noe, bjeffet lite, men om hun bjeffer der gjør ikke det så mye da det ikke er noen naboer som kan klage. Jeg føler at det er bedre enn at jeg forlater henne her i leiligheten, det ville jo ødelagt alt, det er viktigst at hun blir trygg her, og jeg må nå gradvis trene henne til å være alene.

Som nevnt i et tidligere innlegg, ser det ut til at hun har sluttet å ødelegge ting når hun blir forlatt på ukjent sted, men isteden sitter og bjeffer flere timer i strekk. Jeg vet ikke helt om det er ekte angst lenger, eller om hun har lært seg at bjeffing hjelper, for det har det gjort tidligere, feks i bilen eller utenfor butikk. Det er bare hjemme i huset i Stavanger hos familien min, at hun er normal, altså kan være alene uten problemer.

Jeg vet oppskriften på hvordan man trener på det, den HØRES jo så såre enkel ut, men så vanskelig i praksis, dette med å gå inn og ut og gradvis øke tiden... Det er så lett å tenke at dette er jo lett, men likevel er tanken på at hun noensinne skal bli trygg her helt fjern... Men jeg troor ikke hun er av de aller verste når det gjelder separasjonsproblemer. Og ifølge den boken jeg har om separasjonsangst er det verre tilfeller. Og at de aller fleste kan løses etter 6-8 ukers tid.

Jeg lurer litt på, tidligere har jeg liksom gjort det sånn at jeg skal ha en trenings-ØKT med dette her - altså at jeg har begynt å gå inn og ut flere ganger etter hverandre, uten å kle av meg yttertøyet mellom hver gang. Altså; gått ut noen sekunder, gått inn igjen, for å skrive opp sekunder/minutter i en liten "logg", så gått ut igjen med en gang. Så holdt jeg på slik en god stund, inn og ut inn og ut - kom opp i 10 minutter. Dette var tidligere i høst, så jeg må begynne på nytt om jeg skal gjøre det slik igjen. Da telte jeg sekunder og så minutter.

MEN det jeg lurer på, er det litt dumt av meg å gjøre det til en økt slik? Er det bedre om jeg gjør det litt mer tilfeldig? Altså uten noen forberedelser eller noe, kle på meg yttertøyet, gå ut og bli der så langt vi har kommet, altså sekunder i begynnelsen, og så gå inn igjen, late som ingenting, kle av meg sko og jakke, ignorere henne, og være inne en stund før jeg prøver mer?

Jeg føler at hun skjønner at det "er noe på gang" når jeg går inn og ut flere ganger på rad. Jeg har kikket inn vinduet, og når jeg går ut går hun til døren eller vinduet i stuen, selvom hun lå da jeg gikk ut døren. Hun skjønner tydeligvis de gangene jeg kommer inn igjen for å bli inne, for hun blir tydelig glad når jeg begynner å kle av meg yttertøyet, da skjønner hun at jeg er ferdig å tulle

Hva sier dere? Jeg har DAP-diffuser som jeg satte på i forrigår, vet ikke om det gir virkning med en gang, men hun har DAP-halsbånd som hun har hatt på siden lille julaften. Bør jeg kjøpe nytt?

Jeg har gitt litt opp foreløpig å gi henne kong når jeg går fra henne, for da jeg prøvde det tidligere i høst virket det som om hun lærte seg et mønster at hun spiser først opp det som er i den, så er det påan igjen med bjeffing. Fordi jeg ga henne masse å drive på med og gikk på skolen, jeg var naiv nok til at jeg trodde det skulle gå bra. Hun virket bare så lite bekymret, hun var helt opptatt av kongen da jeg gikk, men begynner tydeligvis å bjeffe kort stund etter, har snakket med huseier(bor i sokkelleilighet).

Ellers noen råd? Har du, eller kjenner du noen, som har lykkes med trening av dette? Det er et utrolig slitsomt problem jeg ikke unner noen. Vi har slitt med det i så mange år, tanken på at det skal ordne seg er så fjern, men likevel er tanken på at det ikke skal ordne seg med ordentlig trening, også fjern.

jeg vil jo så gjerne ha henne her med meg i studietiden.

[pippin]

Det er vanskelig med separasjonsangst fordi den kan sitte så godt, gå så så dypt og tilslutt blir det ofte et læremønster av dette. Altså at det blir en vane for hunden å bjeffe eller styre på fordi den har gjort det under hele oppveksten osv. Hvor gammel er hun?

Den forrige tispen vår hadde separasjonsangst. Hun bæsjet og herja når hun var alene, i tillegg til litt uling. Så når jeg fikk ny valp var jeg veldig bevisst på det med å trene henne til å være alene. Vi har trent så det suser. Ofte og gjennomtenkt. Tålmodighet er veldig viktig, selv om det kan være veldig slitsomt å hele tiden føle at det aldri går seg til. Med den forrige hunden prøvde vi forskjellige rom. Først hele stua; da makulerte hun puter og bæsjet osv. Så soverommet; der ødela hun madrassen og dyna vår, samt persiennene. Så fikk hun gangen og etter litt trening der roet hun seg faktisk ned etterhvert og begynte å sove istedet for å ødelegge ting og ule. Gangen var veldig liten, så hun hadde ikke mye rom å stresse i. Hun fikk ikke mulighet til å trave rundt, være urolig osv.

Kan fortelle litt hvordan vi gjorde det med valpen vår nå. Nesten fra dag en har jeg gått ifra henne bittelitt etter at vi har vært ute å lekt osv. Jeg har som regel slitt henne ut før vi forlater henne, fordi hun da heller legger seg til å sove enn å herje. Hun har et avgrenset område fordi dette fungerer best for oss. Får hun hele stuen stresser hun litt mer, men målet er såklart at hun skal få det etterhvert. Det tok en goood stund før hun kunne være alene. Mest fordi jeg var redd for at hun skulle forstyrre huseier hvis vi gikk ifra henne lenge for tidlig. Jeg var redd for å få en hund med separasjonsangst, i tillegg til at det ligger litt i huskyen å slite å være alene. Derfor er jeg SÅ glad for at langlang tid med trening har gitt resultater. Hun er nå 8 mnd og kan være alene i opptil 8-9 timer HVIS det skulle være nødvendig. Nå må det sies at jeg var hjememværende i noen mnd fra jeg fikk henne pga mangel på jobb. Men desto viktigere er det å trene nettopp på hjemmealene selv om man selv er hjemme. Ofte er det lett å slurve med det når man konstant går hjemme.

Så slit ut hunden før du trener på dette. Kong osv kan godt ha en god effekt også, spesielt etter tur og trening. Start med små små skritt og forleng tiden etterhvert. Dette vet du jo godt, men det er bare det med å ikke gi opp. Ikke se på det som bortkastet tid. Hos oss sa det plutselig pang en dag, og så kunne hun være alene uten problemer. Jeg følte en stund det tok laaang tid og at det gikk utrolig sakte i fremgangen. Men hele tiden la jeg merke til SMÅ skritt som gjorde at jeg fikk troen igjen. Og innimellom hadde vi tilbakeslag, men så gikk det bra igjen.

Så, har du prøvd å avgrense et område? Har du gjort henne sliten før du trener på dette? Jeg tror det kan bli bedre hvis du tar av deg klærne for hver gang du kommer innom, og går ut igjen. Og ignorer henne når hun blir glad når du kommer inn igjen. Og et tips er å ikke gå ut MED EN GANG etter at du har vært ute å lekt/trent med henne. Hun må få tid til å roe seg selv litt etter tur osv, før du setter igang en treningsøkt. Jeg tok ofte en økt nå og da, og noen ganger mange på rad.

Håper dette hjelper litt ihvertfall Er ikke lett å gi råd når man ikke ser casen..

[Orca]

Hei! Hun er 8 år, så ja det sitter kanskje ganske godt. Hun har vendt seg til å være alene i huset hos familien min, der er hun helt normal, og der ligger hun i gangen, ganske liten. Men et par ganger har hun vært i hele huset og uten problemer. Men for sikkerhetsskyld har vi henne i gangen. Men vi har ikke gått fra henne andre steder enn hjemme og i bilen, altså ikke i huset til noen stortsett. Før nå, da jeg ikke bor hjemme.

Jeg kommer nok hvertfall til å gå en god tur med henne før alenetrening, men er litt usikker på hvor mye. Regner med en times tur skal holde litt, men jeg bør vel hjernetrimme henne litt også. Er litt usikker på hvordan. Har strødd ut litt godbiter som hun skal søke etter, men har fått råd om å legge spor - jeg har ikke peiling på sportrening

Men hvordan la du opp treningen? Hvor ofte gikk du fra henne, og gjorde du slike økter ut av det, eller gikk du ut litt, for å så komme inne for å være inne en stund? Det er det jeg lurer litt på, om jeg bare bær gå ut én gang per "økt". Altså at jeg ikke går ut flere ganger på rad, men går ut, kommer inn igjen for å være inne en god stund før jeg går ut neste gang,

Jeg er litt usikker på å gi henne kong, siden den ene dagen i høst da jeg følte ejg hadde kommet litt langt, 10-12 minutter, ga jeg henne en kong neste gang jeg gikk ut, og da spiste hun på kongen, men rett etter begynte hun å bjeffe igjen, og det var vel etter 3-4 minutter, enda vi hadde kommet til 12. Kjiipttilbakeslag, jeg blir så lett demotivert.

Men takk for tips Håper så intenst at jeg får gjort noe med dette.

[Mumriken]

Jeg har jobbet med dette på min valp som har slitt med å være alene. Det som funket for oss var å legge ut en haug av godbiter som hunden må snuse seg frem til i det jeg går samt bruke samme "kommando" hver gang jeg går. feks: "Hade, Straks tilbake". Da var han opptatt av godiset i det jeg går, og etterhvert forbinner han det at jeg går med godbit, samt at jeg kommer snart tilbake. Når jeg var borte i flere minutter fikk han en kong med leverpostei eller ett griseøre i tillegg til godbitene han må søke opp. Han begynte å sutre når han var ferdig med godbitene, men jeg kom alltid tilbake inne ett minutt eller to etter det. Jeg økte tiden fra noen sekunder til ti minutter på bare en uke fordi det fungerte så fint. Da hadde jeg to til tre økter om dagen og gikk ikke ut mer enn tre ganger på rad fordi jeg så at det økte stressnivået hans for hver gang.

Nå, når jeg skal være borte flere timer gjør jeg det samme, men på soverommet i steden for i gangen. Da skrur jeg på radioen og lukker someromsdøra slik at han ikke ser at jeg går ut, og forhåpentligvis ikke hører det heller. I begynnelsen lukket jeg ham inn på soverommet en halv time til en time når han hadde lagt seg for å sove, og satt selv stille i stuen og så på tv/surfet/leste bok for å følge med hvordan det gikk. Når dette gikk bra (sikkert fordi han ikke så meg gå ut ytterdøra) så økte jeg tiden sakte til 2-3 timer og videre 4-5 timer. Nå går jeg på jobb og er borte 6-7 timer og det går uten problem. Så vidt jeg vet uler han ikke når jeg er borte slik han gjorde før vi startet treningen på denne måten.

Nå er min en valp da og kanskje det er enklere med en valp enn med en voksen hund, men kanskje dette opplegget kan være til hjelp

[pippin]

Jeg trente variert. Altså noen "økter" der jeg gikk inn og hentet ting, for så å gå ut igjen. Men mest en og en økt hver for seg, fordi jeg følte at det ødela litt hvis jeg hele tiden gikk ut og inn på kort tid. Det skapte uro, og hun ventet bare på at jeg skulle gå ut igjen. Hun slo seg ikke helt til ro med det første. Så jeg tror en og en økt, hver for seg, delt utover døgnet er best. Og så er det viktig å ikke gå inn til henne før hun er helt stille igjen. Det kan ta litt til, men det ødelegger en del hvis man går inn før hun er stille. Her kunne hun ule litt, men så gad hun seg, la seg ned og SÅ kunne jeg gå inn. Innimellom latet jeg som jeg dro ut også, mens jeg gjemte meg bak hjørnet slik at hun ikke så meg.

[Orca]

takk for råd. En ting som er så vanskelig er at jeg MÅ passe på å komme inn FØR hun begynner å bråke, for dersom jeg ikke gjør det, kan hun holde på lenge, og jeg er redd for at huseierne skal klage dersom jeg bare sitter utafor mens bikkja lager rabalder... Jeg er liksom bare så glad vi får ha hund her, når det er så vanskelig å skaffe boplass med hund, at jeg er redd for å tøye tålmodigheten dems og gi dem bekreftelse på hvorfor folk ikke leier ut til hundeeiere...

[pippin]

takk for råd. En ting som er så vanskelig er at jeg MÅ passe på å komme inn FØR hun begynner å bråke, for dersom jeg ikke gjør det, kan hun holde på lenge, og jeg er redd for at huseierne skal klage dersom jeg bare sitter utafor mens bikkja lager rabalder... Jeg er liksom bare så glad vi får ha hund her, når det er så vanskelig å skaffe boplass med hund, at jeg er redd for å tøye tålmodigheten dems og gi dem bekreftelse på hvorfor folk ikke leier ut til hundeeiere...

Skjønner hva du mener. Er selv redd for å irritere huseier, selv om de sier de ikke bryr seg om hun skulle bråke. De er vant til barn og bråk heldigvis. Jeg lot henne bråke litt innimellom, og ventet til hun var stille. Hun bråkte ikke sånn kjempelenge om gangen, så jeg gikk inn igjen innimellom bråket. Altså, uling/bråk-stille-uling/bråk-stille-jeg kommer inn. Det kan ta veeeeldig lang tid om du ikke lar henne få lære seg at det ikke nytter å bråke når du er ute, og det er vanskelig å lære henne det hvis hun aldri får nok tid på seg til å få en sjans til å være litt stille innimellom bråkinga si, mens du er ute. Selv om det er kjipt å vite at hun kan irritere de rundt. Du kan jo snakke med huseier og si ifra at du skal prøve å trene henne litt, og at hun kommer til å bråke, men at det må til for at dere skal komme videre i treninga?

[Orca]

Ja jeg får prøve det. Håååper jeg klarer det... Mest slitsomme problemet ever... Dritt

[Sebb]

Jeg har jobbet med dette på min valp som har slitt med å være alene. Det som funket for oss var å legge ut en haug av godbiter som hunden må snuse seg frem til i det jeg går samt bruke samme "kommando" hver gang jeg går. feks: "Hade, Straks tilbake". Da var han opptatt av godiset i det jeg går, og etterhvert forbinner han det at jeg går med godbit, samt at jeg kommer snart tilbake. Når jeg var borte i flere minutter fikk han en kong med leverpostei eller ett griseøre i tillegg til godbitene han må søke opp. Han begynte å sutre når han var ferdig med godbitene, men jeg kom alltid tilbake inne ett minutt eller to etter det. Jeg økte tiden fra noen sekunder til ti minutter på bare en uke fordi det fungerte så fint. Da hadde jeg to til tre økter om dagen og gikk ikke ut mer enn tre ganger på rad fordi jeg så at det økte stressnivået hans for hver gang.

Nå, når jeg skal være borte flere timer gjør jeg det samme, men på soverommet i steden for i gangen. Da skrur jeg på radioen og lukker someromsdøra slik at han ikke ser at jeg går ut, og forhåpentligvis ikke hører det heller. I begynnelsen lukket jeg ham inn på soverommet en halv time til en time når han hadde lagt seg for å sove, og satt selv stille i stuen og så på tv/surfet/leste bok for å følge med hvordan det gikk. Når dette gikk bra (sikkert fordi han ikke så meg gå ut ytterdøra) så økte jeg tiden sakte til 2-3 timer og videre 4-5 timer. Nå går jeg på jobb og er borte 6-7 timer og det går uten problem. Så vidt jeg vet uler han ikke når jeg er borte slik han gjorde før vi startet treningen på denne måten.

Nå er min en valp da og kanskje det er enklere med en valp enn med en voksen hund, men kanskje dette opplegget kan være til hjelp

Kjempe godt tips med å sette han på rommet mens du er på et annet rom for å teste om det går fint. Bruker du forsatt radio når du går?

Hvor gammel var valpen din første gang du var vekke i 5-6 timer? - takk for gode tips

[Orca]

Oppdatering... Vet ikke om noen er spesielt interessert, men likevel.

Nå sitter jeg og lurer på, ER det angst, eller er det bare stress? Har nå kommet opp i 3 minutter alene mens hun har vært helt rolig i leiligheten.

Om noen skulle gidde å se, så har jeg filmet henne. jeg er veldig fornøyd med denne økte, da hun la hodet ned i avslappingsmodus og lå slik en god stund, til hun etterpå reiste seg, ikke for å gå til døren, men for å legge seg et annet sted! Dette er STOR framgang, og jeg syns det er en fryd å se denne videoen selvom det ikke skjer så mye.

Ellers så har hun vært i hsuet til et par venninner av meg de gangene jeg har vært på skolen. Her oppfører hun seg visst helt rolig. Nesten hvertfall. hun har hatt selskap av flere hunder da. Samme rom som den ene, mens en til på andre siden av en kompostgrind. Filmet da Dixie var der sist, og venninnen min var vekke i ti minutter. jeg hadde forventet å se Dixie bjeffe i hysteri, og prøve å velte grinden for å komme seg ut, men hun gjorde ikke det. Eneste hun gjorde var å tusle litt rundt, stå ved grinden, hoppet opp i sofaen litt, gikk ned igjen, og sytet littegrann. Men ingen bjeffing eller forsøk på å bryte seg ut. Jeg vil tro at hun kanskje etterhvert ville lagt seg ned faktisk! Hun bjeffet heller ikke da den andre hunden bjeffet, den bjeffet litt på lyder utenfor. Kanksje hun føler seg trygg i selskap med de andre?

Ellers så vet jeg ikke helt jeg, ER det angst jeg har med å gjøre, eller er det frustrasjon. For i sommer da jeg gikk fra henne her, bjeffet hun hele dagen ifølge huseierne. Men så har jo de gitt henne oppmerksomhet for bjeffing også, ved å gå og banke på ruten og snakke til henne... Så kanskje det har forsterket bjeffingen uten at det egentlig var ekte angst?

jeg tør ikke gå fra henne her på ordenlig enda.

[Zitka]

Jeg har hatt en hund med skikkelig intens seperasjonsangst, og den var der uavhengig av hvor vi var hen, hvor lenge og den hadde dette ifra den var valp..

Jeg vil tippe, utfra filmen og slikt, at din hund er bare usikker.. Vet jeg kan banne litt i kirka nå, men har du prøvd bur? Ikke for at hun ikke skal ødelegge noe osv, men for noen hunder er det en "sikkerhet" å bare ligge i en lite hule..

[simira]

Du kan jo søke litt på forumet, er flere tråder om temaet med gode råd.

[Orca]

Jeg har hatt en hund med skikkelig intens seperasjonsangst, og den var der uavhengig av hvor vi var hen, hvor lenge og den hadde dette ifra den var valp..

Jeg vil tippe, utfra filmen og slikt, at din hund er bare usikker.. Vet jeg kan banne litt i kirka nå, men har du prøvd bur? Ikke for at hun ikke skal ødelegge noe osv, men for noen hunder er det en "sikkerhet" å bare ligge i en lite hule..

Takk for svar Ja det er det lurer sånn på. For meg ser det ikke ut som ekte sep.angst - for det hadde hun da vi nettopp hadde fått henne, som 6 mnd gammel, og da var det hysterisk spising på dørkarmer og skraping og bjeffing og tissing og bæsjing inne. Ingenting av dette nå. Så jeg føler at det kanskje bare er tillært bjeffing, at hun tror det hjelper. For nå virker det hvertfall ikke som angst.

Ja jeg har prøvd bur, men jeg tror ikke jeg vil gjenta det - for det var det vi prøvde da vi nettopp hadde fått henne, vi trodde at det var slik det skulle gjøres. Vi var ikke spesielt smarte den gangen, og gikk fra henne i bur. For alt jeg vet kan buret ha forverret sep.angsten, eller at det kanskje er årsaken, hun ble sendt til oss med transportbur med fly helt fra finnmark da vi fikk henne... Så da vi hadde henne i bur som ung, trivdes hun ikke og det var virkelig en tabbe fordi hun gjorde fra seg i buret og var virkelig redd.

Men jeg har tenkt litt på å kjøpe et tøybur og ha som liggeplass, uten å ha døren lukket, fordi det virker som om hun liker å ligge i buret til hun jeg bor med sin hund. Fordi det er som en liten hule Men ellers, nei, jeg kan ikke bruke bur og så lukke det. Er godt mulig hun har fått en slags klaustrofobi da hun var liten pga vår hodeløse transport til oss.

Du kan jo søke litt på forumet, er flere tråder om temaet med gode råd.

Det kan jeg gjøre

Ellers, oppdatering fra dagens økt:

Jeg satte videokamerat i gangen, slik at jeg kunne se hva hun dreiv med når hun gikk fra sengen. Jeg er positivt overrasket! Jeg trodde hun kom til å gå til døren for å skrape eller bjeffe. Men det gjorde hun ikke. hun gikk til døren, sto der en stund og lyttet så det ut som, og etterhvert la hun seg ned Det er veldig stort framskritt! Jeg tok 4-5 repitisjoner, og hun la seg ned hver gang Den ene gangen gikk hun også og forsynte av seg av en skinkepakke jeg hadde glemt på kommoden i gangen også Var bare en skinke oppi, men hehe

4 minutter er vi altså oppe i nå! Satser på at dette går rette veien jeg! Deilig.

[Zitka]

Takk for svar Ja det er det lurer sånn på. For meg ser det ikke ut som ekte sep.angst - for det hadde hun da vi nettopp hadde fått henne, som 6 mnd gammel, og da var det hysterisk spising på dørkarmer og skraping og bjeffing og tissing og bæsjing inne. Ingenting av dette nå. Så jeg føler at det kanskje bare er tillært bjeffing, at hun tror det hjelper. For nå virker det hvertfall ikke som angst.

Ja jeg har prøvd bur, men jeg tror ikke jeg vil gjenta det - for det var det vi prøvde da vi nettopp hadde fått henne, vi trodde at det var slik det skulle gjøres. Vi var ikke spesielt smarte den gangen, og gikk fra henne i bur. For alt jeg vet kan buret ha forverret sep.angsten, eller at det kanskje er årsaken, hun ble sendt til oss med transportbur med fly helt fra finnmark da vi fikk henne... Så da vi hadde henne i bur som ung, trivdes hun ikke og det var virkelig en tabbe fordi hun gjorde fra seg i buret og var virkelig redd.

Men jeg har tenkt litt på å kjøpe et tøybur og ha som liggeplass, uten å ha døren lukket, fordi det virker som om hun liker å ligge i buret til hun jeg bor med sin hund. Fordi det er som en liten hule Men ellers, nei, jeg kan ikke bruke bur og så lukke det. Er godt mulig hun har fått en slags klaustrofobi da hun var liten pga vår hodeløse transport til oss.

Siden det går bra når du gradvis strekker tiden lengre og lengre ut, så ville jeg ikke kategorisert dette som ekte seperasjonsangst.. Gjør henne trygg og gi henne forutsigbare situasjoner er mitt tips

Lykke til

[Orca]

Siden det går bra når du gradvis strekker tiden lengre og lengre ut, så ville jeg ikke kategorisert dette som ekte seperasjonsangst.. Gjør henne trygg og gi henne forutsigbare situasjoner er mitt tips

Lykke til

Jeg håper det Jeg er bare så redd for at hun skal gå inn i bjeffemodus igjen, og de huseierne går og gir henne oppmerksomhet for det... For har hun først begynt, stopper hun ikke med det første Og jeg vil ikke drøye tålmodigheten til huseier, var vanskelig nok å finne leilighet med hund... Skal be dem ignorere bjeffing når jeg begynner å gå fra henne for alvor.

Håper virkelig at jeg får bukt med dette problemet i løpet av noen uker, så jeg kan begynne å gå på skolen igjen Rimelig lei av å være hjemme hele tida!

[Mumriken]

Kjempe godt tips med å sette han på rommet mens du er på et annet rom for å teste om det går fint. Bruker du forsatt radio når du går?

Hvor gammel var valpen din første gang du var vekke i 5-6 timer? - takk for gode tips

Bruker fortsatt radio ja. Synes det er greit at det er lyder i leiligheten når jeg ikke er hjemme slik at han ikke hører/henger seg opp i lyder i trappeoppgangen osv.

Han var ca 5 mnd gammel når jeg begynte å jobbe igjen og er borte 5-6 timer.

Det er viktig å trene på å gå ut ytterdøren i små perioder i tillegg da. Min valp sutrer fortsatt når han ser jeg går ut ytterdøren for å gå i butikken eller sånt fordi jeg ikke har fortsatt å trene konsekvent på dette. Siden jeg nå kan dra på jobb når han er på soverrommet har jeg blitt litt slapp på ytterdør-treningen desverre