Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor hund til tur, trekk, kløv og sykling?


tm100007
 Share

Recommended Posts

Har ikke tenkt å kjøpe hund før om en god stund, men har begynt å tenke på hvilken rase som kunne passe meg. Hunden vil i hovedsak bli brukt til tur (i fjellet, både sommer og vinter), trekk, sykling og kløv.

Jeg tenker også å prøve ut forskjellige hundesporter, som lydighet, rally lydighet, agility, flyball og spor. Har ingen planer om å konkurrere, så hundens prestasjoner spiller ingen rolle.

Når det gjelder pelsstell går det for det samme om hunden krever lite eller mye.

Hunderasene jeg vurderer er Australian Shepherd, Border Collie, Toller og Siberian Husky.

Noe jeg vurderer er å utdanne hunden til å bli godkjent redningshund, jeg regner da med at en Siberian Husky vil være uaktuell?

Meninger angående rasene nevnt over?

Andre raser jeg burde vurdere?

Gode oppdrettere av de aktuelle rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på naboer burde hunden være forholdsvis stille, et bjeff en gang i blant har selvfølgelig ikke noe å si. Hunden burde forsåvidt også kunne være hjemme en vanlig skole/arbeidsdag (5-8 timer). Annet enn dette har jeg ingen flere spesifikke ønsker.

Dersom jeg bestemmer meg for at jeg vil ha en hund med tanke på å utdanne den til å bli godkjent redningshund vil vel kriteriene være annerledes, dvs hunden må være lett å trene og kunne jobbe intensivt over lengre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Siberian Husky passer til en del av kriteriene dine, men ikke alle. De passer kjempefint til sykling, kløving og turer i skog og mark, fjell og vidde. Jeg kjenner til flere som går spor, og har litt lyst til å prøve med mine egne. Det finnes også flere spor champions i Sverige (S VCH). Helt grunnleggende lydighet går greit, men hunden trenger en helt annen jobbing med motivasjonen enn en typisk brukshund. Samme med agillity. Hundene er både relativt raske og relativt lette og funger greit på hobbynivå. Men kan være vanskelig å kontrollere i løs tilstand.

Rally lydighet har jeg prøvd med mine, og mine synes i alle fall det ble for repetetivt = kjedelig. Flyball har jeg per idag ingen som halveis kunne passet til engang.

En Siberian husky er en enkel og ærlig hund. De passer aller best som tur, trekk og fritidshunder. De kan godt like andre aktiviteter i tillegg til, men skal du virkelig satse på noe av dette (kanskje bortsett fra spor) så ville jeg helt klart valgt en annen rase. Svært få Siberians har konkurrert i lydighet f.eks. på høyere nivå enn klasse I/II. De har den mentale kapasiteten, dette er intelligente hunder. Men de er selvstendige og gjennomfører stort sett bare det de ser gir demselv en fordel. Og det som fungerer som motivasjon en gang, fungerer ikke nødvendigvis neste gang. Så det gir jo en ekstra utfordring ;)

Jeg kjenner ikke godt nok til hva slags egenskaper og mentalitet hunden bør inneha for å kunne bli en redningshund, så her kan jeg ikke svare deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener jeg har hørt om en siberian som er godkjent redningshund (Snø) eller i hvertfall under opptrening :) Den har i hvertfall bestått de "enkleste" prøvene, hvordan det har gått videre vet jeg ikke. Om det er det som blir din hovedaktivitet, er det nok likevel lurt å velge en annen rase.

Er du på jakt etter tur, trekkhund, så er siberian definitvt et aktuelt valg. vil du ha en veldig førerorientert hund, gå for en av de andre rasene du listet opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Siberian husky er definitivt en rase jeg har veldig lyst på, dersom jeg ikke bestemmer meg for å utdanne hunden til å bli redningshund, naturligvis.

Om det er det som blir din hovedaktivitet, er det nok likevel lurt å velge en annen rase.

Ja, det var det jeg også tenkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo ikke umulig å trene dem opp til slikt,det finnes jo dem som har gjort det, men man får nok en lettere jobb om man velger en annen rase. Men som turkamerat og trekkhund er siberian utmerket. mine liker godt å trene triks og øvelser, men i korte økter. Bronsjemerket har jeg aldri tatt med noen av dem, men i hvertall en skulle være mulig å trene opp til slikt- her skorter det rett og slett på eiers interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker automatisk dalmatiner jeg da! :) En potethund som ikke nødvendigvis krever all verden, men som er med på ALT den får lov til! Er kjent som en potet som kan brukes litt til alt (men sjeldent blir en superstjerne innen noe), og som er vakker, førerorientert, sprek og blid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo ikke umulig å trene dem opp til slikt,det finnes jo dem som har gjort det, men man får nok en lettere jobb om man velger en annen rase.

Ja, jeg kommer nok mest sannsynlig til å velge en annen rase dersom jeg satser på en redningshund.

Takker, engelsk springer spaniel og dalmantiner vurderes også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det du vil ha primært er en kompis å ha med i skauen, og du ikke har noe bevisst forhold til andre rasemessige forutsetninger, ville jeg helt ærlig sjekket omplasseringssteder, for å gi en "pent brukt" hund en ny sjanse til å få et godt liv. En voksen blandingshund av passende størrelse, for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det du vil ha primært er en kompis å ha med i skauen, og du ikke har noe bevisst forhold til andre rasemessige forutsetninger, ville jeg helt ærlig sjekket omplasseringssteder, for å gi en "pent brukt" hund en ny sjanse til å få et godt liv. En voksen blandingshund av passende størrelse, for eksempel?

Ja, det er også noe jeg sterkt vurderer. Enten adoptere eller være fosterhjem.

Nevnte det bare ikke her, da det handler om rasevalg, og jeg tenkte at det ikke helt passet inn.

Da (slik jeg har forstått det) de aller fleste omplasseringshunder, selv om de er renrasede, ikke har stamtavle og derfor blir regnet som blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...