Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua med 1 øye


Brita
 Share

Recommended Posts

Jeg har sett på en Chihuahua jeg vil kjøpe. Det er en hanne på 8 uker, men han mangler et øye.

dyrlegen sier at hain ikke har vondt, og han ser bra me det øye han har.

Jeg har en svakhet for slike hunder og dyr. Jeg synes så syns på de, og vil heller ha en med ett øye enn en med to. Har dere hørt om noe sånnt før? Burde jeg kjøpe han ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde ikke kjøpe hunden kun grunnet du synes synd på han/hun.

Men er hunden den perfekte hund for deg, som er frisk og rask ellers, papirer i orden og foreldre er helsesjekket for sykdommer som ligger til rasen, trenger ikke et manglende øye å bety så veldig mye, så lenge hunden har fullt synt på det som enda er der.

Hvorfor har hunden bare ett øye, er det grunnet en sykdom det ble fjernet, en skade eller ble hunden født slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett på en Chihuahua jeg vil kjøpe. Det er en hanne på 8 uker, men han mangler et øye.

dyrlegen sier at hain ikke har vondt, og han ser bra me det øye han har.

Jeg har en svakhet for slike hunder og dyr. Jeg synes så syns på de, og vil heller ha en med ett øye enn en med to. Har dere hørt om noe sånnt før? Burde jeg kjøpe han ? :)

Er det den uregistrerte kjekkasen på Finn til 3000,-? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du bör köpa chihuahuavalpen med ett öga är det du själv som måste tänka igenom.

Men om jag ska säga vad jag tänker utan att filtrera det först så är det att: om du vill köpa den hunden enbart för att du tycker synd om honom så riskerar du att få en odräglig hund. Det bör vara andra orsaker till att du vill ha just den hunden, förutom att du tycker synd om honom.

Endret av Vimsan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde ikke kjøpe hunden kun grunnet du synes synd på han/hun.

Men er hunden den perfekte hund for deg, som er frisk og rask ellers, papirer i orden og foreldre er helsesjekket for sykdommer som ligger til rasen, trenger ikke et manglende øye å bety så veldig mye, så lenge hunden har fullt synt på det som enda er der.

Hvorfor har hunden bare ett øye, er det grunnet en sykdom det ble fjernet, en skade eller ble hunden født slik?

Hunden er født slik, men det er ingen innavel eller noe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør kanskje lese over den andre tråden din en gang til, hvor du har fått masse råd og tips som går IMOT å kjøpe valp med litt tåkete bakgrunn? :)

Signerer!

Nå vet jeg ikke om denne hunden har stamtavle, helseattest osv. Men har den det, og foreldredyr er pl-sjekket og øyenlyst, og dette er en seriøs oppdretter, og du liker hunden av andre grunner også, enn at den kun har 1øye, så ser jeg ikke noe galt i å kjøpe den(så lenge det ikke kan være mye problemer for hunden i ettertid).

Har forresten sendt deg en pm :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri kjøpt en hund som jeg VISSTE at var syk i alle fall.

Den er jo ikkesyk.

I mine øyne er iallefall syk noe helt annet enn handicap som dette.

Sjekk helsen, prøv å finne ut om helsen bakover i slekten. Hvis alt ser bra ut, og dette er hunden du vil ha, synes jeg ikke du skal ladet stanse deg at den har et øye. Hunden er født slik, og vet ikke om noe annet. Hvis den er frisk og rask er det jo bare flott at noen vil gi den et fullverdig liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg og min er faring med rasen ville ikke kjøpt hunden. Har desverre møtt på alt for mange som er en eller annen grad av nervøse.

Også vet du ikkke hvordan mentaliteten/psyke på valpen er. Skal det være et aktivt liv med hunden så er det faktisk ikke sikkert det går, har du da mulighet til å skjerme den i det behovet den har

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min er faring med rasen ville ikke kjøpt hunden. Har desverre møtt på alt for mange som er en eller annen grad av nervøse.

Også vet du ikkke hvordan mentaliteten/psyke på valpen er. Skal det være et aktivt liv med hunden så er det faktisk ikke sikkert det går, har du da mulighet til å skjerme den i det behovet den har

Kan jeg bare be deg utdype hvorfor du mener at et manglende øye har sammenheng med nervøsitet? Og hvorfor den ikke skulle kunne leve et aktivt liv på grunn av et slikt handicap?

Jeg kan gå med på det at det er dumt å kjøpe en uregistrert hund, men ærligtalt. Hvis jeg får bruke oss som eksempel: Vi har en hund med flott stamtavle og alt som hører med - hun er totalt gæ'ærn. De to andre vi har er begge uregistrerte, og er sunne, friske og snille begge to. Det jeg vil frem til er at man aldri vet hva man får, uregistrert eller ikke. Jeg har tro på at en hunds atferd er en kombinasjon av gener og miljø - og om du sørger for at sistnevnte blir idéel, vil du i de aller fleste tilfeller ende opp med den hunden du ønsker.

Brita, jeg synes det er kjempeflott at du ønsker å gi denne hunden det livet den fortjener! Jeg håper for all del at du får det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente en hund som bare hadde ett øye en gang, og den var litt nervøs av seg, likte ikke ting som kom plutselig på. Den hadde hatt to øyne før, men hadde mistet det i en slosskamp med en katt.

Jeg kan helt klart se en sammenheng mellom nervøsitet og ett manglende øye, ting kommer brått på, den får ikke med seg alt som skjer rundt seg hele tiden osv. Men det trenger heller ikke bli sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente en hund som bare hadde ett øye en gang, og den var litt nervøs av seg, likte ikke ting som kom plutselig på. Den hadde hatt to øyne før, men hadde mistet det i en slosskamp med en katt.

Jeg kan helt klart se en sammenheng mellom nervøsitet og ett manglende øye, ting kommer brått på, den får ikke med seg alt som skjer rundt seg hele tiden osv. Men det trenger heller ikke bli sånn.

Jeg tenker også slik når en hund mister et øye. Da skjer det jo en brå forandring i hundens liv. Men denne hunden er født slik, og vet ikke om noe annet, så jeg vil tro den takler det på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det den fra finn-annonsen? Kan være bildet er dårlig, men jeg syns det ser ut som den har skjev kjeve også? (skjevt bitt!). Jeg ville hvertfall krevd en grundig veterinærattest før jeg fikk valpen hos meg :) Sjekk linjene bakover, hvem er mor? hvem er far? Og ikke minst hvorfor er ikke valpen registrert i NKK??

Å kjøpe en valp fordi man syns synd på den syns jeg er feil grunnlagg for kjøpet hvertfall! :)

En venninne av meg hadde en hund som mistet øyet som valp (4 uker gammel). Denne hunden slet med usikkerhet hvertfall, likte ikke om ting ble forandret, store ting o.l... Veterinæren sa noe om dårlig dypdesyn og at dette kunne påvirke hunden til å takle ting litt dårligere. Ja og selvsagt om ting kom brått på hunden på den siden den ikke hadde syn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan godt utdype hvorfor. Altså det handler om hvordan hunden tar sitt eget handicap. Er hunden trygg med stabile nærver så vil en med stor sansynelighet ikke merke noe eller bare bitte litte gran. Er hunden nervøs så vil et handicap som et øye vil medføre noe som vil gi mange problemer.

Kan fortelle om vår Border Collie som har en bra psyke. Hun har gråstær på høyre øye. Når vi går tur langsmed veien om kvelden og det kommer bil bakfra så stresser hun og vet ikke om hun skal gå til høyre eller venstre. Dette fordi hun ikke ser på det ene øye. Hun orienterer seg godt i mørket san ellers. Hun var ikke redd for raketter før men har begynt med det fordi hun sliter med skarpt lys når det er mørkt. Hun har en god avreagering når hun blir redd. Har også sett at hun blir litt dum noen ganger men hun må løse situasjonen selv og da er hun like blid igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shlush: Ja, når man kun ser på et øye mister man mye av dybdesynet. Dette gjelder mennesker også. Det er klart det er vanskelig, men absolutt mulig å leve med :)

lijenta: Takk for forklaring. Jeg liker når noen snakker litt rundt og bak ting :) Jeg er enig i det du sier om at hunden ikke nødvendigvis vil la dette påvirke levestandarden. Men jeg må si jeg synes det høres ut som om din hund har et strålende liv - også ut ifra andre tråder å dømme.

Jeg mener bare at et manglende øye ikke nødvendigvis er et opphav til en bunke problemer. Og om man alltid skal tenke det verste på forhånd, kommer man ikke langt i livet. Ting kan alltid gå galt, men det å gi denne chihuahua'en en sjanse vil jeg se på som beundringsverdig. Klart, du må få den sjekket godt først, og prøv å finne ut litt om foreldrenes helse. Viser den seg å være frisk, og det er hunden du vil ha, synes jeg ikke du skal la handicapet stoppe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ia her har jeg for det meste snakket om Urbi Strihåret Vorsteh men det er Maja Border Collie som er bilnd/sterkt svaksynt på høyre øye. Vi bor i tilleg sn til at om hun skulle bli helt blind kan hun ha et godt liv. Det kommer ann på hvordan hun tar det psykisk sett. Og psyken hennes er god. Så her ligger alt til rette for at damen skal bli gammel. Hadde jeg bodd i byen som jeg gjorde før så er jeg ikke sikekr på om hun kunne leve til hun ble gammel og mett av noe annet. Selv om hun har det bra nå så er det ikke sikkert hun har godt av å flytte med min sønn når tiden er inne for det. Men da blir hun her det er nemlig min sønn som eier hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øøøy - den er billig jo.... veskehund for nesten ingen penger - kan'ke henge seg opp i bagateller som manglende øyne, skjevt bitt og slike bagateller...

Nå var det vel mer snakk om hunden var verdt å redde. Siden den ikke ble avlivet ved fødsel, er den altså vurdert levedyktig og noen må ta seg av den på lik linje med andre levende hunder. Hvorfor bli så spydig? TS spør oss jo om vi syns det er dumt av henne å kjøpe hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...