Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere hunden?


nero3
 Share

Recommended Posts

Jeg tror absolutt at du bør ta deg et kurs ja, basert på det du skriver så virker du utolmodig og uerfaren. Du har en helt normal unghund med helt normal unghund oppførsel. At du allerede nå med en 8 mnd gammel valp har bestemt deg for og ha tispe neste gang er ingen grunn til og kastrere, ei heller uoppdragen hund.. Da må du nesten bare finne noen som kan passe en av de mens det står på som verst eller finne en måte og holde de adskilt på hjemme.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du burde lagt i de pengene på et hundekurs eller tre heller. Det høres det ut som at både du og hunden har mye mer igjen for

Finn fem feil Jeg anbefaler deg også å gå på kurs i hverdagslydighet med ham. Du kan også finne tråder her inne om hunder med ulike atferdsproblemer og råd om hvordan man takler dem. Nykking i båndet

Nykking i båndet er direkte skadelig og svært avlegs som metode. Verden har heldigvis gått videre og din hund har tydeligvis ikke lært noe av den metoden.

Hva er hunden blanding av? Riesen og? Riesenschanuzere kan være en håndfull og litt til i den alderen din er i nå. Slenger meg med de andre her og anbefaler kursing. Hverdagslydighetskurs eller grunnkurs, litt avhenig av hvor i landet du bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei. Nero er 7 måneder nå, han blir 8 om ikke så alt for lenge. Jeg vurderer og kastrere han, fordi jeg har planer om å få ei tispe om noen år, i tilegg syns jeg han har et par problemer som jeg lurer på kan ha noe med at han er hannhund, fordi jeg gjør akkurat som jeg har gjort med tidligere hund, bare at hun var tispe, men han ser ikke ut til å få det inn. Jeg vet selv at han er enormt intelligent, men han virker som han gjør mye bare for å irritere, selv om han har blitt mye bedre. For eksempel når vi går på tur, så hopper han mot folk så jeg må stramme som bare det, å han drar og han drar, og jeg nykker i båndet hver gang han drar, men han bryr seg ikke. Det som er ekstra skummelt er at han hopper mot biler, og kommer han seg ut døra er han IKKE lett å få tak i igjen, så jeg er livredd at han skal løpe ut i veien og at det skal komme en bil, selv om det er lite biler som kjører forbi her, men det kan skje. I tillegg har han enda ikke sluttet å bite, han får sånn "anfall" der han gjør alt helt galt, og det er ingenting som får han til å slutte. Virker som om han kanskje er litt stressa, så har dere noe jeg kan gjøre for å dempe stresset? Jeg kan ha litt skyld i det, da jeg blir stressa når han ikke oppfører seg, men vet ikke hvordan jeg kan jobbe med det. Men tror dere kastrering kan forenkle jobben med å bli kvitt noen av disse problemene?

En hund blir ikke mer veloppdragen av å bli kastrert - det er fortsatt du som må gjøre jobben.

Jeg ender alltid tilbake til at det faktisk er sånn at OM man ikke har tid til å ha hund, og kan bruke den tiden det tar å få oppdratt hunden slik at den blir en velfungerende samfunnsborger så bør man faktisk avstå fra å ha hund. Det finnes ingen kvikkfiks til en lydig veloppdragen hund. Hverken kastrering eller dop gjør en hund veloppdragen på noen som helst måte.

Mitt tips til deg er at du enten melder deg på ett dressurkurs - alternativt melder deg inn i en hundeklubb og blir med på "miljøtreninger" og treff hvor du kan plukke opp tips osv.

OM man først får det for seg at man skal kastrere så er det en fordel at hunden er sunn og frisk mentalt dvs. ikke har noen issues samt at den kastreres før første kjønnsmodning. Da har man best effekt - i alle fall dersom endring av adferd er målet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser en oppdatering på FB fra en veterinær på kurs i USA akkurat nå, der det nevnes at tidlig kastrering/sterilisering kan øke risikoen for ufyselige krefttyper som hemangiosarcom og lymfom, samt større risiko for hunde- og menneskeagressivitet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Leser en oppdatering på FB fra en veterinær på kurs i USA akkurat nå, der det nevnes at tidlig kastrering/sterilisering kan øke risikoen for ufyselige krefttyper som hemangiosarcom og lymfom, samt større risiko for hunde- og menneskeagressivitet.

Dette er meget intressant, finnes det noen linker? Det er nemlig funnet sammengeng mellom tidlig kastrering av både tisper og hanner gir lavere forekomst av jurkreft, prostatakreft og livmorkreft.

Større risiko for menneske og hundeaggresivitet tar jeg med en klype salt ref førerhunder/servicehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke sitere alle, men Mio har rett i at ved tidlig kastrering så unngår man uønsket kjønnsrelatert adferd. Jeg vet ikke om det finnes dokumentasjon nedskrevet noe sted, men jeg er av den oppfatningen at når nær sagt alle som jobber med førerhunder/servicehunder mener at dette er en stor fordel, så har de en ganske formidabel gruppe hunder som grunnlag for sin oppfatning.

De fleste rasebøker fra enten England eller Statene bekrefter det du sier; skal kastrasjon ha en optimal effekt på både helse og gemytt burde det utføres rundt cirka 6 måneders alderen, altså før kjønnsmodning :)

Lagt til: Og HER er en interessant artikkel som tar for seg 'pro's and con's av tidlig kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er meget intressant, finnes det noen linker? Det er nemlig funnet sammengeng mellom tidlig kastrering av både tisper og hanner gir lavere forekomst av jurkreft, prostatakreft og livmorkreft.

Større risiko for menneske og hundeaggresivitet tar jeg med en klype salt ref førerhunder/servicehunder.

Jeg aner ikke om det finnes linker til noe som ligger på nett omkring dette - det ble formidlet på et kurs for veterinærer i USA som pågår i disse dager. Hvor nytt dette er vet jeg heller ikke. Nå er det vel ikke tvil om at man unngår livmorkreft dersom man fjerner livmor :lol:, men som nevnt kan slike inngrep tydeligvis trigge andre typer for kreft igjen.

Jeg tenkte også på at den med økt agresjon mot folk og dyr var litt rart, iom at det ikke virker slik på førerhunder, men jeg vil anta at dette med aggresjon mot folk og andre hunder kan gjelde en del raser/hundetyper, men ikke alle? Labrador er vel kjent for å være rimelig menneskekjære og ikke ha spesielt store issues mot andre hunder, men en kastrasjon kan jo kanskje ha negativ effekt på hunder med mindre toleranse kanskje? Og vi vet jo at mentalt dårlige hannhunder ikke nødvendigvis blir noe bedre når de ikke har testosteronet til å hjelpe seg.

Jeg vet som sagt ikke hvordan disse funnene har kommet fram, hvor omfattende undersøkelser som er gjort etc, det ble presentert på et semiar for veterinærer i natt (norsk tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så det på FB i stad. Meget intressant, mulig som du sier at enkelte raser er mer berørt enn andre i den problematikken absolutt. Skal sende en melding til Halle når hun kommer hjem og få litt mer detaljer, for det endrer selvfølgelig en del oppfatninger.

Ps. Ved sterilisering så fjerner de ikke livmoren, så man kan fortsatt få livmorkreft selv om man ikke er reproduktiv. Ved kastrering er det selvfølgelig ikke mulig ;)

Ja, det hadde vært interessant å vite litt mer om dette i grunnen. Jeg vet også at de ikke fjerner alt ved sterilisering dahhhhh - og jeg skal innrømme at jeg syntes det var litt interessant at OGSÅ en sterilisering hadde slik effekt. Kan jo være noen nyanser her som forsvinner i ei kort melding på FB :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser en oppdatering på FB fra en veterinær på kurs i USA akkurat nå, der det nevnes at tidlig kastrering/sterilisering kan øke risikoen for ufyselige krefttyper som hemangiosarcom og lymfom, samt større risiko for hunde- og menneskeagressivitet.

Det kommer jo helt an på hva som defineres som tidlig. I en rekke år har 6 måneders alderen vært den optimale perioden å utføre inngrepet, men i de senere tider har det bl.a i USA blitt vanligere og kastrere så tidlig som i 8-12 ukers alderen.

Endret av Miriam
Redigert vekk OT fra sitater som er fjernet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som bekymrer meg ved tidlige kastreringer er at hormonsystemet kan bli påvirket negativt. Kjønnskjertlene er ikke der bare for formering, de har også flere viktige oppgaver. Vi har ennå bare skrapt i overflaten når det kommer til kunnskaper om det endokrine system. Kalsiumomsetningen er påvirket også av østradiol og testosteron, og hvis denne reduseres kraftig, fører det til nedsatt nydannelse av beinvev - og over tid økt risiko for beinkjørhet. Et hundeliv varer 10-15 år, og det er så vidt jeg vet ikke forsket særlig på eldre hunder og økt hyppighet av skader relatert på skjelett, inkludert sener og ligamenter. Det hadde vært interessant å sett.

Testosteron stimulerer proteinsyntesen og veksten av skjelett og muskulatur i utviklingsfasene. Kastrerer du hunden i tidlig alder, så vil det være stor sjanse for at du kan se at hunden ikke utvikler seg så muskuløs og kraftig som den egentlig skulle bli. Testosteron har tross alt en anabol virkning på hannens vekstfaser.

I forholdt til utvikling styrer kjønnshormonene også en stor rolle. Jeg ser flere i tråden anbefaler kastrering før hundens primære og sekundære kjønnskarakterer er formet, og synes det er merkelig at man anskaffer seg en hannhund, men ønsker å hindre at hannhunden blir nettopp en hanne..

Jeg forstår ikke hvorfor man velger å kastrere friske og helt normale hunder for. En ting er hunder som skal i jobb som førerhunder eller servicehunder, men vanlige hobby-, familie- og sportshunder? Selve inngrepet vil jo alltid føre med seg en risiko. Ikke for å snakke om diverse mulige bivirkninger fjerning av testikler eller livmor har.

At noen forsvarer kastreringen med å forebygge eventuelt sykdom som gjerne kommer i sen alder, f eks testikkelkreft hos hannhund - som faktisk har så sen gjennomsnittelig "debutalder" at det overgår gjennomsnittsalderen hos hunder i Norge?

Forebygging av kreft kan man gjøre på andre måter enn å fjerne friske organer!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hovedsaklig imot kastrering uten grunn. Og det at man skal skaffe tispe senere er ikke grunn nok i hodet mitt, da burde man enten tenkt på dette tidligere og kjøpt seg tispe først også. Ellers så får man ta det ansvaret og jobben som kommer med når man skaffer to individer av forskjellig kjønn :) Jeg vet av mange som har hannhund og tispe i samme hus, krever litt jobb underløpetider. Men dette er da noe de også har valgt selv spør du meg...

Man fjerner ikke friske deler på en hund uten at det ligger en medisinsk grunn bak!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hva som defineres som tidlig. I en rekke år har 6 måneders alderen vært den optimale perioden å utføre inngrepet, men i de senere tider har det bl.a i USA blitt vanligere og kastrere så tidlig som i 8-12 ukers alderen.

Går det ann å la være å oppfordre til kastrering uten annen grunn enn at TS misliker hunden sin pubertetsoppførsel?!?! Pan har rett i det han sier. En veterinær har ikke alltid rett.. Jeg husker selv jeg måtte krangle med sjefen hos en klinikk og få en av de ansatte der til også å krangle med han fordi han ikke tok imot min blødende hund.... De tenker bare penger! Selv om du bodde i utlandet tidligere så er det faktisk stor forskjell på Norge og England! Det er et mye bedre hundehold i Norge enn det vi har i endel andre land, og vi har tenkt å beholde det sånn. Jeg tror ikke du har lest det negative ved kastrering, men heller bare hørt på naboer i utlandet som ligger langt bak i hundeholdet enn det folk i Norge gjør. Jeg håper du forandrer meningen din om dette og slutter med oppfordring til å kastrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stillte spørsmålet om kastering på et amrikansk forum, siden de der i motsetning til oss, kasterer nesten alle hunder (av god grunn!) jeg spurte om når den beste tiden for kastrering er, siden jeg også har lest artikkler der de anbefaler å kastrere hannen når han er 8 uker gammel!

Svaret jeg fikk var at man ivertfall bør vente til hunden er ferdig utvokst, pga dette med en kastrasjon kan gjøre at hundens lengde ben vokser lenger enn normal og at de da får svakere benbyggning...

Andre ulemper med kastrering:

-Kan få stygg pels

- Blir fortere fet og lat

- Kan bli mer nervøs, om det er testosteronet som gir hunden "guts"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Pussig at hund er i så særstilling at det kun er den som får sykdommer fordi den blir kastrert. På katt, hest, gris eller sau har jeg aldri noensinne hørt at det ikke anbefales kastrering pga sykdommer, kun på hund. Forøvrig så kastrerte jeg en bukk i vinter, var ikke en veterinær som stusset på det eller måtte ha medisinsk begrunnelse. Er det fordi man ikke er så opptatt av dyrevelferd på produksjonsdyr, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det forskjellig stilling for forskjellige dyr som du jo vet.

Når det gjelder katter er det faktisk et populasjonsproblem som utgjøre deler av grunnlaget for anbefaling om kastrering.

For en del andre dyr er det dyrevelferdsmessig så positivt at det veier opp for ulempene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at hund er i så særstilling at det kun er den som får sykdommer fordi den blir kastrert. På katt, hest, gris eller sau har jeg aldri noensinne hørt at det ikke anbefales kastrering pga sykdommer, kun på hund. Forøvrig så kastrerte jeg en bukk i vinter, var ikke en veterinær som stusset på det eller måtte ha medisinsk begrunnelse. Er det fordi man ikke er så opptatt av dyrevelferd på produksjonsdyr, eller?

Det er vel kanskje mer fordi det er særstilling på hvordan man holder hund, i forhold til hest, gris eller sau. Katt er vel hakket nærmere, men likevel holdt på en helt annen måte enn hund. I hovedsak er vel hunden det eneste husdyret man ikke har i bur og som lever sammen med menneskene 24/7 (det finnes unntak i alle retninger, kjørehunder som bor ute, papegøyer som flyr fritt og katter som lever inne sammen med eier/familie, men jeg snakker om majoriteten av arten). Mulig du har hestene i fotenden på senga, folk flest har ikke det.

Så ja, hunder er vel i en særstilling, kan man si.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ann å la være å oppfordre til kastrering uten annen grunn enn at TS misliker hunden sin pubertetsoppførsel?!?! Pan har rett i det han sier. En veterinær har ikke alltid rett.. Jeg husker selv jeg måtte krangle med sjefen hos en klinikk og få en av de ansatte der til også å krangle med han fordi han ikke tok imot min blødende hund.... De tenker bare penger! Selv om du bodde i utlandet tidligere så er det faktisk stor forskjell på Norge og England! Det er et mye bedre hundehold i Norge enn det vi har i endel andre land, og vi har tenkt å beholde det sånn. Jeg tror ikke du har lest det negative ved kastrering, men heller bare hørt på naboer i utlandet som ligger langt bak i hundeholdet enn det folk i Norge gjør. Jeg håper du forandrer meningen din om dette og slutter med oppfordring til å kastrere.

Det er jeg nok litt uenig i :) Selvsagt har man flere eksempler på dårlig hundehold i land hvor det er mangfoldig millioner mennesker, i forhold til bittelille Norge som mange i utlandet ikke en gang kan plassere på kartet, men det også fra Statene og bl.a England de fleste innflytelsesrike personene i forhold til hundetrening, vetrinærmedisin, forskning, ja det meste kommer fra. Så at vi i Norge ligger lysår foran på statistikk angående negative bieffekter av kastrasjon stiller jeg meg skeptisk til.

Og vetrinærer er vel som folk flest, noen oppleves i våre hundeeieres øyne som bedre enn andre, og det har vi sikkert alle opplevd som har hatt hund noen år. Det betyr ikke at jeg IKKE går til dem hvis det skulle være noe i veien med hundens helse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at hund er i så særstilling at det kun er den som får sykdommer fordi den blir kastrert.

Hund er også i særstiling ang merlegenet, kun de får syns- og hørselsfeil pga dette, samt blir nesten helt avbleket ved dobling. Bla høns har merle, og de har ingen av de kjente hundemerledefektene, og blir heller ikke hvite, men mørkere sølvfarget ved dobling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg nok litt uenig i :) Selvsagt har man flere eksempler på dårlig hundehold i land hvor det er mangfoldig millioner mennesker, i forhold til bittelille Norge som mange i utlandet ikke en gang kan plassere på kartet, men det også fra Statene og bl.a England de fleste innflytelsesrike personene i forhold til hundetrening, vetrinærmedisin, forskning, ja det meste kommer fra. Så at vi i Norge ligger lysår foran på statistikk angående negative bieffekter av kastrasjon stiller jeg meg skeptisk til.

Og vetrinærer er vel som folk flest, noen oppleves i våre hundeeieres øyne som bedre enn andre, og det har vi sikkert alle opplevd som har hatt hund noen år. Det betyr ikke at jeg IKKE går til dem hvis det skulle være noe i veien med hundens helse :)

Ja, hvis du er litt uenig så er det greit. For da tar jeg det som du både er enig med meg og uenig, så jeg vil vite hva du er enig med meg i da (fortelle de negative sidene ved kastrering).. Det du har vist i innleggene viser bare uenighet og du har fokusert på det som kanskje kan være positivt i noen tilfeller ved kastrering. For du vet vel at det er flere negative sider enn positive, og at det er de som for det meste dukker opp?

Pan forteller bare TS hva loven sier, så jeg synes ikke du skal være så negativ til innleggene. Klarer ikke folk oppdra hund med mer testo enn ei tispe så er ikke hannhund det rette å velge.. Jeg håper ikke du har kastrert dine i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis du er litt uenig så er det greit. For da tar jeg det som du både er enig med meg og uenig, så jeg vil vite hva du er enig med meg i da (fortelle de negative sidene ved kastrering).. Det du har vist i innleggene viser bare uenighet og du har fokusert på det som kanskje kan være positivt i noen tilfeller ved kastrering. For du vet vel at det er flere negative sider enn positive, og at det er de som for det meste dukker opp?

Pan forteller bare TS hva loven sier, så jeg synes ikke du skal være så negativ til innleggene. Klarer ikke folk oppdra hund med mer testo enn ei tispe så er ikke hannhund det rette å velge.. Jeg håper ikke du har kastrert dine i Norge.

Kan vi ikke kikke litt nærmere på loven? Er det noen som har en link? Jeg tror visst den ble 'oppdatert' litt i 2010, så den ble mer åpen for tolkning.

Jeg har ikke kastrert de to tispene jeg har nå. Men den forrige tispa mi måtte fjerne en fotball av en betent livmor, som hun slet med lenge uten tydelige tegn før slutten tro det eller ei, og etter den prosessen var hun teknisk kastrert. Og utrolig nok, AKKURAT den samme hunden etterpå, bare mye friskere :) Hun ble forresten 15 år og var frisk og rask de siste årene.

At noen tror at hunden lærer hverdagslydighet automatisk av å kastrere får være så som så. De finner fort ut at ikke det stemmer, men en rekke adferder knyttet til hormoner kan lettere jobbes vekk. Og en rekke potensielle sykdommer reduseres betraktelig. På den annen side er det sikkert ingen vetrinærer som er så flinke på f.eks livmorbetennelse som i Norge, det skal de ha - for de ser det OFTE :P

Og jeg tror også at vi står ovenfor en overflod av uønskede valper og hunder her til lands. Forskjellen er jo at folk flest ikke ser det, for det er kaldt her og få hunder kan overleve husløse i vårt klima særlig lenge. Det er bare å søke på Finn eller spør en vetrinær. Og det er mange mennesker med hund som blåser i om hunden stikker og tjuvparrer seg, er den kastrert er ihvertfall de 8 - 10 hypotetiske valpene spart for et liv som kasteballer eller avlivningsobjekter.

Så jeg gir meg ikke med synspunktene mine på dette med det første, og skal jeg komme med noen kvalitative synspunkter, så har jeg aldri sett så mye hund VS hund aggresjon som jeg har her til lands... Og det betyr ikke at jeg personlig synes alle hunder MÅ kastreres, jeg er bare veldig imot disse fordommene og truslene om anmeldelse etc, for det føler ikke jeg hører hjemme noen plass i en diskusjon angående dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke kikke litt nærmere på loven? Er det noen som har en link? Jeg tror visst den ble 'oppdatert' litt i 2010, så den ble mer åpen for tolkning.

Jeg har ikke kastrert de to tispene jeg har nå. Men den forrige tispa mi måtte fjerne en fotball av en betent livmor, som hun slet med lenge uten tydelige tegn før slutten tro det eller ei, og etter den prosessen var hun teknisk kastrert. Og utrolig nok, AKKURAT den samme hunden etterpå, bare mye friskere :) Hun ble forresten 15 år og var frisk og rask de siste årene.

At noen tror at hunden lærer hverdagslydighet automatisk av å kastrere får være så som så. De finner fort ut at ikke det stemmer, men en rekke adferder knyttet til hormoner kan lettere jobbes vekk. Og en rekke potensielle sykdommer reduseres betraktelig. På den annen side er det sikkert ingen vetrinærer som er så flinke på f.eks livmorbetennelse som i Norge, det skal de ha - for de ser det OFTE :P

Og jeg tror også at vi står ovenfor en overflod av uønskede valper og hunder her til lands. Forskjellen er jo at folk flest ikke ser det, for det er kaldt her og få hunder kan overleve husløse i vårt klima særlig lenge. Det er bare å søke på Finn eller spør en vetrinær. Og det er mange mennesker med hund som blåser i om hunden stikker og tjuvparrer seg, er den kastrert er ihvertfall de 8 - 10 hypotetiske valpene spart for et liv som kasteballer eller avlivningsobjekter.

Så jeg gir meg ikke med synspunktene mine på dette med det første, og skal jeg komme med noen kvalitative synspunkter, så har jeg aldri sett så mye hund VS hund aggresjon som jeg har her til lands... Og det betyr ikke at jeg personlig synes alle hunder MÅ kastreres, jeg er bare veldig imot disse fordommene og truslene om anmeldelse etc, for det føler ikke jeg hører hjemme noen plass i en diskusjon angående dette.

Det eneste jeg kan si er at du foreslår kastrering av den grunnen TS oppgir og at du sikkert ikke har truffet hunden til å kunne bedømme dette selv. Jeg tror hunden er så frisk at den ikke vil trenge å fjerne edle deler.

Jeg hadde ikke hatt noe veldig imot om du hadde kastrert tispene dine. Det er mange som gjør det av forskjellige grunner, noen vil unngå betennelse, noen lider av innbilt svangerskap, de gjør det av helsemessige årsaker mener jeg... Men finnes noen unntak.

Kikk på loven så mye du vil. Den ligger på internett, ja den ble forandret men ikke til det du sikter til.

Jeg vet at du bryr deg om hundene og tenker på hundenes beste, det er bra.. Bare ikke gjør det på feil måte... TS får passe bedre på hundene sine. Jeg har hunder av hvert kjønn som foreløpig har både baller og livmor, de er ikke blitt foreldre ennå... Du trengr ikke bekymre deg for at det blir tyvparringer her, det som blir kalt tyvparring i Norge er ukontrollert hundehold der hundene får holde på som de vil, og eierne ikke tar noen forhåndsregler. Tyvparringer skjer ute, løshunder som parrer seg, eller en løshund som voldtar din hund og gjør den drektig, det er tyvparring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at hund er i så særstilling at det kun er den som får sykdommer fordi den blir kastrert. På katt, hest, gris eller sau har jeg aldri noensinne hørt at det ikke anbefales kastrering pga sykdommer, kun på hund. Forøvrig så kastrerte jeg en bukk i vinter, var ikke en veterinær som stusset på det eller måtte ha medisinsk begrunnelse. Er det fordi man ikke er så opptatt av dyrevelferd på produksjonsdyr, eller?

Nei, det syns jeg ikke er pussig i det hele tatt. Det er uten tvil forskjell på produksjonsdyr og kjæledyr, det er f.eks ikke mer enn 10 år siden det ble lovpålagt at griser skulle ha bedøvelse når de ble kastrert, ikke sant? Griser blir forøvrig kastrert for å unngå råne-smak på kjøttet, det problemet har vi ikke på hund i Norge (kanskje i Kina?). Hvorfor man kastrerer bukk, veit jeg ikke, jeg antar det har noe med måten geit/sau blir holdt på? Hester veier pittelitt mer enn hunder, og er pga størrelse en anelse mer uhåndterlig enn hva en hund er, og katter blir kastrert fordi katteholdet er bittelitt anderledes enn hundeholdet - det er utenkelig for folk flest å slippe bikkja ut av døra en tidlig morgen eller sen kveld for at kjøteren skal kunne klare seg selv, mens det er mer normalen når vi kommer til katt.

Jeg har ikke kastrert de to tispene jeg har nå. Men den forrige tispa mi måtte fjerne en fotball av en betent livmor, som hun slet med lenge uten tydelige tegn før slutten tro det eller ei, og etter den prosessen var hun teknisk kastrert. Og utrolig nok, AKKURAT den samme hunden etterpå, bare mye friskere :) Hun ble forresten 15 år og var frisk og rask de siste årene.

Det har aldri vært snakk om at det skal være forbudt å kastrere hunder som er syke. Det det er snakk om er rutinemessig fjerning av friske kroppsdeler på friske dyr, og for meg så er det på linje med kupering eller fjerning av ulveklør - totalt unødvendig og svært uetisk.

Det betyr ikke at jeg f.eks ikke ser nødvendigheten i å kupere halen til dalmisen til ei på forumet her, eller amputeringen av en tå på en hund jeg veit om, eller kastreringen av min egen hannhund når de er syke (hannhunden hadde forstørret prostata, ble kastrert som 9åring og var - bortsett fra en noe høyere matlyst - helt seg selv etter kastreringen). Men da er det snakk om SYKE dyr. Ikke friske, normale hunder.

At noen tror at hunden lærer hverdagslydighet automatisk av å kastrere får være så som så. De finner fort ut at ikke det stemmer, men en rekke adferder knyttet til hormoner kan lettere jobbes vekk. Og en rekke potensielle sykdommer reduseres betraktelig. På den annen side er det sikkert ingen vetrinærer som er så flinke på f.eks livmorbetennelse som i Norge, det skal de ha - for de ser det OFTE :P

Det er ganske mange som tror at en hund nesten automatisk blir lettere å oppdra om man bare fjerner testiklene dens. Du og, så vidt jeg kan se. Det ikke så mange veit, er at i mange tilfeller så eskalerer atferdsproblemer, nettopp fordi at en rekke atferder er knytta til hormoner. Gry Løberg på Manimal har skrevet opp til flere artikler om dette, og jeg har vært hyggelig nok til å finne et par til deg ;) :

Hormonell påvirkning av atferd - Kastrering av hund

Skal, skal ikke kastrere

Kastrering

Trend - Kastrering

Loven sier forøvrig:

§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.

At man skal ha tispe og hannhund sammen, er neppe kastreringsgrunn "ut fra hensynet til dyrets helse" eller "nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner". I all den tid det finnes FLUST av folk som fikser å ha hann og tispe sammen, uten at bikkjene lider av det hverken under løpetid eller ellers, mener jeg.

Og jeg tror også at vi står ovenfor en overflod av uønskede valper og hunder her til lands. Forskjellen er jo at folk flest ikke ser det, for det er kaldt her og få hunder kan overleve husløse i vårt klima særlig lenge. Det er bare å søke på Finn eller spør en vetrinær. Og det er mange mennesker med hund som blåser i om hunden stikker og tjuvparrer seg, er den kastrert er ihvertfall de 8 - 10 hypotetiske valpene spart for et liv som kasteballer eller avlivningsobjekter.

Du sammenligner hundehold i Norge med hundehold i f.eks statene og England? Og syns det er likt nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, først av alt vil jeg unnskylde for at jeg ennå ikke forstår hvordan man siterer det andre har sitert, så det her blir sikkert litt uoversiktelig :)

Så vil jeg si takk for linkene til Gry Løbergs artikler. Interessant lesning til kaffekoppen. Jeg ser tydelig en progresjon i hennes følelser rundt emnet, men merker meg også at hun er nøye på å bruke ordet 'noen' når hun i èn artikkel konkluderer med at hunder potensielt kan bli verre etter inngrepet. Det andre som slår meg er jo at Manimal først og fremst møter fortvilte eiere av hunder med problemer, så hvorvidt man da kan kalkulere og estimere nøyaktig kastreringens reelle tilknytning til problemadferd stusser jeg litt på. Betyr dette indirekte at Gry mener det blir nærmest umulig å jobbe med f.eks fryktaggresjon etter kastrering? Mange eiere tenker nok feilaktig at inngrepet alene er nok til å forandre en myriade av uønskede adferdsmønster. Det tror ikke jeg heller, men at det potensielt hjelper på visse hormonelle adferder som f.eks hund VS hund aggressjon, markering, jokking, innbildt svangerskap etc, hvis inngrepet er utført på riktig tidspunkt. (Bare å diskutere når faller ofte i bakgrunnen siden vi her til lands ofte må diskutere hvorfor. Jeg tror når inngrepet utføres har mye og si :) )

Jeg synes forresten DETTE er interessant lesning, her har vi innslag fra Gry Løberg også, i tillegg til vetrinærer. Jeg personlig heller nok litt mer mot de som kommer tilbake til Norge og bringer kulturen utenfra tilbake. Jeg har sett så mange rutinemessige kastrater i mitt liv at jeg faktisk ikke kan kjenne meg igjen i hvor 'groteskt' inngrepet og konsekvensene visstnok skal være ifølge noen. Og man kan selvsagt ikke sammenligne alt av hundehold og 'løshund problemet' med mange andre land. Men det skjer en økning også her i Norge, representativt i forhold til vår befolkning, med hunder som sårt trenger et hjem eller ender opp på omplasseringssentre. Jeg tror ihvertfall akkurat dette problemet bare vil øke, pessimisten som jeg er.

Så for min del er kastrasjons-debatten her til lands litt som Platons hulelignelse, jeg føler jeg er tilbake i hula for å forklare de som sitter og ser skyggene på veggen at det er en verden der ute, men istedet for å høre prøver de å slå meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, først av alt vil jeg unnskylde for at jeg ennå ikke forstår hvordan man siterer det andre har sitert, så det her blir sikkert litt uoversiktelig :)

Neida, det ble oversiktelig nok, tror jeg ;) Men om du vil sitere et enkeltinnlegg, trykker du på svar-knappen under det innlegget. Skal du sitere flere innlegg, trykker du på multisitat-knappen på de innleggene du vil svare på, og da kommer det opp en boks hvor det står antall sitater du har sitert, samt en knapp hvor det står "svar" eller "reply", trykk på den og alle sitatene dine kommer opp i en svar-rute :)

Så vil jeg si takk for linkene til Gry Løbergs artikler. Interessant lesning til kaffekoppen. Jeg ser tydelig en progresjon i hennes følelser rundt emnet, men merker meg også at hun er nøye på å bruke ordet 'noen' når hun i èn artikkel konkluderer med at hunder potensielt kan bli verre etter inngrepet. Det andre som slår meg er jo at Manimal først og fremst møter fortvilte eiere av hunder med problemer, så hvorvidt man da kan kalkulere og estimere nøyaktig kastreringens reelle tilknytning til problemadferd stusser jeg litt på. Betyr dette indirekte at Gry mener det blir nærmest umulig å jobbe med f.eks fryktaggresjon etter kastrering? Mange eiere tenker nok feilaktig at inngrepet alene er nok til å forandre en myriade av uønskede adferdsmønster. Det tror ikke jeg heller, men at det potensielt hjelper på visse hormonelle adferder som f.eks hund VS hund aggressjon, markering, jokking, innbildt svangerskap etc, hvis inngrepet er utført på riktig tidspunkt. (Bare å diskutere når faller ofte i bakgrunnen siden vi her til lands ofte må diskutere hvorfor. Jeg tror når inngrepet utføres har mye og si :) )

Jeg synes forresten DETTE er interessant lesning, her har vi innslag fra Gry Løberg også, i tillegg til vetrinærer. Jeg personlig heller nok litt mer mot de som kommer tilbake til Norge og bringer kulturen utenfra tilbake. Jeg har sett så mange rutinemessige kastrater i mitt liv at jeg faktisk ikke kan kjenne meg igjen i hvor 'groteskt' inngrepet og konsekvensene visstnok skal være ifølge noen. Og man kan selvsagt ikke sammenligne alt av hundehold og 'løshund problemet' med mange andre land. Men det skjer en økning også her i Norge, representativt i forhold til vår befolkning, med hunder som sårt trenger et hjem eller ender opp på omplasseringssentre. Jeg tror ihvertfall akkurat dette problemet bare vil øke, pessimisten som jeg er.

Så for min del er kastrasjons-debatten her til lands litt som Platons hulelignelse, jeg føler jeg er tilbake i hula for å forklare de som sitter og ser skyggene på veggen at det er en verden der ute, men istedet for å høre prøver de å slå meg :P

Bare for å skille litt på ting. Ja, Gry Løberg er helt klart farget av jobben sin i sitt syn på kastreringer. Men selv veterinærene hevder at atferdsmessig vil kastrering lønne seg, fordi det vissnok er mer slosskamper og mer stress for hannhunder å få beholde ballene sine, så de er også farget av sine erfaringer, sant?

Min erfaring med veterinærer, er at deres kunnskap om atferd er i beste fall mangelfull, og svært ofte minimal. Jeg er ganske sikker på at Gry Løberg kan langt mer om hundeatferd enn samtlige veterinærer, uavhengig av hvor de er utdannet hen og hvor de praktiserer.

Når vi snakker om hundens helsemessige fordeler ved kastrering, så er det klart at det reduserer risikoen for testikkelkreft, prostataproblemer, livmorkreft, jursvulst og livmorbetennelser. MEN, det er en og annen helsemessig ulempe også ved å kastrere - og akkurat DEN biten har disse veterinærene lett for å "glemme", selv i artikkelen du linket til. Det vil - som før nevnt i denne diskusjonen, mener jeg å huske - være en høyere sjanse for skjelettkreft, hjertekreft, hypotyreose, demens, prostataproblemer, kreft i urinveiene, beinskjørhet, inkontinens (hos tisper), vaginal dermatitt, vaginitt, samt større følsomhet (eller større risk for bivirkninger) ved vaksinering. En artikkel om dette her. Det er ikke bare plusser ved å kastrere heller.

Skal man se litt bredere på ting, så vil man risikere at genpoolen minimeres om man skal kastrere ALT som ikke skal avles på. Hvem kan vite det når hunden er rundt året at den ikke bør gå i avl? Det er ytterst få, ikke sant? Det er ikke et pluss i det hele tatt å fjerne storparten av potensielle avlshunder.

Digresjonen om Platons hulelignelse var veldig søt den, men jeg oppfatter det som omvendt. Jeg trodde vi vokste av oss ideen om å fjerne friske kroppsdeler fra friske hunder bare fordi vi syns det er enklere, penere, mer praktisk, men det ser bare ut som om vi bytter ut kroppsdeler. For meg så er det helt utrolig at man kan være i mot kupering av hale, ører og ulveklør av estetiske grunner, og allikevel synes det er greit å fjerne testikler eller livmor fordi hormoner er brysomt, for enkelhets skyld, sånn i tilfelle rottefelle ett eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...