Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulv drept i Hedmark


FranskDogge
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Diskusjonsteknikk når jeg syns det er på sin plass å redegjøre for perspektivene i utsagnet om at det trasker ulv gatelangs på noe som viser seg å være ett tettsted med 299 innbyggere? Ser du virkelig ikke at det overhodet IKKE henger på greip? Med fare for å ta feil jeg klarer ikke engang se en eneste gate på kartet, kun veier og grender. M.a.o. en helt feil og misvisende påstand. Du kaller det kverrulelig, jeg kaller det å legge frem fakta.

Nå får jeg sikkert en advarsel, men: Piss meg i øret!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med deg i det altså. At man ikke skyter for å få ut sinne. Men ulvebestanden er alarmerende lav, og det med byttedyr stemmer ikke. Det er utrolig mye elg og rådyr i området. I dette tilfellet vil

Jeg tror det er farlig å over-romantisere ulv, og ønsker man ulven som en del av vår norske fauna, så synes jeg man skal være ærlig. Det viser seg feks at ulven er ikke så sky - vi har den tuslende

Ja det er ganske vesentlig å sette ting i perspektiv når det beskrives som om det sku vært Storgata på vinger eller Karl johansgt i Oslo for den saks skyld. Jeg tror og vi har forskjellig oppfattelse av hva sky er. Jeg er ikke så sikker på om det menes asfaltert vei.

Det var iallefall asfaltert vei der jeg så alle sauekadaverne. Om nå det skal ha så stor betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår ikke problemet, Snusken. Habituerte ulver er da ikke uvanlig - enten de befinner seg på Disenå, Galterud eller andre steder. I fjor (eller forfjor) hadde en ulv nærmest daglig tilhold i et boligfelt i Engerdal og ble både fotografert og filmet der. Det samme har skjedd og skjer i Aremark/Halden-området. Ulver tilpasser seg utrolig raskt miljøet de lever i.

Nei det er ikke helt uvanlig, og det er snakk om enkeltindivider. Fullt klar over det, viss forskjell på det og som om hele den lille ulvebestanden vi har bare reker gatelangs.

PS: Det bor fortsatt folk på finnskogen som ikke bryr seg om ulven. Av den enkle grunn at den er ikke mer problem enn man gjør den til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir... måtte bare le her, gråtass da!

Men jeg forstår heller ikke hva poenget er.. at en ulv som oppsøker et tettsted med ca 299 mennesker (har ikke giddet sjekke om det stemmer, tror egentlig det er flere der men), et tettsted med skole, trafikkhumpler, overgangsfelt, 40 km sone (og asfaltert vei), som flakser etter traktorer på jorder, følger skolebarn til og fra bussen - fortsatt kan kalles sky, synes jeg er rart - iflg min ordbok er den definitivt ikke sky, ihvertfall ikke så sky som jeg, avdanket bærumsfrue, har lært at ulven i teorien er.

Hvor mange mennesker skal til for at man kan si at ulven ikke er sky?

Men nå har vel diskusjonen her havnet nedi et høl tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke helt uvanlig, og det er snakk om enkeltindivider. Fullt klar over det, viss forskjell på det og som om hele den lille ulvebestanden vi har bare reker gatelangs.

Nå er det vel en viss forskjell på "hele ulvebestanden" og "familiegrupper" f eks. Enkeltindivider er vanligvis ungdyr som har forlatt flokken og er på vandring etter ei tispe som den kan danne familie med Enkeltindivider forsvinner gjerne raskt. "Familiegrupper" kan utmerket godt habitueres på folk og danne revir i nærheten av folk. Etter noen generasjoner er hele valpekull habituert på mennesker. Dersom vi skjeler over havet er det slett ikke uvanlig at ulver lever i åsene rundt de store byene i Nord-Amerika og Canada og trekker inn til byene om natta for å "raide" søppelkassene der.

PS: Det bor fortsatt folk på finnskogen som ikke bryr seg om ulven. Av den enkle grunn at den er ikke mer problem enn man gjør den til.

Det er sikkert mange på Finnskogen som ikke bryr seg om ulv, men jeg vil tro at om den - billedlig talt - står på kjøkkentrappa og vil inn, vil nok det oppfattes som et ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå får jeg sikkert en advarsel, men: Piss meg i øret!

Ble det no advarsel?

Det var iallefall asfaltert vei der jeg så alle sauekadaverne. Om nå det skal ha så stor betydning.

Jeg tror ikke hvorvidt underlaget er asfaltert er avgjørende for hvorvidt ulven habitueres eller forblir sky?

Hvor mange mennesker skal til for at man kan si at ulven ikke er sky?

Jeg tror ikke det går på antall, snarere mer hvor konsentrert over område og "støyende" de er. Du nevnte 5 hus tidligere i en forbindelse, hadde alle disse 5 hageselskapene hver med ett dusin gjester som overvar, skåla og heiet over saueherjingen?

Nå er det vel en viss forskjell på "hele ulvebestanden" og "familiegrupper" f eks. Enkeltindivider er vanligvis ungdyr som har forlatt flokken og er på vandring etter ei tispe som den kan danne familie med Enkeltindivider forsvinner gjerne raskt. "Familiegrupper" kan utmerket godt habitueres på folk og danne revir i nærheten av folk. Etter noen generasjoner er hele valpekull habituert på mennesker. Dersom vi skjeler over havet er det slett ikke uvanlig at ulver lever i åsene rundt de store byene i Nord-Amerika og Canada og trekker inn til byene om natta for å "raide" søppelkassene der.

Det er sikkert mange på Finnskogen som ikke bryr seg om ulv, men jeg vil tro at om den - billedlig talt - står på kjøkkentrappa og vil inn, vil nok det oppfattes som et ubehag?

Nå må du bestemme deg for om vi kan sammenlikne oss med USA eller ikke da. Jeg er lei av at du snur etter eget illebefinnende. Ref, tidl. diskusjoner der >

Hvis vi først skal spikke fliser: 508 personer har Galterud som postnummer :whistle:

Og hvor mange av de er tettbebygd?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du bestemme deg for om vi kan sammenlikne oss med USA eller ikke da. Jeg er lei av at du snur etter eget illebefinnende. Ref, tidl. diskusjoner der >

Jeg sammenligner ikke. Poenget, som du tydeligvis har problemer med å oppfatte er at ulv habitueres - tilvennes - til ulike miljøer. Det er derfor ikke usansynlig at hele familieflokker kan "operere" i nærheten, kloss inntil og inne i bebodde strøk når de mener det er trygt nok. Unge streifulver som det er sansynlig at ulven i Engerdal, Disenå eller Galterud var har ikke den samme erfaringen som gamle ulver har, og kan være mer nysgjerrige og mindre "sky" ovenfor mennesker. Det er dermed ikke sagt at de utgjør noen fare for menneskene i de områdene de finns, såvidt jeg kjenner til er det ingen rapporter som bekrefter at friske, velfungerende ulver uprovosert har gått til angrep på mennesker. Derimot er det både fra Norge og Sverige bekreftet at ulv har angrepet og i noen tilfeller drept hunder. Dette gjelder også hunder som har vært i bånd eller i en for dårlig sikret hundegård.

Red: I Russland ble det for ikke lenge siden rapportert om nedslakting av en stor flokk ulver som i lengre tid hadde "beleiret" en landsby i Sibir. Disse ulvene var i svært dårlig tilstand p g a mangel på mat.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hvorvidt underlaget er asfaltert er avgjørende for hvorvidt ulven habitueres eller forblir sky?

Og hvor mange av de er tettbebygd?

Det var nå du som nevnte at du ikke var så sikker på om det var asfaltert vei, hva du nå mente med det.

Jeg har aldri vært på Galterud så bebyggelsen der er jeg ikke kjent med. Men 500 er 200 flere enn 300. sånn rundt regna. Og skal man først bedrive flisespikkeri så kan man jo gjøre det til gagns.

Jeg synes for øvrig det er greit nok med ulv i Norge. Men spre den over hele landet. Så får man fordelt litt på belastningen og på naturopplevelsen alt ettersom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv er ingen seriemorder for meg, selv om den har vært i avisen og blitt anklaget for mord av bondens sauer.

Beklager, men det er nettopp "seriemorder" ulven er. Nøyaktig som hunden er en "seriemorder" om den får muligheten til å "seriemyrde" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Var tidligere i höst på et foredrag med en rovdyr forsker fra Grimsö forskningsstasjon i Sverige. Foredraget handlet om frykt for rovdyr og kollisjonen mellom mennesker og rovdyr. Veldig interessant.

Han fortalte at de ofte ble tilkalt av folk som hadde ulv ganske tett opp til huset og ville ha de til å komme å skyte gummikuler på ulven eller sende opp fyrverkeri osv for å skremme dem bort. Förste spörsmålet han alltid stilte var: har du kompost? Et stort problem var at folk legger matsöpla si i komposten og det blir da mat for ulven, det og at folk ikke feks har hus til söppelkassene sine er noen av de vanligste årsakene til at ulv trakk inn mot bebyggelsen. Han mente at det enkleste var å ta bort alt som var spiselig utendörs og da forsvant stort sett ulven av seg selv, kunne ta litt tid, men det var mye mer effektivt enn å skyte på de - som gjorde vondt i öyeblikket, men var de sultne var mat verdt smerten.

I en svensk by var det også en ulv som var merket med peilehalsbånd som gikk inn i byen om natta og da klarte de å peile den til ei löpsk tispe som sto i hundegård om natta. Samme ulv pleide å bli observert lekende med en kastrert hannhund på isen. Men drepte en intakt hannhund som kom for å väre med på leken. Etter at de satte opp strömgjerde rundt löpegården og tispa ble tatt inn, dro ulven videre...

Han sa at ulv var mest skadelig for sau og kunne ta hunder i jakt, löse hunder eller hunder som sto bundet ute. Men for mennesker så var björnen mye farligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
    • Har hørt det er flere fordeler ved å gi lakseolje til hund. Blant annet bedre pels og hud, bra for leddene og hjertet på grunn av omega 3, og styrker immunforsvaret. Gir selv lakseolje til hunden min. Vet ikke om merket fauna er noe bedre eller dårligere enn andre lakseoljer, men vil tro de fleste lakseoljene på markede er av ca. samme kvalitet. Selv så har jeg prøvd litt forskjellige merker (norsk dyrehelse, brilliant, dr baddasky, Lofoten lakseolje) og merker egentlig ikke noe forskjell på dem😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...