Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi - hvor lang tid mellom anfall


minimoo
 Share

Recommended Posts

Der som har eller har hatt hunder med epilepsi, hvor lang tid kunne det gå mellom to anfall (på det meste)?

Den omplasserte rottweileren har visstnok epilepsi, og det var visstnok også en av grunnene til at hun ble omplassert. 'Medisinene var så dyre' og 'hun blir gretten og vi har en baby'. Hun har gått på 4 epiphen tabletter om dagen siden. En av de ansatte ved RSPCA nevnte at hun hadde hatt anfall mens hun var der, en annen ansatt sa at hun IKKE hadde hatt anfall. Så det må jo fuglarna vite.

Nå har hun bodd her i 18 måneder og hun har hittil ikke hatt et eneste anfall.

Vi drar til vet for blodprøver, nye tabletter og helsesjekker annenhver-hver tredje måned og var der igjen igår. Vi ble enige siden hun ikke har hatt anfall skal vi trappe ned på tablettene, fra 2 til 1.5, til 1, til 0.5 to ganger om dagen over tre mnd.

Jeg er redd for at hun har gått på disse medisinene over veldig lang tid uten å ha behov for de, men det viser seg vel innen rimelig tid nå som vi trapper ned, om jeg tar feil.

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Og - er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder?

I starten tok det ca 1 år fra første anfall til hans andre, såvidt jeg vet da! Men så fikk han 1 eller mer i uka. Dette er ikke vanlig, da epilepsi gjerne utvikler seg tregt. En hund kan ha 1-2 anfall i året over veldig mange år, før det eskalerer. Til min hund tok det ett år så hadde han flere anfall i uka...

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Stress var en årsak hos han, feks når jeg dro bort! Ellers var det ingen åpenbare årsaker, kom gjerne når han lå i dyp søvn, eller når han var våken... Altså ganske tilfeldig med andre ord!

- er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Jepp! Men det kan være ufattelig mange årsaker, så det kan være en av mange årsaker. Utrolig vanskelig å finne ut grunn med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Bella fikk sitt første anfall i desember for et drøyt år siden. Det andre fikk hun i mars, så ett i april og ett i mai. Fra juni til september hadde hun ca 2 anfall i måneden, korteste tid mellom to anfall var 11 dager tror jeg. Hun begynte på fenemal, 2 tabletter om dagen, 5 oktober og har ikke hatt anfall siden, før i dag. Jeg har hatt ferie i 1,5 uke nå og det har vært vanskeligere å huske å gi tablettene når vi ikke har noen fast rutine i hverdagen, så en og annen tabletten har blitt glemt, og det førte til et nytt anfall i dag, drøyt 3 måneder etter det siste. Så nå er det full skjerpings igjen!

Hos Bella var det helt tilfeldig når et anfall kom, men aldri i forbindelse med stress. De fleste fikk hun i rolige omgivelser hjemme, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo karelsk bjørnehund / border collie begynte å få anfall når han var ca 3 år gammel.

Han hadde bare et i året, gjennom hele livet.

Rambo ble 15 år.

Eneste som endret seg var styrken i anfallene.

De siste 2 årene var anfalllene større, og siden han var såpass oppi åra tok det litt lengre tid å komme seg.

Rambo hadde s skjeldne anfall at vi i samarbeide med veterinær valgte å droppe medisinering.

Vi fant aldri noen utløsende årsak til anfallene.

Han fikk de alltid hjemme i rolige omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund med epilepsi, og han fikk sitt første anfall som 4-åring. Han ble bare 4,5 år... Da hadde han hatt mange anfall, noen med så lite som få timer i mellom. Anfallene var ukarakteristiske lange (varte i 5 min +). Tester viste ikke noe unormale blodverdier, medisinering hadde tilsynelatende ingen virkning.

Når han døde gikk han inn i et kontinuerlig grand mal anfall, det jævligste jeg noen gang har vært med på! Prøvde desperat å få noen til å komme å enten avlive eller skyte ham, men ingen hadde mulighet (veterinær, viltnemd, politi - hadde ingen jegere i familien på det tidspunktet). Fremdeles kan jeg sprette til om en av hundene ligger for nær veggen og klør seg og derfor lager en litt vel "uhyggelig" dunkelyd :(

sorry, ikke helt hva du spurte om. Men dette er min erfaring med epilepsi.

Jeg vet om en annen hund, en blandings (BC x Golden og ukjent), som hadde 1-2 anfall i året livet ut og ble 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, flere forferdelige historier :(

Med mindre denne ene ansatte hos RSPCA har sett en anfall selv, så er det ingen bevis på at min hund har epilepsi, faktisk.

Fenemal er det samme som epiphen, samme virkestoff (om jeg husker rett, har ikke tid til å sjekke akkurat nå. Edit: jeg har tid og det er samme). Har også hendt her at jeg har glemt en dose, rett og slett fordi hun har latt maten sin stå de få gangene hun har hatt diare e.l (hun er matvrak, så det blandes rett i kjøttet morgen og kveld) og jeg har dermed glemt å gi henne utenom måltid, og vi har hatt en helg hvor vi gikk tom fordi jeg var dum og så det ikke før det var for sent. Aldri 'skjedd' noe av disse få glippene.

Takk for at dere delte deres erfaringer. Både de gode og dårlige. Da vet jeg hvertfall at det er om ikke veldig vanlig, flere som har anfall sjeldnere enn en gang i året, og det kan da gjelde min frøken også. Får bare se nå hvordan det går når vi trapper ned og håper på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefine.com/category/tinka-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefin...a-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min trodde både jeg og flere veterinærer hadde eplepsi, grunnet han fikk krampeanfall med jevne mellomrom og var ikke seg selv under dette i det hele tatt.

Men var sterke medisiner, så ble anbefalt å loggføre anfallene hans kontrekt med dato og hvor lenge de varte, for om de ble nærmere og nærmere hverandre, før vi skulle starte på medisiner.

Tilfeldigvis begynte jeg å kutte ut tørrfôr helt og starte på rent kjøtt/innmat og noe grønt, og han fikk aldri et anfall igjen! Ingen som hadde trodd dette var tegn på fôr-allergi, men det var det altså tydeligvis siden han nå aldri har hatt noe liknende igjen på ca. 3 år siden vi startet med ny kost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo forøvrig også nevne at en katt jeg solgte for x antall år siden fikk noen heftige krampeanfall når en veterinær satt henne på kortison (prednisolon) i forbindelse med at de trodde hun hadde forallergi (noe annet det viste seg at hun ikke hadde). Så denne uheldige katten var diagnostisert med både epilepsi og forallergi i noen mnd av sitt liv. Hun levde etter oppklaringen et langt og lykkelig liv uten videre plager spisende allergi for + en bestemt type våtfor, sånn for sikkerhets skyld (eiers beslutning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk sitt første anfall i sommer (8 år). Fikk først med ca 2 mnd mellomrom, deretter ingenting på 4 mnd før hun fikk 3 grand mal anfall (der jeg trodde hun skulle dø hver gang, helt forferdelig) på 2 dager.

Etter at hun fikk Fenemal har hun ikke hatt flere anfall (ca 2 mnd siden sist nå) men medisineringen gjør at hun tidvis virker litt full.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...