Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som maser, klager og piper konstant!


Castella
 Share

Recommended Posts

Hei :) Dette er mitt første innlegg her på sonen :rolleyes2:

Jeg har en 8 mnd sheltie valp som maaaaser så fryktelig om dagen, han har jo alltid kommunisert mye ved hjelp av lyd, men i den siste tiden har det virkelig blitt mye...

Det begynner om morningen, jeg ligger og sover og han står ved siden av sengen min og klynker (det er sånn mase klynking) Så tar jeg han med ut, der tar han seg god tid, og virker ikke spesiellt tissetrengt... jeg går og legger meg igjen... rekker bare så vidt å sovne før det begynner igjen...klyyynk klyyyynk klyyyynk... jeg tar puta over hodet... og han gir seg ikke...han bare maser og maser...

så får han frokost, og så fort han er ferdig begynner det igjen...

og sånn er det utover dagen...han gir seg først når han har fått en sikkelig lang tur og masse stimulering, så det kan virke som han klynker fordi han kjeder seg... på kvelden begynner han igjen.

I dag gikk jeg inn på badet og satt radioen på full guffe for å få litt pause... og for å ikke bli sikkelig sint på han.

Jeg tror ikke han har vondt noe sted, for han har massse energi, normal avføring, god appetitt.

Hvordan får jeg han til å slutte??. hvis jeg ignorer han, står han rett forran meg og skriker og hyler til jeg blir gal!

Nå står han og ser på meg og klynker! Hva er det du viiiil??? :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zara hadde også en periode der hun bare klaget. Men en dag bare sluttet hun :) Det virket ikke alltid som hun visste helt hva hun klaget for,eller hva hun ville.

Han er jo i den alderen der han kanskje merker løpetid i luften,kan det kanskje være noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som fjortisen her når tispa hadde løpetid nå sist. Var så heldig med timingen at når det var som allervæst var det jul og jeg var hjemme hos foreldra som virkelig satte pris på "pipeoperaen" :P

OM det er pga løpetisper så vil han nok roe seg når tispene ikke har løpetid lenger og også ved løpetider når han blir eldre og også er mentalt kjønsmoden.

Hvis det er en annen årsak så har jeg ikke så mange gode råd og komme med utover hva de andre her allerede har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie gutt ja :)

Han får en del mental trening hver dag... Jeg trener en del triks med han, og ellers får han fyllt kong + godbitsøk hver dag

Begynner med blodspor når snøen forsvinner..

Men han er i den verste puberteten ja! jukker og markerer på alt!

men jeg blir gal av masingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei og velkommen til sonen :)

Mye mulig det har noe med mengde og type aktivisering, som de andre skriver. Men du lar han jo oppnå akkurat det han vil med masinga? Han piper og maser så du våkner om morgenen og tar han med ut. Selv om du vet det ikke er noen hast. Ta på deg stabeisttrynet og ligg dønn stille uten så mye som å se på han helt til han legger seg ned/blir stille eller hva du bestemmer deg for. Men da må du gidde å stå opp og gå ut med han når han er stille (og før han begynner å mase for at han virkelig MÅ ut noen timer seinere). Klarer du ikke det kan han vel sove et annet sted enn på soverommet? Pass på at du ikke gjør det til en vane å mase for så å bli stille. Et annet alternativ er å be han være stille eller legge seg. Og så klynker han til du gir opp og gir han frokost. Hele tida lønner det seg. Belønninga er så stor i forhold til innsatsen at det ikke funker å ignorere litt her og der. Noen hunder har lettere for å ty til lyd enn andre.

Det jeg gjør med min om han maser er å be han gå å legge seg. Lager han lyd når han ligger får han beskjed om å være stille. Men han kan begge kommandoer og vet egentlig at man ikke maser sånn :) Det aller viktigste er at det aldri, aldri funker å mase. Jeg hadde heller tatt sjangsen på å måtte tørke en tissedam på gulvet enn å gi etter for masing på morgenen (når klynking og masing er et problem, andre valper blir man jo glad for at sier i fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2012 at 11:37 PM, Castella skrev:

Jeg har også en tispe, hun skal ha løpetid om noen uker, kan det hende han lukter dette? Men hvorfor er han ikke da mer gira på henne, hvorfor følger han etter meg og piper :P

De stakkars ungdommene skjønner svært lite første gang de er borti sånne ting, så da er det klart han klenger på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2012 at 11:36 PM, -Therese- skrev:

Hei og velkommen til sonen :)

Mye mulig det har noe med mengde og type aktivisering, som de andre skriver. Men du lar han jo oppnå akkurat det han vil med masinga? Han piper og maser så du våkner om morgenen og tar han med ut. Selv om du vet det ikke er noen hast. Ta på deg stabeisttrynet og ligg dønn stille uten så mye som å se på han helt til han legger seg ned/blir stille eller hva du bestemmer deg for. Men da må du gidde å stå opp og gå ut med han når han er stille (og før han begynner å mase for at han virkelig MÅ ut noen timer seinere). Klarer du ikke det kan han vel sove et annet sted enn på soverommet? Pass på at du ikke gjør det til en vane å mase for så å bli stille. Et annet alternativ er å be han være stille eller legge seg. Og så klynker han til du gir opp og gir han frokost. Hele tida lønner det seg. Belønninga er så stor i forhold til innsatsen at det ikke funker å ignorere litt her og der. Noen hunder har lettere for å ty til lyd enn andre.

Det jeg gjør med min om han maser er å be han gå å legge seg. Lager han lyd når han ligger får han beskjed om å være stille. Men han kan begge kommandoer og vet egentlig at man ikke maser sånn :) Det aller viktigste er at det aldri, aldri funker å mase. Jeg hadde heller tatt sjangsen på å måtte tørke en tissedam på gulvet enn å gi etter for masing på morgenen (når klynking og masing er et problem, andre valper blir man jo glad for at sier i fra).

Takk for svar :)

Jeg er veldig obs på at ikke masingen skal resultere i at han får det som han vil... Så når han piper om morningen så holder jeg gjerne ut en god stund, helt til han holder litt munn før jeg tar han ut!

Han skal ikke få oppmerksomhet når han har uønsket adferd.... men det er utrolig hvor lenge han holder på! vanvittig utholdenhet :P

  På 1/13/2012 at 11:41 PM, Jauda. skrev:

De stakkars ungdommene skjønner svært lite første gang de er borti sånne ting, så da er det klart han klenger på deg.

OH...jeg kjenner jeg gleder meg til hun virkelig får løpetid.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå som jeg husker den perioden til GG, han var vel rundt samme alder (9-11mdr) her er rådet jeg fikk, og som funket.

  På 1/13/2012 at 11:32 PM, tulip skrev:

Ørepropper...

;)

  På 1/13/2012 at 11:36 PM, -Therese- skrev:

*klipp Ta på deg stabeisttrynet og ligg dønn stille uten så mye som å se på han helt til han legger seg ned/blir stille eller hva du bestemmer deg for. Men da må du gidde å stå opp og gå ut med han når han er stille (og før han begynner å mase for at han virkelig MÅ ut noen timer seinere). Belønninga er så stor i forhold til innsatsen at det ikke funker å ignorere litt her og der.

*klip

Jeg hadde heller tatt sjangsen på å måtte tørke en tissedam på gulvet enn å gi etter for masing på morgenen (når klynking og masing er et problem, andre valper blir man jo glad for at sier i fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/13/2012 at 11:49 PM, Castella skrev:

OH...jeg kjenner jeg gleder meg til hun virkelig får løpetid.. :|

Sånn er det å ha en av hver. Om det blir virkelig stressende og uutholdelig for han så kan det være greit å låne bort tispa i ståperioden... Men en del ekstra styr og forvirring er det som regel første gangene en ung hann får ferten av noe "slikt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns hunden din har gjort en utmerket jobb med å trene eieren sin.. Hvem mener fortsatt at man lærer lite med straff?? Her er jo ett strålende eksempel på en eier som virkelig jobber for å unngå ubehag..

Sorry TS nå skal jeg bli saklig igjen: Men altså det er fullt mulig å fortelle hunden at slikt mas ikke fører frem til noe, uansett om det er løpetidsgnål, unghundhormoner eller at han bare rett og slett er litt bortskjemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breen there done that ;) Jeg orker ikke masebikkjer inne! Så min fikk beskjed om å legg seg. Nå har vi som har sagt dette store hunder og de gjør litt mer ut av seg ved masing, så vi er kjappe med å ta slikt fra starten. Lær hormontrollet legg deg! Eventuelt be han gjøre det og ikke gi deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har jeg nulltoleranse altså. Man maser ikke..

Jeg ber de gå å legge seg i det de vurderer å begynne og hvis de vekker meg når jeg sover blir jeg såpass sur at det aldri skjer igjen.. Nei, jeg tar de ikke fysisk , men jeg brøler. Jeg fikser bare ikke sånt. Derfor har jeg heller aldri det problemet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brølt for å si det sånn :P Jeg har også straffet han ved å ta fra han goder.... dvs ut av sofa, ut av seng, gå og legg seg osv... Men jeg kommer aldri til å ta bikkja fysisk, det er imot alt jeg tror på.

Jeg tror det hele kommer til å ordne seg ved at han ikke kommer noen vei med masingen over lang tid.

Jeg tror nok masingen har oppstått fordi han ble sent husren, og når han begynnte å bli husren var jeg veldig obs alle hans signaler...også har han begynnt å missbruke disse signalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zera var pipedronning de første dagene vi hadde henne. Sa alltid nei til henne når hun begynte. Eller "æh!", eller en eller annen litt brå lyd som ikke er for høy :) Så ga det seg. Men underveis i husrein-treningen skjønte hun at pip = eier hopper opp og tar meg med ut! :D

Så da begynte hun å prøve seg med pip oftere. Heldigvis fant jeg det ut rimelig fort. Da begynte jeg å se på klokka, for å sjekke om jeg trodde hun faktisk måtte på do, og de gangene jeg tok henne med ut hadde jeg henne i bånd og stod på samme plass til hun faktisk tissa.

Så er nok også meget mulig at han har funnet ut at pip=eier tar meg med ut, eller bare at det skjer noe hvis han piper lenge nok ;)

Enig med de andre, enten totalt overse pipingen og belønn etter at han har sluttet (alltid imponert over tålmodigheten til de som klarer dette), eller be han være stille/ gå og legge seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/14/2012 at 9:08 AM, Zera skrev:

Zera var pipedronning de første dagene vi hadde henne. Sa alltid nei til henne når hun begynte. Eller "æh!", eller en eller annen litt brå lyd som ikke er for høy :) Så ga det seg.

Dette blir helt OT, men jeg måtte bare kommentere det, for jeg fikk vondt inni meg... det er ganske normalt at valper piper veldig de første dagene i nytt hjem, de er tatt vekk fra moren og søsknene sine og er både forvirret og lei seg... og de er gjerne bittesmå babier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/14/2012 at 9:17 AM, Castella skrev:

Dette blir helt OT, men jeg måtte bare kommentere det, for jeg fikk vondt inni meg... det er ganske normalt at valper piper veldig de første dagene i nytt hjem, de er tatt vekk fra moren og søsknene sine og er både forvirret og lei seg... og de er gjerne bittesmå babier...

Jepp, hun peip fordi hun var vant til å være med mora si, vant til å være med søsknene sine, vant til å være i en familie med barn og voksne som alltid gav henne oppmerksomhet. Hun var 10 uker gammel når jeg hentet henne.

Hos meg var det bare meg, og de første dagene et par msk til. Så det ble en overgang for henne.

MEN! Det hjelper vel ikke henne å stå å pipe over det? Pipe for hvert skritt hun tar. Pipe for hver bevegelse jeg gjør. Pipe når hun leker. pipe pipe pipe.

Slik jeg ser det stoppet jeg noe av angsten hennes ved å be henne holde kjeft å finne på noe annet å gjøre enn å stå å pipe.

Og det var faktisk nettopp det hun gjorde, prustet litt ut, stoppet pipingen, og fant på noe annet.

Greit nok at hun var liten, og at situasjonen var ny, men det hjelper henne da overhodet ikke å få lov til å stå og surve over det? Og de er IHVERTFALL IKKE babier! De er VALPER. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/14/2012 at 11:40 AM, Zera skrev:

IHVERTFALL IKKE babier! De er VALPER. ;)

Vel... dette blir en helt annen diskusjon som ikke er noen vits i å gå videre med... For vi er helt klart uenig! Men alle hundene jeg har hatt har fått lov til å sørge litt over moren sin, også har de sluttet med det av seg selv etter kort tid. Det å dra fra moren sin og bli puttet inn i en helt ny tilværelse er ganske traumatisk for en liten hund, og jeg personlig ville ikke ha "skremt" dem til å holde munn.

Og denne baby/valp diskusjonen er bare tåpelig...jeg skjønner at en valp ikke er et menneske baby, men at det er en hunde baby...men mange av behovene er forholdsvis like. Primære behov som nærhet, mat, trygghet er veldig viktig. men hvis det er viktig å få avklart det for deg så nei...en valp er ingen menneske baby! Godt observert!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...