Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker en lineføring (og fvf) som har trøkk og tempo. Nå har jeg en hund som daffer og såvidt følger med meg, om jeg skulle finne på å gå lenger enn en meter.

Prøver å belønne uforutsigbart, og har hatt mange repetisjoner på utgangsstilling-ett steg-belønning feks.

Jeg har også prøvd å gå samme strekket omigjen og omigjen og alltid belønne på slutten (dette er langs et kort gjerde, med tydelig stopp der gjerdet stopper), hadde et håp om at han da skulle skjønne at han må henge med helt til slutten for det er der belønningen er. Er dette en måte å gjøre det på, eller bør jeg ikke det?

Tenker at det også kanskje er lurt å få dradd han litt fremover, legge avstandsbelønning foran oss, og gå mot den feks?

Og så har jeg vært fæl til å alltid begynne å trene lineføring og fvf fra utgangsstilling. Kan det være lurt å variere dette, og avogtil bare starte fra gående?

Innspill og tips tas imot med stor takk:)

Skrevet

Han er et matvrak uten like, men er også veldig glad i drakamp, så jeg pleier bytte litt på. Jeg syns ikke der er noe veldig forskjell i intensiteten hans om jeg bruker leke eller mat. Men når jeg belønner med mat bruker jeg mye avstandsbelønning, og det syns han er kjempegøy.

Skrevet

Synes du det er gøy selv å trene lineføring? Hvor høyt i energi er du selv?

Er eg selv flat, blir hunden enda flatere, er eg derimot glad og full i energi, er han enda gladere :) Ailo er veldig myk, og leser/reagerer på energien min litt for godt, kanskje din er sånn også?

Eurasieren min må lekes opp før trening, helst fortsette mens vi trener, og avslutte med en skikkelig "jagelek" (løper etter han, og prøver å få tak i han, evnt dulter litt i sidene så han henger seg i jakkeermene mine).

  • Like 2
Skrevet

Synes du det er gøy selv å trene lineføring? Hvor høyt i energi er du selv?

Er eg selv flat, blir hunden enda flatere, er eg derimot glad og full i energi, er han enda gladere :) Ailo er veldig myk, og leser/reagerer på energien min litt for godt, kanskje din er sånn også?

Det tror jeg er et veldig godt poeng.

Jeg sørger for å aldri trene lydighet når jeg egentlig ikke gidder.Spesielt ikke de litt "treige" øvelsene som lineføring. Hunden min er veldig var på meg, og hvis jeg kjeder meg gjør hun det samme. Så kanskje man ikke bare skal hause opp hunden før trening, men også seg selv?

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer på det samme som Ingidano: Hvordan er du når dere trener lineføring?

Jeg må si, det høres fryktelig kjedelig ut å gå det samme stykke langs gjerdet, om og om igjen :innocent: Gir du hunden din nok utfordring? Tenk selv, om det er noe du føler at du kan, og du må likevel reperete det mange ganger. Selv om du kanskje får en sjokolade på slutten... Hvor gøy er det egentlig?

Her har jeg gjort fri ved foten til en lek og en utfordring. Hunden min vet aldri når belønningen kommer (vel, nå lyver jeg, for hun leser meg som en åpen bok, hihi) og hun vet ikke hvor jeg går. Om jeg går fremover, bakover, til siden, noen runder rundt meg selv... Belønn med lek, og belønn opppover (strekk gjerne armene i været og juble når du belønner). Legg hele deg selv og din energi i at dette er gøy, så smitter det fort over på hunden :ahappy:

Skrevet

Synes du det er gøy selv å trene lineføring? Hvor høyt i energi er du selv?

Er eg selv flat, blir hunden enda flatere, er eg derimot glad og full i energi, er han enda gladere :) Ailo er veldig myk, og leser/reagerer på energien min litt for godt, kanskje din er sånn også?

Eurasieren min må lekes opp før trening, helst fortsette mens vi trener, og avslutte med en skikkelig "jagelek" (løper etter han, og prøver å få tak i han, evnt dulter litt i sidene så han henger seg i jakkeermene mine).

Han er på en måte ganske myk, men hvordan jeg er påvirker han ikke noe særlig tror jeg. Har feks gått et par konkurranser hvor jeg var så nervøs at jeg ikke fikk med meg halvparten av det dommeren sa, men hunden oppførte seg akkurat likt som de gangene jeg har gått i ringen og ikke vært nervøs i det hele tatt.

Jeg passer på å trene når jeg er i godt humør og konsentrert, blir jeg lei så avbryter jeg og utsetter treningen:)

Men kan det kanskje fungere å trene en øvelse hunden virkelig liker? Og så trene litt lineføring, og så en kjempemorsom øvelse igjen etter det? Kan hende at han rett og slett syns det er litt kjedelig? Han er veldig glad i øvelser med fart, innkalling og rute er helt tydelig favorittene hans.

Skrevet

Det tror jeg er et veldig godt poeng.

Jeg sørger for å aldri trene lydighet når jeg egentlig ikke gidder.Spesielt ikke de litt "treige" øvelsene som lineføring. Hunden min er veldig var på meg, og hvis jeg kjeder meg gjør hun det samme. Så kanskje man ikke bare skal hause opp hunden før trening, men også seg selv?

Jeg skal prøve å leke han (oss) opp litt først, kan godt hende det er noe i det:)

Jeg lurer på det samme som Ingidano: Hvordan er du når dere trener lineføring?

Jeg må si, det høres fryktelig kjedelig ut å gå det samme stykke langs gjerdet, om og om igjen :innocent: Gir du hunden din nok utfordring? Tenk selv, om det er noe du føler at du kan, og du må likevel reperete det mange ganger. Selv om du kanskje får en sjokolade på slutten... Hvor gøy er det egentlig?

Her har jeg gjort fri ved foten til en lek og en utfordring. Hunden min vet aldri når belønningen kommer (vel, nå lyver jeg, for hun leser meg som en åpen bok, hihi) og hun vet ikke hvor jeg går. Om jeg går fremover, bakover, til siden, noen runder rundt meg selv... Belønn med lek, og belønn opppover (strekk gjerne armene i været og juble når du belønner). Legg hele deg selv og din energi i at dette er gøy, så smitter det fort over på hunden :ahappy:

Haha du har helt rett :D Jeg syns jo ikke det er veldig spennende å gå langs det gjerdet, så det er jo ikke så rart at hunden ikke syns det er så gøy han heller. Det du sier med å endre retning hørtes lurt ut, jeg pleier bare gå rett frem, og til høyre - det har jeg faktisk ikke tenkt på at kan være lurt å variere.

Skrevet

Jeg ønsker en lineføring (og fvf) som har trøkk og tempo. Nå har jeg en hund som daffer og såvidt følger med meg, om jeg skulle finne på å gå lenger enn en meter.

(...) Spesielt ikke de litt "treige" øvelsene som lineføring. Hunden min er veldig var på meg, og hvis jeg kjeder meg gjør hun det samme. Så kanskje man ikke bare skal hause opp hunden før trening, men også seg selv?

Her treffer du nok spikeren på hodet helt på egenhånd. Du ønsker at hunden skal vise glede og ha trøkk og tempo, men du klassifiserer lineføring som en "treig" øvelse? Hvis du ønsker trøkk og tempo i øvelsen, så ville jeg gira opp både meg selv og hunden, gjort øvelsen uforutsigbar (dropp gjerdet) og belønnet med det hunden liker best. Gjør det til en kjekk øvelse for dere begge.

Du sier at hunden din ikke er var på deg, men det kan jeg nesten garantere deg at han er. Det skal en helt spesiell type hund til for å synes ting er superkjekt når eier viser med hele seg at det er "kjedelig".

Skrevet

Jeg synes du har gjort mye fornuftig og tenkt veldig riktig. Det er likevel ikke sikkert at det er løsningen for akkurat din hun her og nå. Her kommer noen flere tips:

Tren når hunden er gira og kun korte økter/få repetisjoner. F.eks om morgenen før den har fått noe mat. Bruk aktive belønninger - f.eks ball, drakamp eller godbiter du triller avgårde (fremover i ditt tilfelle). Aktive belønninger gjør hunden aktiv i arbeidet/treningen. De første 2 skrittene er de viktigste. Klarer du å få irig og ha en god posisjon her, er det lett å gå videre til å gå lengre strekker.

Om det er utholdenhet/opprettholde motivasjon du vil ha frem kan du prøve ut en liten morse-kode: ;)

kort-kort-lang

Altså: Belønn først for å gå f.eks 2 skritt. Gjenta. Så kan du gå dobbelt så langt (t.eks 4 skritt) og da gi en kjempebelønning (masse lek!). Hunden skal på sikt forstå at jo lengre den går, jo større belønning er det i vente!

Skrevet

Her treffer du nok spikeren på hodet helt på egenhånd. Du ønsker at hunden skal vise glede og ha trøkk og tempo, men du klassifiserer lineføring som en "treig" øvelse? Hvis du ønsker trøkk og tempo i øvelsen, så ville jeg gira opp både meg selv og hunden, gjort øvelsen uforutsigbar (dropp gjerdet) og belønnet med det hunden liker best. Gjør det til en kjekk øvelse for dere begge.

Du sier at hunden din ikke er var på deg, men det kan jeg nesten garantere deg at han er. Det skal en helt spesiell type hund til for å synes ting er superkjekt når eier viser med hele seg at det er "kjedelig".

Hvem av oss er det du snakker til her? Forstod ikke helt oppdelingen av svaret ditt her, hva som var til hvem :lol:

Men for å svare, da: Ja, jeg klassifiserer lineføring som en treig øvelse. Øvelsen slik som den er i en konkurransesituasjon er jo ikke spesielt variert og spennene. Og jeg synes det er møkkkjedelig å terpe på den. Men som sagt - det er ikke noe jeg viser til hunden. Jeg kan mene noe og "si" noe annet.

Hunden min jobber uansett, men utstrålingen min smitter veldig over på henne. Jeg liker det best når hun gjør øvelsen med glede :)

Skrevet

Hvem av oss er det du snakker til her? Forstod ikke helt oppdelingen av svaret ditt her, hva som var til hvem :lol:

Men for å svare, da: Ja, jeg klassifiserer lineføring som en treig øvelse. Øvelsen slik som den er i en konkurransesituasjon er jo ikke spesielt variert og spennene. Og jeg synes det er møkkkjedelig å terpe på den. Men som sagt - det er ikke noe jeg viser til hunden. Jeg kan mene noe og "si" noe annet.

Hunden min jobber uansett, men utstrålingen min smitter veldig over på henne. Jeg liker det best når hun gjør øvelsen med glede :)

Æhh, jeg har nok vært litt kjapp, trodde det var trådstarter som skrev det innlegget også. :P My bad! Svaret mitt var altså til trådstarter, og selv om jeg bomma på siteringen så er rådene de samme. :)

Skrevet

Æhh, jeg har nok vært litt kjapp, trodde det var trådstarter som skrev det innlegget også. :P My bad! Svaret mitt var altså til trådstarter, og selv om jeg bomma på siteringen så er rådene de samme. :)

:lol: Håpet nesten det, i og med at du skrev mye av det samme som meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvem av oss er det du snakker til her? Forstod ikke helt oppdelingen av svaret ditt her, hva som var til hvem :lol:

Men for å svare, da: Ja, jeg klassifiserer lineføring som en treig øvelse. Øvelsen slik som den er i en konkurransesituasjon er jo ikke spesielt variert og spennene. Og jeg synes det er møkkkjedelig å terpe på den. Men som sagt - det er ikke noe jeg viser til hunden. Jeg kan mene noe og "si" noe annet.

Hunden min jobber uansett, men utstrålingen min smitter veldig over på henne. Jeg liker det best når hun gjør øvelsen med glede

Hehe jeg er ikke enig i at lineføring/fvf er en treig øvelse. Det er få øvelser du har en sånn kontakt med og som du og hunden samarbeider sånn, som fri ved fot når den er bra! Om det er en treig øvelse, er det fordi hunden tusler treigt bak og man har gjort den kjedelig. Fellesdekk og fellessitt er treige øvelser :lol: Men det var skikkelig OT

Skrevet

Hehe jeg er ikke enig i at lineføring/fvf er en treig øvelse. Det er få øvelser du har en sånn kontakt med og som du og hunden samarbeider sånn, som fri ved fot når den er bra! Om det er en treig øvelse, er det fordi hunden tusler treigt bak og man har gjort den kjedelig. Fellesdekk og fellessitt er treige øvelser :lol: Men det var skikkelig OT

Også OT, men jeg er helt enig med deg. :P

Skrevet

Smitt meg, damer? :lol:

Neida, men jeg er enig i at det er kult når det er futt i den. Vi har slitt en del med motivasjonen der, så jeg blir utrolig stolt når vi nå mestrer det mye bedre! Men det er ikke favorittøvelsen min, nei. Skulle ønske det var det, for da hadde vi hatt en utfordring mindre :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for tips. Vi har lekt masse de siste treningene, og trent lineføring når han er litt høyt oppe, og det har hjulpet veldig. Det med kort-kort-lang fungerte helt supert, nå går han og omtrent strutter av forventning de to første stegene. Har ikke turt å strekke det så veldig langt enda, men nå går han veldig fint 4 steg, og det er så langt vi er kommet.

Har også trent litt inne- det er ingenting han syns er mer spennende enn at jeg tar noe han ikke ser hva er ut av kjøleskapet og legger i matskåla hans. Har hatt noen repetisjoner med feks inn på plass, og inn på plass + to steg før han får værsågod- og da er han kjempemotivert, så det tror jeg også hjelper.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for tips. Vi har lekt masse de siste treningene, og trent lineføring når han er litt høyt oppe, og det har hjulpet veldig. Det med kort-kort-lang fungerte helt supert, nå går han og omtrent strutter av forventning de to første stegene. Har ikke turt å strekke det så veldig langt enda, men nå går han veldig fint 4 steg, og det er så langt vi er kommet.

Har også trent litt inne- det er ingenting han syns er mer spennende enn at jeg tar noe han ikke ser hva er ut av kjøleskapet og legger i matskåla hans. Har hatt noen repetisjoner med feks inn på plass, og inn på plass + to steg før han får værsågod- og da er han kjempemotivert, så det tror jeg også hjelper.

Supert!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...