Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøfrosts hunder


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Blir ikke så ofte jeg skriver i denne tråden.

I dag har vi vært på skogtur: http://snofrost.blogspot.no/2015/06/midtsommer-turer-i-skogen.html

Freke fant noe spennende under mosen, og Sarek fulgte med på hva han gjorde. Tøff liten fyr han Sarek. Han har jo bare vært her litt over 24 timer nå :)

https://www.youtube.com/watch?v=RkSBDyRAU1Q&feature=youtu.be

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 263
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bonfire er hjemme! Han er en herlig liten gutt. Veldig modig, tillitsfull og grei. Han går allerede godt sammen med Fjellbris. De to andre er litt voldsomme så de har han ikke hilst så mye på ennå

Jeg har jo mer enn en, men velger å holde de i samme tråden. Presenterer Denali først, hun er eldst og den ubestridte sjef/leder eller hva du nå vil kalle det, av de to. Denali er født 10. juli 20

Noen flere, og bedre, bilder fra sledeturene 30. og 31. mars på lørdag var Fjellbris med, på søndag Bonfire. De to er så unge at de fikk en dag hver. Freke benytter sjansen til å r

  • 3 weeks later...

En blogpost om vårt første kenneltreff: http://snofrost.blogspot.no/2015/07/snfrost-kenneltreff.html

5 av valpene møtte. En 6. skulle komme men måtte melde avbud i siste liten pga noe relatert til et familiemedlem.

Med mine egne 4 var 9 av 21 valper til stede. Slettes ikke dårlig for noe som ligger midt i ferietiden og med flere valpekjøpere som bor langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Long time, no update.

Ikke så flink til å skrive i denne tråden her, men tenkte at nå passet det å slenge inn noen gloser her.
 

I slutten januar 2016 fikk vi tilbake Naisha, Snøfrost Gnistrende Iskrystall, grunnet endring hos eier som ikke så lett lot seg gjøre noe med og som vanskelig kunne kombineres med videre hundehold. Naisha var høyt elsket av sin eier så dette var ingen lett beslutning for ham, og mer enn noe annet ønsket eier at hun skulle få være her hos oss. Han har blant annet passet mine hunder en helg i 2013 og vet godt hvordan hundene her har det. Som sagt så gjort, så nå bor hun her.

Naisha var litt tjukk og utrent, fortsatt relativt utrent og noe overvektig, men bedre. Har hatt hovedfokuset på å få henne til å fungere litt bedre i et hus med mange hunder da sånt var både ekkelt og litt skummelt i starten. Fortsatt ekkelt å sitte på oppstallingskjetting, men ellers er hun mye bedre. Ikke fult integrert, men det er ikke så nøye for oss  så lenge vi kan ha henne med på tur uten noe tull.

Overraskelsen var stor da hun 12. juni, fortsatt noe tjukk og utrent, fikk R.CERT på Tønsberg hundeklubb og slo dermed lillesøster i juniorklassen, Beringia. Nå har R.CERTET blitt gjort om til CERT da den andre tispa var fullcertet :D

Naisha_17apr16f.jpg

 

Dere kan lese mer om det her: http://snofrost.blogspot.no/2016/06/sjokkerende-bra-resultater.html 

og her: http://snofrost.blogspot.no/2016/06/endring-i-utstillingsresultat.html

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Her er det jammen lenge siden jeg har oppdatert! 
Flokken er utvidet og teller nå 12 hjemmeboende og et par halve som bor andre steder.  I år blir det ingen kull her hos oss, men vi håper på ett i 2019, må bare foreta noen flere helseundersøkelser og få logistikken til å gå opp først (har alternativ hann også dersom logistikken blir umulig). 

Av de 12 som bor her, er 9 Snøfrost hunder og 3 (de eldste) er fra Tyskland. Av de som bor andre steder er det en hann fra Serbia og en hann av eget oppdrett. Sistnevnte ble beholdt like mye for deleieres del som for egen del.

Dessverre har også Snøfrost "familien" mistet 2 hunder i høst. En til plutselig hjertestans hvor obduksjon ikke viste noen sykdomstilstander. En til epilepsi-lingende tilstand (ikke diagnostisert som ep), eneste i sin slekt og antagelig pga langdryg fødsel som endte i keisersnitt (altså hunden er en av keisersnittvalpene). Den konklusjonen har jeg kommet til etter å ha snakket med både oppdrettere, veterinærer og en epilepsi-ekspert på mennesker.  Men man VET jo ikke, så slektninger er varslet og jeg vil følge nøye med i de kommende årene om noen flere får skumle tilstander.  Den nevnte hunden hadde første anfall før han fylte 1 år, søsknene er nå over 3 år uten å ha vist noe lignende. Har også halvsøsken på 6 og 2 som ikke har vist noe.  Jeg går ikke ut med fulle detaljer om hundene etter eieres ønske/de har ikke gjort det selv. 

Målene for 2018/19 er å få kjørt de mer fra høsten av og startet i et løp eller to, hvilket og når avhenger av jobbturnus som jeg ikke har per i dag. I tillegg er planen å få med seg et par utstillinger i utlandet for noen av hundene, og noen her hjemme for andre hunder (og delvis de samme). 

Får dele litt bilder også. 
Dette er Polaris (flokkens yngste) og hennes bror (som jeg deleier) ca 3,5 mnd gamle
27657894_10155230011557108_1169109777778

Polaris 4 mnd gammel
28782581_10155294336702108_8790565272105

Beringia 2,5 år gammel
28576836_10155294339907108_9201628668853

28660823_10155294339982108_8602701649143

Orca, snart 4 år gammel
28871820_10155308013222108_6609694865972

29062845_10155308012882108_2843966866253

Freke på 7-års dagen hans 1. januar 2018
26994373_10155210952797108_8790646684609

 

Dalbris bakerst, Fjellbris foran og de sees mellom øra til Freke
27066752_10155210955617108_2418768927055

 

For at ikke tråden skal bli helt nedlesset av bilder får de øvrige hundene vente med nye bilder :) 

Endret av Snøfrost
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, Pringlen said:

Nå har du nok hunder til å kjøre langdistanse :D

I begrenset klasse skal jeg vel få skrapt sammen nok når yngste blir 2 år (ikke at jeg har planer om det). Men 12-spann utgår.  Pga alder + en som ikke trekker :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...