Hvordan få bort hopping hos valp

[SFX]

Jeg har fått en hopper! Jeg hater det!

Foenix er snart syv måneder, og er en spretten, nysgjerrig, livlig og leken valp. For så vidt helt normalt, men hun er fæl til å hoppe opp i tide og utide. Jeg hadde aldri det problemet med mora, og er litt blank på hvordan jeg skal håndtere det.

Hun hopper opp på fremmede for å hilse, det prøver jeg å korrigere, jeg forsøker å være litt foran for å forhindre, og jeg forsøker å instruere mennesker til å ikke gi henne oppmerksomhet, og heller stoppe når hun nærmer seg (så hun ikke når bort) eller ta et steg bak, kombinert med at vi stopper/går bakover om hun er i lenke.

Hun er fæl til å hoppe og klatre når jeg åpner døra til bilburet - hun tar sats og hopper/klatrer opp på meg, og lander oppå skuldra mi. Det funker ikke, hun skal bli 50 kilo, hun må kunne gå normalt ut av bilburet uten å bruke meg som snuplass. For the record så mistrives hun ikke i bilburet og går inn frivillig, hun er bare så ivrig på å komme ut og se hva for noe moro vi skal gjøre nå.

Her tenker jeg at en god vent-kommando, burdøra i fjeset når hun jumpstarter et par ganger og mer konsekvent konsekvens fra min side vil roe henne ned. Men hun er så innmari kvikk og kjapp. Og tung.

Den største utfordringen er når vi trener eller hun av andre grunner skal ha belønning i form av godbiter - da hopper hun og hogger etter fingrene. Dette skulle jeg gjerne hatt innspill til hvordan jeg skal få bort. Hun er et matvrak, men lell, det der går ikke an.

Strategi hittil er at når hun skal belønnes for innkallinger så sørger jeg for å bøye meg ned/sette meg på huk før hun er helt framme, slik at belønningen kommer nærme bakken - i håp om at det skal fjerne behovet for å hoppe godbiten i møte.

Noen som har erfaring med det, vil det kunne fungere? Andre tips, så jeg har mer å spille på? Jeg vil jo belønne i situasjoner hvor hun ikke starter unna meg, slik at jeg ikke i like stor grad rekker å bøye meg før hun er i lufta. For eksempel belønne en fin utgangsposisjon eller at hun går fin "lineføring" - om hun mistenker at belønning er på vei hopper hun opp og snapper etter fingrene mine, og fordi hun allerede er så nærme meg vet jeg ikke hvordan jeg skal komme henne i forkjøpet.

En annen strategi går på mer sansethet rundt mat - hun får ikke spise mat servert i matskål før jeg sier vær så god. Jeg jobber også med å holde godbit i hånda i nærheten av henne, uten at hun får ta den - for å lære inn nei. "Nei" når hun forsøker å ta, og godbiten fjernes/hånda lukkes. Når hun tar kontakt med meg - blikkontakt - får hun godbiten. Jeg forsøker å holde godbiten nærmere og nærmere snuta hennes, for å styrke konsentrasjon og kontakt, men også da for å lære henne at en ikke skal hive seg over enhver godbit som er innenfor synsrekkevidde som en annen pirayadille. Dette fungerer faktisk ganske bra når vi trener på oppstilling til utstillingsringen - da kan hun stå stramt og rolig, og stirre på godbiten foran seg. Men i andre situasjoner er hun ikke tilsvarende sanset.

Flere innspill til strategier og øvelser jeg kan gjøre for å få bort hopping og snapping etter godbiter? Akkurat nå føles det litt ambivalent å trene med henne, fordi jeg vil korrigere hennes atferd mens jeg belønner.

Jeg har sikkert fortrengt det, men jeg klarer ikke å huske at forrige valp var på den måten???

Og misforstå meg rett, for valpen er superblid, positiv, lærevillig og herlig - men det er på tide å ta tak i den hoppingen/godbitsnappingen og finne ut hvordan jeg kan belønne det hun gjør rett uten å få belønnet hoppingen samtidig.

[Barney]

Jeg har fått en hopper! Jeg hater det!

Foenix er snart syv måneder, og er en spretten, nysgjerrig, livlig og leken valp. For så vidt helt normalt, men hun er fæl til å hoppe opp i tide og utide. Jeg hadde aldri det problemet med mora, og er litt blank på hvordan jeg skal håndtere det.

Hun hopper opp på fremmede for å hilse, det prøver jeg å korrigere, jeg forsøker å være litt foran for å forhindre, og jeg forsøker å instruere mennesker til å ikke gi henne oppmerksomhet, og heller stoppe når hun nærmer seg (så hun ikke når bort) eller ta et steg bak, kombinert med at vi stopper/går bakover om hun er i lenke.

Hun er fæl til å hoppe og klatre når jeg åpner døra til bilburet - hun tar sats og hopper/klatrer opp på meg, og lander oppå skuldra mi. Det funker ikke, hun skal bli 50 kilo, hun må kunne gå normalt ut av bilburet uten å bruke meg som snuplass. For the record så mistrives hun ikke i bilburet og går inn frivillig, hun er bare så ivrig på å komme ut og se hva for noe moro vi skal gjøre nå.

Her tenker jeg at en god vent-kommando, burdøra i fjeset når hun jumpstarter et par ganger og mer konsekvent konsekvens fra min side vil roe henne ned. Men hun er så innmari kvikk og kjapp. Og tung.

Den største utfordringen er når vi trener eller hun av andre grunner skal ha belønning i form av godbiter - da hopper hun og hogger etter fingrene. Dette skulle jeg gjerne hatt innspill til hvordan jeg skal få bort. Hun er et matvrak, men lell, det der går ikke an.

Strategi hittil er at når hun skal belønnes for innkallinger så sørger jeg for å bøye meg ned/sette meg på huk før hun er helt framme, slik at belønningen kommer nærme bakken - i håp om at det skal fjerne behovet for å hoppe godbiten i møte.

Noen som har erfaring med det, vil det kunne fungere? Andre tips, så jeg har mer å spille på? Jeg vil jo belønne i situasjoner hvor hun ikke starter unna meg, slik at jeg ikke i like stor grad rekker å bøye meg før hun er i lufta. For eksempel belønne en fin utgangsposisjon eller at hun går fin "lineføring" - om hun mistenker at belønning er på vei hopper hun opp og snapper etter fingrene mine, og fordi hun allerede er så nærme meg vet jeg ikke hvordan jeg skal komme henne i forkjøpet.

En annen strategi går på mer sansethet rundt mat - hun får ikke spise mat servert i matskål før jeg sier vær så god. Jeg jobber også med å holde godbit i hånda i nærheten av henne, uten at hun får ta den - for å lære inn nei. "Nei" når hun forsøker å ta, og godbiten fjernes/hånda lukkes. Når hun tar kontakt med meg - blikkontakt - får hun godbiten. Jeg forsøker å holde godbiten nærmere og nærmere snuta hennes, for å styrke konsentrasjon og kontakt, men også da for å lære henne at en ikke skal hive seg over enhver godbit som er innenfor synsrekkevidde som en annen pirayadille. Dette fungerer faktisk ganske bra når vi trener på oppstilling til utstillingsringen - da kan hun stå stramt og rolig, og stirre på godbiten foran seg. Men i andre situasjoner er hun ikke tilsvarende sanset.

Flere innspill til strategier og øvelser jeg kan gjøre for å få bort hopping og snapping etter godbiter? Akkurat nå føles det litt ambivalent å trene med henne, fordi jeg vil korrigere hennes atferd mens jeg belønner.

Jeg har sikkert fortrengt det, men jeg klarer ikke å huske at forrige valp var på den måten???

Og misforstå meg rett, for valpen er superblid, positiv, lærevillig og herlig - men det er på tide å ta tak i den hoppingen/godbitsnappingen og finne ut hvordan jeg kan belønne det hun gjør rett uten å få belønnet hoppingen samtidig.

På hogging etter fingre kunne det kanskje ha fungert med avstandsbeløning? Det kan kanskje hjelpe til å få fokuset bort fra fingrene?

I tillegg ville jeg bare fortsatt med det du gjør, med å øve på å ha godbit foran henne uten at hun nødvendigvis får ta den. Jeg gjorde det mye med min da han var liten. Jeg holdt en godbit foran han, og om han prøvde å ta den så lukket jeg hånden. Med en gang han trakk seg bakover, eller sluttet å prøve å ta den så fikk han den.

Ellers så hjalp det mye for meg, da jeg hadde de samme utfordringene, å trene på selvkontroll i mange forskjellige situasjoner. Feks at hunden måtte sitte eller gi øyekontakt før han fikk gå ut døra, før han fikk gå inn i bilen, ut av bilen, før han fikk hilse på de han ville hilse på osv osv. Når han skjønte at den eneste måten å komme ut ytterdøra hjemme var å sitte rolig, så tok det veldig kort tid før han overførte den strategien på de andre tingene han hadde lyst til også. Dette er ikke noe jeg har trengt å fortsette å gjøre nå som han er voksen - nå går det av seg selv. Han har skjønt at det feks ikke nytter å kaste seg fram i båndet for å nå akkurat den tisseflekken, den eneste måten å komme seg dit er å gå fint i slakt bånd.

Nå har jeg en liten hund, men han får ikke hoppe på folk fordetom. (Han hadde en periode der jeg måtte be folk passe drøvelen, han ville helst langt nedi halsen på de som hilste). Jeg har brukt sitt på det også -sålenge han sitter kan han jo ikke hoppe. Og etter hvert som han ble eldre sluttet han å prøve, så det er ikke noe jeg har trengt å fortsette å gi sittkommando på.

[breton]

Hannhunden her var en hopper når han var liten. På ham fungerte det fint å trene på selvbeherskelse. Han er veldig sosial også, så det å kose er belønning for ham. Ved hilsing trente vi på at han fikk så mye kos han bare orket hvis han hadde alle fire bena i bakken. Hoppet han, trakk vi oss unna til han hadde alle bena i bakken. Han lærte det fort selv om vi ikke formidlet hva vi ønsket på annen måte. Vi startet med oss og gikk deretter videre til figuranter som hadde fått beskjed om hva de skulle gjøre.

Tilsvarende i forhold til godbiter - de serveres bare når alle fire bena er i bakken. Jeg ville fortsatt som du gjør i forhold til det, tren på at man ikke glefser over alt som er i nærheten. Hopper hun for å ta godbiten, løft den opp og ikke server den før bena er i bakken. Tren gjerne også slik Barney skriver med godbit i åpen hånd. Jeg tror ikke du trenger å korrigere for å formidle hva du ønsker, som du sier blir jo det en konflikt med belønning for øvelsen. Jeg har god erfaring med å la dem finne riktig atferd selv når det gjelder disse tingene, da er det enklere å overføre til andre ting også.

[Zitka]

Selvdisipling er nok litt av nøkkelsordet mener jeg.. Hun må klare å beherske seg uansett hvilke fristelser som dukker opp..

En god ventkommando i burdøra, der konsekvensen er at hun kjem ikke ut før hun er rolig og døra i fjeset hvis hun prøver seg..

Hopping er et strengt nei, evt dyttes vekk hvis det skjer.. Lær henne at hun skal ha respekt for kroppen din og du finner deg ikke i slikt.. Forebygging bør også gjøres, men hun må fortsatt lære seg å respektere at kroppen din er ikke en hoppepute

Når det gjelder godbiter, så mener jeg at du skal ikke ta bort den gnisten hun har hvis du vil trene litt videre.. Men du kan jo til fordel lære henne ta forsiktig..

[simira]

Been there, done that. Med Kovu hjalp det ikke å snu ryggen til, da ble han bare mer giret... Men hvis du får hjelp til hilsing i bånd, så kan du jo gjøre som over, få folk til å belønne med kos og oppmerksomhet, og trekke seg bort med en gang hun hopper. Med Kovu satte vi ham kontant ned i bakken med et "nei", og det gikk over på en liten måned eller så.

Når det gjelder buret, så har vi vært konsekvente på at han skal ligge i bilburet før han slipper ut. Rett og slett fordi det er enklere å klipse bånd på selen når han ligger der. Gi "ligg"-kommando, vent til hunden legger seg, og begynn å åpne døren. Hvis hunden setter seg opp, lukk døren igjen til hun ligger. Bruk omvendt lokking for å få henne til å bli og vente i buret når døren er åpen (dette kan ta litt tid å få til da). Utrolig deilig med en stor hund som ikke tar fart ut av bilburet!

Lykke til!

[AnnikenK]

Stitch var en bumper og det meste foregikk i skulderhøyde. Vi løste det med å rett og slett "gå på" han når han hoppet. Altså at vi gikk raskt mot når han begynte og hoppe, slik at han ble dyttet bakover. På hundetrening brukte vi å stå sammen fire-fem stykker og prate, mens Stitch gikk løs rundt oss. Hoppet han, gikk vi mot han. Tok han kontakt på en sivilisert måte, fikk han godbit og skryt.

Jeg tror suksessraten av denne metoden, avhenger av hundens persolighet. Om man har en hund som digger brytekamp, kan det jo få motsatt virkning. Stitch var jo en litt forsiktig gutt, så på han fungerte det kjempebra

Snapping etter godbiter har jeg ikke noe gode forslag for å trene bort. Jeg sitter selv her med såre fingertupper pga av piraia'n her i hus.

[mokken]

Ift bilproblematikken så er kanskje ikke "vent" nok til å holde henne behersket, jeg tro jeg ville trent sitt og bli rett og slett.

Be henne sitte før du tar i burdøren, åpne forsiktig og om hun reiser seg så lukk døren igjen.

Jeg gjorde dette på Birk når han var "ung og dum" med gode resultater. Etterhvert kunne jeg bruke "vent" men i starten var det lettere for han å beherske seg hvis han fikk enn sitt & bli kommando

[Jauda.]

Beregne god tid hver eneste gang hunden skal ut av buret. Åpne låsen= stress stress= vente den ut til den roer seg. Så en cm. åpning, stress stress= lukke døren tvert igjen. Så blir det en cm. til og en cm. til, hver gang hunden viser tegn til å stresse så er det rett igjen med døra. Til slutt så får man den helt opp, og belønner med et kjapt værsågod de første gangene for å unngå at hunden feiler. Jeg sier ingenting under slike seanser, korrigerer aldri, og ser heller ikke direkte på hunden- evt. kommandoer setter jeg på etterpå. Min erfaring er at tilsnakk/forsøk på kommandering bare øker stress (det gjelder forsåvidt de fleste situasjoner hunden ikke mestrer...) og at den beste læringen skjer når hunden selv finner ut hva som forventes av den.

Det samme overføres til hoppingen, figuranter er kjekt og ha. 4 ben i bakken = hilse, hopping = aldri få hilse. Men hvordan lar du hunden hilse på folk? Hvor er du hen i andre enden av båndet? Har du god lydighet som f.eks fot? Hilsestress er det også noe som heter, og det får man roet ned ved rett og slett å ikke hilse i en god periode. Ikke på noen i det hele tatt. Hundene trenger det strengt tatt ikke, det er det vi som gjør

Det viktigste er at du er 100% konsekvent, og at du ikke begynner med dette før du hat tid til å gjennomføre hver gang.

Red: Hilsestress du liksom.... Forventningsstress var det jeg skulle skrive.

Endret 12. Januar 2012 av Jauda.

[Debbie]

Jeg ville øvet inne en knallsikker sitt. Man klarer ikke å hoppe og sitte samtidig.

[SandyEyeCandy]

Foenix hopper som du sier fordi hun er et begeistra vesen. Jeg ville vært forsiktig med å korrigere og kjefte mye, fordi det er kjedelig å drepe gnisten hennes. Samtidig ser jeg også at hun er veldig fysisk og "oppå" deg, og går veldig tett på både dyr og mennesker. Selvbeherskelse og respekt for andres intimsoner er nok lurt å lære henne. Personlig har jeg virkelig ikke sansen for det å lære valpen ordet nei ifm med motsatt lokking, men jeg shaper jo inn momenter i større grad enn du gjør under trening. Jeg sitter rolig med godis å hånda, lukker den dersom de prøver å ta den, og lar dem få hvis de møter blikket mitt. Ingen nei eller noe annet enn at de faktisk skaffer seg belønning ved å være beherska. Jeg har også lært mine å alltid ta pent ved å trene kontakt med godis i øyehøyde. Etterhvert setter jeg godbiten i munnen og lar dem plukke den. Dette forutsetter maaaange repetisjoner med forsiktighet rundt ansiktet, før man kan ha tillit nok til at man ikke blir skamfert.

Og uansett om hun lærer ordet nei, tviler jeg på at hun hadde brydd seg så mye hvis hun har lyst til å hoppe. Mine har en knallsterk "vente" som jeg bruker i alle situasjoner hvor de enten må stoppe helt opp eller avbryte det de holder på med. Jeg har i grunnen ikke måttet trene nevneverdig på dette, mye kommer gratis med tilsynelatende smarte hunder, men da jeg starta med Aiko, hadde jeg henne i sitt foran meg, tok et skritt bakover, ett skritt framover og belønna deretter for at hun fortsatt satt. Jeg trur trikset med Foenix er å vente henne ut heller enn å dytte, true med kroppen, si "nei!" eller bli sinna, og at du må være kjappere enn henne. Akkurat idet rompa treffer bakken klikker du (hadde du gjort det) eller sier bra! med lys stemme, og belønner kjapt. Her må du bestemme deg for om det viktigste er at hun er flink og sitter, eller om hun skal ta godbit fint. Jeg ville trent på de to tingene isolert. Hun må rett og slett lære at rompa i bakken er det vi mennesker ønsker oss, for hun kommer jo som du sier til å bli diiiger. Konsekvent, konsekvent, konsekvent...

[Jauda.]

Jeg ville øvet inne en knallsikker sitt. Man klarer ikke å hoppe og sitte samtidig.

Nei, men sitt er et fint utgangspunkt for å hoppe enda høyere når det bobler over

Har TS hatt så god lydighet at hunden sitter uansett stress- da tror jeg ikke han hadde trengt råd... Så er det noe med dette å få hunden selv til å skjønne hva som lønner seg, den læringen sitter som naglet- ift. til kommandostyrt atferd. Som hendig "glemmes" når stresset blir for stort.

[SFX]

Tusen takk for svar, alle sammen, jeg setter stor pris på det! Utrolig hvor mye en glemmer fra den ene til den andre valpen.

På hogging etter fingre kunne det kanskje ha fungert med avstandsbeløning? Det kan kanskje hjelpe til å få fokuset bort fra fingrene?

Tusen takk for påminnelse om at dette eksisterer - det skal jeg forsøke! Kan jeg få henne til å sitte pent med intens blikkontakt på meg med et halvt kilo vom rett foran seg, skal jeg vel få henne til å sanse seg rundt en bolle med en frolic i også. Da blir det sikkert lettere å få styrt henne litt i treningen, fordi forventningen til belønningen ikke kretser rundt fingertuppene mine.

I tillegg ville jeg bare fortsatt med det du gjør, med å øve på å ha godbit foran henne uten at hun nødvendigvis får ta den. Jeg gjorde det mye med min da han var liten. Jeg holdt en godbit foran han, og om han prøvde å ta den så lukket jeg hånden. Med en gang han trakk seg bakover, eller sluttet å prøve å ta den så fikk han den.

Hun er en veldig kvikk og morsom sak å trene med, så om jeg bare var mer strukturert i treningen tror jeg hun kan ta ting veldig fort. Jeg har en tendens til å glemme at hun ikke er mora si; at hun er en relativt liten valp som ikke har lært så mye enda. Mer tålmodighet fra min side, og fokusere på det grunnleggende, og fortsette på det jeg har gjort. Prøve å huske på det...

Ellers så hjalp det mye for meg, da jeg hadde de samme utfordringene, å trene på selvkontroll i mange forskjellige situasjoner. Feks at hunden måtte sitte eller gi øyekontakt før han fikk gå ut døra, før han fikk gå inn i bilen, ut av bilen, før han fikk hilse på de han ville hilse på osv osv. Når han skjønte at den eneste måten å komme ut ytterdøra hjemme var å sitte rolig, så tok det veldig kort tid før han overførte den strategien på de andre tingene han hadde lyst til også. Dette er ikke noe jeg har trengt å fortsette å gjøre nå som han er voksen - nå går det av seg selv. Han har skjønt at det feks ikke nytter å kaste seg fram i båndet for å nå akkurat den tisseflekken, den eneste måten å komme seg dit er å gå fint i slakt bånd.

Der har jeg nok vært sløv - her er det om å gjøre å komme seg ut av boligfeltet ASAP, krysse veien og komme inn i skogen, så knepper jeg av lenkene på begge to og de får rase på tur. Jeg har ikke vært så flink til å tenke gå pent i bånd-trening, passeringstrening og slikt med valpen - rett og slett fordi vi trenger det så veldig lite i hverdagen. Jeg bor på landet og det kan gå uker uten at vi passerer folk. Mens valpens mor vokste opp i Oslo, kjørte kollektivt hver dag og MÅTTE lære sivilisert, urban oppførsel. Jeg burde ta med meg valpen noen turer inn til Jessheim og trene på kontakt/ignorering/passering. Hun er miljøsterk så det suser, men hun er jo så overvettes nysgjerrig og lykkelig. Så hun er sosialisert, men ikke tam!

Nå har jeg en liten hund, men han får ikke hoppe på folk fordetom. (Han hadde en periode der jeg måtte be folk passe drøvelen, han ville helst langt nedi halsen på de som hilste). Jeg har brukt sitt på det også -sålenge han sitter kan han jo ikke hoppe. Og etter hvert som han ble eldre sluttet han å prøve, så det er ikke noe jeg har trengt å fortsette å gi sittkommando på.

Hunder skal oppføre seg uansett størrelse Og den lille, søte plushvalpen min blir stooooor.

Hannhunden her var en hopper når han var liten. På ham fungerte det fint å trene på selvbeherskelse. Han er veldig sosial også, så det å kose er belønning for ham. Ved hilsing trente vi på at han fikk så mye kos han bare orket hvis han hadde alle fire bena i bakken. Hoppet han, trakk vi oss unna til han hadde alle bena i bakken. Han lærte det fort selv om vi ikke formidlet hva vi ønsket på annen måte. Vi startet med oss og gikk deretter videre til figuranter som hadde fått beskjed om hva de skulle gjøre.

Tilsvarende i forhold til godbiter - de serveres bare når alle fire bena er i bakken. Jeg ville fortsatt som du gjør i forhold til det, tren på at man ikke glefser over alt som er i nærheten. Hopper hun for å ta godbiten, løft den opp og ikke server den før bena er i bakken. Tren gjerne også slik Barney skriver med godbit i åpen hånd. Jeg tror ikke du trenger å korrigere for å formidle hva du ønsker, som du sier blir jo det en konflikt med belønning for øvelsen. Jeg har god erfaring med å la dem finne riktig atferd selv når det gjelder disse tingene, da er det enklere å overføre til andre ting også.

Hun er en valp med mye potensiale jeg er redd for å sløse bort på grunn av manglende egenkompetanse og selvdisiplin i treningen - men når hun får en sjanse, lærer hun veldig kjapt. Det tok meg cirka tre dager x 2 måltider å lære henne at hun må sitte rolig mens jeg setter matskåla på gulvet, og at hun må sitte rolig til jeg sier vær så god, og at hun skal spise av matskåla foran seg, ikke den ved siden av som er mora si. Og eneste taktikk jeg brukte var fjerning av matskåla og et rolig "nei" når hun hoppet maten i møte eller brøt sitten. Hun er så innmari ivrig, men hun fatter kjapt hva som lønner seg også, så jeg må bare gi henne en sjanse.

Nå er treningssesongen i klubben i gang igjen også, så da kan en jo bruke kollegaer der til å få hjelp til hilsing og slike ting.

Selvdisipling er nok litt av nøkkelsordet mener jeg.. Hun må klare å beherske seg uansett hvilke fristelser som dukker opp..

Ja, og jeg tror eieren trenger litt selvdisiplin i treningen også

En god ventkommando i burdøra, der konsekvensen er at hun kjem ikke ut før hun er rolig og døra i fjeset hvis hun prøver seg..

Hundene var med på biltur i morges, så jeg testet det der med henne da - og jeg henne til å vente i buret fram til jeg sa kom - men når hun var vel ute av buret var det å hoppe rett opp på skuldrene mine. Men hun viser jo i hvert fall at hun skjønte noe av det, så jeg tror det er en strategi som kan fungere. I og med at hun hoppet opp etter at hun var ute av buret også er det vanskelig å stenge døra som korreks - men kanskje jeg kan møte henne med en lavt holdt godbit for å få oppmerksomheten hennes mer kontrollert. I don't know...

Jeg ønsker at hunden skal vente inni bilburet til jeg får kneppet på lenka, deretter kan de gå ut av buret og hoppe ut av bilen, men forbli rolige ved meg. Jeg driter egentlig i om hunden står eller sitter, så lenge de er rolig og lar meg få på lenka.

Når det gjelder godbiter, så mener jeg at du skal ikke ta bort den gnisten hun har hvis du vil trene litt videre.. Men du kan jo til fordel lære henne ta forsiktig..

Ja, det er en vanskelig balansegang - jeg elsker iveren hennes, men jeg orker ikke å blø for hver bidige treningsrunde heller. Så jeg vil ikke korrigere og dempe henne, jeg vil bare roe ned tanngarden noe. Sansethet er vel stikkordet der også.

Når det gjelder buret, så har vi vært konsekvente på at han skal ligge i bilburet før han slipper ut. Rett og slett fordi det er enklere å klipse bånd på selen når han ligger der. Gi "ligg"-kommando, vent til hunden legger seg, og begynn å åpne døren. Hvis hunden setter seg opp, lukk døren igjen til hun ligger. Bruk omvendt lokking for å få henne til å bli og vente i buret når døren er åpen (dette kan ta litt tid å få til da). Utrolig deilig med en stor hund som ikke tar fart ut av bilburet!

Lykke til!

Tusen takk!

Jeg har beskrevet over hvordan jeg ønsker at hundene skal te seg i forhold til det å komme ut av bilburet - rent praktisk foretrekker jeg at de står eller sitter fordi det er lettere å finne halsbåndet i all pelsen når de ikke ligger, og de er såpass store dyr og burdøra ikke bredere enn den må, så jeg føler hundene er mer håndterbare når jeg får hodet opp fra gulvnivået. Jeg er også sabla streng på at lenka SKAL på før de får komme ut - og de får ikke stupe ut, flekke avgårde, spinne meg 180 grader rundt og ha full texas med en gang. De skal hoppe ut av bilen og forbli ved føttene mine til jeg sier noe annet. Det er ekstra viktig nå som jeg har to stykk.

Stitch var en bumper og det meste foregikk i skulderhøyde. Vi løste det med å rett og slett "gå på" han når han hoppet. Altså at vi gikk raskt mot når han begynte og hoppe, slik at han ble dyttet bakover. På hundetrening brukte vi å stå sammen fire-fem stykker og prate, mens Stitch gikk løs rundt oss. Hoppet han, gikk vi mot han. Tok han kontakt på en sivilisert måte, fikk han godbit og skryt.

Jeg tror suksessraten av denne metoden, avhenger av hundens persolighet. Om man har en hund som digger brytekamp, kan det jo få motsatt virkning. Stitch var jo en litt forsiktig gutt, så på han fungerte det kjempebra

Jeg vet ikke hvordan Foenix vil reagere på en slik taktikk - jeg innbiller meg at hun vil synes det er stas at noen vil leke, men om en klarer å være brautende nok kanskje hun tar hintet. Hun er i hvert fall ikke en spak, forsiktig valp.

Hun er for øvrig superflink i overfylte utstillingshaller - det er når vi treffer få i slengen at hun vil dele litt kjærlighet. Men så har hun vel vært mer i utstillingshaller enn truffet folk på gatene også

Snapping etter godbiter har jeg ikke noe gode forslag for å trene bort. Jeg sitter selv her med såre fingertupper pga av piraia'n her i hus.

Jeg har vurdert rustningshansker...

Ift bilproblematikken så er kanskje ikke "vent" nok til å holde henne behersket, jeg tro jeg ville trent sitt og bli rett og slett.

Be henne sitte før du tar i burdøren, åpne forsiktig og om hun reiser seg så lukk døren igjen.

Jeg gjorde dette på Birk når han var "ung og dum" med gode resultater. Etterhvert kunne jeg bruke "vent" men i starten var det lettere for han å beherske seg hvis han fikk enn sitt & bli kommando

Jeg liker at hundene kan "vent"-kommandoen, for den er så praktisk i ulike settinger - "vent" er en slags "frys"-kommando for meg.

Stakkars valpen kan jo verken dekk, sitt, vent eller bli, så uansett hva jeg skal bruke i bilburet må hun lære det på utsiden først - eventuelt at hun bare fatter at hun skal vente uten at jeg legger kommando på det, at vi får det inn som en rutine.

Men hun er vel - kremt kremt - gammel nok til å lære seg litt mer enn "kom" nå... Hun er jo bare liiiiiiiiten!

Beregne god tid hver eneste gang hunden skal ut av buret. Åpne låsen= stress stress= vente den ut til den roer seg. Så en cm. åpning, stress stress= lukke døren tvert igjen. Så blir det en cm. til og en cm. til, hver gang hunden viser tegn til å stresse så er det rett igjen med døra. Til slutt så får man den helt opp, og belønner med et kjapt værsågod de første gangene for å unngå at hunden feiler. Jeg sier ingenting under slike seanser, korrigerer aldri, og ser heller ikke direkte på hunden- evt. kommandoer setter jeg på etterpå. Min erfaring er at tilsnakk/forsøk på kommandering bare øker stress (det gjelder forsåvidt de fleste situasjoner hunden ikke mestrer...) og at den beste læringen skjer når hunden selv finner ut hva som forventes av den.

Det samme overføres til hoppingen, figuranter er kjekt og ha. 4 ben i bakken = hilse, hopping = aldri få hilse. Men hvordan lar du hunden hilse på folk? Hvor er du hen i andre enden av båndet? Har du god lydighet som f.eks fot? Hilsestress er det også noe som heter, og det får man roet ned ved rett og slett å ikke hilse i en god periode. Ikke på noen i det hele tatt. Hundene trenger det strengt tatt ikke, det er det vi som gjør

Det viktigste er at du er 100% konsekvent, og at du ikke begynner med dette før du hat tid til å gjennomføre hver gang.

Red: Hilsestress du liksom.... Forventningsstress var det jeg skulle skrive.

Hun har ingen lydighet inne som jeg kan bruke, det være seg å gå ved foten eller sitte på kommando. Jeg har ikke prioritert å trene på det enda. Hun er bare seks og en halv måned, og jeg hadde det for travelt med den forrige valpen, så jeg skal ta det roligere med denne frøkna. Fokus er på å bli kjent, trene kontakt, leke, og selvfølgelig hverdagsrutiner. Og nå har vi kommet så langt som at jeg vil ha inn bilburmanerer, hilsemanerer og godbitmanerer. Hun er en perle å ha i huset, så da får en se på det som kan bli bedre utenfor husets fire vegger nå.

Jeg tror denne frøkna passer godt til det du beskriver om å la hunden skjønne selv framfor å legge kommando på absolutt alt fra første stund - de hverdagsrutinene vi har i boks, har hun jo tatt veldig lett bare ved at jeg har gjort og ikke gjort, forhindret og tillatt - for eksempel fjerne matskåla hun stuper over, sette ned matskåla når hun sitter rolig. Ikke åpne utgangsdøra før begge to er rolig. Også videre.

Jeg ville øvet inne en knallsikker sitt. Man klarer ikke å hoppe og sitte samtidig.

Men det er ikke all situasjoner hvor sitt er det som passer best - for eksempel passering. Jeg vil også ha en hund som gjør som den skal uten å måtte få beskjed om det hver gang - jeg frykter at en utstrakt bruk av "sitt" vil føre til at hun alltid må ha beskjed om å gjøre noe annet enn det hun vil, mens jeg vil at hun skal miste ønsket om å hoppe fordi det lønner seg å ikke hoppe - om noen forsto hva jeg mente nå. Jeg vil at hun skal la være å hoppe alltid, ikke fordi jeg i enhver tenkelig situasjon er på forskudd og får henne i sitt.

Foenix hopper som du sier fordi hun er et begeistra vesen. Jeg ville vært forsiktig med å korrigere og kjefte mye, fordi det er kjedelig å drepe gnisten hennes. Samtidig ser jeg også at hun er veldig fysisk og "oppå" deg, og går veldig tett på både dyr og mennesker. Selvbeherskelse og respekt for andres intimsoner er nok lurt å lære henne. Personlig har jeg virkelig ikke sansen for det å lære valpen ordet nei ifm med motsatt lokking, men jeg shaper jo inn momenter i større grad enn du gjør under trening. Jeg sitter rolig med godis å hånda, lukker den dersom de prøver å ta den, og lar dem få hvis de møter blikket mitt. Ingen nei eller noe annet enn at de faktisk skaffer seg belønning ved å være beherska. Jeg har også lært mine å alltid ta pent ved å trene kontakt med godis i øyehøyde. Etterhvert setter jeg godbiten i munnen og lar dem plukke den. Dette forutsetter maaaange repetisjoner med forsiktighet rundt ansiktet, før man kan ha tillit nok til at man ikke blir skamfert.

Og uansett om hun lærer ordet nei, tviler jeg på at hun hadde brydd seg så mye hvis hun har lyst til å hoppe. Mine har en knallsterk "vente" som jeg bruker i alle situasjoner hvor de enten må stoppe helt opp eller avbryte det de holder på med. Jeg har i grunnen ikke måttet trene nevneverdig på dette, mye kommer gratis med tilsynelatende smarte hunder, men da jeg starta med Aiko, hadde jeg henne i sitt foran meg, tok et skritt bakover, ett skritt framover og belønna deretter for at hun fortsatt satt. Jeg trur trikset med Foenix er å vente henne ut heller enn å dytte, true med kroppen, si "nei!" eller bli sinna, og at du må være kjappere enn henne. Akkurat idet rompa treffer bakken klikker du (hadde du gjort det) eller sier bra! med lys stemme, og belønner kjapt. Her må du bestemme deg for om det viktigste er at hun er flink og sitter, eller om hun skal ta godbit fint. Jeg ville trent på de to tingene isolert. Hun må rett og slett lære at rompa i bakken er det vi mennesker ønsker oss, for hun kommer jo som du sier til å bli diiiger. Konsekvent, konsekvent, konsekvent...

Mange fine tanker her, og du har jo sett frøkna i ulike situasjoner.

Jeg også har tenkt at jeg må trene henne til å ta godbit pent før vi kan trene på noe som helst annet - at det er to ulike "øvelser" eller rettere sagt prosesser. Men om jeg får henne någet mer sanset i godbitssituasjonen, kanskje hun blir litt mer sanset generelt også.

Jeg har også grublet i natt, og tenkt at kanskje jeg skal fôre henne FØR jeg trener, for at hun ikke skal hogge og hoppe etter godbiten like intens fordi hun er sulten. At hun kanskje ikke trenger å være så sulten som andre må ha sine hunder for å få opp motivasjonen. Det er jo verdt å forsøke, i hvert fall. Hun er jo en berner - de er ikke stappmette bare fordi de har fått kveldsmaten sin. Det er alltid plass til mer. Men kanskje det er et steg på veien for å skåne fingertuppene mine.

Nei, men sitt er et fint utgangspunkt for å hoppe enda høyere når det bobler over

Har TS hatt så god lydighet at hunden sitter uansett stress- da tror jeg ikke han hadde trengt råd... Så er det noe med dette å få hunden selv til å skjønne hva som lønner seg, den læringen sitter som naglet- ift. til kommandostyrt atferd. Som hendig "glemmes" når stresset blir for stort.

Jeg tror det er en veldig god konklusjon for Lykkeliten. Og hun er en valp, jeg har da ikke lydighet på en valp!

Men så ikke folk tror valpen min ikke kan noen ting, så kan hun navnet sitt, hun kan "kom", og jeg har vært opptatt av å lære mor og datter å gå i bånd sammen - det er ikke lov til å leke i bånd, det er ikke lov til å herje med den andre selv om bare en av dem er i bånd, det er ikke greit å leie i hverandres lenker, også videre. Valpen kan trave pent i utstillingsringen, hun kan stå rolig lenge om gangen, hun lar dommere sjekke tenner og beføle seg overalt uten å mukke, hun lar seg håndtere i all verdens situasjoner jeg setter henne i, hun er stueren, hun er godt sosialisert, hun kan gå relativt pent i bånd alene, og hun har en knallkontakt med eieren sin.

Så hun kan masse jeg trenger i hverdagen, men det blir ikke noen lydighetsdebut på denne siden av nyttår. Denne valpen skal jeg ikke herpe som lydighetshund ved å stresse, slurve og skynde meg i treningen. Men jeg behøver kanskje ikke sette på håndbrekket heller...

[simira]

Vil bare skyte inn at det er overhodet ikke viktig om hunden sitter, ligger eller står når den venter på å komme ut av buret, det viktige er fokuset på en vent/bli-øvelse til frisignal er gitt.

[Pim]

Ang. snapping etter fingre, denne metoden har fungert ganske fort på alle valpematvrak jeg har vært borti - men du må være forberedt på at det blir litt biting i starten, da:

Hold en dårlig godbit, type fórkule, inni knyttet hånd, og rekk knyttneven mot til valpen. Med en gang valpen snapper/biter, tar du bort hånda, venter litt, og rekker den igjen fram (fortsatt knyttet så godbiten er utilgjengelig). Etter noen repetisjoner så begynner valpen gjerne å prøve å slikke e.l. i stedet for å bite, og da åpner du hånda så valpen får godbiten. Øk kvaliteten på godbitene etterhvert, naturligvis Samtidig ville jeg ropt au eller nei eller whatever når valpen biter idet du prøver å gi godbit på vanlig måte, og hold fast godbiten så valpen ikke får belønning når den biter! Prøv igjen helt til den klarer å holde seg ifra å bite. Det tar litt tid å lære seg sjøl å gjøre det, fordi det er veldig naturlig å slippe når det gjør vondt.

[madam mim]

Også vær 100,00% konsekvent når det gjelder hoppingen. Nei, ingen i hele verden uansett skal synes at det er greit at hunden din hopper og bare drite i dine instruksjoner. Jeg hadde storpuddelgutter (flere) i mange år og det ligger nok "litt" til rasen at de er hoppehunder, men jeg ønsket absolutt ikke det. De fikk ikke lov til å hoppe. 25-30 kilos boing boing og oppi fjeset for å hilse - nei det er ikke alle i hele verden som liker. :angry:

Og det ble respektert, bortsett fra av ei, kun ei, som jeg ikke klarte å oppdra mht til hopping (og hun hadde jeg veldig mye med å gjøre). Jeg er sikker på at hun var årsaken til at jeg hadde hoppegutter. Så i alle år når de møtte folk, folk kom på besøk osv så var det *trekkepustendypt* ikkehoppeikkehoppeikkehoppeikkehoppe for å få de til å la være. Det gikk (fordi jeg var sta), men fy fader så unødvendig.

[Siri]

Tenkte jeg skulle skrive mange velvalgte ord om hopping og snapping og andre smarte ting, men så kastet jeg et blikk bort på den sorte hårete og fant ut at jeg kanskje likegodt bør la det være...

[madam mim]

Tenkte jeg skulle skrive mange velvalgte ord om hopping og snapping og andre smarte ting, men så kastet jeg et blikk bort på den sorte hårete og fant ut at jeg kanskje likegodt bør la det være...

Høh, det er jo bare til å tenke: Hør på hva jeg sier, ikke se på hva jeg gjør. Kåmm ån, gørrrl.

[Siri]

Høh, det er jo bare til å tenke: Hør på hva jeg sier, ikke se på hva jeg gjør. Kåmm ån, gørrrl.

Herregud, at jeg ikke tenkte på det - det er jo mitt livsmotto, det

Får bli i mårra - nå er det natta

[Zitka]

Ja, og jeg tror eieren trenger litt selvdisiplin i treningen også

Det er nok like viktig at føreren er disiplinert og konsekvent også altså

Hundene var med på biltur i morges, så jeg testet det der med henne da - og jeg henne til å vente i buret fram til jeg sa kom - men når hun var vel ute av buret var det å hoppe rett opp på skuldrene mine. Men hun viser jo i hvert fall at hun skjønte noe av det, så jeg tror det er en strategi som kan fungere. I og med at hun hoppet opp etter at hun var ute av buret også er det vanskelig å stenge døra som korreks - men kanskje jeg kan møte henne med en lavt holdt godbit for å få oppmerksomheten hennes mer kontrollert. I don't know...

Jeg ønsker at hunden skal vente inni bilburet til jeg får kneppet på lenka, deretter kan de gå ut av buret og hoppe ut av bilen, men forbli rolige ved meg. Jeg driter egentlig i om hunden står eller sitter, så lenge de er rolig og lar meg få på lenka.

Det jeg mener med at hunden er nødt å respektere din intimsone, for ellers vil du titt og stadig komme i situasjoner der de hopper på deg, bryter seg frem osv. Og for å lære slikt, er du nødt å være konsekvent i alle situasjoner. Går du igjennom døra og hun er bak deg, så er det ikke lov å brøyte seg vei frem. Det er ikke lov å løpe deg ned, dulte i beina dine, oppe på deg osv.

Feks. Nurket mitt vet veldig godt hvor min intimsone er, og når hun er mega gira på trening hopper hun i lufta som bare det.. Men aldri på meg, faktisk knapt borti i meg i det hele tatt..

Hadde jeg vært deg, hadde det kommet en korreks ifra deg når hunden din hoppet på deg når hun fikk komme ut av burdøra. For at hunden skal lære, må den få konsekvenser på en eller annet måte. Gjør den noe bra, kan den få en godbit som konsekvens og en dårlig oppførsel feks et kraftig nei som en konsekvens.

Jeg gidder sjeldent å dille med å lete hundene mine til å gjøre noe riktig. Hvis vi feks bruker bureksempelet, så hadde min hund fått en korreks hvis den hadde hoppet på meg på bur ut ell no.. Hadde den gått ut fint, først da hadde det kommet frem en godbit.

Ja, det er en vanskelig balansegang - jeg elsker iveren hennes, men jeg orker ikke å blø for hver bidige treningsrunde heller. Så jeg vil ikke korrigere og dempe henne, jeg vil bare roe ned tanngarden noe. Sansethet er vel stikkordet der også.

Selvdisiplin er nok nøkkelordet her også, og respekt for deg og kroppen din.. Mi gamlemor kan også bli veldig ivrig på treningsbanen og smaker litt på fingrene, men det er greit for meg. For hun har allerede for lite iver på banen, så jeg vil ikke dempe henne mer enn nødvendig.

Men du kan jo begynne å lære henne ta forsiktig hjemme på stua feks. Tar hun ikke forsiktig ifra hånden din, så får hun heller ingenting. Og overdriv "ta forsiktig" en del også. For den dagen et barn skal gi henne noe, kan du stole på at det ikke faller av en finger ell to, og når hun da blir mer gira på treningsbanen, vil ikke "ta forsiktig" være like bra, men god nok til at du ikke mister fingrene dine

[SFX]

Det er nok like viktig at føreren er disiplinert og konsekvent også altså

Og det synes jeg er skikkelig teit, for det er skikkelig vanskelig...

Det jeg mener med at hunden er nødt å respektere din intimsone, for ellers vil du titt og stadig komme i situasjoner der de hopper på deg, bryter seg frem osv. Og for å lære slikt, er du nødt å være konsekvent i alle situasjoner. Går du igjennom døra og hun er bak deg, så er det ikke lov å brøyte seg vei frem. Det er ikke lov å løpe deg ned, dulte i beina dine, oppe på deg osv.

OK, nå føler jeg for å understreke at det faktisk ikke er et problem som preger HELE fordømte hverdagen, om det virker sånn. Vi har en veldig fin hverdag med få ting jeg skulle ha endret på, og hoppingen på meg er knyttet til godbiter og ut av buret. Det er ikke en eneste annen situasjon jeg kan komme på hvor hun hopper på meg. Eksemplene du gir, er totalt irrelevant for min problemstilling, da det ikke er noe som forekommer. Min voksne tispe på snart fire og et halvt år har for eksempel ALDRI bedrevet støting, selv om innkalling er det morsomste i verden. Jeg har aldri blitt revet overende på tur, de er ikke borti meg med kroppen sin (men kan feiljustere avstanden når de kommer løpende med pinner i munnen...)

Jeg føler bare for å forsvare meg litt, for jeg får inntrykk av at du beskriver to drittbikkjer som er totalt uoppdragne, regjerer totalt og bokstavelig talt overkjører meg hele tiden.

Både valp og voksen klatrer over meg for å komme opp i senga, men den står i et hjørne og det er helt greit for meg - altså er det ikke et problem.

Så er det også en del av disse "lederskapsrådene" som ikke passer i ethvert hundehold - for eksempel hvilken rekkefølge en går ut av døra. Jeg har fire-fem trappetrinn ned fra utgangsdøra, og avsatsen er såpass liten at det simpelthen ikke er plass til at jeg og to bikkjer kan stå der oppe, få døra som går utover til å lukke seg og få låst den. Derfor VIL jeg at mine hunder går ut før meg, de SKAL gå ned trappa, og de skal vente nedenfor trappa til jeg får låst døra og kan komme ned til dem.

Hadde jeg vært deg, hadde det kommet en korreks ifra deg når hunden din hoppet på deg når hun fikk komme ut av burdøra. For at hunden skal lære, må den få konsekvenser på en eller annet måte. Gjør den noe bra, kan den få en godbit som konsekvens og en dårlig oppførsel feks et kraftig nei som en konsekvens.

Hvis en skal bruke "nei", forutsetter det at hunden har en ubetvilelig forståelse av hva det ordet betyr

Selvdisiplin er nok nøkkelordet her også, og respekt for deg og kroppen din..

Jeg misforstår deg kanskje, men jeg tror vi har ulike ønsker for hverdagen med hundene våre - jeg LIKER å ha hundene oppi meg, så lenge det er passende og kontrollert. Jeg LIKER at de ligger tett inntil meg i sofa og seng, jeg LIKER at valpen klatrer og presser for å få plass mellom meg og veggen, så vi kan kose tett. Jeg LIKER at mora setter seg på fanget mitt i sofaen. Jeg LIKER at hun kan hoppe opp, legge forlabbene på skuldrene mine, også kan vi "danse" og kose. Jeg LIKER å ha mye kos og kroppskontakt med hundene mine.

MEN: De skal flytte seg når jeg sier det. De skal gå ned fra senga når jeg trenger å være alene eller jeg ikke vil sove i løpetidsblod, de skal flytte seg fra plassen de har tatt i sofaen om det er der jeg skal sitte, de skal adlyde når jeg sier nok er nok.

Så mulig jeg ikke sørger for at hundene har respekt for kroppen min, men det burde ikke være noe problem å skille på det å sove i armkroken min og å ikke ta sats ut fra bilburet og klatre opp for å sitte på skuldra mi.

Men du kan jo begynne å lære henne ta forsiktig hjemme på stua feks. Tar hun ikke forsiktig ifra hånden din, så får hun heller ingenting. Og overdriv "ta forsiktig" en del også. For den dagen et barn skal gi henne noe, kan du stole på at det ikke faller av en finger ell to, og når hun da blir mer gira på treningsbanen, vil ikke "ta forsiktig" være like bra, men god nok til at du ikke mister fingrene dine

Selvfølgelig starter jeg all trening hjemme på stuegulvet, før jeg tar det med på treningsplassen, utstillingshallen, andre steder.

For øvrig får ikke barn - og de færreste fremmede - lov til å gi hundene mine noe, uten at det er et argument for ikke å trene på dette. Mine hunder er til for meg, de er ikke til for å glede hele verden for øvrig, er mitt poeng.

[Zitka]

Og det synes jeg er skikkelig teit, for det er skikkelig vanskelig...

OK, nå føler jeg for å understreke at det faktisk ikke er et problem som preger HELE fordømte hverdagen, om det virker sånn. Vi har en veldig fin hverdag med få ting jeg skulle ha endret på, og hoppingen på meg er knyttet til godbiter og ut av buret. Det er ikke en eneste annen situasjon jeg kan komme på hvor hun hopper på meg. Eksemplene du gir, er totalt irrelevant for min problemstilling, da det ikke er noe som forekommer. Min voksne tispe på snart fire og et halvt år har for eksempel ALDRI bedrevet støting, selv om innkalling er det morsomste i verden. Jeg har aldri blitt revet overende på tur, de er ikke borti meg med kroppen sin (men kan feiljustere avstanden når de kommer løpende med pinner i munnen...)

Jeg føler bare for å forsvare meg litt, for jeg får inntrykk av at du beskriver to drittbikkjer som er totalt uoppdragne, regjerer totalt og bokstavelig talt overkjører meg hele tiden.

Nå tror jeg kanskje du har lest innlegget mitt litt "slemmere" enn det var ment.. Jeg har aldri sett på dine hunder som to dritthunder. Og om du så hadde to hunder som overkjører deg fullstendig, er ikke det min sak. Så akkurat slikt kommer jeg nok ikke til å kommentere.

Og det er selv om du ikke plages under hele hverdagen din, så har du fortsatt et problem. Ellers hadde du aldri spurt om hjelp? Og selv om de er irrelevant for din problemstilling, tok jeg med de som eksempler. Jeg har fortsatt ikke sagt at hundene sine har gjort noe slikt.

Både valp og voksen klatrer over meg for å komme opp i senga, men den står i et hjørne og det er helt greit for meg - altså er det ikke et problem.

Så er det også en del av disse "lederskapsrådene" som ikke passer i ethvert hundehold - for eksempel hvilken rekkefølge en går ut av døra. Jeg har fire-fem trappetrinn ned fra utgangsdøra, og avsatsen er såpass liten at det simpelthen ikke er plass til at jeg og to bikkjer kan stå der oppe, få døra som går utover til å lukke seg og få låst den. Derfor VIL jeg at mine hunder går ut før meg, de SKAL gå ned trappa, og de skal vente nedenfor trappa til jeg får låst døra og kan komme ned til dem.

Det har aldri vært ment som lederskapsråd heller. Jeg bare mener det at en hund bør ha såpass hverdagslydighet at man kan gå ut av døra uten at hundene brøyer seg vei igjennom beina dine. Jeg har ikke sagt at du er nødt til å gå ut døra først. Og grunnen til at jeg gjør dette er for en sikkerhet for meg og andre. Går jeg ned trappa, vil jeg gjerne at hundene skal respektere meg såpass at de ikke skal forbi meg ned ei trang trapp som fører til at jeg faller ned trappa. Det er praktisk at hundene kan, og går nødvendigvis ikke på lederskap.

Hvis en skal bruke "nei", forutsetter det at hunden har en ubetvilelig forståelse av hva det ordet betyr

Ja, det er klart.. Men hvis du trener med null korreks, så er ikke jeg den riktige til å spørre..

Jeg misforstår deg kanskje, men jeg tror vi har ulike ønsker for hverdagen med hundene våre - jeg LIKER å ha hundene oppi meg, så lenge det er passende og kontrollert. Jeg LIKER at de ligger tett inntil meg i sofa og seng, jeg LIKER at valpen klatrer og presser for å få plass mellom meg og veggen, så vi kan kose tett. Jeg LIKER at mora setter seg på fanget mitt i sofaen. Jeg LIKER at hun kan hoppe opp, legge forlabbene på skuldrene mine, også kan vi "danse" og kose. Jeg LIKER å ha mye kos og kroppskontakt med hundene mine.

MEN: De skal flytte seg når jeg sier det. De skal gå ned fra senga når jeg trenger å være alene eller jeg ikke vil sove i løpetidsblod, de skal flytte seg fra plassen de har tatt i sofaen om det er der jeg skal sitte, de skal adlyde når jeg sier nok er nok.

Så mulig jeg ikke sørger for at hundene har respekt for kroppen min, men det burde ikke være noe problem å skille på det å sove i armkroken min og å ikke ta sats ut fra bilburet og klatre opp for å sitte på skuldra mi.

Om du vil ha hundene dine i sofan eller ikke, har vel ingenting om hundene respekterer deg og din kropp.. Det er ikke noe problem for en hund å skille på dette. Hunden må bare lære seg at hopping er ikke lov..

Selvfølgelig starter jeg all trening hjemme på stuegulvet, før jeg tar det med på treningsplassen, utstillingshallen, andre steder.

For øvrig får ikke barn - og de færreste fremmede - lov til å gi hundene mine noe, uten at det er et argument for ikke å trene på dette. Mine hunder er til for meg, de er ikke til for å glede hele verden for øvrig, er mitt poeng.

Jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å lure på hva slags hundehold du tror jeg egentlig har.. Mine hunder er brukshunder ja, men de er familiehunder de også. De ligger ikke bur eller står i hundegård hele døgnet utenom trening osv.

[borderen]

Jeg synes det er veldig greit å lære hundene å sitte i alle situasjoner (hilsing, få komme ut, få godbit osv), siden de da har en konkret oppgave (hvilket er lettere å lære enn å lære at det er ulovlig å hoppe).

Hvis de ikke sitter, så oppnår de heller ikke belønning (kos, få komme ut, få godbit o.l.). Med en gang de reiser seg fra sitt tar jeg vekk godbiten/lukker buret/forhindrer hunden i å hilse helt til hunden har satt seg igjen.

Endret 14. Januar 2012 av borderen

[Siri]

Jeg er enig med borderen, jeg, en god SITT-kommando er roten til alt godt, egentlig, og all kontroll. Jeg har benyttet det i mange mange settinger med guttungen som kanskje har noe under middels selvkontroll. Da må jeg hjelpe ham med den kontrollen, og SITT er en bra start . Jeg skal ikke påstå at det funker 100% alltid, men det er utrolig god hjelp . Nå kan jeg faktisk kommandere SITT mens han er i lufta på vei ett eller annet sted - og han setter seg i det han lander *ler*. Sånn nesten da... .

[SFX]

Nå tror jeg kanskje du har lest innlegget mitt litt "slemmere" enn det var ment.. Jeg har aldri sett på dine hunder som to dritthunder. Og om du så hadde to hunder som overkjører deg fullstendig, er ikke det min sak. Så akkurat slikt kommer jeg nok ikke til å kommentere.

Jeg satt igjen med et inntrykk av at du ser store problem i min hverdag, men da misforsto jeg deg eller leste det litt feil.

Og det er selv om du ikke plages under hele hverdagen din, så har du fortsatt et problem. Ellers hadde du aldri spurt om hjelp? Og selv om de er irrelevant for din problemstilling, tok jeg med de som eksempler. Jeg har fortsatt ikke sagt at hundene sine har gjort noe slikt.

Du kom med eksempler i en diskusjon om mine hunder i mitt hundehold, hvorfor skulle jeg ikke tro at du mente eksemplene var knyttet til mitt problem?

Ja, jeg ba om råd fordi så vidt jeg kan huske var X'en aldri en hoppete valp, mens nå har jeg en valp som hopper i gitte situasjoner. Som jeg skisserte, har jeg noen tanker om hva jeg kan gjøre, men jeg ønsket tilbakemeldinger for å ha flere verktøy til benyttelse om jeg så at mine tanker ikke fungerte.

Jeg trodde automatisk at dine eksempler ble gitt fordi du trodde det var relevant for oss, og da følte jeg meg rett og slett litt tråkket på og at du trodde jeg hadde verre bikkjer enn jeg har forsøkt å skissere i tråden

Det har aldri vært ment som lederskapsråd heller. Jeg bare mener det at en hund bør ha såpass hverdagslydighet at man kan gå ut av døra uten at hundene brøyer seg vei igjennom beina dine. Jeg har ikke sagt at du er nødt til å gå ut døra først. Og grunnen til at jeg gjør dette er for en sikkerhet for meg og andre. Går jeg ned trappa, vil jeg gjerne at hundene skal respektere meg såpass at de ikke skal forbi meg ned ei trang trapp som fører til at jeg faller ned trappa. Det er praktisk at hundene kan, og går nødvendigvis ikke på lederskap.

Ok, jeg kjenner jeg har skikkelig store problem med å skjønne hvorfor du trekker inn helt andre ting enn det jeg spør om. Jeg spesifiserte at dette var et problem i GITTE situasjoner, og jeg har endog skrevet at jeg synes valpen er en perle å ha i hverdagen ellers. Og da sårer det at du i mine øyne setter store spørsmålstegn ved hele mitt hundehold --> hverdagslydigheten.

Ja, det er klart.. Men hvis du trener med null korreks, så er ikke jeg den riktige til å spørre..

Jeg trener med noe korreks, men jeg forsøker å bruke korrekser som hunden kan forstå - ellers er det jo bare tomme ord og uforståelige handlinger.

Om du vil ha hundene dine i sofan eller ikke, har vel ingenting om hundene respekterer deg og din kropp.. Det er ikke noe problem for en hund å skille på dette. Hunden må bare lære seg at hopping er ikke lov..

Da misforsto jeg hva du mente - du snakket mye om å respektere din kropp, din sone, ikke komme borti deg og slikt, så da antok jeg at du ikke hadde et like "fysisk" forhold til hundene dine som jeg har. Og det er samme for meg, det - jeg vet mange som har hund uten at de koser med dem, de har de aldri inne, de har dem ikke i møblene, de har dem som verktøy og redskap, de har ikke et like emosjonelt forhold til hunden og inkluderer de ikke like mye i hverdagen som jeg gjør. Folk er forskjellig - men nettopp fordi jeg liker å ha hundene "oppi meg" ble jo ditt råd feil for meg - da jeg trodde du rådet meg til å minimere kroppskontakten med hundene mine.

Jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å lure på hva slags hundehold du tror jeg egentlig har.. Mine hunder er brukshunder ja, men de er familiehunder de også. De ligger ikke bur eller står i hundegård hele døgnet utenom trening osv.

Jeg vet det finnes tusenvis av måter å ha hund på, jeg kjenner ikke deg, og jeg misforsto det du sa om respekt for deg og din intimsone. Det var ikke ment som en kritikk av deg, men å peke på at vi kanskje hadde ulik måte å ha hund på. Det finnes ingen fasit for hva et godt hundehold er

Så kan jeg jo legge til at en person kan endre sitt hundehold over tid også - hundene har en mye større fysisk plass i min hverdag etter at jeg ble alene, for eksempel. Da senga ble tom, kom hundene oppi. Om jeg mot enhver formodning skulle få en ny seng og nytt menneske å dele den med, vil hundene åke ut igjen.

Edit:

Jeg synes det er veldig greit å lære hundene å sitte i alle situasjoner (hilsing, få komme ut, få godbit osv), siden de da har en konkret oppgave (hvilket er lettere å lære enn å lære at det er ulovlig å hoppe).

Hvis de ikke sitter, så oppnår de heller ikke belønning (kos, få komme ut, få godbit o.l.). Med en gang de reiser seg fra sitt tar jeg vekk godbiten/lukker buret/forhindrer hunden i å hilse helt til hunden har satt seg igjen.

Jeg er enig med borderen, jeg, en god SITT-kommando er roten til alt godt, egentlig, og all kontroll. Jeg har benyttet det i mange mange settinger med guttungen som kanskje har noe under middels selvkontroll. Da må jeg hjelpe ham med den kontrollen, og SITT er en bra start . Jeg skal ikke påstå at det funker 100% alltid, men det er utrolig god hjelp . Nå kan jeg faktisk kommandere SITT mens han er i lufta på vei ett eller annet sted - og han setter seg i det han lander *ler*. Sånn nesten da... .

Jeg ser helt klart poenget deres i forhold til hopping - men jeg kan ikke kommandere hunden i sitt for hver gang den skal ha en godbit i belønning - da får jeg jo ikke belønnet det jeg vil?

I og med at valpen heller ikke har noen som helst forståelse for "sitt"-kommandoen, trenger jeg også et annet verktøy jeg kan bruke NÅ for å forhindre hopping ut av bilburet og i godbitsituasjoner. Hun kan jo ikke få lov til å hoppe i flere måneder framover til jeg har lært henne en god klaskesitt på stuegulvet

Så ja, sitt er på lista over kjekke ting å kunne, men det er ikke verktøyet jeg trenger akkurat nå. Det får bli en parallell prosess å lære henne det, mens jeg samtidig forsøker å belønne på bakkenivå for å motvirke hopping og lukker bilburdøra om hun ikke venter på tillatelse.

[borderen]

Litt OT, men jeg mener at det er viktig, uansett hopping eller ikke, at en "valp" på 7 mnd kan noen kommandoer, siden det da blir lettere å kommunisere med hunden. Dessuten er det i denne perioden hundene lærer godt og god grunntrening er viktig hvis du vil at hunden f.eks skal starte LP1 en gang... Jeg sier ikke at det er umulig om hun ikke kan utgangsstilling, dekk, sitt og stå nå, men jeg ville absolutt tenke at det er en stor fordel om hun hadde kunnet slikt ting når hun var et halvt år...

Dette er ikke ment som kritikk altså, men noen ganger trenger man et lite "puff" i baken for å forstå at 7 mnd ikke er baby-stadiet

Jeg ser helt klart poenget deres i forhold til hopping - men jeg kan ikke kommandere hunden i sitt for hver gang den skal ha en godbit i belønning - da får jeg jo ikke belønnet det jeg vil?

I og med at valpen heller ikke har noen som helst forståelse for "sitt"-kommandoen, trenger jeg også et annet verktøy jeg kan bruke NÅ for å forhindre hopping ut av bilburet og i godbitsituasjoner. Hun kan jo ikke få lov til å hoppe i flere måneder framover til jeg har lært henne en god klaskesitt på stuegulvet

Så ja, sitt er på lista over kjekke ting å kunne, men det er ikke verktøyet jeg trenger akkurat nå. Det får bli en parallell prosess å lære henne det, mens jeg samtidig forsøker å belønne på bakkenivå for å motvirke hopping og lukker bilburdøra om hun ikke venter på tillatelse.

Hunden trenger ikke kunne ordet "sitt" fra før. Det er bare å vise hunden hvordan man sitter (ved å lokke med godbit) eller vente til hunden sitter (=tålmodighetsprøve). Dette er en sånn type trening jeg starter med på valper ned i 7 ukers alder, som overhodet ikke kan sitt fra før, men det er jo slik de lærer det!