Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan du gi meg en logisk vitenskapilig forklaring på dette?


Yodel
 Share

Recommended Posts

Det er ikke en yttervegg nei, den grenser inn til barnerommet, og der var det ingen barn i natt (de lå nede).

Skulle gjerne ha vært vitne til det ja (bare jeg ikke hadde sittet rett under det....).

Jeg er tilbøyelig til å tro på de fysikk-relaterte svarene, jeg.

Jeg er en person som definitivt tror at det er mer mellom himmel og jord enn vitenskapen kan bevise (energier i forskjellige former), men akkuratt i dette tilfellet er jeg litt usikker altså, og har mest lyst til å finne en vitenskapelig forklaring (selvom jeg må innrømme at jeg ble litt redd i natt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tanke med spøkelser, poltegeists og sånt - men neppe sannsynlig her.

MIN første tanke hadde vært om det lå en hund i sofaen som fikk den på seg idet det falt ned - hunden spretter opp og derfor lander bildet såpass langt bort.

Alt. nr 2 er ganske enkelt at bildet falt ned, traff sofaen/en pute, vinklet seg så at det "rullet" over på bordet. Okey, firkantede ting ruller dårlig, men et par "rull" er eg. det som trengs og det bør den kunne gjøre da jeg antar at bildet er såpass lett - og den har falt fra såpass høyt...

Men joda - hadde sikkert vært kult å fått dit en sånn "åndenes makt"-dame som forteller om folk som bor i huset og som bare strengt tatt er sutrete og irriterendes..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tanke med spøkelser, poltegeists og sånt - men neppe sannsynlig her.

MIN første tanke hadde vært om det lå en hund i sofaen som fikk den på seg idet det falt ned - hunden spretter opp og derfor lander bildet såpass langt bort.

Tenkte litt på det jeg også.

Eller som det brått foregikk her i huset: Talli min sine gode ideer hoppet opp mot veggen og plukket ned sløyfer o.l. for å "se på det". Men nå er det jo to voksene damer du har i hus, så rart om de brått skulle begynnte med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den logiske og vitenskapelige forklaringen må jo være at at bilde har svaiet litt på veggen før det ramlet helt ned, ramlet slik at det har fått en sprett og landet på stuebordet slik det er på bildet du tok :)

Eller så har en av dere tobeinte kanskje gått litt i søvne og flyttet det til bordet hvis det hadde ramlet på sofaen f.eks.

Uansett om det er spøkelser, poltergeist eller noe mer matriellt ville jeg ihvertfall hengt det opp igjen og forsikret meg om at bildene ikke løsner og faller ned når det er noen tobeinte eller firbeinte under på sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men. Jeg har slitt med og tro på slike ting, men samtidig har jeg aldrig vært særlig begeistret for og se skrekkfilmer når jeg er alene osv, så helt trygg er jeg ikke. Men der jeg bodde før brukte jeg en boom blaster til radiovekking så den sto ved senga, en dag da jeg hadde lagt meg var det mye støy i høytalerne, litt sånn dump lyd som kan komme i stereoen med det samme man slår den på, bare at det fortsatte og fortsatte uten at spillern sto på. Tenkte ikke serlig over det etter som den sto i stikkontakten så er det jo strøm der. Jeg prøver og ignorere, men etter et par minutter begynner cd platen og snurre inni spillern. Jeg blir amper og drar ut ledningen(ingen batterier i spilleren), meen cd'en fortsetter og snurre og høytalerne fortsetter og bråke... Jeg såv på sofaen i to uker før den ga seg.. Ikke kult!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har ingen tvil overhode om at eit bilete som ramlar ned frå den høgda og ned på ein stram skinnsofa får nok sprett til å hoppe over på bordet der. Og som nemnt før, det har treft anten biletet under eller sofaryggen før det traff sofaen, og dermed snudd 180 grader, slik at det ligg "feil" veg. Morosamt med spøkelse o.l., ja, men her må vi nok vere littegranne realistiske :ahappy: .

Eg er forresten kristen, så eg trur absolutt det finst ting vi ikkje kan sjå. Men eg trur ikkje desse driv og dyttar bilete ned frå veggar... Kristen skeptikar, kanskje? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...