Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan du gi meg en logisk vitenskapilig forklaring på dette?


Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke en yttervegg nei, den grenser inn til barnerommet, og der var det ingen barn i natt (de lå nede).

Skulle gjerne ha vært vitne til det ja (bare jeg ikke hadde sittet rett under det....).

Jeg er tilbøyelig til å tro på de fysikk-relaterte svarene, jeg.

Jeg er en person som definitivt tror at det er mer mellom himmel og jord enn vitenskapen kan bevise (energier i forskjellige former), men akkuratt i dette tilfellet er jeg litt usikker altså, og har mest lyst til å finne en vitenskapelig forklaring (selvom jeg må innrømme at jeg ble litt redd i natt).

Skrevet

Morsom tanke med spøkelser, poltegeists og sånt - men neppe sannsynlig her.

MIN første tanke hadde vært om det lå en hund i sofaen som fikk den på seg idet det falt ned - hunden spretter opp og derfor lander bildet såpass langt bort.

Alt. nr 2 er ganske enkelt at bildet falt ned, traff sofaen/en pute, vinklet seg så at det "rullet" over på bordet. Okey, firkantede ting ruller dårlig, men et par "rull" er eg. det som trengs og det bør den kunne gjøre da jeg antar at bildet er såpass lett - og den har falt fra såpass høyt...

Men joda - hadde sikkert vært kult å fått dit en sånn "åndenes makt"-dame som forteller om folk som bor i huset og som bare strengt tatt er sutrete og irriterendes..

Susanne

Skrevet

Morsom tanke med spøkelser, poltegeists og sånt - men neppe sannsynlig her.

MIN første tanke hadde vært om det lå en hund i sofaen som fikk den på seg idet det falt ned - hunden spretter opp og derfor lander bildet såpass langt bort.

Tenkte litt på det jeg også.

Eller som det brått foregikk her i huset: Talli min sine gode ideer hoppet opp mot veggen og plukket ned sløyfer o.l. for å "se på det". Men nå er det jo to voksene damer du har i hus, så rart om de brått skulle begynnte med det.

Skrevet

Definitivt ingen hund som er årsaken her. Mille lå innestengt på kjøkkenet med valpene sine uten mulighet til å komme ut i stua. Luna lå nede i sengen sammen med oss.

Skrevet

Den logiske og vitenskapelige forklaringen må jo være at at bilde har svaiet litt på veggen før det ramlet helt ned, ramlet slik at det har fått en sprett og landet på stuebordet slik det er på bildet du tok :)

Eller så har en av dere tobeinte kanskje gått litt i søvne og flyttet det til bordet hvis det hadde ramlet på sofaen f.eks.

Uansett om det er spøkelser, poltergeist eller noe mer matriellt ville jeg ihvertfall hengt det opp igjen og forsikret meg om at bildene ikke løsner og faller ned når det er noen tobeinte eller firbeinte under på sofaen.

Skrevet

prøv å "mist" bilde på putene for å se om det faktisk "spretter" så mye at det kan lande oppå bordet. jeg tviler på det :P men det kan jo hende..

Skrevet

Helt OT, men. Jeg har slitt med og tro på slike ting, men samtidig har jeg aldrig vært særlig begeistret for og se skrekkfilmer når jeg er alene osv, så helt trygg er jeg ikke. Men der jeg bodde før brukte jeg en boom blaster til radiovekking så den sto ved senga, en dag da jeg hadde lagt meg var det mye støy i høytalerne, litt sånn dump lyd som kan komme i stereoen med det samme man slår den på, bare at det fortsatte og fortsatte uten at spillern sto på. Tenkte ikke serlig over det etter som den sto i stikkontakten så er det jo strøm der. Jeg prøver og ignorere, men etter et par minutter begynner cd platen og snurre inni spillern. Jeg blir amper og drar ut ledningen(ingen batterier i spilleren), meen cd'en fortsetter og snurre og høytalerne fortsetter og bråke... Jeg såv på sofaen i to uker før den ga seg.. Ikke kult!

Skrevet

Eg har ingen tvil overhode om at eit bilete som ramlar ned frå den høgda og ned på ein stram skinnsofa får nok sprett til å hoppe over på bordet der. Og som nemnt før, det har treft anten biletet under eller sofaryggen før det traff sofaen, og dermed snudd 180 grader, slik at det ligg "feil" veg. Morosamt med spøkelse o.l., ja, men her må vi nok vere littegranne realistiske :ahappy: .

Eg er forresten kristen, så eg trur absolutt det finst ting vi ikkje kan sjå. Men eg trur ikkje desse driv og dyttar bilete ned frå veggar... Kristen skeptikar, kanskje? :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...