Gå til innhold
Hundesonen.no

klistremerke av hunderasen sin på bilen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Den tanken har aldri falt meg inn, nei.

Bilen låser jeg alltid, om jeg så bare skal vekk to minutter - så om noen knuser ei rute for å åpne bilen og ta ut hundene virker ikke det mye harmløst. Jeg kan for så vidt heller ikke huske å ha hørt om hunder som blir stjålet på den måten. Fra ulåste biler, fra hager, fra oppbundne stolper og slikt - ja. Men jeg kan ikke huske å ha hørt om biler hvor ruta blir knust for å ta ut hunden - med mindre det er for å redde den fra solsteken.

Jeg har en "pizzabil", og jeg vil jo tro at den "roper" på tyver mer enn en personbil, fordi slike biler enten transporterer verktøy og verdisaker i jobbsammenheng, fordi det er hunder i den, eller fordi de har god plass til potensielle verdisaker. Men det er en risiko en får ta.

Jeg vil tro at GPS'en som henger i frontruta er mer tyv-lokkende enn hundeklistremerkene.

Jeg har endog merker på bilen med kennelnavnet mitt, og skal en være overforsiktig burde jeg jo ikke gjøre det, for da kan tyver google kennelnavnet mitt, finne ut hvor jeg bor, skjønne at jeg ikke er hjemme og robbe huset mitt. Men jeg har alarm, om noen fikk noen ideer nå :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har endog merker på bilen med kennelnavnet mitt, og skal en være overforsiktig burde jeg jo ikke gjøre det, for da kan tyver google kennelnavnet mitt, finne ut hvor jeg bor, skjønne at jeg ikke er hjemme og robbe huset mitt. Men jeg har alarm, om noen fikk noen ideer nå :D

Det er jo bare å sende en sms for å finne ut av navn via regnr ditt da, uavhengig av klistremerker eller ikke, deretter 1881 for addresse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært stolt over hunden min og har derfor alltid hatt klistremerke på bakruta. Det har aldri falt meg inn at noen vil bryte seg inn i bilen min ( den gamle var alltid ulåst da bakluke-låsen var ødelagt ), plukke opp en ukjent hund og labbe avgårde med den... Mulig jeg er naiv, men jeg bekymrer meg ikke for noe som aldri har vært et problem.

Når jeg kjøpte ny bil får jeg ikke sette klistremerker på den... Men det er ikke min avgjørelse, men mannen sin. Den har nemlig sånn spesiell solfilm som visstnok bli ødelagt av klistremerke.. Men nå kan derimot alle se inn på hundeburet og av den grunn se at jeg har hund ( før hadde jeg caravelle, og da var jo buret usynlig utenifra om man ikke kikket ned gjennom rutene. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du klistremerke = du har en renraset hund.

Pffft, har hettegenser med "Phaléne" på jeg. "Phalénen" min (i gåseøyne) er ikke registrert, veldig lite rasetypisk, og det er ingen garanti for at hun er renraset. Hun er iallefall ikke verdt noen enorme summer. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...