Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og skitur?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Dette er en sak jeg har tenkt å spørre hovedsaklig skigående hundemennesker om fordi de har en fot i hver leir og skiløyper kan være et betent tema.. :)

Hva gjør dere med hunden når dere går på ski?

I dag så jeg en dame med en løs hund som gikk rett bak henne og jeg tenkte at det må da være en fin løsning. Men hva med hundespor i sporet, og blir det ikke krise om hunden stopper for å legge en kabel uten at du merker det? Bæsj i løypa er ikke populært har jeg skjønt.. :P

Hva er alternativene, hva fungerer best og hvorfor? Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

For at dette skal fungere bra, er det lurt å lære hunden enkelte kommandoer på forhånd.

Som å trekke fremover i trekksele, ordentlig "stopp"-kommando, og "høyre" når det kommer noen i motsatt felt i fart.

Er nok ikke alle som synes noe om en susende, løs hund i skiløypa, hadde nok lært det inn med trekkbelte. :)

Red: For å være i høyt tempo(løping) i lenger tid, burde hunden være ferdig utvokst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er jo ikke hunden min gammel nok til å trekke noe enda (8,5 mnd), men det er jo planen på sikt. Så han er med på noen småturer, men kun for å trene på kommandoer og da passer jeg på at han ikke trekker. Jeg har flaks og er nabo med lysløypa, så kan luske meg ut på treningstur når jeg vet det er liten sjans for å treffe noen :) Mye av denne treninga kan jo gjøres mens jeg går langs veien, men syns det er greit å øve litt i skisporet også. Endel av treninga vi holder på med går også på å løpe til høyre for skisporet så langt det er mulig.

Snørekjøring er en fantastisk artig aktivitet, og jeg kommer til å fortsette med det (dvs, starte når vovven blir voksen), og da må jeg nesten ha dyret med meg!

Jeg er litt fan av det å ta hensyn jeg. Hvis man som hundeeier passer på at hunden ikke tråkker altfor mye i skisporene, samt plukker opp etter hunden, syns jeg vi absolutt skal få være der. Det er tross alt turterrenget mitt resten av året og, og jeg har tenkt til å bruke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene i magebelte med strikkbånd - bæsjer de plukker jeg opp. Så mye hundefolk som det er ute i løypene og det er grusomt nok hvor nedpissa startområdene etc er.

Hundene får løpe løse om jeg vet det er løyper utenfor alfarvei, jeg slipper alltid hunden i stor nedoverbakker for å unngå ulykker.

Er greit å lære hunden å løpe på begge sider på kommando og forran etc.

Som regel der jeg går er det et midtfelt hundene løper i/du kan skøyte i, og når det er blitt hardt og fint blir dte ikke ødelagte løyper av hundepoter iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker sele og magebelte og har hunden forran meg i løypa. Han har også en kommando for å holde min side sånn at jeg ikke står der med båndet tvers over begge spora, når det kommer noen susende nedover i full fart. Min gjør aldri fra seg i løypa (eller på vei/sti), han braser 10 meter ut i skogen for å gjøre fra seg, og der plukker jeg ikke opp. Går jeg med en annen hund som gjør fra seg i løypa plukker jeg enten opp (og tar med posen hjem, poser med møkk langs sporet er enda mer idiotisk enn møkk i sporet), eller mer sansynlig; jeg vipper bare møkka ut i dypsnøen med en pinne eller skitupp.

Hunden min får tråkke i løypa så mye han vil (men ikke herjeleke i sporet). Han tråkker sporet minimalt i stykker, og det som tråkkes regner jeg som normal slitasje på et skispor. Unger som detter ødelegger også sporet. Sånt skjer.

Red: For å være i høyt tempo(løping) i lenger tid, burde hunden være ferdig utvokst.

Jeg er ikke helt enig i at en hund må være helt utvokst for å kunne være i høyere tempo over tid. Trekke hardt eller spurte etter Northug'er i timesvis ja, men normale skiturer hvor hunden ikke trekker, ser jeg ingen grunn til at en unghund ikke skal kunne være med på. De har ikke vondt av å bevege seg og bli litt slitne, akkurat som menneskebarn og -ungdommer. Ganske ironisk egentlig. Hvordan folk er livredde for at unghundslaskene deres skal løpe litt for langt, men man klager stadig over hvor lite menneskeungdommen beveger seg. Hard trekking osv er selvfølgelig noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene i nomesele og meg selv i magebelte. Strikkbånd mellom oss.

Fordi det ofte blir isklumper mellom tærene uansett hvor bra jeg klipper/smører bruker jeg som regel potesokker.

Nå savner vi snøen, men i fjor snørekjørte vi 2-4 ganger i uka. Helt herlig. *vil ha snø*

Hundene løper foran og trekker meg. Møter vi folk/andre hunder så stopper jeg opp og lager kortere bånd. Hundene mine begynner å bli ganske flinke på å bare løpe rett forbi, men jeg snører inn båndet for å være sikker.

Skjeldent hundene bæsjer midt i sporet, isåfall plukker jeg opp. Normalt så bæsjer de litt på kanten og da kaster/dytter jeg det litt lengre ut med skistaven. Er det et sjenerende sted så plukker jeg opp.

Løse hunder i ski løypa synes jeg er skummelt, da de fort bytter spor etc

Ihvertfall om man går steder hvor man kan treffe andre. Jeg synes det er gøy å snørekjøre og det tror jeg hundene synes også

2010-4.jpg

vinter10-7-jula1.jpg

vinter10-11-mobil%252520hjemme.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går en del ski med hundene når det er føre til det, men viser alltid hensyn! De er i sele med strikk festet til beltet mitt, de holder seg til høyre og vi stopper/går ut av sporet om vi møter noen (med mindre det er en i kondomdress som bare flyr forbi). Jeg plukker også opp etter dem, og lar dem ikke ødelegge sporet - selvom de får løpe i det (er jo relativt lette hunder). Av kommando har vi "over" (hold høyre) og stopp/roooolig.

Håper snøen kommer snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snørekjører mye med mine hunder, og som andre sier, det er lurt å lære hunden å gå på høyre side av løypa slik at den er til minst mulig sjenanse. Jeg har også alltid med pose slik at jeg kan fjerne bæsjen dersom hunden setter seg i løypa (har en som gjerne gjør det, en annen som helst går langt utafor). Jeg tar da opp bæsjen, kaster den så langt som mulig vekk fra løypa, vrenger posen og putter den i lomma :).

Når det gjelder skisporene, så prøver jeg å være flink til å ikke gå når løypene er nykjørt og sporene ikke har satt seg skikkelig. Løse spor i nysnø blir fort ødelagt av hundepotene, men gi løypa noen timer så går det fint.

Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Når du går på ski med hund så MÅ du avpasse farten til hundens kapasitet (det samme med sykling). Det verste jeg ser er hundeeiere som måker på nedover bakken med bikkja halsende 200 m etter. Sånt liker jeg ikke. Man skal ha kontroll på hunden hele tida, og spesielt med unge hunder bør man ikke presse dem for mye (om de ikke har ekstrem trekkvilje), da kan de gå lei.

Det er også viktig å trene opp hunden gradvis. Ikke ta med hunden på 15 km tur i fullt tempo før den har kondisjon til det. Jeg hadde med min valp på skiturer fra han var rundt 7-8 mnd. Da koblet jeg ham til snøre og sele på små strekninger og lot ham trekke sånn at han skulle bli vant til dette (jeg brukte da skogsbilveier eller løyper der vi ikke kom til å møte andre, gjerne på kveldstid med hodelykt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom vi har trekkhund, er det ganske naturlig at vi bruker sele og belte :P Bruker alltid potesokker, fordi jeg er for lat til å drive og smøre og klippe poter hele tida.

Kommandoene vi bruker er gå, venstre/høyre, roe ned farta, øke farta, full stopp (dvs kom til meg) og legg deg. Han må alltid legge seg når jeg trenger å kle av/på meg, eller stoppe for å gjøre noe annet, fordi da kan jeg legge ham godt utenfor løypa, og har kontroll på at han ikke plutselig trekker eller vaser seg inn - og så er det bare å gi ham værsågod og vi er i gang igjen, uten floker og tull.

Jeg lar ham rett og slett ikke gjøre fra seg når vi går på ski, han får 10-20 minutt med gåtur før og etter (tar litt omveier til sporet) for å tisse og bæsje. Gjør han tegn til å skulle gjøre fra seg mens vi går på ski, sier jeg "Nei" og drar ham bare med meg videre. Så avslutter jeg heller skigåinga ganske kort etterpå, kobler over på halsbånd og lar ham gjøre fra seg før vi gjenopptar skituren. Det er ingenting jeg hater mer enn å gå på snørra fordi bikkja plutselig satte seg ned for å drite midt i en nedoverbakke...

Nansen får ikke lov til å gå til venstre for skiløypa, aller helst vil jeg ha ham på høyre "skulder" hvis det er plass. Startet med veldig kort bånd de første turene, og holdt ham på min høyre side, har etterhvert gitt ham lengre og lengre bånd når han har forstått poenget. Går han over i midtfeltet nå, sier jeg "løype" og bremser, når han er i rett posisjon får han gå igjen. Eneste gangen han får lov til å krysse løypa, er når vi passerer. Da styrer jeg ham med venstre - forbi - løype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med gårdshund er at du kan ta ham med på skitur fra 8- 9 ukers alder. De får nemlig god plass i sekken. :)

Ellers bør de, som de fleste raser, være minst ett år og røntget før de skal gå noe særlig "ordentlig" på ski og trekke mye, og såklart trenes opp gradvis. Vi gikk vel med Odin fra han var 7-8 mnd gammel på korte turer, og tok ham under armen i nedoverbakker (det gjør jeg fortsatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vinter10-11-mobil%252520hjemme.jpg

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.

Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?

Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea går enten i bånd om det er mye folk i løypene (går pent ved siden av) eller løs på skitur. Det har fungert fint i alle år. Hun venter i nedoverbakker og holder seg ellers ved vår side/bak oss. Hun bryr seg katta om hverken dyr eller mennesker når vi går på ski. Skistavene våre derimot :rofl:

Jeg synes det fungerer veldig fint sånn vi gjør det. Det er ikke båndtvang der vi går om vinteren uansett. Og man har selvsagt et halvt øye på hunden vele tiden, så unger og andre hunder ikke blir noe problem. Min hund trekker aldri i bånd, så magebelte og strikkbånd er ikke vits, hunden går jo helst bak oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både kjørt med sele og strikk og med Marvin løpende løs bak. I starten gjorde jeg det sistnevnte fordi kommandoene var inne og han lystret alltid, men han skjønte ikke bæret av å trekke i strikk foran. Så innimellom at vi trente på det, gjorde jeg det sånn for at det skulle bli noen skikkelige turer på oss også. Og det fungerte fint. Luftet han godt på forhånd og han fulgte tett på meg hele veien. (Vi har nemlig ikke tid til å stoppe for å tulle når mamsen har såppass fart på seg, og dessuten så er det jo så gøy å bare løpe og løpe at vi gjerne kommer med noen gledesbjeff også).

Men vanligvis så trekker han, og jeg har harefot jeg bruker til to hunder. En strikk og en uten. Hvis sporet har fått lagt seg sånn som Siri fortalte, så utgjør ikke noen poter i fart rare ødeleggelsene for løypene. Det ville være skrekkelig om hundeeiere skulle gått på ski mens hunden var hjemme fordi det ble potemerker i snøen :P

Jeg plukker også alltid opp etter meg, og det er ikke akseptabelt med hund som løper over i motsatt løype, stopper andre skigåere for å hilse osv. Jeg tar hensyn til andre og har ikke opplevd noen sure miner hittil.

Den første delen av løpa består av en blanding entusiaster, hobbygåer'n og barnefamilier. Når vi kommer over den første biten er det langt mellom folk i sporene og da er det ingen problem i det hele tatt. Å jeg gleder jeg, har ennå ikke hatt ski på bena denne sessongen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?Hva tror dere?

Jeg ville nok hatt dem i en strikk hver dersom de holder veldig forskjellig tempo. Jeg har sett det med mine også nå når Babs har blitt eldre - da henger hun ikke helt med på farten og må få anledning til å regulere mer selv og det er vanskelig i hanefot synes jeg (vel - akkurat nå er hun jo ikke med på skiturer med Willy lenger, det går for fort for henne, men i fjor liksom :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.

Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?

Hva tror dere?

Jeg ville nok hatt dem i en strikk hver dersom de holder veldig forskjellig tempo. Jeg har sett det med mine også nå når Babs har blitt eldre - da henger hun ikke helt med på farten og må få anledning til å regulere mer selv og det er vanskelig i hanefot synes jeg (vel - akkurat nå er hun jo ikke med på skiturer med Willy lenger, det går for fort for henne, men i fjor liksom :D).

Når jeg får en til med på ski igjen så tenker jeg å se an hvordan tempoet er i forhold til en felles strikk med hanefot (hvorfor kaller jeg det for harefot? :lol: ) kontra en hver. Men jeg må nesten teste det ut først. Og det er en pitteliten stund til ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tusen takk for mange gode innspill =) Når det gjelder fart er jeg definitivt en som går på skitur for kos og fort går det nok ikke, nei...

Hvorfor plukker du opp hunden i nedoverbakker, Simira? Bare nysgjerrig :)

Og kan en voksen gårdshund trekke overhode? Av typen ta på sele og strikk og bare la det gå sin gang. Jeg ville selvfølgelig gått på selv for full maskin, men kan linen være stram på en så liten rase? Det er vel kanskje ikke værre enn om man ikke jobber med å gå pent i bånd?

Jeg har absolutt vært inne på tanken med ryggsekk og/eller babybjørn sånn at valpenurket kan få være med på både ski- og rideturer fra ung alder :) Funker det altså? Jeg kjenner jeg er litt redd for å falle på valpen når jeg står på ski.... Med hesten kan man aldri si aldri, men jeg har hatt han i 7 1/2 år og sitter kjempestødig fordi vi har grodd inn i hverandres bevegelsesmønster :P Har falt av han én gang og det var rett etter at han ble min (pluss én gang hvor han rulla seg i et vann og en gang da vi dysta og jeg hadde altfor stor hjelm, men det skal jeg ikke gjøre med valp i sekk på ryggen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin trekker som bare det han, når han vil. Nå er han litt redd for skiene, så stort sett løper han ved siden av. Men han trekker meg greit på flatmark, og jeg er ingen lettvekter!

I nedoverbakkene greier han rett og slett ikke å holde følge om vi skal kjøre fort (ref Siri sin kommentar litt over, om hunder som kommer halsbrekkende nedover bakker for å ta igjen eieren), og jeg er ikke sterk nok i bena til å ploge i lange strekk. :P

Jeg ville nok satset på en god sekk på magen heller enn babybjörn, ville ikke følt meg trygg med noe som var laget til menneskebarn, som er litt annerledes bygget.

Ellers vil jeg si meg enig i det Siri sier, med to hunder med ulikt tempo/mønster ville jeg hatt to strikker/bånd, heller enn hanefot. Det blir bare slitsomt for minst en av dem, om ikke begge, pluss eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å gi dem litt mer "rom" men samtidig bruke hanefot, kan man bruke en litt lenger hanefot, DVS en (kortere) kjørestrikk og en litt lengre hanefot. Hanefot lages lett selv av hulfletta tau, to karabiner og en ring.

Hahaha, selvsagt går det an - det tenkte jeg liksom ikke på engang (jeg lager jo ikke ting selv, bare kjøper, og de jeg har kjøpt har jo vært slike korte - nesten litt for korte til å kjøre med to hunder i, selv om det funker greit når begge drar like mye).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...