Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg er på den evige jakt, etter en rase som nr 3 hos meg :) Jeg har allerede bestemt meg for å skaffe en dalmatiner til, tror jeg. Men som nummer tre vil jeg ha noe mer førerorientert...

Jeg er interessert i hundesport. Jeg trener og konkurrerer lydighet med min nåværende dalmatiner :) Jeg vil også prøve meg i agility med han, har trent litt AG men bare for gøy og for å lære han det.

Jeg er aktiv og sykler om sommer, går på fjellturer, kløv, trekktur :) Løse hunder i skog og mark, så er avhengig av at den ikke stikker av også. Blir selvsagt trent en god del innkalling også, det er en selvfølge. Hunden bør også kunne ha en fridag av og til, så roligtrening blir det jo også fokus på. Jeg trener lydighet så å si daglig og hundetrening gjennomsnittlit 2 ganger i uka...

Jeg lurer derfor på Jaktlabradoren :) Fortell gjerne mer om rasen?

Noen som vet av oppdrettere? Norge, sverige og danmark er selvsagt av interesse :) Jeg er også interessert i andre land om det er bra oppdrettere å anbefale der...

Andre raseforslag er også velkomne :) Advarer om at jeg er litt vanskelig der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig fornøyd med min jaktlabrador og synes jeg har fått det jeg ville ha + noe til :ahappy:

Eine kommer fra Ringlets kennel i Sverige. Veldig hyggelige mennesker som er godt bevandret med rasen, så anbefaler deg å ta en prat med dem.

Anbefaler deg også en titt på onkelen til Eine som konkurrerer i lp.

Ellers synes jeg ikke at jeg er så bevandret i rasen at jeg kan fortelle om den. Kan fortelle om min hund og det lille inntrykket jeg har, men det blir jo ikke så generelt ;) Så lar det være med dette foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bare ha Jaktlabbe jeg nå :D

Finnes en oppdretter i Norge: Kennel Faks. Han som driver kennelen har importert linjer fra Englang og jeg vet hvertfall 2 jaktprøvedommere som syntes disse linjene er så spennende at de har kjøpt valp herifra.

Personlig har jeg fakt PLADASK for vår (Lone og min) sin oppdretter med kennelnavnet "Ringlets"! Skal desidert også ha neste hund fra denne dyktige og vettuge damen!

(Finnes selvsagt flere spennende oppdrettere i Sverige, så her er det bare å ta en ringerunde og se hvem som møter dine krav til oppdretter!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på den evige jakt, etter en rase som nr 3 hos meg :) Jeg har allerede bestemt meg for å skaffe en dalmatiner til, tror jeg. Men som nummer tre vil jeg ha noe mer førerorientert...

Jeg er interessert i hundesport. Jeg trener og konkurrerer lydighet med min nåværende dalmatiner :) Jeg vil også prøve meg i agility med han, har trent litt AG men bare for gøy og for å lære han det.

Jeg er aktiv og sykler om sommer, går på fjellturer, kløv, trekktur :) Løse hunder i skog og mark, så er avhengig av at den ikke stikker av også. Blir selvsagt trent en god del innkalling også, det er en selvfølge. Hunden bør også kunne ha en fridag av og til, så roligtrening blir det jo også fokus på. Jeg trener lydighet så å si daglig og hundetrening gjennomsnittlit 2 ganger i uka...

Jeg lurer derfor på Jaktlabradoren :) Fortell gjerne mer om rasen?

Noen som vet av oppdrettere? Norge, sverige og danmark er selvsagt av interesse :) Jeg er også interessert i andre land om det er bra oppdrettere å anbefale der...

Andre raseforslag er også velkomne :) Advarer om at jeg er litt vanskelig der :)

Jeg hadde jaktlabbe før, en herlig liten tispe fra Øyvind Veel. Merthe var en særdeles enkel og ukomplisert dame, og jeg kunne lett hatt 5 til av henne. :) Såvidt jeg vet, driver Øyvind fortsatt oppdrett (Soft Rush Acting).

Hun tilpasset seg godt, hun kom til med som knappe 5 år som avdanket jaktbikkje og begynte et liv med agility, blodspor og litt hobbylydighet. Som treningskompis var hun en super hund, hun gav alt, hele tiden og haddde en kapasitet jeg var veldig imponert over. Hun var veldig enkel å motivere men krevde at jeg passet på at hun ikke ble "for mye" og kokte over i stress. Da kom lyden lett frem. Den milde, forsiktige damen vi så i hverdagen var ikke mye synlig med en gang det var snakk om trening, da ble hun til en intens "gærning" som ofret alt for jobben.

Samtidig tålte hun godt rolige perioder med lite trening og tur. Hun var frisk og rask hele sitt liv, og som labrador alltid sulten. :P

Har møtt endel hunder fra kennel Faks og har likt de fleste derfra, men er noe skeptisk til alle kullene oppdretter har hatt på kort tid, så jeg ville sjekket nøyere opp i det før jeg vurderte hund derfra. Samt antall hunder oppdretter har hjemme ift hvordan oppfølgingen til valpene da blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jaktlabbe før, en herlig liten tispe fra Øyvind Veel. Merthe var en særdeles enkel og ukomplisert dame, og jeg kunne lett hatt 5 til av henne. :) Såvidt jeg vet, driver Øyvind fortsatt oppdrett (Soft Rush Acting).

Hun tilpasset seg godt, hun kom til med som knappe 5 år som avdanket jaktbikkje og begynte et liv med agility, blodspor og litt hobbylydighet. Som treningskompis var hun en super hund, hun gav alt, hele tiden og haddde en kapasitet jeg var veldig imponert over. Hun var veldig enkel å motivere men krevde at jeg passet på at hun ikke ble "for mye" og kokte over i stress. Da kom lyden lett frem. Den milde, forsiktige damen vi så i hverdagen var ikke mye synlig med en gang det var snakk om trening, da ble hun til en intens "gærning" som ofret alt for jobben.

Samtidig tålte hun godt rolige perioder med lite trening og tur. Hun var frisk og rask hele sitt liv, og som labrador alltid sulten. :P

Har møtt endel hunder fra kennel Faks og har likt de fleste derfra, men er noe skeptisk til alle kullene oppdretter har hatt på kort tid, så jeg ville sjekket nøyere opp i det før jeg vurderte hund derfra. Samt antall hunder oppdretter har hjemme ift hvordan oppfølgingen til valpene da blir.

Hehe :) Må holde meg unna Deepeyes-kull tråden hvertfall *ler*

Alt skal sjekkes nøye opp :D Takker for alle svar! Det er noen år frem i tid så jeg har good tid å sjekke :D hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Må holde meg unna Deepeyes-kull tråden hvertfall *ler*

Alt skal sjekkes nøye opp :D Takker for alle svar! Det er noen år frem i tid så jeg har good tid å sjekke :D hehe!

Hehe, men helt seriøst, med de få erfaringene jeg har så langt på kelpie så synes jeg at kelpien og jaktlabben er veldig like selv om de er gr1 /gr 8 hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder? Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Har den erfaringen med tispegale hannhunder på standardlabbene, men ikke på jaktlabben.

Om innbildt på tispene vet jeg ikke, Merethe var innbildt etter hver løpetid, men om det er "normalt" vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Dette blir litt OT, men: Jeg har samme erfaring når det gjelder retrieverhanner. Både labradoren og på golden syns jeg det er mye hormoner og kjønnsdriften er høy. Jeg veit om mange labber og goldener som har overdreven riing og alt for glade i tisper. Jeg vurderte selv goldengutt nå, men gikk fra det pga. for mye dårlige erfaringer med hormonelle golden/lab med høy kjønnsdrift.

I forhold til tisper aner jeg ikke. Kjenner ikke til så mange retrievertisper igrunn, flerst hanner. Min tispe er ikke hormonell overhode, og en merker omtrent ikke løpetiden på henne. Men nå er hu langt fra en golden på mange måter :P Sære dyret!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Labradortisper har IKKE lettere for å få innbilt svangerskap - noe mer enn andre populære raser som blir masseavlet (masseprodusert). Labradorhanner kan ha en tendens til å være hormonelle, et resultat av masseavl på dårlige hunder og Labradorens tendens til manglende hemninger. Det være sagt, jeg kjenner ingen overhormonelle/ukontrollerte Labradorhanner, ei heller tisper, og samtlige i kullet til vår hund og andre bekjente er ikke overhormonelle.

Problemet til golden/lab er at det er positive hunder som blir masseprodusert. Jeg veit ikke om situasjonen hos golden, men Labradoren har en aktiv valpefabrikk i Norge som konstant spyr ut valper på finn.no. Disse er ikke registrert hos NKK og avlen er mildt sagt uten fokus på noe annet enn penger. Lettsolgt rase er det også, og fabrikken ligger rett utenfor Oslo...

Så mye av problemet ligger i dårlig avl, og mye av problemet kan unngås ved å bruke seriøse oppdrettere som du med en gang får en god følelse hos. Som du umiddelbart ser avler med annet fokus enn penger og berømmelse, men med kvalitet i blikket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha tispe da, så dette med innbilt trenger jeg ikke å sette meg inn i :) Det er sådan en av grunnene til at jeg ikke vil ha tispe også.

Men ekstreme kjønnsdrifter hos hannhunden er da ikke noe å ettertrakte? Gjelder dette jaktlabradoren også? Etter min plan så blir det 2-3 hannhunder i hus :) Jeg har nå en dalmatiner hannhund, skal skaffe en dalmatiner til. Jaktlab er tenkt som en eventuell nr 3 når den tid kommer!

Dere er velkomne til å komme med andre forslag også :) hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi nå blir det litt OT, men jeg må bare, sitter å ler nå. Jeg har sett på mange av de rasene du har sett på, i det siste er det jaktlabben som har vært den store forelskelsen, å jaggu lagde du tråd. Må jo legge til at jeg er strålende fornøyd med det, får lest og svar på samme sprsm jeg sitter med :)

Til min neste hund har jeg (til nå) landet på jaktlabb eller langhårsbelger. Du har vel sett litt på belgerne å synes jeg å huske? Ellers har jeg jo null info om noen siden jeg ikke har erfaring med de, så det ble jo egentlig veldig OT :P jaja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har skjønt, skal ikke og kan ikke jaktlabradorhannener være problematiske med tisper eller andre hanhunder, da de er nødt til å fungere med begge kjønn på jakt. Dermed er visst ikke problemet noe særlig stort. Selv har jeg en hanhund som rir på tisper og er riktig så innpåsliten, men han er ikke overhormonell, og han har heldigvis blitt bedre. Har forstått det slik at dette med riing og overhormonellhet ikke er utbredt på jaktlabber.

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Hvor har du det fra at de er løsmunnet? Jeg har da ikke en lyd i mine på trening og minimalt annet enn ett varsel når noen står på døren. Heller ikke de jeg trener med.

Jaktlabbisene jeg har rundt meg (og ja jeg har vel rundt 7 stk som jeg kjenner godt) har ikke noe mindre/mer lyd enn mine og mine "nærmeste" med AK (og mine nærmeste begynner bli endel.) Ett og annet individ er mer bråkete, men det er det virkelig på jaktlabbis også.

Ellers synes jeg ikke at jeg er så bevandret i rasen at jeg kan fortelle om den. Kan fortelle om min hund og det lille inntrykket jeg har, men det blir jo ikke så generelt ;) Så lar det være med dette foreløpig.

Syns det er veldig rart at du velger å ikke uttale deg om en rase du faktisk HAR, men uttaler deg veldig bastant om en rase du aldri har eid, men møtt noen veldig få individer av.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er kelpie hannhundene? I forhold til andre hannhunder og i forhold til tisper? :) Vi har to kelpietisper her jeg bor. Begge disse er lydløse, ikke en lyd... De er dog sære og bitchye mot andre hunder. Men kan kanskje ha med personlighet, erfaring og sosialisering å gjøre? :) Regner med at min hund (om jeg skulle skaffe kelpie) ville blitt vant til dalmisene mine og blitt litt annerledes ;)

Kelpie er abdolutt en rase som står høyt opp på listen min :) Liker rasen veldig godt med den lille erfaringen jeg har. (Kjenner en oppdretter, så har observert rasen litt! men vil nok ikke ha hund derifra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oppdragelse så er AK hannhunder normale hannhunder. De er jo ikke så dumme at de ikke vet hva løpetidslukt er, men det er veldig få som ikke greier jobbe med det rundt seg.

Det fins en og annen ekstrem hormonell ute og går, to av de jeg vet om har hatt/har prostata problemer og jeg tror det ligger en sammenheng der. Men i snitt vil jeg si at de fleste som er så "stygge" mot tisper er rett og slett dårlig oppdragelse fra eieren sin side.

Men altså de er ikke kjønnsløse ;)

Begge mine har ett normalt språk ovenfor andre hunder, blir de respektert så respekterer de andre. Men det er ikke hunder jeg tar med på noe "frislipp" med masse ukjente hunder. Tispene mine gir beskjed, men jeg har aldri sett de gå inn for å "sloss". De er også lette å bryte om det bygger seg opp.

Den eldste tispen min kunne vært ufin, men hun har stor respekt for meg så hun er lett å bryte fra sin selvpålagte "Politi" tjeneste.

Men det er ikke hunder du skal forvente at går sammen med alt du møter på din vei, mine har sine venner av begge kjønn som de blir glade for å se og koser seg med på tur. Går jeg inn og sier "du skal akseptere denne hunden" da er det ok, og de bare holder avstand fra det individet på tur.

Men får du ikke den kontrollen så må du nok være mer selektiv, men det gjelder jo egentlig alle raser.

Noe mer skarphet der er det i AK sammenlignet med Labbis.

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

mokken er veldig fornøyd! :D:thumbs:

Til TS:

Med Harly har jo ikke hormonissueus vært noe tema, hverken før eller etter kastrering (sept 2011).

Han har vært mild og fin sammen med andre hunder, men på ingen måte usikker. Han vil jo helst leke med alle han treffer på sin vei og ser litt overrasket ut når vi møter gærninger som utagerer i bånd. :P

Om han treffer andre hunder som ikke vil leke bajas, så respekterer han det og holder avstand fra den andre hunden.

Først for noen dager siden "korrigerte" han en jypling for første gang. Jyplingen var ganske høy og på vei til å bli ufin, Harly korrigerte i rett øyeblikk med en kort og klar beskjed. Akkurat som labbisen min ville gjort, bare med mer lyd og tannvisning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oppdragelse så er AK hannhunder normale hannhunder. De er jo ikke så dumme at de ikke vet hva løpetidslukt er, men det er veldig få som ikke greier jobbe med det rundt seg.

Det fins en og annen ekstrem hormonell ute og går, to av de jeg vet om har hatt/har prostata problemer og jeg tror det ligger en sammenheng der. Men i snitt vil jeg si at de fleste som er så "stygge" mot tisper er rett og slett dårlig oppdragelse fra eieren sin side.

Men altså de er ikke kjønnsløse ;)

Begge mine har ett normalt språk ovenfor andre hunder, blir de respektert så respekterer de andre. Men det er ikke hunder jeg tar med på noe "frislipp" med masse ukjente hunder. Tispene mine gir beskjed, men jeg har aldri sett de gå inn for å "sloss". De er også lette å bryte om det bygger seg opp.

Den eldste tispen min kunne vært ufin, men hun har stor respekt for meg så hun er lett å bryte fra sin selvpålagte "Politi" tjeneste.

Men det er ikke hunder du skal forvente at går sammen med alt du møter på din vei, mine har sine venner av begge kjønn som de blir glade for å se og koser seg med på tur. Går jeg inn og sier "du skal akseptere denne hunden" da er det ok, og de bare holder avstand fra det individet på tur.

Men får du ikke den kontrollen så må du nok være mer selektiv, men det gjelder jo egentlig alle raser.

Noe mer skarphet der er det i AK sammenlignet med Labbis.

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

Hehe :) Jeg er oppvokst med hannhunder. Har en erteflis av en dalmatiner nå, og jeg er veldig nøye på at han ikke får plage noen :) Han har vært med løpetisper og er såpass at han kan leke med dem uten å jokke :P Han får da beskjed om at jokking ikke er lov!

Men jeg liker kelpie :) Og hundejorder er ikke min stil, det blir sjansesport spør du meg. Jeg har faste lekevenner som vi møter ;) Det holder for meg, tryggere løsning!

Mokken har allerede fristet meg halvt ihjel med kelpien sin! Jeg kommer og kidnapper han snart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Huske å låse døren når jeg drar på jobb!* :P

Men hunden din er veeeldig pen *sikle* Jeg har faktisk ikke sett Kelpie hannhund in real life! :huh: Kun sett tisper jeg, og de er jo pene de også! Men jeg skal jo ha hannhund :innocent: Uff, nå begynte jeg med Kelpiedrømminga mi igjeeen :icon_confused: Problemet er bare at jeg er svak for black and tan, red and tan hundene... Og ser ikke ut som det florerer av dem her i norge? Og jeg har IKKE planer om å la farge bety mer enn alt det andre. Jeg vil da ikke ha en råpen hund som er helt kake i hodet og syk både foran og bak :blink: Da vil jeg heller ha en GRØNN en :twitch:

JeanetteH. Du er kennel Deepeyes? (jeg har fått med meg riktig, sant?) :) Hvordan står det til med red and tan hundene i norge? (black and tan også forsåvidt). Hva er den mest vanlige fargen (brun eller?) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du det fra at de er løsmunnet? Jeg har da ikke en lyd i mine på trening og minimalt annet enn ett varsel når noen står på døren. Heller ikke de jeg trener med.

Jaktlabbisene jeg har rundt meg (og ja jeg har vel rundt 7 stk som jeg kjenner godt) har ikke noe mindre/mer lyd enn mine og mine "nærmeste" med AK (og mine nærmeste begynner bli endel.) Ett og annet individ er mer bråkete, men det er det virkelig på jaktlabbis også.

Syns det er veldig rart at du velger å ikke uttale deg om en rase du faktisk HAR, men uttaler deg veldig bastant om en rase du aldri har eid, men møtt noen veldig få individer av.

Haha, det ante meg at du kom til å svare når jeg skrev dette ;)

Jeg føler ikke selv jeg er bastant, jeg sier dette er mine personlige erfaringer og da ligger det vel i kortene hvor man har fått de erfaringene og at det ikke er noe man kan være bastant på. Jeg skriver dette er mine erfaringer. Ikke noe mer og ikke noe værre enn som så.

Å nevne noe om kelpier her på sonen føles litt som jeg tror noen syntes det var å skrive om aussien i sin tid. Nevnte man aussien, var det nesten sikkert at det kom til å bli en stor diskusjon om det med raseentusiaster (meg inkludert) som skulle forsvare rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det ante meg at du kom til å svare når jeg skrev dette ;)

Jeg føler ikke selv jeg er bastant, jeg sier dette er mine personlige erfaringer og da ligger det vel i kortene hvor man har fått de erfaringene og at det ikke er noe man kan være bastant på. Jeg skriver dette er mine erfaringer. Ikke noe mer og ikke noe værre enn som så.

Å nevne noe om kelpier her på sonen føles litt som jeg tror noen syntes det var å skrive om aussien i sin tid. Nevnte man aussien, var det nesten sikkert at det kom til å bli en stor diskusjon om det med raseentusiaster (meg inkludert) som skulle forsvare rasen.

Jeg har ikke korrigert deg på det andre du skrev. Men du gjenntar her og i andre tråder at de er løsmunnet. Noe jeg ikke klarer se annet enn på individnivå, som med andre raser.

Det jeg finner rarest er egentlig at du har får lite erfaring med din egen rase til å uttale deg, men du kan uttale deg på andre raser med grunnlag i noen få individ?

JeanetteH. Du er kennel Deepeyes? (jeg har fått med meg riktig, sant?) :) Hvordan står det til med red and tan hundene i norge? (black and tan også forsåvidt). Hva er den mest vanlige fargen (brun eller?) :P

Ja det er jeg. Den mest vanlige fargen er brun/rød etter sort. Det er ikke mange red/black and tan og svært få avler bevist for å få fargen. Fargeavl er (takk og lov) svært få som driver med og mange har det bare som ett "tillegg" som tilfeldigvis passer til alt annet. Å velge valp på grunnlag av farge eller heller ikke noe som er utbredt, det går mer på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha tispe da, så dette med innbilt trenger jeg ikke å sette meg inn i :) Det er sådan en av grunnene til at jeg ikke vil ha tispe også.

Men ekstreme kjønnsdrifter hos hannhunden er da ikke noe å ettertrakte? Gjelder dette jaktlabradoren også? Etter min plan så blir det 2-3 hannhunder i hus :) Jeg har nå en dalmatiner hannhund, skal skaffe en dalmatiner til. Jaktlab er tenkt som en eventuell nr 3 når den tid kommer!

Ettersom det er en tråd om jaktlabradorer låner jeg den til å komme med egne spørsmål, håper det er greit :)

Jeg har kelpiehannhund nå, men kunne ikke tenkte meg å ha retrieverhannhund.

Dette nettopp pga mitt inntrykk om at de er mer hormonelle. (Derfor vil jeg også finne ut om andre mener er riktig eller ikke.)

Hvis jeg skulle hatt jaktlabrador så måtte det altså blitt tispe. Men om de har lett for å få innbilt så ville det være negativt i forhold til å konkurrere med hunden, og da ville det vært bedre å velge en annen rase. :)

Så vidt jeg har skjønt, skal ikke og kan ikke jaktlabradorhannener være problematiske med tisper eller andre hanhunder, da de er nødt til å fungere med begge kjønn på jakt. Dermed er visst ikke problemet noe særlig stort. Selv har jeg en hanhund som rir på tisper og er riktig så innpåsliten, men han er ikke overhormonell, og han har heldigvis blitt bedre. Har forstått det slik at dette med riing og overhormonellhet ikke er utbredt på jaktlabber.

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Takk for svar, men er det med jakten egentlig noe det er hold i?

Med tanke på at de sier det samme om fuglehunder / vorstehhannhunder...

Men jeg forstår hva du prøver å formidle at er mer positivt med labben i forhold til kelpien tror jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke korrigert deg på det andre du skrev. Men du gjenntar her og i andre tråder at de er løsmunnet. Noe jeg ikke klarer se annet enn på individnivå, som med andre raser.

Det jeg finner rarest er egentlig at du har får lite erfaring med din egen rase til å uttale deg, men du kan uttale deg på andre raser med grunnlag i noen få individ?

På mange måter føler jeg vel at jeg kjenner kelpien bedre enn jaktlabradoren siden jeg har trent med kelpier i flere år, men kun eid jaktlabrador i snart to år, så det er kanskje derfor jeg uttaler meg litt mer om kelpien. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg har truffet få individer, så det er derfor jeg sier det er min personlige erfaring. De jeg har møtt, trent med og ellers snakket med har lettere for å lage lyd enn retrievere generelt, så da blir det mitt inntrykk. Jeg sier ikke at alle er sånn, jeg trodde det kom klart nok frem når jeg sa det var min personlige erfaring.

Takk for svar, men er det med jakten egentlig noe det er hold i?

Med tanke på at de sier det samme om fuglehunder / vorstehhannhunder...

Men jeg forstår hva du prøver å formidle at er mer positivt med labben i forhold til kelpien tror jeg. :)

Tja, det vet jeg ikke. Jeg stoler på de som har fortalt meg at det er sånn, men jeg skjønner hva du mener. Da må man kanskje spørre rundt i jaktmiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...