Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg er på den evige jakt, etter en rase som nr 3 hos meg :) Jeg har allerede bestemt meg for å skaffe en dalmatiner til, tror jeg. Men som nummer tre vil jeg ha noe mer førerorientert...

Jeg er interessert i hundesport. Jeg trener og konkurrerer lydighet med min nåværende dalmatiner :) Jeg vil også prøve meg i agility med han, har trent litt AG men bare for gøy og for å lære han det.

Jeg er aktiv og sykler om sommer, går på fjellturer, kløv, trekktur :) Løse hunder i skog og mark, så er avhengig av at den ikke stikker av også. Blir selvsagt trent en god del innkalling også, det er en selvfølge. Hunden bør også kunne ha en fridag av og til, så roligtrening blir det jo også fokus på. Jeg trener lydighet så å si daglig og hundetrening gjennomsnittlit 2 ganger i uka...

Jeg lurer derfor på Jaktlabradoren :) Fortell gjerne mer om rasen?

Noen som vet av oppdrettere? Norge, sverige og danmark er selvsagt av interesse :) Jeg er også interessert i andre land om det er bra oppdrettere å anbefale der...

Andre raseforslag er også velkomne :) Advarer om at jeg er litt vanskelig der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig fornøyd med min jaktlabrador og synes jeg har fått det jeg ville ha + noe til :ahappy:

Eine kommer fra Ringlets kennel i Sverige. Veldig hyggelige mennesker som er godt bevandret med rasen, så anbefaler deg å ta en prat med dem.

Anbefaler deg også en titt på onkelen til Eine som konkurrerer i lp.

Ellers synes jeg ikke at jeg er så bevandret i rasen at jeg kan fortelle om den. Kan fortelle om min hund og det lille inntrykket jeg har, men det blir jo ikke så generelt ;) Så lar det være med dette foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bare ha Jaktlabbe jeg nå :D

Finnes en oppdretter i Norge: Kennel Faks. Han som driver kennelen har importert linjer fra Englang og jeg vet hvertfall 2 jaktprøvedommere som syntes disse linjene er så spennende at de har kjøpt valp herifra.

Personlig har jeg fakt PLADASK for vår (Lone og min) sin oppdretter med kennelnavnet "Ringlets"! Skal desidert også ha neste hund fra denne dyktige og vettuge damen!

(Finnes selvsagt flere spennende oppdrettere i Sverige, så her er det bare å ta en ringerunde og se hvem som møter dine krav til oppdretter!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på den evige jakt, etter en rase som nr 3 hos meg :) Jeg har allerede bestemt meg for å skaffe en dalmatiner til, tror jeg. Men som nummer tre vil jeg ha noe mer førerorientert...

Jeg er interessert i hundesport. Jeg trener og konkurrerer lydighet med min nåværende dalmatiner :) Jeg vil også prøve meg i agility med han, har trent litt AG men bare for gøy og for å lære han det.

Jeg er aktiv og sykler om sommer, går på fjellturer, kløv, trekktur :) Løse hunder i skog og mark, så er avhengig av at den ikke stikker av også. Blir selvsagt trent en god del innkalling også, det er en selvfølge. Hunden bør også kunne ha en fridag av og til, så roligtrening blir det jo også fokus på. Jeg trener lydighet så å si daglig og hundetrening gjennomsnittlit 2 ganger i uka...

Jeg lurer derfor på Jaktlabradoren :) Fortell gjerne mer om rasen?

Noen som vet av oppdrettere? Norge, sverige og danmark er selvsagt av interesse :) Jeg er også interessert i andre land om det er bra oppdrettere å anbefale der...

Andre raseforslag er også velkomne :) Advarer om at jeg er litt vanskelig der :)

Jeg hadde jaktlabbe før, en herlig liten tispe fra Øyvind Veel. Merthe var en særdeles enkel og ukomplisert dame, og jeg kunne lett hatt 5 til av henne. :) Såvidt jeg vet, driver Øyvind fortsatt oppdrett (Soft Rush Acting).

Hun tilpasset seg godt, hun kom til med som knappe 5 år som avdanket jaktbikkje og begynte et liv med agility, blodspor og litt hobbylydighet. Som treningskompis var hun en super hund, hun gav alt, hele tiden og haddde en kapasitet jeg var veldig imponert over. Hun var veldig enkel å motivere men krevde at jeg passet på at hun ikke ble "for mye" og kokte over i stress. Da kom lyden lett frem. Den milde, forsiktige damen vi så i hverdagen var ikke mye synlig med en gang det var snakk om trening, da ble hun til en intens "gærning" som ofret alt for jobben.

Samtidig tålte hun godt rolige perioder med lite trening og tur. Hun var frisk og rask hele sitt liv, og som labrador alltid sulten. :P

Har møtt endel hunder fra kennel Faks og har likt de fleste derfra, men er noe skeptisk til alle kullene oppdretter har hatt på kort tid, så jeg ville sjekket nøyere opp i det før jeg vurderte hund derfra. Samt antall hunder oppdretter har hjemme ift hvordan oppfølgingen til valpene da blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jaktlabbe før, en herlig liten tispe fra Øyvind Veel. Merthe var en særdeles enkel og ukomplisert dame, og jeg kunne lett hatt 5 til av henne. :) Såvidt jeg vet, driver Øyvind fortsatt oppdrett (Soft Rush Acting).

Hun tilpasset seg godt, hun kom til med som knappe 5 år som avdanket jaktbikkje og begynte et liv med agility, blodspor og litt hobbylydighet. Som treningskompis var hun en super hund, hun gav alt, hele tiden og haddde en kapasitet jeg var veldig imponert over. Hun var veldig enkel å motivere men krevde at jeg passet på at hun ikke ble "for mye" og kokte over i stress. Da kom lyden lett frem. Den milde, forsiktige damen vi så i hverdagen var ikke mye synlig med en gang det var snakk om trening, da ble hun til en intens "gærning" som ofret alt for jobben.

Samtidig tålte hun godt rolige perioder med lite trening og tur. Hun var frisk og rask hele sitt liv, og som labrador alltid sulten. :P

Har møtt endel hunder fra kennel Faks og har likt de fleste derfra, men er noe skeptisk til alle kullene oppdretter har hatt på kort tid, så jeg ville sjekket nøyere opp i det før jeg vurderte hund derfra. Samt antall hunder oppdretter har hjemme ift hvordan oppfølgingen til valpene da blir.

Hehe :) Må holde meg unna Deepeyes-kull tråden hvertfall *ler*

Alt skal sjekkes nøye opp :D Takker for alle svar! Det er noen år frem i tid så jeg har good tid å sjekke :D hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Må holde meg unna Deepeyes-kull tråden hvertfall *ler*

Alt skal sjekkes nøye opp :D Takker for alle svar! Det er noen år frem i tid så jeg har good tid å sjekke :D hehe!

Hehe, men helt seriøst, med de få erfaringene jeg har så langt på kelpie så synes jeg at kelpien og jaktlabben er veldig like selv om de er gr1 /gr 8 hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder? Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Har den erfaringen med tispegale hannhunder på standardlabbene, men ikke på jaktlabben.

Om innbildt på tispene vet jeg ikke, Merethe var innbildt etter hver løpetid, men om det er "normalt" vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Dette blir litt OT, men: Jeg har samme erfaring når det gjelder retrieverhanner. Både labradoren og på golden syns jeg det er mye hormoner og kjønnsdriften er høy. Jeg veit om mange labber og goldener som har overdreven riing og alt for glade i tisper. Jeg vurderte selv goldengutt nå, men gikk fra det pga. for mye dårlige erfaringer med hormonelle golden/lab med høy kjønnsdrift.

I forhold til tisper aner jeg ikke. Kjenner ikke til så mange retrievertisper igrunn, flerst hanner. Min tispe er ikke hormonell overhode, og en merker omtrent ikke løpetiden på henne. Men nå er hu langt fra en golden på mange måter :P Sære dyret!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Labradortisper har IKKE lettere for å få innbilt svangerskap - noe mer enn andre populære raser som blir masseavlet (masseprodusert). Labradorhanner kan ha en tendens til å være hormonelle, et resultat av masseavl på dårlige hunder og Labradorens tendens til manglende hemninger. Det være sagt, jeg kjenner ingen overhormonelle/ukontrollerte Labradorhanner, ei heller tisper, og samtlige i kullet til vår hund og andre bekjente er ikke overhormonelle.

Problemet til golden/lab er at det er positive hunder som blir masseprodusert. Jeg veit ikke om situasjonen hos golden, men Labradoren har en aktiv valpefabrikk i Norge som konstant spyr ut valper på finn.no. Disse er ikke registrert hos NKK og avlen er mildt sagt uten fokus på noe annet enn penger. Lettsolgt rase er det også, og fabrikken ligger rett utenfor Oslo...

Så mye av problemet ligger i dårlig avl, og mye av problemet kan unngås ved å bruke seriøse oppdrettere som du med en gang får en god følelse hos. Som du umiddelbart ser avler med annet fokus enn penger og berømmelse, men med kvalitet i blikket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha tispe da, så dette med innbilt trenger jeg ikke å sette meg inn i :) Det er sådan en av grunnene til at jeg ikke vil ha tispe også.

Men ekstreme kjønnsdrifter hos hannhunden er da ikke noe å ettertrakte? Gjelder dette jaktlabradoren også? Etter min plan så blir det 2-3 hannhunder i hus :) Jeg har nå en dalmatiner hannhund, skal skaffe en dalmatiner til. Jaktlab er tenkt som en eventuell nr 3 når den tid kommer!

Dere er velkomne til å komme med andre forslag også :) hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi nå blir det litt OT, men jeg må bare, sitter å ler nå. Jeg har sett på mange av de rasene du har sett på, i det siste er det jaktlabben som har vært den store forelskelsen, å jaggu lagde du tråd. Må jo legge til at jeg er strålende fornøyd med det, får lest og svar på samme sprsm jeg sitter med :)

Til min neste hund har jeg (til nå) landet på jaktlabb eller langhårsbelger. Du har vel sett litt på belgerne å synes jeg å huske? Ellers har jeg jo null info om noen siden jeg ikke har erfaring med de, så det ble jo egentlig veldig OT :P jaja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har skjønt, skal ikke og kan ikke jaktlabradorhannener være problematiske med tisper eller andre hanhunder, da de er nødt til å fungere med begge kjønn på jakt. Dermed er visst ikke problemet noe særlig stort. Selv har jeg en hanhund som rir på tisper og er riktig så innpåsliten, men han er ikke overhormonell, og han har heldigvis blitt bedre. Har forstått det slik at dette med riing og overhormonellhet ikke er utbredt på jaktlabber.

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Hvor har du det fra at de er løsmunnet? Jeg har da ikke en lyd i mine på trening og minimalt annet enn ett varsel når noen står på døren. Heller ikke de jeg trener med.

Jaktlabbisene jeg har rundt meg (og ja jeg har vel rundt 7 stk som jeg kjenner godt) har ikke noe mindre/mer lyd enn mine og mine "nærmeste" med AK (og mine nærmeste begynner bli endel.) Ett og annet individ er mer bråkete, men det er det virkelig på jaktlabbis også.

Ellers synes jeg ikke at jeg er så bevandret i rasen at jeg kan fortelle om den. Kan fortelle om min hund og det lille inntrykket jeg har, men det blir jo ikke så generelt ;) Så lar det være med dette foreløpig.

Syns det er veldig rart at du velger å ikke uttale deg om en rase du faktisk HAR, men uttaler deg veldig bastant om en rase du aldri har eid, men møtt noen veldig få individer av.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er kelpie hannhundene? I forhold til andre hannhunder og i forhold til tisper? :) Vi har to kelpietisper her jeg bor. Begge disse er lydløse, ikke en lyd... De er dog sære og bitchye mot andre hunder. Men kan kanskje ha med personlighet, erfaring og sosialisering å gjøre? :) Regner med at min hund (om jeg skulle skaffe kelpie) ville blitt vant til dalmisene mine og blitt litt annerledes ;)

Kelpie er abdolutt en rase som står høyt opp på listen min :) Liker rasen veldig godt med den lille erfaringen jeg har. (Kjenner en oppdretter, så har observert rasen litt! men vil nok ikke ha hund derifra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oppdragelse så er AK hannhunder normale hannhunder. De er jo ikke så dumme at de ikke vet hva løpetidslukt er, men det er veldig få som ikke greier jobbe med det rundt seg.

Det fins en og annen ekstrem hormonell ute og går, to av de jeg vet om har hatt/har prostata problemer og jeg tror det ligger en sammenheng der. Men i snitt vil jeg si at de fleste som er så "stygge" mot tisper er rett og slett dårlig oppdragelse fra eieren sin side.

Men altså de er ikke kjønnsløse ;)

Begge mine har ett normalt språk ovenfor andre hunder, blir de respektert så respekterer de andre. Men det er ikke hunder jeg tar med på noe "frislipp" med masse ukjente hunder. Tispene mine gir beskjed, men jeg har aldri sett de gå inn for å "sloss". De er også lette å bryte om det bygger seg opp.

Den eldste tispen min kunne vært ufin, men hun har stor respekt for meg så hun er lett å bryte fra sin selvpålagte "Politi" tjeneste.

Men det er ikke hunder du skal forvente at går sammen med alt du møter på din vei, mine har sine venner av begge kjønn som de blir glade for å se og koser seg med på tur. Går jeg inn og sier "du skal akseptere denne hunden" da er det ok, og de bare holder avstand fra det individet på tur.

Men får du ikke den kontrollen så må du nok være mer selektiv, men det gjelder jo egentlig alle raser.

Noe mer skarphet der er det i AK sammenlignet med Labbis.

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

mokken er veldig fornøyd! :D:thumbs:

Til TS:

Med Harly har jo ikke hormonissueus vært noe tema, hverken før eller etter kastrering (sept 2011).

Han har vært mild og fin sammen med andre hunder, men på ingen måte usikker. Han vil jo helst leke med alle han treffer på sin vei og ser litt overrasket ut når vi møter gærninger som utagerer i bånd. :P

Om han treffer andre hunder som ikke vil leke bajas, så respekterer han det og holder avstand fra den andre hunden.

Først for noen dager siden "korrigerte" han en jypling for første gang. Jyplingen var ganske høy og på vei til å bli ufin, Harly korrigerte i rett øyeblikk med en kort og klar beskjed. Akkurat som labbisen min ville gjort, bare med mer lyd og tannvisning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oppdragelse så er AK hannhunder normale hannhunder. De er jo ikke så dumme at de ikke vet hva løpetidslukt er, men det er veldig få som ikke greier jobbe med det rundt seg.

Det fins en og annen ekstrem hormonell ute og går, to av de jeg vet om har hatt/har prostata problemer og jeg tror det ligger en sammenheng der. Men i snitt vil jeg si at de fleste som er så "stygge" mot tisper er rett og slett dårlig oppdragelse fra eieren sin side.

Men altså de er ikke kjønnsløse ;)

Begge mine har ett normalt språk ovenfor andre hunder, blir de respektert så respekterer de andre. Men det er ikke hunder jeg tar med på noe "frislipp" med masse ukjente hunder. Tispene mine gir beskjed, men jeg har aldri sett de gå inn for å "sloss". De er også lette å bryte om det bygger seg opp.

Den eldste tispen min kunne vært ufin, men hun har stor respekt for meg så hun er lett å bryte fra sin selvpålagte "Politi" tjeneste.

Men det er ikke hunder du skal forvente at går sammen med alt du møter på din vei, mine har sine venner av begge kjønn som de blir glade for å se og koser seg med på tur. Går jeg inn og sier "du skal akseptere denne hunden" da er det ok, og de bare holder avstand fra det individet på tur.

Men får du ikke den kontrollen så må du nok være mer selektiv, men det gjelder jo egentlig alle raser.

Noe mer skarphet der er det i AK sammenlignet med Labbis.

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

Hehe :) Jeg er oppvokst med hannhunder. Har en erteflis av en dalmatiner nå, og jeg er veldig nøye på at han ikke får plage noen :) Han har vært med løpetisper og er såpass at han kan leke med dem uten å jokke :P Han får da beskjed om at jokking ikke er lov!

Men jeg liker kelpie :) Og hundejorder er ikke min stil, det blir sjansesport spør du meg. Jeg har faste lekevenner som vi møter ;) Det holder for meg, tryggere løsning!

Mokken har allerede fristet meg halvt ihjel med kelpien sin! Jeg kommer og kidnapper han snart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Huske å låse døren når jeg drar på jobb!* :P

Men hunden din er veeeldig pen *sikle* Jeg har faktisk ikke sett Kelpie hannhund in real life! :huh: Kun sett tisper jeg, og de er jo pene de også! Men jeg skal jo ha hannhund :innocent: Uff, nå begynte jeg med Kelpiedrømminga mi igjeeen :icon_confused: Problemet er bare at jeg er svak for black and tan, red and tan hundene... Og ser ikke ut som det florerer av dem her i norge? Og jeg har IKKE planer om å la farge bety mer enn alt det andre. Jeg vil da ikke ha en råpen hund som er helt kake i hodet og syk både foran og bak :blink: Da vil jeg heller ha en GRØNN en :twitch:

JeanetteH. Du er kennel Deepeyes? (jeg har fått med meg riktig, sant?) :) Hvordan står det til med red and tan hundene i norge? (black and tan også forsåvidt). Hva er den mest vanlige fargen (brun eller?) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du det fra at de er løsmunnet? Jeg har da ikke en lyd i mine på trening og minimalt annet enn ett varsel når noen står på døren. Heller ikke de jeg trener med.

Jaktlabbisene jeg har rundt meg (og ja jeg har vel rundt 7 stk som jeg kjenner godt) har ikke noe mindre/mer lyd enn mine og mine "nærmeste" med AK (og mine nærmeste begynner bli endel.) Ett og annet individ er mer bråkete, men det er det virkelig på jaktlabbis også.

Syns det er veldig rart at du velger å ikke uttale deg om en rase du faktisk HAR, men uttaler deg veldig bastant om en rase du aldri har eid, men møtt noen veldig få individer av.

Haha, det ante meg at du kom til å svare når jeg skrev dette ;)

Jeg føler ikke selv jeg er bastant, jeg sier dette er mine personlige erfaringer og da ligger det vel i kortene hvor man har fått de erfaringene og at det ikke er noe man kan være bastant på. Jeg skriver dette er mine erfaringer. Ikke noe mer og ikke noe værre enn som så.

Å nevne noe om kelpier her på sonen føles litt som jeg tror noen syntes det var å skrive om aussien i sin tid. Nevnte man aussien, var det nesten sikkert at det kom til å bli en stor diskusjon om det med raseentusiaster (meg inkludert) som skulle forsvare rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det ante meg at du kom til å svare når jeg skrev dette ;)

Jeg føler ikke selv jeg er bastant, jeg sier dette er mine personlige erfaringer og da ligger det vel i kortene hvor man har fått de erfaringene og at det ikke er noe man kan være bastant på. Jeg skriver dette er mine erfaringer. Ikke noe mer og ikke noe værre enn som så.

Å nevne noe om kelpier her på sonen føles litt som jeg tror noen syntes det var å skrive om aussien i sin tid. Nevnte man aussien, var det nesten sikkert at det kom til å bli en stor diskusjon om det med raseentusiaster (meg inkludert) som skulle forsvare rasen.

Jeg har ikke korrigert deg på det andre du skrev. Men du gjenntar her og i andre tråder at de er løsmunnet. Noe jeg ikke klarer se annet enn på individnivå, som med andre raser.

Det jeg finner rarest er egentlig at du har får lite erfaring med din egen rase til å uttale deg, men du kan uttale deg på andre raser med grunnlag i noen få individ?

JeanetteH. Du er kennel Deepeyes? (jeg har fått med meg riktig, sant?) :) Hvordan står det til med red and tan hundene i norge? (black and tan også forsåvidt). Hva er den mest vanlige fargen (brun eller?) :P

Ja det er jeg. Den mest vanlige fargen er brun/rød etter sort. Det er ikke mange red/black and tan og svært få avler bevist for å få fargen. Fargeavl er (takk og lov) svært få som driver med og mange har det bare som ett "tillegg" som tilfeldigvis passer til alt annet. Å velge valp på grunnlag av farge eller heller ikke noe som er utbredt, det går mer på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha tispe da, så dette med innbilt trenger jeg ikke å sette meg inn i :) Det er sådan en av grunnene til at jeg ikke vil ha tispe også.

Men ekstreme kjønnsdrifter hos hannhunden er da ikke noe å ettertrakte? Gjelder dette jaktlabradoren også? Etter min plan så blir det 2-3 hannhunder i hus :) Jeg har nå en dalmatiner hannhund, skal skaffe en dalmatiner til. Jaktlab er tenkt som en eventuell nr 3 når den tid kommer!

Ettersom det er en tråd om jaktlabradorer låner jeg den til å komme med egne spørsmål, håper det er greit :)

Jeg har kelpiehannhund nå, men kunne ikke tenkte meg å ha retrieverhannhund.

Dette nettopp pga mitt inntrykk om at de er mer hormonelle. (Derfor vil jeg også finne ut om andre mener er riktig eller ikke.)

Hvis jeg skulle hatt jaktlabrador så måtte det altså blitt tispe. Men om de har lett for å få innbilt så ville det være negativt i forhold til å konkurrere med hunden, og da ville det vært bedre å velge en annen rase. :)

Så vidt jeg har skjønt, skal ikke og kan ikke jaktlabradorhannener være problematiske med tisper eller andre hanhunder, da de er nødt til å fungere med begge kjønn på jakt. Dermed er visst ikke problemet noe særlig stort. Selv har jeg en hanhund som rir på tisper og er riktig så innpåsliten, men han er ikke overhormonell, og han har heldigvis blitt bedre. Har forstått det slik at dette med riing og overhormonellhet ikke er utbredt på jaktlabber.

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Takk for svar, men er det med jakten egentlig noe det er hold i?

Med tanke på at de sier det samme om fuglehunder / vorstehhannhunder...

Men jeg forstår hva du prøver å formidle at er mer positivt med labben i forhold til kelpien tror jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke korrigert deg på det andre du skrev. Men du gjenntar her og i andre tråder at de er løsmunnet. Noe jeg ikke klarer se annet enn på individnivå, som med andre raser.

Det jeg finner rarest er egentlig at du har får lite erfaring med din egen rase til å uttale deg, men du kan uttale deg på andre raser med grunnlag i noen få individ?

På mange måter føler jeg vel at jeg kjenner kelpien bedre enn jaktlabradoren siden jeg har trent med kelpier i flere år, men kun eid jaktlabrador i snart to år, så det er kanskje derfor jeg uttaler meg litt mer om kelpien. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg har truffet få individer, så det er derfor jeg sier det er min personlige erfaring. De jeg har møtt, trent med og ellers snakket med har lettere for å lage lyd enn retrievere generelt, så da blir det mitt inntrykk. Jeg sier ikke at alle er sånn, jeg trodde det kom klart nok frem når jeg sa det var min personlige erfaring.

Takk for svar, men er det med jakten egentlig noe det er hold i?

Med tanke på at de sier det samme om fuglehunder / vorstehhannhunder...

Men jeg forstår hva du prøver å formidle at er mer positivt med labben i forhold til kelpien tror jeg. :)

Tja, det vet jeg ikke. Jeg stoler på de som har fortalt meg at det er sånn, men jeg skjønner hva du mener. Da må man kanskje spørre rundt i jaktmiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...