Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få hunden min (1år) til slutte og være aggressiv


Santos
 Share

Recommended Posts

hvordan få hunden min (1år) til slutte og være aggressi.... mot hannhunder når han er på hundetreff hver tirsdager, torsdager og søndager... det går fint så lenge når jeg ber ham å komme på plassen ved meg oftere for han skulle roe seg ned... hvis han har lekt for lenge med de andre da ender det til krangling mellom hannhunden og hunden min...

jeg lurer på er det noe metoder som jeg kan få ham til å slutte med det, og jeg selv synes det er vanskelig å få ham vite at han får ikke lov å slåss med de andre hannhunder (eldre eller større enn hunden min)

ellers er han så vennlig når det er bare tisper, yngre hunder...

begynte å lure om han fikk en dårlig sosiale på å treffe de eldre hannhunder ??????

gjerne å få tips mot å slutte med å være aggressiv mot hannhunder : )

forhånd takk : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt med frislipp. Jo flere erfaringer han får med at slåssing fungerer, jo verre vil det bli. Slipp han bare sammen med tisper og stødige, trygge, godt voksne hannhunder som dere kjenner og vet at det ikke blir noe tull med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dere på hundetreff? Hva er målet med det? Stillestående frislepp ser jeg på som meningsløst, uansett. Noe annet er det hvis du møter andre for å trene. Da bør du/dere ha en plan, et mål og en rimelig framdrift. Hundene skal ikke hilse eller leke. Den sosiale treningen går på å kunne trene sammen uten å forholde seg til de andre hundene. Skal man slippe hunder som ikke hører til i samme flokk, får man iallefall gjøre det mens man går en tur. Selv da har det da vært enkelte som blir sure fordi noen leker med pinne med hundene og deres hund tåler ikke at andre hunder har pinne, etc. Orker ikke så mye styr, jeg. Har du hund(er) som ikke mestrer å være sammen med andre hunder, så la det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt med frislipp. Jo flere erfaringer han får med at slåssing fungerer, jo verre vil det bli. Slipp han bare sammen med tisper og stødige, trygge, godt voksne hannhunder som dere kjenner og vet at det ikke blir noe tull med.

Signerer denne, men legger til: ta hunden din i bånd før han "bikker over" og ta han vekk fra situasjonen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som de andre; slutt med frislipp. Og de gangene den møter andre hunder, så ta den vekk fra situasjonen før den har "fått nok". Du sier selv at det blir krangling når de har lekt for lenge, så da er det bedre å ta han vekk før det skjer. Han er ung, og trenger ikke dårlige opplevelser med andre hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du drive med frislipp sammen med hunder av samme kjønn bør du finne deg et par stykker som er trygg, rolig og stødig som du treffer gjevnlig fremfor og slippeløs med mange andre hunder og hunder dere ikke treffer så ofte. Det høres jo ut som stress/overivrighet har en viss skyld her så ett tips der er jo og gå tur sammen i bånd slik at de også opplever og lærer seg og være rolig med andre hunder og ikke bare herjing og lek hver gang. Og slipper man hundene fri så er det som regel en stor fordel og være i bevegelse selv og ikke bare stå på en plass og la de herje. 3 dager i uka med frislipp og herjing kan jo kanskje også bli litt mye for en vilter unghund, med tanke på stressnivået. Så kanskje du kan kutte ned til 2? Og uansett hva du velger og gjøre og hvordan han blir så må du iallefall lære deg og være i forkant og ta en timeout FØR han bekker over.

Du har nok ikke en agressiv hund enda, men slike dårlige opplevelser bør du unngå, ellers kan du fort få en som blir skikkelig aggressiv når han blir litt eldre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser det jo ut som dette er en ganske fast gjeng som kjenner hverandre, da de treffes ofte, og han skriver "hannhunden"?

Men uansett ville jeg ikke latt de hundene som bråker leke med hverandre i det hele tatt. Han er også i en alder der han lett kan ende i den typen bråk med andre hannhunder, og det er ikke noe særlig å ta sjansen på. Gå heller tur sammen med hundene i bånd, og gjør noe konstruktivt sammen (trening).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry mac, du har en rase som er disponert for samkjønnsaggressivitet i langt større grad enn mange andre raser.

Å forvente at en staff skal funke som en frislipphund blir litt vel optimistisk.

Dette bør oppdretteren din ha fortalt deg i tydelige ordelag da du kjøpte hunden, i tillegg til at du selv burde funnet det ut på forhånd.

Det begynner som regel noe senere, men det varierer veldig fra hund til hund.

Slutt rett og slett med frislipp og gå heller tur med hundene i bånd sammen, det er langt bedre for både hunder og eiere.

På raseforumene (eksempelvis sbtforum.no ) kan man lese mange innlegg om denne problemstillingen. Det er rett og slett ikke å forvente at dette funker.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry mac, du har en rase som er disponert for samkjønnsaggressivitet i langt større grad enn mange andre raser.

Å forvente at en staff skal funke som en frislipphund blir litt vel optimistisk.

Dette bør oppdretteren din ha fortalt deg i tydelige ordelag da du kjøpte hunden, i tillegg til at du selv burde funnet det ut på forhånd.

Det begynner som regel noe senere, men det varierer veldig fra hund til hund.

Slutt rett og slett med frislipp og gå heller tur med hundene i bånd sammen, det er langt bedre for både hunder og eiere.

På raseforumene (eksempelvis sbtforum.no ) kan man lese mange innlegg om denne problemstillingen. Det er rett og slett ikke å forvente at dette funker.

Må nesten signere denne.

Staffen min er ingen supersosial bestekompis for de andre hundene i klubben. Tvert imot. Han kan fyke uprovosert i trynet på andre hunder, små, store, gule eller blå. Han holdes i bånd, bortsett fra når vi trener agility nede på plassen. Da kan jeg ha ham løs selv om det er flere hunder rundt. Han er veldig "førerorientert" som det heter på fagspråket. Dette går kjempefint, men å la ham hilse på eller leke med andre hunder er som om å utfordre skjebnen, spør du meg.

Kan jo hende dette er en fase, for din del, men jeg er stygt redd for at hunden din, som mange andre staffer, burde holdes i bånd store deler av tiden.

Hos oss er det et privilegium å få gå løs. Selv da er det ikke alltid lov å vimse hvor man vil. Oppfører de seg ikke, er det rett i bånd. Han kommer på innkalling selv om det nærmer seg en annen hund og han stivner i et mååååå baaaaare smaaaaake pååååå- øyeblikk. Uten den innkallingen hadde han nok vært dømt til et liv i den andre enden av tauet.

Det er leit at det ofte blir sånn, men jeg visste jo dette da jeg fikk ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det langt fra det med å slippe løs til å alltid gå i bånd da.. Håper ingen oppfattet meg som om jeg mener man alltid bør bruke bånd.

Hannen min er ikke glad i andre hanner, han går allikevel løs det meste av tiden. Men så er han også såpass selvsikker at han ikke har behov for å bråke sånn helt uten videre.

At en hannhund i den verste pøbelperioden vil trenge bånd en god del kan dog hende.

Frislipp rolig på en plass er uansett en uting, å gå tur sammen med hundene løse kan gjerne fungere bedre for mange.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...