Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer hunder å spise store ting helt?


Recommended Posts

Skrevet

Ante ikke helt hvor denne skulle, følte ikke helt at den passet under ernæring feks :P

Nå har vi hatt to tilfeller der Monti har spydd - og ut kommer en HEL sokk (JA, nå skal vi skjerme han fra alle sokker og lignende). Broren hans spiste også masse tamponger fra søpla (grøss) når han var veldig liten.

Så til spørsmålet, jeg trodde hunder hadde sånn nogenlunde det samme greiene som oss, altså at de må tygge og svelge og at de har vansker for å svelge store ting. Men her går jo tydeligvis en stor, hel sokk rett ned? Er det normalt? Og hva får de til å svelge så store ting?

Skrevet

Huff, når min Bajazz var valp så svelget han hele stringtrusa mi en gang! Var på hyttetur, og jeg skulle pakke ned skittentøyet, og forstod virkelig ingen ting, før valpen brakk seg og hele trusen kom opp. :| Men gikk heldigvis bra.

Og er enkelte ting jeg ikke kan gi han, som ben og må passe på slutten av struper osv, for han finner gjerne på å svelge ALTFOR stort så han brekker seg i etterkant.. At han aldri forstår.

Skrevet

Tja. De er jo fra naturens side laget for å lefse ned ganske store kjøttbiter. Så en sokk er jo ikke så stort sånn sett. (men fordøyes ikke like godt som kjøtt da) Her i huset er det et par-tre stykker som har spesialisert seg på å sluke biter av laken og sokker (tildelte sådan) De kommer ut i andre enden. Gjerne i laaange remser;-)

  • Like 1
Skrevet

Har lurt på det samme. Har hørt om hunder som tilogmed har svelget kniver. Lurer på om det er veterinærhøyskolen som har en utstilling med ymse ting som har blitt operert ut av hunder?

Jeg kjenner også en hund som har svelget en leverposteiboks (en sånn liten posjonsboks riktignok - den kom opp etter et par uker). Den samme hunden spiste og en hoggorm.. :ermm:

Nå kom jeg på en ting. Da Taxi var valp, pleide han å spiste trusene mine som han stjal fra skittenstøyskurven. Men bare den "brukte" delen av trusa, resten lå igjen.. Grisegutten :x

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har hatt to veldig sokkeglade hunder, han første ble til slutt kallt sokken, for han spiste sokker hele tiden. Jeg spilte basketball og fotball den gang og svette sokker etter trening var favoritten, da måtte man passe veldig godt på sokkene. Fotballstrømpene var ikke så populære som de tykkere knelange championsokkene jeg spilte basket i. For å ikke få gnagsår brukte jeg to par og nettopp den kombinasjonen var favoritten, svette doble og dermed tykke sokker. Fatter ikke hvordan han klarte å svelge de eller hvordan de kom seg gjennom tarmen, men de kom nesten alltid ut bak etter noen dager til en uke, og han nøyde seg ikke med den ene, fikk han tak i de gikk begge sokkene med en sokk inni ned på høykqnt, og det gikk rasende fort. Innimellom kastet han de opp, men som regel kom de ut bak som sagt, gjerne med en dags mellomrom. Sokken fikk opp endel dører, så om jeg kom hjem fra trening og glemte å låse badedøra var jeg nesten garantert fri for sokker når jeg kom ut av dusjen. En kompis på laget overnattet ofte hos meg og han mistet også noen av sine championsokker når hunden brøt seg inn på rommet om natta. En gang han var i dusjen hørte jeg sokken åpnet en dør og plutselig kom han inn i stua, blid og fornøyd med en sokk halvveis svelget så bare toppen var synlig ut av munnen, han så på meg og jeg reiste meg for å prøve å få tak i den, men ett glefs og borte var den. Virket som han stolt viste frem sitt troffee. Rene sokker fikk stort sett være i fred, og han var ikke på sokkejakt mens han hadde sokker innabords, virket som det var fullt i magen. Men når den siste sokken kom ut var han på jakt igjen. Han rev i stykker flere treningsbagger i jakten på sokkene han sikkert luktet oppi til og med. Og han satt alltid å slikket sokkene man hadde på beina om de var brukt en dag, nesten som at han ventet på godsakene. Sokken fikk ikke noen problemer, og ble en gammel hund, og han roet seg litt med sokkejakten. Han spiste en to-tre fotballshortser også. Alt kom ut helt, så han kan ikke ha tygd så mye på det. Jeg var på hils med de hos G-Sport for å si det slik. De tykke aerobic sokkene var også populære. (Dette var på 90-tallet)

Junior, som var barnebarnet til sokken var også sokkeglad likte også best svette sokker etter trening, men han spiste de ikke like ofte. Kunne gå ganske lang tid mellom hver gang, kanskje noen måneder, men han tygde på mange, rev de ikke i stykker, men tygde og hadde de i munn, nesten som en sutteklut. Han kunne også spise ett par om det var vanlige tennissokker, men lange sokker og fotballstrømper forsvant det stort sett en av, selv om det ofte var en sokk inni, så det ble jo to egentlig. Han ble også en gammel hund og fikk heller ikke noen problemer. Men det er meg en gåte at de klarte å svelge noe så stort og tørt, og så fort. Har en kompis med en sokkeglad leonberger nå, og på lufteruta hans ligger det flere steder gammel bæsj med en hvit sokk i. Den hunden drar faktisk av deg sokkene om den er fysen, nipper litt til han får tak i sokken ved tærne og drar. (Han bor på gård og bikja løper på egen tomt)

Skrevet

Hunder tygger ikke slik vi gjør, de bruker jekslene til å kutte til biter som er svelgbare, ikke til å moses til grøt. De har et mer elastisk spiserør enn oss, og kan derfor svelge store ting uten større ubehag så lenge det er føyelig. Griseører, tyggeben ol som svelges og *settes fast* er pga at det er stivt og uformbart, i motsetning til sokker osv. Det utroligste kan fordøyes, i det minste til en viss grad om det ligger lenge nok i magesekken og ikke vandrer videre til tarmen.

Men jeg er like uforstående som andre til at de kan svelge feks kokkekniver uten å skade seg!

Skrevet

Jeg forundrer meg stadig over hva hunder får seg til å spise. Jeg har ikke hatt noen slike sokkeslukere, men har vært med på en del operasjoner hvor vi har funnet sokker, maiskolber, ferskenstener, vinkorker, nektarinstener, gummibiter, tamponger, undertøy, magebelter fra morgenkåper etc.

Jeg synes at jeg oftest ser retrievere på operasjonsbordet i denne sammenheng forøvrig, men har ikke akkurat ført noen statistikk.

Edit: Oida, oppdaget nå at tråden var over to år gammel. Jaja. :P

Skrevet

Haha, gammel tråd ja, men samme det!

Joshi tror alltid at hun må skynde seg veldig når hun spiser... Jeg vet ikke hvorfor. Er jo en hund til her, men han har jo aldri prøvd seg på å stjele mat fra henne. Det er jo heller hun som stjeler fra han :aww: Men jeg har måttet slutte å gi henne ben og tyggeting, for hun bare tygger litt sånn at det blir seigt og vått, også svelger hun bare hele greia rett ned! Nesten uansett størrelse. Ene gangen satte det seg fast i halsen, og det var full panikkstemning her helt til vi fikk det løs. En annen gang greide hun å få det litt lenger ned, slik at luftveiene var frie og hun fikk puste, men benet satt fast sånn ca på midten og hun hylte og skrek! Det må ha gjort forferdelig vondt! Så vi hev henne i bilen og kjørte til dyrlegevakta, hele tiden mens hun hyyylte. Da vi kom fram, spydde hun det opp rett utenfor klinikken, og alt var bra... Det var siste gang hun fikk noe :aww:

En veterinær i Grimstad har et glasskap fullt av gjenstander som er funnet inni katte- og hundemager :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...