Gå til innhold
Hundesonen.no

Utveksling: Verdien av "orientation week"


borderen
 Share

Recommended Posts

O' store sonen-orakel...:

Jeg skal på utveksling til Perth, Australia i februar. Før dette har jeg og søsteren min tenkt å være et par uker rundt Cairns. Disse planene krasjer med en innføringsuke ("orientation week") som starter 2 uker før offisiell skolestart. Pga stengte kontorer får jeg ikke svar på den del viktige spørsmål før skolestart så da spør jeg sonen-orakelet!

  1. Pleier dette å være obligatorisk?
  2. Om ikke: er det viktig ift å få et sosialt nettverk?
  3. Er det viktig ift å forstå skolens systemer,eller klarer man dette på egen hånd? (har en uke fri i Perth før skolestart der jeg har tid til å ordene en del praktiske ting).
  4. Tror dere det er verdt å droppe orientation week mot 2 uker ellevill ferie med søstera si i tropene?

Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at dette er mye av det samme som fadderuka vi har på universitet og høyskoler her hjemme. Jeg synes absolutt disse ukene var verdt å få med seg, siden det er her de fleste knytter bånd og finner de vennene man ofte holder sammen med resten av studietiden. Obligatorisk var det ikke for oss, men det kan jo være forskjellig da.

I fadderukene ble vi guidet rundt på skolens område og fikk hjelp til å sette oss inn i hvordan man melder seg opp til nye fag osv. Noe man sikkert kan få hjelp til i ukene etterpå også, man må bare legge litt mer i det, det er ikke lagt opp noen plan for deg liksom, du må fikse det meste selv.

Skjønner jo veldig godt at ferie frister mer, men så spørs det hva du er der for i første omgang. Er det for å oppleve en annen del av verden og få nye venner, eller er det bare på grunn av selve studiet? Hvor lenge skal du studere der, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Søren at dere mener det er viktig,,, hehe... Det hadde vært supert om du kunne hørt med venninnen din! Kontorene ved UWA er stengt, så får ikke svar før tidligst 5. januar derfra, så begynner å bli litt stresset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også spørre noen bekjente som har hatt hele 2 år studier i Australia - men jeg ser for meg at orientation week er ganske viktig for deg som førstegangsutveksler, og som skal være "så kort tid". Misforstå meg rett, det er kun fordi det er kortere tid å få ting "helt på plass" og så begynne å kose deg, enn om du har 2-3 år å få ting på plass og så begynne å kose deg :P (jeg for eksempel, brukte 1,5 år før jeg fikk ræva i gir og fikset meg adgangskort til universitetet. Fram til da måtte jeg hoppe inn vinduer og andre kreative løsninger i helger / på kveldstid :lol: )

Dessuten bygger du jo relasjoner med de du skal være sammens med i studiene, gjennom lek og moro - eller bare gjennom felles frustrasjon mens man venter på maten man skulle få, datamaskiner som ikke fungerer for registrering og så videre. Det er da du kommer i prat med folk, for alle er jo i samme båt :)

Men - det kommer jo litt an på hvordan du er som menneske. Om du tror (og vet) at du kan bli kjent med folk inne i klasserommet/forelesningssalen, og at du kjenner inni deg selv at utvekslinga ikke nødvendigvis er for å bli kjent med halve universitetet, så er det jo ikke så farlig. Man blir jo alltid kjent med NOEN, uansett. Og registrering / info om hva som er hvor og hvordan på universitetet av diverse tjenester og tilbud vil alltid være mulig å finne ut på et senere tidspunkt også. Det tar bare litt ekstra tid og ekstra egeninnsats, også kan det jo ta ekstra tid å få hjelp og "få tingene på plass" (så du kun kan konsentrere deg om studiene og å ha det fint. Det er jo gjerne studentregistrering, tall, nummer og passord til pc'er og studentmail - eller programmer å huske, tilganger til labber og evt nøkler/kort til inngangsdøra på universitetet ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om deres orientation week er noe lignende det de har her i Canada, ville jeg ikke regnet det som absolutt nødvendig. Det skal sies at jeg gikk glipp av min, og selv om jeg først syntes det var kjipt å ha gått glipp av uken har jeg i etterkant oppdaget/insett at det egentlig var like greit. Vennene mine — kanadiere nesten alle — har delt deres meninger, og de har i høyeste grad overbevist meg om at jeg ikke gikk glipp av noe. Det er mye fyll, og mye folk du aldri mer kommer til å se eller snakke med. Da tror jeg du vil ha det mye mer spennende på ferietur med søsteren din :yes:

  • Nei
  • Jeg vil si nei. De aller færreste "venner" du får i løpet av orientation week er fortsatt i livet ditt ved slutten av semesteret. Du vil få mer igjen for å involvere deg i en eller flere societies
  • Absolutt ikke. Vår orientation week hadde null og niks av praktisk info. Dette finner du mer effektivt ut av selv
  • Ja, utvilsomt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...