Gå til innhold
Hundesonen.no

sterilisering og kastrering


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hva er fordeler/ulemper med å sterilisere/kastrere tispa eller hann hunden? Bør det kun gjøres om det er medisinske grunner til det? Er det risikabel operasjon? Kan de få komplikasjoner ettertid og skade hunden på noe måte? Jeg bare lurer på dette kun for å være nysgjerrig på dette.

Når kan tispa få sin første løpetid? Hvordan merker jeg at hun har fått løpetid? Noe jeg bør gjøre? Noe å huske på? Bare kjekt å vite litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en trillion tråder om kastrering om du søker litt :)

Det varierer veldig når de får sin første løpetid, det vanlige er vel rundt 6-7 mnd? Min ene har ikke fått sin enda og er over ett år, den andre fikk da hun var rundt 6 mnd gammel. Dåsa hovner opp og tispa blør. Hold henne i bånd under hele løpetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE operasjoner er risikofylte - har selv opplevd en som døde på operasjonsbordet for å fjerne en klo...

Kastrering av tispe (dvs fjerne "alt" så hun ikke får løpetid/hormonsvingninger) er i tillegg en bukoperasjon som innebærer ekstra risiko for infeksjoner i et relativt stort operasjonsarr på maven.

Hanner og kastrering er klart enklere - selvsagt er risikoen der for død også tilstede (ved nedsøvingen), men "såret" er klart mindre og det går jo stort sett greit.

I tillegg er det jo selvsagt både ubehagelig og vondt for begge å være nyopererte, da....

Fordeler for en tispe er jo såklart at man slipper løpetiden og hormonsvingningene som kan være fæle hos noen (få) tisper. Ulempen er å utsette dem for en operasjon som JEG mener er helt unødvendig i mange tilfeller. Og selvsagt at man aldri kan få et valpekull på henne - hvis hun utvikler seg knallbra, eller en selv plutselig blir bitt av "oppdretterbasillen".

Løpetid er ikke noen big deal for de aller, aller fleste. Drøye to uker i bånd og selvsagt holde seg vekk fra hannhunder, så godt det lar seg jøre. Noen bloddrypp her og der, men ellers ikke noen stor greie.

Personlig utsetter jeg ikke mine hunder for andre operasjoner enn slike som er virkelig, virkelig nødvendig og fortrinnsvis for å redde livet deres. Ikke for å forenkle min egen hverdag når jeg vel er så "dum" at jeg har skaffet meg hanner og tisper samtidig.

Så alle mine hanner og tisper er "intakte" så lenge det går - de aller, aller fleste har vært det livet ut.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktg Line, men dessverre er det tydeligvis lettjente penger for veterinærer å "glemme" akkurat dèt - og anbefale kastrering til nærmest alle og enhver. "Alt blir så mye bedre bare man fjerner kjønnshormonene", inkl. gemytt- og oppdragelsesproblemer...

Man sammenligner med katter (som er ekstremt mye værre enn hunder ift dette), eller løshunder i andre land - og kastrering begynner å nærme seg "universalløsningen" for alt også her i landet.

Jeg synes det er greit å tenke over risikoene selv den enkleste operasjonen innebærer, sammenligne dette med de faktiske problemene man har med hunden sin og, ikke minst, tenke grundig igjennom om det egentlig er hormoner (eller svingningen i dem) som faktisk ER det man har problemer med.

En tilbakevendene problematikk med livmorbetennelse ville være en god årsak til å gjøre noe så drastisk - ikke at tispen drypper litt blod og nabobikkja bjeffer, liksom..

Og et dårlig gemytt på hunden blir sjelden noe bedre av kastrering - uansett kjønn. Men hanner som er ekstremt hysteriske og all trening og tilvenningsforsøk går i vasken - tja, kanskje da også.. Men da bør alle andre utveier være utprøvd først, synes jeg. Ikke bare kastrere 8 mndrs hannen sin ved første inneskvetting når den har besøk av en annen hund, liksom..

Men ja jøss, hadde jeg bodd i USA og var avhengig av slike offentlige hundejorder for å få luftet hundene mine (og 80-90% av hundene der var kastrert), så ville jeg kanskje blitt mere "vant" til det som en rutineoperasjon. Men ikke slik vi lever her i Norge, og de aller fleste hundene løper jo faktisk ikke rundt alene og formerer seg hei villt.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://renatea.com/sterilisering.htm Her kan du lese og se bilder etter Chickas operasjon.

Chicka hadde ingen komplikasjoner i det heletatt og jeg gjør det gjerne igjen på neste tispe dersom det er nødvendig (gjorde det på Chicka pga innbildt svangerskap etter hver løpetid, hun har dårlige hoftet OG er blandingshund som ikke trenger å avles videre på...selvom jeg skulle ønske at jeg hadde en datter etter hun nå som hun begynner å bli gammel...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er sterilisert pga jurcyster. Operasjonen og tiden etterpå gikk bra, men det var sårstell og rolige turer i nabolaget den første tiden. Jeg ville nok ikke ha sterilisert hvis hun ikke hadde fått cystene. Har hatt hormonelle tisper, men det har vært overkommelig. Men skal ikke legge skjul på at det er behagelig å ikke ha løpetid, spesiellt når man han hannhund itilegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For MEG er kastrering (enten det er av tispe eller hannhund) kun for bekvemmelighetens skyld, omtrent like nødvendig som kupering av hale og ører. Det er et inngrep kun for å tilfredsstille et eller annet usaklig behov hos mennesket, og ikke dyrevennlig i det hele tatt.

Kastreringer OG kuperinger som bunner i en medisinsk grunn, er selvsagt noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Avstand? Om hun kjefter, ta henne bort fra ham. Eller ham bort fra henne.  Dette er en prosess som tar mye tid, så jeg tenker at det kan være hun har større behov for rom og avstand en god stund til. Å ta igjen et par år med sosialisering som skulle skjedd fra valpestadiet vil ta lang tid og mye tålmodighet tror jeg.
    • Nå har frøken Lilje, usikker omplasseringshund, bodd hos meg i 3,5 mnd. Hun begynner å bli ganske husvarm og trygg på meg, men andre hunder og fremmede mennesker som tar kontakt er skumle, så de prøver hun å skremme bort. Det er greit nok, jeg skjønner at det har vært hennes eneste forsvar så langt i livet. Men så har vi en veldig grei og trivelig nabohund som vi har gått litt turer med, og han kjefter hun voldsomt på. I begynnelsen var det helt sikkert usikkerhet, hun ville gjerne følge etter og være nær han på tur, men så snart han snudde seg og så på henne ble det skummelt = bjeffing. Men nå synes jeg nesten det bikker over i bølling fra hennes side, for nå kjefter hun på han nesten uansett hva han gjør. Han er verdens snilleste og lar henne være helt i fred, så det er absolutt ikke noen grunn til at hun skal holde på sånn. Og ikke minst er det fryktelig urettferdig at han skal få så mye kjeft for ingenting. Hva gjør man? Hun er helt klart fryktelig dårlig sosialisert og har godt av å være sammen med snille hunder, men denne oppførselen synes jeg er uakseptabel.
    • Anbefaler deg å prøve huken multisele, det er den eneste jeg har prøvd som min hund klarer å trekke i uten å bli hes. Har prøvd ulike trekkseler men huken multisele er det eneste som fungerer her. Bor du i Oslo eller nærheten kan du få prøvd størrelser hos Brukshunden, men du får kjøpt på nett også. 
    • Enig med siste her, lildog har jeg prøvd og den var helt ubrukelig. Jeg er veldig fornøyd med tracktive, har den på begge hundene og katten. Kan være litt treig til å finne posisjon noen ganger, men uansett raskere enn både lildog og mitt spor som jeg også har prøvd. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...