Gå til innhold
Hundesonen.no

Passive hundeeiere som ikke klarer å håndtere hunden sin raskt ved utrivelige møter...


tm100008
 Share

Recommended Posts

Ikke lett å få egen hund til å stå i ro når det var den som startet slosskampen og ikke liker andre hunder.

I dette tilfellet så hadde jeg fått tak i egen hund og gjorde det jeg kunne for at hun ikke skulle sloss med andre hunden, men hadde jeg sluppet henne for å ta vekk den andre, så hadde hun begynt igjen så fort jeg slapp henne.

Så det var litt dilemma, heldigvis var en annen person tilstede som kunne dra vekk den andre hunden.

De var like med på slosskampen begge to og ingen hadde planer om å gi seg.

Nei, jeg mener at jeg hadde gått inn for og ta min hund og få den til og stå i ro, om det så betyr at jeg må løfte den opp fra bakken. Tross alt, er det min feil at det blir en fight så hadde førstepri vært og skåne den andre hunden. Evt så går det jo an og prøve å få tak i halsbånd på begge to, eller få en i bånd som man knyter fast i noe, slik at man kan dra vekk den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga Chickas fryktaggresjon så får INGEN ukjente hunder kommer bort til hun for å hilse, jeg roper først og sier i fra, kommer det ingen reaksjon så lempes bikkja bort fra oss.

Chicka har sine hundevenner som hun er trygg på og som hun er sammen med hver eneste dag, så hun trenger ingen sosialisering når vi er ute på turene våre alene.

Var en dame som en gang ble sur på meg fordi jeg tok tak i halsbåndet til hunden hennes og holdt den til hun kom bort til oss.

Jeg fortalte hun med STORE bokstaver hvordan hunden min er og at jeg faktisk ikke er interresert i at min hund skal hilse på hver og en hund vi møter på tur, hun har sine venner og det er nok i massevis.

Jeg skjønner meg ikke på folk som bare vaser rundt og bare lar hunden gå bort til alle hunder som de møter på tur, jeg syntes det er både frekt og tankeløst av dem *ARRRG!!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga ble løpt på av en diger jaktgolden når hun var 4-5 mnd, Hun skrek og hylte og ble dyttet under og jeg tok tak og lempet av hunden og holdt den til eieren reagerte mens jeg lot Amiga løpe vekk (hun prøvde jo ikke å sloss tilbake,bare komme seg unna så jeg tok å tok hunden som prøvde å sloss vekk).

Foxi fløy på nabohunden ifjor, eierens svar var å sparke Foxi flere ganger i siden så hun hoppet på han istedenfor mens jeg desperat prøvde å legge meg over Foxi og få tak i hun. Til slutt fikk jeg tak og lagt hun ned og fikk hun med meg inn.

Sålenge det er 2 hunder og 1 ikke prøver å sloss tar jeg vekk den som sloss. Enten om det er min eller noen andres.

Har flere ganger måtte ta opp Amiga fra teite hunder som skal ta hun eller ber Thorstein ta tak i Amiga og holde hun mens jeg tar tak i møtende hund.

Jeg forstår godt at folk blir stående passive og ikke tørr men jeg setter heller henda mine imellom og prøver å skille.

Det er fult lov å skrike til eieren for å få de til å reagere. Evnt Lokes versjon, ta tak i bikkja som kom bort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt hund i 20 år, mange dusteeiere har jeg møtt, men aldri hørt om så mye slagsmål, nesten slagsmål, truende og ufine hunder som det tydeligvis finnes i nabolagene til sonenfolket.. Jeg er nesten sjokkert jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å være rolig og positiv i uforutsette hundemøter, brøling og kjefting gjør at det smeller mye fortere. Hunder er ikke upåvirket av vår atferd liksom. Derfor snakket jeg hyggelig til Loke når den andre hunden var på vei bort og slang på et " nærmen, Hei på deg" i en snill tone til den andre hunden før jeg tok tak i den. Det gjør det litt lettere å få tak i dyret, senker stresset til min hund som da er løs , og jeg antar at det er noe av grunnen til at jeg aldri har fått annet enn " tusen takk!" fra den andre eieren.

Ja, absolutt enig med deg. Ro fra eier er viktig. Hvis jeg prøver å stanse en hund som kommer mot oss med stiv gange da med min "sint" stemme og kroppsspråk, da hjelper hunden min garantert til med den oppgaven. Så jeg finner alltid frem den hyggelige tonen og har god erfaring med det..Unntatt de firbeinte som har mer skittent mel i posen...Så her kommer supertipset ditt inn på banen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare opplevd angrep en gang. Da var det en setterhann som kom springene ut fra hagen der den bor, og fløy rett på Elwira. Hun gikk i bånd ved siden av meg (på motsatt side av hagen), så jeg rakk å se hunden og reagere fort før hun fikk glefsa igjen. Den setteren fikk ett spark i sia, og jeg røska han Elwira etter halsbåndet. Heldigvis slapp han, og han kunne lett bitt meg. Virka som det var på vurderingslista hans for å si det sånn.. Jeg var skikkelig forbanna, og ba han pelle seg hjem og bli der, og det fungerte faktisk på den tullebikkja. Han har ikke gått etter Elwira siden :P

Eierne var ikke til stede, og jeg fikk ikke kontakt selv om jeg ringte på for å be dem holde bikkja si i bånd (den gikk løs i hage uten gjerde), men hunden var alene hjemme den, løs i hagen..

Ellers har jeg selv hatt den drittbikkja som gikk løs og fløy på en annen hund (dachs). Det var ikke noe morro, men det gikk bra! Elwira har mer lyder enn noe annet heldigvis, men eier og hund fikk seg ett skikkelig støkk stakars. Det var første gang Elwira reagerte på en annen hund (4 år gammel var hun), og etter det har hun ikke fått mulighet igjen. Heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...