Gå til innhold
Hundesonen.no

Passive hundeeiere som ikke klarer å håndtere hunden sin raskt ved utrivelige møter...


tm100008
 Share

Recommended Posts

Ikke lett å få egen hund til å stå i ro når det var den som startet slosskampen og ikke liker andre hunder.

I dette tilfellet så hadde jeg fått tak i egen hund og gjorde det jeg kunne for at hun ikke skulle sloss med andre hunden, men hadde jeg sluppet henne for å ta vekk den andre, så hadde hun begynt igjen så fort jeg slapp henne.

Så det var litt dilemma, heldigvis var en annen person tilstede som kunne dra vekk den andre hunden.

De var like med på slosskampen begge to og ingen hadde planer om å gi seg.

Nei, jeg mener at jeg hadde gått inn for og ta min hund og få den til og stå i ro, om det så betyr at jeg må løfte den opp fra bakken. Tross alt, er det min feil at det blir en fight så hadde førstepri vært og skåne den andre hunden. Evt så går det jo an og prøve å få tak i halsbånd på begge to, eller få en i bånd som man knyter fast i noe, slik at man kan dra vekk den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga Chickas fryktaggresjon så får INGEN ukjente hunder kommer bort til hun for å hilse, jeg roper først og sier i fra, kommer det ingen reaksjon så lempes bikkja bort fra oss.

Chicka har sine hundevenner som hun er trygg på og som hun er sammen med hver eneste dag, så hun trenger ingen sosialisering når vi er ute på turene våre alene.

Var en dame som en gang ble sur på meg fordi jeg tok tak i halsbåndet til hunden hennes og holdt den til hun kom bort til oss.

Jeg fortalte hun med STORE bokstaver hvordan hunden min er og at jeg faktisk ikke er interresert i at min hund skal hilse på hver og en hund vi møter på tur, hun har sine venner og det er nok i massevis.

Jeg skjønner meg ikke på folk som bare vaser rundt og bare lar hunden gå bort til alle hunder som de møter på tur, jeg syntes det er både frekt og tankeløst av dem *ARRRG!!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga ble løpt på av en diger jaktgolden når hun var 4-5 mnd, Hun skrek og hylte og ble dyttet under og jeg tok tak og lempet av hunden og holdt den til eieren reagerte mens jeg lot Amiga løpe vekk (hun prøvde jo ikke å sloss tilbake,bare komme seg unna så jeg tok å tok hunden som prøvde å sloss vekk).

Foxi fløy på nabohunden ifjor, eierens svar var å sparke Foxi flere ganger i siden så hun hoppet på han istedenfor mens jeg desperat prøvde å legge meg over Foxi og få tak i hun. Til slutt fikk jeg tak og lagt hun ned og fikk hun med meg inn.

Sålenge det er 2 hunder og 1 ikke prøver å sloss tar jeg vekk den som sloss. Enten om det er min eller noen andres.

Har flere ganger måtte ta opp Amiga fra teite hunder som skal ta hun eller ber Thorstein ta tak i Amiga og holde hun mens jeg tar tak i møtende hund.

Jeg forstår godt at folk blir stående passive og ikke tørr men jeg setter heller henda mine imellom og prøver å skille.

Det er fult lov å skrike til eieren for å få de til å reagere. Evnt Lokes versjon, ta tak i bikkja som kom bort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt hund i 20 år, mange dusteeiere har jeg møtt, men aldri hørt om så mye slagsmål, nesten slagsmål, truende og ufine hunder som det tydeligvis finnes i nabolagene til sonenfolket.. Jeg er nesten sjokkert jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å være rolig og positiv i uforutsette hundemøter, brøling og kjefting gjør at det smeller mye fortere. Hunder er ikke upåvirket av vår atferd liksom. Derfor snakket jeg hyggelig til Loke når den andre hunden var på vei bort og slang på et " nærmen, Hei på deg" i en snill tone til den andre hunden før jeg tok tak i den. Det gjør det litt lettere å få tak i dyret, senker stresset til min hund som da er løs , og jeg antar at det er noe av grunnen til at jeg aldri har fått annet enn " tusen takk!" fra den andre eieren.

Ja, absolutt enig med deg. Ro fra eier er viktig. Hvis jeg prøver å stanse en hund som kommer mot oss med stiv gange da med min "sint" stemme og kroppsspråk, da hjelper hunden min garantert til med den oppgaven. Så jeg finner alltid frem den hyggelige tonen og har god erfaring med det..Unntatt de firbeinte som har mer skittent mel i posen...Så her kommer supertipset ditt inn på banen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare opplevd angrep en gang. Da var det en setterhann som kom springene ut fra hagen der den bor, og fløy rett på Elwira. Hun gikk i bånd ved siden av meg (på motsatt side av hagen), så jeg rakk å se hunden og reagere fort før hun fikk glefsa igjen. Den setteren fikk ett spark i sia, og jeg røska han Elwira etter halsbåndet. Heldigvis slapp han, og han kunne lett bitt meg. Virka som det var på vurderingslista hans for å si det sånn.. Jeg var skikkelig forbanna, og ba han pelle seg hjem og bli der, og det fungerte faktisk på den tullebikkja. Han har ikke gått etter Elwira siden :P

Eierne var ikke til stede, og jeg fikk ikke kontakt selv om jeg ringte på for å be dem holde bikkja si i bånd (den gikk løs i hage uten gjerde), men hunden var alene hjemme den, løs i hagen..

Ellers har jeg selv hatt den drittbikkja som gikk løs og fløy på en annen hund (dachs). Det var ikke noe morro, men det gikk bra! Elwira har mer lyder enn noe annet heldigvis, men eier og hund fikk seg ett skikkelig støkk stakars. Det var første gang Elwira reagerte på en annen hund (4 år gammel var hun), og etter det har hun ikke fått mulighet igjen. Heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...