Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Bananen
 Share

Recommended Posts

Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da :D:innocent:

Her jeg bor nå så snakker man ikke barnespråk, men dialekt har man ja. Så dere hadde nok hata å bo her :lol:

Og for dem som ikke veit det så er Kløfta 20 min unna Oslo (der jeg bodde til jeg var 18 år) og vi burde prate relativt bokmål sant? Nei, det gjør man altså ikke, i likhet med 90 % av Norges befolkning. Farmor prater relativt pent og kan nok si både båret,skåret og sne, men så er hu oppvokst på Smestad. Dvs Oslos aller beste vestkant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Den feilen kan jeg ta på meg, at jeg sier "folk som har dialekt". Alle har jo det. Og det er ikke opp til meg å avgjøre greia med hvem som snakker 100% bokmål.

Men nå snakker jeg om folk som bor i Oslo, alltid har bodd i Oslo, og nesten bare har venner å familie som også alltid har bodd i Oslo. De som snakker veldig likt måten vi skriver. Når de sier "skjært" og "bært", ja, da irriterer det meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WHAT?! Meg i fine sko, bluse og oppsatt hår?! Kunne aldri falt meg inn :aww::lol:

Men altså, hvis du drar inn det at folk har dialekter en gang til, begynner du å irritere meg enda med enn slurvesnakk. Dere med dialekt er frikjent fra irritasjonen min! Jeg kan ikke reglene deres!

Vel, du er visst sånn ;) I tillegg er du tydeligvis lett å irritere og! :D

Du skjønner, når du irriterer deg over at folk sier bært og skjært, men du er svak på dialekter - da ler jeg fortsatt. Ja, jeg så at du skrev at du "unnskylder" de med dialekt altså.. men.. hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den feilen kan jeg ta på meg, at jeg sier "folk som har dialekt". Alle har jo det. Og det er ikke opp til meg å avgjøre greia med hvem som snakker 100% bokmål.

Men nå snakker jeg om folk som bor i Oslo, alltid har bodd i Oslo, og nesten bare har venner å familie som også alltid har bodd i Oslo. De som snakker veldig likt måten vi skriver. Når de sier "skjært" og "bært", ja, da irriterer det meg.

Finnes de? :D

Men seriøst - Oslo er "the Norwegian melting pot", med stor innflytting og gjennomtrafikk, både i forhold til studentmasse, midlertidig arbeidende og karrieresøkende. Det er ikke mange "rene" Oslobeboere, om en skal bruke din definisjon.

Og selv om det er noen som har bodd der i 15 generasjoner, er det fremdeles flere dialekter i Oslo - bare tenk forskjellen på beste vest og østre øst ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må legge til noe som irriterer meg bittelitt i et likestilt samfunn: Lærerinnene har blitt til lærere, sykepleierskene har blitt til sykepleiere og forfatterinnene har blitt forfattere... Kvinner blir mer og mer om til menn. Jeg er "nazi" på å si dette riktig og i sin rette form. Det er foskjell på en løve og en løvinne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den feilen kan jeg ta på meg, at jeg sier "folk som har dialekt". Alle har jo det. Og det er ikke opp til meg å avgjøre greia med hvem som snakker 100% bokmål.

Men nå snakker jeg om folk som bor i Oslo, alltid har bodd i Oslo, og nesten bare har venner å familie som også alltid har bodd i Oslo. De som snakker veldig likt måten vi skriver. Når de sier "skjært" og "bært", ja, da irriterer det meg.

Visste du at finnmarkingene, da med innlandsfolka førstogfremst, regnes som de som snakker renest bokmål? Ved kysten vannes jeg/meg osv ofte ut til æ/mæ osv, men resten er det peneste bokmålet med nydelig syngende tonefall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor nå så snakker man ikke barnespråk, men dialekt har man ja. Så dere hadde nok hata å bo her :lol:

Og for dem som ikke veit det så er Kløfta 20 min unna Oslo (der jeg bodde til jeg var 18 år) og vi burde prate relativt bokmål sant? Nei, det gjør man altså ikke, i likhet med 90 % av Norges befolkning. Farmor prater relativt pent og kan nok si både båret,skåret og sne, men så er hu oppvokst på Smestad. Dvs Oslos aller beste vestkant...

Er oppvokst på Lillehammer, jeg. Mora mi er fra Lillestrøm. Tante og onkel og dermed fetter og kusine fra Skedsmokorset. Skjærte og bærte er ikke dialekt noe sted jeg har hørt om. I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du er visst sånn ;) I tillegg er du tydeligvis lett å irritere og! :D

Du skjønner, når du irriterer deg over at folk sier bært og skjært, men du er svak på dialekter - da ler jeg fortsatt. Ja, jeg så at du skrev at du "unnskylder" de med dialekt altså.. men.. hehe

:lol:

Har ingen problemer med å innrømme at jeg er sånn. Er den jeg er.

Jeg er en sånn person som sminker meg, går i høye heler når jeg føler for det, går i teatret på fritiden og sier "båret" og "skåret". Hvis dere har lyst til å irritere dere over det, så fyr løs! For jeg kommer til å fortsette å irritere meg over mine venners slurvesnakkefeil. Så det så for tenk! :D

EDIT:

Hva vil det forresten si at jeg er "svak på dialekter"? Tror kanskje ikke det er helt riktig, bare fordi jeg irriterer meg over ukorrekt bøying av ord i min omgangskrets?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må legge til noe som irriterer meg bittelitt i et likestilt samfunn: Lærerinnene har blitt til lærere, sykepleierskene har blitt til sykepleiere og forfatterinnene har blitt forfattere... Kvinner blir mer og mer om til menn. Jeg er "nazi" på å si dette riktig og i sin rette form. Det er foskjell på en løve og en løvinne!

Men en jordmor er en jordmor, uansett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må legge til noe som irriterer meg bittelitt i et likestilt samfunn: Lærerinnene har blitt til lærere, sykepleierskene har blitt til sykepleiere og forfatterinnene har blitt forfattere... Kvinner blir mer og mer om til menn. Jeg er "nazi" på å si dette riktig og i sin rette form. Det er foskjell på en løve og en løvinne!

Signeres! Er glad for at "skuespillerinnen" er vel bevart.

Signerer også OlavEmil. De fleste sier jo "regi" riktig, så hvor vanskelig kan det være å si "regissør"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Alle på øvre Romerike snakker barnespråk, tydeligvis, siden vi sier skjært og bært. Alle jeg kjenner fra Hedmark også (mammas slekt), vi er evig stuck i barndommens slurv.

Her sier vi forøvrig særriøst, resspekt og bannan, men jeg kan ikke huske å ha hørt noen si avvis - det burde jeg fått med meg iløpet av 8 år i kiosk. Og selv om jeg sier snø, ælj og hælj, så sier jeg ikke mjølk eller mjøl :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Når det gjelder å si feil, tja.. da jeg var ung trodde jeg det het stille-ben og ikke Still-leben med tysk uttale.. ble avslørt på ungdomsskolen at jeg sa feil ja. Dog ikke så ille som han stakkar'n i klassen som skulle lese høyt fra en bok, følgende setning: "Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overforsvømmelse er vel noe jeg har lagt på meg igjen de senere år selv om jeg vet at det er feil, også sier jeg kuer istede for kyr, men det hadde vist blitt 'lov' å si kuer nå så da er det strengt tatt ikke feil lenger :) Ellers har jeg nok en del andre feil på bøying av verb o.l. men det er jo egentlig ting jeg vet om, men som jeg ikke gidder forandre på, så lenge jeg skriver rett, og det gjør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Klart det ikke er fisefint å påstå at folk som sier bært og skjært snakker barnespråk, gid a meg, noe sånt ville vi da virkelig ikke beskyldt noen for her på hundesonen :aww:

EDIT:

Sorry, det heter selvsagt "noe slikt" og ikke "noe sånt" :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...