Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Klart det ikke er fisefint å påstå at folk som sier bært og skjært snakker barnespråk, gid a meg, noe sånt ville vi da virkelig ikke beskyldt noen for her på hundesonen :aww:

EDIT:

Sorry, det heter selvsagt "noe slikt" og ikke "noe sånt" :P

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

ER JEG IKKE?!?! :frantics:

Skrevet

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Jeg ler!

Humor er tydeligvis enda mer variert enn dialekt :P

Skrevet (endret)

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

Og jeg kommenterte innlegget til TonjeM, som rett nok heier på datteren din, men som påsto at det ikke er fisefint å si skåret og båret. Nei, det er kanskje ikke fisefint, men det her, det er ganske fisefint:

Er oppvokst på Lillehammer, jeg. Mora mi er fra Lillestrøm. Tante og onkel og dermed fetter og kusine fra Skedsmokorset. Skjærte og bærte er ikke dialekt noe sted jeg har hørt om. I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

EDIT: For å ikke nevne fordomsfullt.. Og nedlatende..

Endret av 2ne
Skrevet

Og jeg kommenterte innlegget til TonjeM, som rett nok heier på datteren din, men som påsto at det ikke er fisefint å si skåret og båret. Nei, det er kanskje ikke fisefint, men det her, det er ganske fisefint:

EDIT: For å ikke nevne fordomsfullt.. Og nedlatende..

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

Og jeg synes det er fisefint og teit å si båret og skåret :P

Samme her. Hadde følt meg dum om jeg hadde sagt det.

Skrevet

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Ikke i mitt tilfelle! Og når jeg prøvde meg på nynorsk og trøndersk ovenfor dem, daaaa skjønte de ikke bæret :D Dumme, dumme svensker..

Skrevet

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

IA-jeg mente overhodet ikke at du er dum hvis du sier skåret og båret, det var overhodet ikke sånt ment, og det beklager jeg. Det jeg mente var at for *meg* i mitt hverdagspråk, og der jeg kommer fra, så hadde jeg følt meg dum (mest fordi det hadde vært så kunstig) å si båret og skåret. Beklager. :flowers:

Skrevet

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

Det der er vel en reaksjon på dette:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Du veit tydeligvis ikke om så innmari mye teit du.. :)

Skrevet

Jeg sliter som Michellus med å få med bokstaven K på faktisk. Ellers sa jeg potetskull til potetgull i mange år * ler*

Jeg kjenner ingen under 70 som sier båret og skåret, bortsett fra ei og hun er egentlig innflyttet nordlending som har bodd i Bærum i 30 år og overkompanserer :P

Når jeg jobbet i Bhg på Oslos beste vestkant var det faktisk en mor som lurte på om jeg kunne slutte å si Bannan siden sønnen hennes hadde tatt etter :lol: Nei, og sånt... Hun var forøvrig også innflytter, de innfødte snakket like bredt som meg :P

  • Like 1
Skrevet

Ikke i mitt tilfelle! Og når jeg prøvde meg på nynorsk og trøndersk ovenfor dem, daaaa skjønte de ikke bæret :D Dumme, dumme svensker..

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår :D

  • Like 1
Skrevet

Vet at det var en reaksjon på det jeg skrev i utgangspunktet, 2ne, det var det jo ingen tvil om. Men det er allikevel noen ganske direkte utsagn. Akkurat som det er å si at man synes det er barnslig å bøye enkle verb galt. Neida, jeg vet at det ikke er galt i alle dialekter. Ingen trenger å gjenta det. Men når det er snakk om bokmål, uansett hvor mange prosent, er det ikke korrekt.

Og ikke si meg at du ikke forstod at det ikke var tøys når jeg sa det er det teiteste jeg vet. Jeg er ikke dum. Dette er en tråd om ord som blir sagt feil, og i mine øyne er akkurat de to eksemplene blant de ordene. Og det irriterer meg. Sånn er det bare.

IA-jeg mente overhodet ikke at du er dum hvis du sier skåret og båret, det var overhodet ikke sånt ment, og det beklager jeg. Det jeg mente var at for *meg* i mitt hverdagspråk, og der jeg kommer fra, så hadde jeg følt meg dum (mest fordi det hadde vært så kunstig) å si båret og skåret. Beklager. :flowers:

Tok meg overhodet ikke nær av det! Ingen ting å beklage. Brukte det bare som et eksempel. Men hyggelig skrevet :flowers:

Skrevet

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår :D

Hehe, jeg snakket en blanding av norsk/svensk, for mange norske ord skjønte dem ikke og siden jeg var gjest i Sverige så begynte jeg å forsvenske meg :) Blant annet sa hun jeg bodde hos at en norsk gjeterhundinstruktør snakket om "sau" (svensk: får) og ingen på kurset skjønte hva han snakket om.. De trodde han sa "seven" (7) - pass på seven! Jaja :D

Skrevet

Vet at det var en reaksjon på det jeg skrev i utgangspunktet, 2ne, det var det jo ingen tvil om. Men det er allikevel noen ganske direkte utsagn. Akkurat som det er å si at man synes det er barnslig å bøye enkle verb galt. Neida, jeg vet at det ikke er galt i alle dialekter. Ingen trenger å gjenta det. Men når det er snakk om bokmål, uansett hvor mange prosent, er det ikke korrekt.

Og ikke si meg at du ikke forstod at det ikke var tøys når jeg sa det er det teiteste jeg vet. Jeg er ikke dum. Dette er en tråd om ord som blir sagt feil, og i mine øyne er akkurat de to eksemplene blant de ordene. Og det irriterer meg. Sånn er det bare.

For all del, du må gjerne irritere deg over at folk sier bært og skjært, men likt skal være likt, ikke sant? Da må det være lov å si at det ville føles unaturlig for f.eks meg å si skåret og båret, med min dialekt. Det er rett nok en harry dialekt, men å påstå at det er slurv og barnespråk oppfatter jeg som svært nedlatende og fisefint.

Skrevet

For all del, du må gjerne irritere deg over at folk sier bært og skjært, men likt skal være likt, ikke sant? Da må det være lov å si at det ville føles unaturlig for f.eks meg å si skåret og båret, med min dialekt. Det er rett nok en harry dialekt, men å påstå at det er slurv og barnespråk oppfatter jeg som svært nedlatende og fisefint.

Selvfølgelig, og med mindre jeg i andres øyne har ordlagt meg veldig utydelig i denne tråden, har jeg også sagt noen ganger at jeg er klar over variasjonene i dialekter.

Slurv mener jeg det er når det kommer fra folk som snakker det jeg kaller bokmål. Det er rett og slett ikke korrekt. Barnespråk var ikke mitt ordvalg, så det skal jeg ikke forsvare med annet enn at jeg forstår hva hun mener.

Skrevet

Drister meg til å si at jeg er enig med Ia i at det er irriterende når folk bøyer sterke verb som svake verb. Som f.eks. "jeg gidde henne boka" eller "jeg ridde på tur i dag". Det gjelder ikke når det er dialekt selvfølgelig.

Altså, når jeg sier at det er irriterende så er det jo ikke som at jeg mister nattesøvna ;) bare at jeg legger merke til det i setninger.

Edit: la til to ord

  • Like 2
Skrevet

Drister meg til å si at jeg er enig me Ia i at det er irriterende når folk bøyer sterke verb som svake verb. Som f.eks. "jeg gidde henne boka" eller "jeg ridde på tur i dag". Det gjelder ikke når det er dialekt selvfølgelig.

Altså, når jeg sier at det er irriterende så er det jo ikke som at jeg mister nattesøvna ;) bare at jeg legger merke til det i setninger.

Edit: la til to ord

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Skrevet

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Når det gjelder å si feil, tja.. da jeg var ung trodde jeg det het stille-ben og ikke Still-leben med tysk uttale.. ble avslørt på ungdomsskolen at jeg sa feil ja. Dog ikke så ille som han stakkar'n i klassen som skulle lese høyt fra en bok, følgende setning: "Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

Haha. Og der kom eg på ein gong vi hadde høgtlesing på ungdomsskulen. Vi las utdrag frå Mormor og de åtte ungene, og ein las "og foran peisen låg det ein dæsj som dei kalla Ovnsrøret". Vi holdt på å krepere :lol: .

Jo, men det er mange som tror det heter hennig istedet for henning :)

:lol: Du må nok lese litt nøyare på logoen deira framover :ahappy: .

Når det gjeld svenskar og særleg danskar (svenskar forstår stort sett vestlandsdialekt godt) som ikkje forstår mi dialekt, så legg eg før over til engelsk enn å byrje å knote, knoting er det verste eg veit. Einaste gongane eg knotar, er til nordmenn (austlendingar og denslags) som ikkje klarar å skilje "tri" frå "ti". Og då passar eg godt på å seie treeeeeeeeeeeee på ein slik måte at det høyrest heilt tåpeleg ut :P .

Skrevet

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Jeg mente Ia, ikke deg :) Jeg tolker den "feilen" Ia snakker om (bært i stedet for båret) som bøying av sterke verb som svake verb. Brukte bare noen andre eksempler.

Jeg så det du skrev om "blidde" på moldedialekt, men det var Ia sitt poeng jeg tenkte på.

  • Like 1
Skrevet
Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Jeg har aldri hørt gidde og blidde som dialektord derfra.

"Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

OMG :lol: :lol:

Okei, ja da mente jeg det omvendt! :D Fikk litt hjerneteppe da jeg skrev det, men ser det nå at jeg mente det andre veien. Jeg pleide å si legimitasjon. :)

*hoster* jernteppe *hoster*

Jeg irriterer meg grenseløst når folk sier ET hamster, det heter EN hamster:

hamster

subst. m hamster () [ˈhɑmstəɾ] korthalet gnager

Barna fikk en hamster til jul.

Ellers husker jeg ennå den gangen ei venninne av meg skulle lese høyt fra ei bok i en religionstime, og skulle lese ettellerannet om himmelhvelvet - og hun leste HIMMELHELVET :lol:

Jeg sier forressten skjerri og berri (om jeg skal snakke skikkelig dialekt), men jeg SKRIVER skåret og båret :D. Men jeg er jo litt fin på det, så... :whistle:

Nå er jo jeg generelt veldig lett irritere, så jeg irriterer meg selvsagt også veldig over masse feil i språket, men jeg greier liksom ikke å komme på noen gode eksempler her og nå. Ikke husker jeg om det har vært spesielle ord jeg har misforstått heller egentlig, men jeg var nok en skikkelig motbydelig unge, for jeg husker at jeg rettet på vennene mine når de sa rare ord :lol:

  • Like 2
Skrevet

Selvfølgelig, og med mindre jeg i andres øyne har ordlagt meg veldig utydelig i denne tråden, har jeg også sagt noen ganger at jeg er klar over variasjonene i dialekter.

Slurv mener jeg det er når det kommer fra folk som snakker det jeg kaller bokmål. Det er rett og slett ikke korrekt. Barnespråk var ikke mitt ordvalg, så det skal jeg ikke forsvare med annet enn at jeg forstår hva hun mener.

Det er litt søtt at du og moren din irriterer dere over at dere blir blandet sammen, når dere som i denne diskusjonen forsvarer hverandre. Jeg veit hva du sa, og jeg veit hva moren din sa, og JEG svarte først og fremst TonjeM som mente det ikke var fisefint å si skåret og båret, hvilket ble ganske morsomt for meg, som syns moren din var nettopp det når hun svarte at min dialekt er barnespråk og slurv.

Sånn utover det, så handlet ikke tråden om ting andre sa feil som man sjøl irriterte seg over (i så fall ligger skj/kj-feilene høyt oppe på lista mi - samt det at folk er ), den handla om ting man sa feil. På stående fot kommer jeg ikke på noe jeg har sagt feil (I'm perfect, I know! :P ), men brodern sa konsekvent kjoksen til kiosken når han var liten. Han vokste av seg det (i motsetning til skjært og bært, det sier han enda, han og :P ).

Skrevet

Morsomt å se hvor mye folk sier feil, jeg får pes (tilogmed PM-er ) om hvor grusomt jeg skriver, men jeg sier nå det meste helt riktig til vanlig da ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...