Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker, stresser og utagerer mot menn


Siri G. Haveland
 Share

Recommended Posts

Jeg har overtatt en schæfer som nå er 2 år, dette er andre gang den er omplassert også. Nå har jeg hatt den i ca 3 måneder. Han er veldig usikker av seg, spesielt innendørs og blant folkemengder. har også lagt merke til litt utagering mot menn, tidligere ikke mer enn at han bjeffer og skal skremme de, men nå i helgen så gikk han litt over streken og holdt på å glefse i seg hånden til en kompis.

Hendelsen foregikk slik; damen hans var på besøk her og han skulle hente henne, hun gikk ut og bikkjen etter. Kompis stod utenfor bilen uten å gjøre noe, og hunden sprang mot og glefset. Heldigvis trakk kompisen hånda til seg kjapt og vi fikk hunden inn.

Tidligere har hunden utagert mot annen bekjent, men da har han bare gjort seg stor og kjeftet, (for å vise hvem som er sjef..?) mens han høres rimelig sinna ut..

Er det noe å gjøre som kan hjelpe? Jeg frykter jo at han kan komme til å skade noen viss dette fortsetter, noe som er uaktuelt. Ikke virker det som det er særlig kjekt for han å være stresset/usikker så mye som han er det heller. Og han har kommet seg betraktelig iløpet av disse 3 mnd ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt litt samme erfaringer som deg, og etter å ha lest litt her inne så har jeg kommet frem til at dette fungerer greit for meg:

Når vi går forbi menn på smale fortauer kommanderer jeg henne på plass (den kommandoen sittter godt, og hun smetter raskt inntil meg og har full kontakt). Litt vesentlig at jeg kommer mellom mannen og henne. Når vi har gått forbi mannen på gata belønner jeg. Nå har vi gjort det såpass mange ganger at hun kommer på plass om det kommer en mann i motsatt retning, og går fint og venter på belønning. Og så har jeg akseptert at jeg ikke skal presse henne til å hilse på fremmede menn. Av og til trener vi med folk jeg kjenner, hvor de snur seg med siden mot henne, og rekker henne en godbit. Det går som regel greit, men vi må jobbe mer med dette. Ellers må jeg bare være påpasselig og følge med når det er fremmede menn rundt, og lese kroppspråket hennes godt. Sikkert mange her inne som har mange gode råd å gi, men dette er i hvertfall det som har fungert best for oss.

EDIT: Vet mange her inne har hatt god erfaring med klikkeregg metoden, som blir litt lik, men da med klikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyll lummene med verdens beste godbiter (for din hund) eller verdens kuleste leke, og begynn og avled i situasjoner han ikke liker, slik at han får noe annet og tenke på samtidig som det gir en positiv erfaring, og gi han mest mulig avstand fra det skumle der det er mulig. Og pass på og ha han i bånd/ikke slipp han ut døra slik at han får mulighet til og prøve seg på slikt :) Gjester som skal inn til dere får beskjed om og ignorere bikkja til den tydelig begynner og bli trygg og tar kontakt selv, igjen så er mat som regel en rask vei til et dyrs hjerte, men som sagt, la hunden bli ignorert mens den er usikker evt i bånd om du tror den kan finne på og bite/utagere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste et vel å finne en som ikke blir redd når bikkjen klikker pissvinkel, og skal klare å ignorere han samtidig

Her er det jo viktig at du kommer i forkant og får avledet/fjernet hunden før noe skjer. Ikke la han klikke i vinkel på folk.

Min omplasseringsgutt kom med mange av de samme problemene du skisserer, så jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde. :)

Masse kontakttrening i alle settinger, skjerm hunden fra det han syntes er ubehagelig, og vis hunden at DU tar kontroll.

Jeg bodde hos min mor når jeg fikk han, og når hun fikk besøk, gikk jeg alltid ut med Grim sånn at gjestene var inne når vi kom tilbake. Da ble det mindre stress og vogt. Hvis noen gikk ut for å røyke, holdt jeg i halsbåndet hans når de kom inn igjen. Ingen fikk lov til å hilse, med mindre jeg sa det var greit (når jeg passet på, og så at han var mottagelig). Jeg måtte flere gangen gå imellom han og gjester, når jeg så han ble usikker og ble stiv. Da ledet jeg han rolig vekk.

Min søster skulle levere noe hos oss en gang, og Grim slapp henne ikke inn døra for å si det sånn( nei det var ingen andre hjemme)... Heldigvis hadde hun vett nok til å ikke presse det. Han hadde hilst på henne flere ganger før. Så det kan ta litt tid.

Det at han gjør seg stor og brøler, tolker jeg som usikkerhet og forsøk på å skremme vekk. Folk som er redde, burde hvertfall holde seg unna.

Ellers ville jeg også jobbet med å øke selvtillitten til hunden, lydighetstrening(det er både gøy, positivt, og det kommer godt med), sporing osv. Meld deg inn i en klubb og dra på trening. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Grim, du må komme i forkant. Om han gjør utfall må du kanskje begynne prossessen med og ha han i bånd atmed deg, og samtidig gi beskjed om at hunden skal ignoreres til den evt viser at kontakt er greit, men for og være på den sikre siden så kan du jo godt bare lage en regel på at alle ignorerer hunden en god stund før du begynner og øke presset gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Får bare prøve å håpe det går seg til da. Klubb går jeg i og vi har jobbet mye og fått god fremgang på selvtillit. har du fått bort probemet Grim? Eller må du fortsatt styre på med bånd og det å gå ut og inn..?

Det er bra. :)

Problemet blir jeg nok aldri helt kvitt, men det er mye bedre! Når vi nå får besøk av fremmede(ikke at det skjer så ofte, så er sånn sett ikke noe problem for meg), så holder jeg han fremdeles unna døra fordi han buser og bråker. Jeg legger han på plassen sin til gjestene har satt seg, så får han ligge der å kjøle seg ned litt før han går bort og hilser pent. Så det er egentlig kun vogting på døra generelt som er igjen, og folk han aldri har møtt han må få noen min på seg til å undersøke uten press. Men han er ikke ille lenger, og det er ikke problematisk for meg lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spanielen min ble usikker etter ett besøk hos en veterinær som ikke visste hva han dreiv med. Hunden min ble skremt, og nå må han skremme vekk mennesker før de skremmer han. Utrolig irriterende, men det går vanligvis greit så lenge mennesker er rolige og overser han. Jeg har flere ganger tenkt tanken på om han kanskje hadde hatt det bedre hvis han hadde fått sove, men så ser jeg jo hvor glad han er sammen med de han kjenner godt, og når han får bruke seg. Vi kjenner han jo, og vet hvordan han er så vi må bare ta noen forholdsregler.

Vi har brukt folk vi kjenner som ikke blir redde til å hjelpe oss med treningen. De har oversett han totalt. Det går bra med de som har klart å overse han helt, men så kom vi lenger i treningen og da var det en som ikke klarte å overse han. Santo bjeffet/knurret på han, og da måtte han kjefte tilbake. Ikke akkurat lurt, det gjorde bare at Santo ble enda reddere også måtte vi gå mange steg tilbake
:(
Vi holder Santo unna folk, så lenge de ikke er helt trygge på hunder. Han
gjør
jo ikke noe, annet enn å hoppe mot de og bjeffe/knurre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...