Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ha søkt litt rundt, men ikke funnet en tråd som denne. Finnes det allerede en slik tråd, så beklager jeg.

Nå har jeg bodd alene i leiligheten sammen med Leela i rundt fem måneder, og har trent bort uvaner jeg ikke liker, som f.eks å hoppe generelt - men særlig opp i senga, være rolig når jeg kommer hjem, bjeffing.

Men nå som kjæresten har kommet hjem har hun plutselig glemt alt, og oppfører seg helt idiot. Hun gidder heller ikke å høre på meg, men er helt rabiat - så lenge han er her.

Jeg har tenkt at det har noe med alderen (hun er litt over 8mnd) å gjøre, og at det bare er tilfeldig at det ble sånn akkurat når han kom hjem, men jeg ser så tydelig forskjell på oppførselen hennes fra når jeg er alene og han er på et erend, og når han er hjemme.

For å nevne det, om det skulle ha noe å si, så trener ikke han med henne i det hele tatt. Han er heller ikke noe flink til å korrigere henne om hun gjør noe feil, for det er liksom min jobb. (Selv mener jeg at han også skal prate til henne, men det gjør ikke han.)

Hvorfor er endrer hun adferd?

Er din(e) sånn?

Skrevet

Det skal ikke nødvendigvis være et problem at han ikke korigerer hunden, men det jeg slet med på min var at min samboer var utrolig 'flink' til og herje med hundene slik at de ble mye mer urolig/stressnivået gikk i taket vær gang han kom hjem og da er det naturlig nok mer vanskelig for meg og nå igjennom til de også, så hvordan oppfører din samboer seg, bortsett fra at han ikke korigerer hunden?. Ellers så kan absolutt alderen ha noe med saken og gjøre, ja :)

Skrevet

Kjæresten trenger ikke nødvendigvis korrigere hunden, men han må ihvertfall ignorere/sette bort hunden (i valpegrind?) når hun ikke oppfører seg. Min eldste endrer atferd noe helt ekstremt avhengig av hvem han er rundt.

Hvis samboeren min ikke ville vært med å oppdra hunden, så hadde han heller ikke fått være med å leke med h*n. Så enkelt er det hos meg. Enten så har de et forhold, eller så har de det ikke.

Skrevet

Det skal ikke nødvendigvis være et problem at han ikke korigerer hunden, men det jeg slet med på min var at min samboer var utrolig 'flink' til og herje med hundene slik at de ble mye mer urolig/stressnivået gikk i taket vær gang han kom hjem og da er det naturlig nok mer vanskelig for meg og nå igjennom til de også, så hvordan oppfører din samboer seg, bortsett fra at han ikke korigerer hunden?. Ellers så kan absolutt alderen ha noe med saken og gjøre, ja :)

Det er nok slik som i ditt tilfelle. Han har lekt en del og herjet med henne, men det har blitt mindre av det nå.

Kjæresten trenger ikke nødvendigvis korrigere hunden, men han må ihvertfall ignorere/sette bort hunden (i valpegrind?) når hun ikke oppfører seg. Min eldste endrer atferd noe helt ekstremt avhengig av hvem han er rundt.

Hvis samboeren min ikke ville vært med å oppdra hunden, så hadde han heller ikke fått være med å leke med h*n. Så enkelt er det hos meg. Enten så har de et forhold, eller så har de det ikke.

Han begynner ofte å korrigere, men fullfører ikke - om man kan si det på den måten. Jeg mener at enten må han fullføre, eller så må han la være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...