Hvordan løser vi dette på best mulig måte?

[soelvd]

Jeg vil gjerne gjenta at jeg IKKE ser på korrigering som en løsning på problemet her - det vil etter all sannsynlighet bare føre til at adferden eksalerer.

Om dere skal ha noe håp om en fredelig løsning på problemet så betyr det at adferden må stoppes - vennlig men bestemt - FØR hun utfører det, dvs. når hun tenker på det. Og siden Monti IKKE oppsøker henne så burde det være greit å følge med når hun har planer om å gjøre noe. Det er en god ting å stoppe henne fra å oppsøke Monti uansett - og da belønne henne når hun hører. Det skal lønne seg å la valpen være.

Man skal også alltid huske på at hunder leser hverandre på en helt annen måte enn vi er i stand til - dermed så kan det være at noe av korreksene til puddelen faktisk er berittiget, jeg har selv hatt hunder som har blitt dritsure på valper når de har vært aktive inne - man leker nemlig ikke innendørs. Løsningen min har alltid vært å fjerne den som korrigerer fra situasjonen, og gitt den hunden noe å tygge på å holde på med mens den andre/valpen har fått leke litt.

Du snakker om gammeldags oppdragelse osv. - jeg er usikker på hva du mener med det. Men det er egentlig uvesentlig. Puddeldama trenger å lære at det er hyggelig å ha Monti på besøk - og hun trenger å lære at folk rundt henne ikke fullstendig forandrer personlighet når andre hunder er i nærheten. Dvs. at de blir sure og ugreie.

Jeg kjenner at jeg synes litt synd på puddelen, og for all del - det er sikkert ikke kult å være Monti der heller - men jeg synes mer synd på puddelen som i tillegg til å få huset sitt indvadert av en valp også får kjeft.

En barnegrind koster ikke allverden, og settes greit opp i døråpninger uten skruer og dingser - og det er langt mer fair for hundene enn noe annet. Med mindre dere kan passe på 100% hele tiden så bør de skilles for at det skal være hyggelig for alle parter.

Og igjen - OM hun skulle få kjekset tak i Monti fordi dere ikke fulgte med så la det være - det høres jo ikke ut som om det er mer enn brøling på dama, så da får dere bare ignorere det og følge bedre med. Og igjen - siden Monti ikke oppsøker henne så jobb med å lære henne å IKKE oppsøke Monti. Ikke vent å se om hun har tenkt til å være ugrei - lær henne at det er lønnsomt å holde seg vekk fra han uansett.

Takk for godt svar :-)

Ang gammel oppdragelse så mener jeg metoder som ender opp med en kua hund. Dog har jeg plassert et hav med litteratur foran nesen på han som oppfordrer til positiv trening. Så det kommer seg for hver dag

[Guest Snusmumrikk]

Takk for godt svar. Jeg stanger uten tvil i veggen. De er gammeldagse i hundeoppdragelsen, forstår som sagt ikke at en valp ikke har godt av dette, etc. Jeg bare synes ikke adskilling er et langvarig svar på problemet. Ingen av hundene trives med å måtte bli skilt vekk fra oss heller.

Ja, jeg forsøker å gripe tak i alle de riktige tingene hun gjør. Hun spiser lite og liker ikke godbiter som regel, men hun er glad i kos og klapp og responderer godt på skryt. Forsøker å bruke kindereggøvelsen en del ved å skryte og belønne når hun kun kikker på Monti når Monti har litt mer fart enn normalt. Forsøker også å belønne med skryt og kos når Monti får lov til å gå bort uten at puddelen gjør no.e. Men så er det jo helst de gangene Monti finner noe å leke med, springer etter meg, etc puddelen plutselig fyker opp. Så jeg har konsentrert meg om å forsterke de øyeblikkene der jeg vet puddelen begynner å bli skeptisk eller lurer litt på hva Monti driver med. Så kan vi kanskje prøve litt mer etterhvert - leke litt rolig og belønne henne når hun ligger rolig uten å vise tegn til noe, feks? Eller er vi på jordet?

Neida, du er ikke på jorde med å rose henne da , men jeg tror ikke det holder når hun stadig får mulighet til å gå på Monti.

Du sier foreldrene dine er veldig for gammeldags hundeoppdragelse, men du korrigerer jo også puddelen så hun kryper for deg med halen mellom beina. Hvorfor skal foreldrene dine sin puddel som bor der korrigeres med harde metoder (det er hundens reaksjon som avgjør hvor hard metoden er) og ikke din valp? Jeg personlig mener ingen av dem i denne sammenhengen da At Monti ikke har godt av å bli tatt sånn til stadighet er helt klart. Så skjerm valpen din!

Takk for svar. Som sagt over, vi forsøker å forsterke de rette adferdene hos puddelen også. Men det er utrolig vanskelig å alltid være i forkant, jeg kjenner ikke hunden og blir litt overrasket over ting hun tåler og ikke tåler. Men vi lærer jo for hver time som går.

Og - når hun først oppfører seg sånn virker det utrolig merkelig å ikke bli streng og be henne gå og legge seg. Blir ikke det det samme som å si at hun får lov? At vi ikke gjør noe?

Joda, det blir på en måte litt feil å ikke korrigere at hun oppfører seg sånn. Samtidig har hun fått en irriterende valp pressa inn i hjemmet hennes. I hennes øyne. Det spiller ingen rolle hvor rolig og grei dere oppfatter Monti. Puddelen oppfatter han som en inntrenger. Hun blir ikke akkurat noe mer positiv til inntrengern ved at alt samvær med han blir korrigering.

Jeg er enig med Belgerpia jeg. Dere kommer inn i hennes hjem med en valp hun ikke liker. Å straffe henne rundt valpen vil sikkert ikke føre til at hun liker den noe mer. Jeg ville dratt og kjøpt en haug med kompostgrinder så de kan skilles uten at den ene blir sperra helt ute av fellesskapet (og bytt på hvem som er sammen med dere og bak grinda). Om dere har dem sammen skal det være med 100% fokus på dem og at det skjer noe positivt. Gå turer sammen, tren litt sammen osv. Når dere ikke har fult fokus. Skild dem. At dere ikke syns hennes oppførsel er akseptabel er jeg forsovet enig, men det gjør ikke henne noe mer positiv til valpen av å bli korrigert hele tida. Husk også at det for de aller fleste hunder er veldig stor forskjell på å bli korrigert av sine egne eiere som de stoler på og som vet hvor hardt de kan og må korrigere dem, og å bli korrigert av en mer eller mindre fremmed som kommer på besøk. Skal hun på noen måte korrigeres bør det være eierne hennes som gjør det, ikke du. Så om du ikke får foreldrene dine til å gå inn og ta ansvar der... skild dem med kompostgrinder.

Gi det tid. Sansynligvis blir de ikke bestiser i løpet av jula. Men forhåpentligvis kan de, etter en del besøk hvor puddelen ikke får fysisk mulighet til å fly på Monti og opplever hyggelige ting på tur sammen med Monti, leve sammen uten grinder. At Monti etterhvert blir en voksen, veloppdratt hannhund vil også kunne gjøre det enklere på sikt

Kompostgrinder er ganske enkle å flytte på, hoppe over eller klatre over. Men der syns jeg det fint går an å rett og slett lære begge (alle) hundene at det ikke er lov å gå over dem Enklere det enn å lære puddelen at tre nye hunder i hennes hus er helt greit.

[Mari]

Du skjønner virkelig ikke at vi ønsker at hundene skal kunne være i samme hus uten at den ene hopper på den andre? Virkelig?

Joda, det har jeg ikke noe problem med å forstå. Det hadde vært flott om de gikk overens, og fantastisk om dere kommer dit. Det hadde vært nydelig om Fyda hadde prompet regnbuer og bæsjet m&m's også, for den saks skyld, i stedet for det hun skviser ut for tiden, men jeg har vett i å plukke mine kamper.

Du spør om hva som er den beste løsningen, og da får du svar deretter. Å la hundene få slippe å forholde seg til hverandre, siden ingen av de får noe positivt ut av hverandres selskap. De trives ikke sammen rett og slett, så enkelt er det. Det er ditt behov at de skal gå overens, ikke hundenes. Jeg mener at en barnegrind er det beste, og det er lett for både voksen og valp å lære seg å oppholde seg på andre siden av den uten å mistrives. La puddelen være ei sur gammel purke i sitt eget hjem og unngå hele problemstillingen. Det er et lite offer og en enkel løsning.

Dette er foreldrene mine og når jeg de få gangene i året er hjemme har jeg veldig lyst til å ha bikkja med siden det er endeløse områder der han kan få gå på tur alene, han har et digert område å boltre seg på ute i hagen, etc. Alle søsknene hans og oppdretteren hans er her og vi skal gjerne hilse på de når vi er østover. SELVSAGT vil vi helst at hundene skal kunne fungere i samme hus. Jeg synes det er et helt normalt ønske å ha.

Barnegrind.

Vi var hjemme 2 timer i går om har vært hjemme to timer i dag der hundene må være i samme hus. Bør man ikke gi det LITT tid?

Det er du som har malt denne hunden ved å fortelle om gjentatte anledninger hvor den har knøvlet din forrige og nåværende hund, at du nå forteller at dere nettopp har kommet dit, vel det får du ta på egen kappe.

Og i min familie trenger man ikke sette seg ned og ha et svært møte der foreldrene mine spør med klare ord "kan du oppdra hunden for oss?". Litt forståelse har vi for hverandre. Så jo, jeg står friere enn om det hadde vært andre jeg ikke har et like nært forhold til, sine hunder. Du vet ingenting om hvordan vår familie fungerer, så hvordan du kan si det så bastans forstår jeg ikke.

Si hva så bastant? At dine foreldre har rett over din egen hund?

Så du hadde vært helt ok om dine foreldre hadde brukt sine gammeldagse og utdaterte metoder om Monti valpebet litt på buksebenet deres f.eks? Du ser ikke at det er to sider av samme sak? Foreldrene dine ser ikke på dette som et problem, derfor er det heller ikke passende for deg å gå inn og oppdra hunden uten at de har sagt det er ok. Det handler ikke om familieforhold eller deres spesifikke relasjon i det hele tatt, det handler om høflighet.

Enig med belgerpia, jeg får vondt av puddelen jeg, som blir satt i situasjoner hun hverken trives i eller mestrer, i sitt eget hjem, og skal få kjeft på toppen av det.

[soelvd]

Neida, du er ikke på jorde med å rose henne da , men jeg tror ikke det holder når hun stadig får mulighet til å gå på Monti.

Du sier foreldrene dine er veldig for gammeldags hundeoppdragelse, men du korrigerer jo også puddelen så hun kryper for deg med halen mellom beina. Hvorfor skal foreldrene dine sin puddel som bor der korrigeres med harde metoder (det er hundens reaksjon som avgjør hvor hard metoden er) og ikke din valp? Jeg personlig mener ingen av dem i denne sammenhengen da At Monti ikke har godt av å bli tatt sånn til stadighet er helt klart. Så skjerm valpen din!

Joda, det blir på en måte litt feil å ikke korrigere at hun oppfører seg sånn. Samtidig har hun fått en irriterende valp pressa inn i hjemmet hennes. I hennes øyne. Det spiller ingen rolle hvor rolig og grei dere oppfatter Monti. Puddelen oppfatter han som en inntrenger. Hun blir ikke akkurat noe mer positiv til inntrengern ved at alt samvær med han blir korrigering.

Jeg er enig med Belgerpia jeg. Dere kommer inn i hennes hjem med en valp hun ikke liker. Å straffe henne rundt valpen vil sikkert ikke føre til at hun liker den noe mer. Jeg ville dratt og kjøpt en haug med kompostgrinder så de kan skilles uten at den ene blir sperra helt ute av fellesskapet (og bytt på hvem som er sammen med dere og bak grinda). Om dere har dem sammen skal det være med 100% fokus på dem og at det skjer noe positivt. Gå turer sammen, tren litt sammen osv. Når dere ikke har fult fokus. Skild dem. At dere ikke syns hennes oppførsel er akseptabel er jeg forsovet enig, men det gjør ikke henne noe mer positiv til valpen av å bli korrigert hele tida. Husk også at det for de aller fleste hunder er veldig stor forskjell på å bli korrigert av sine egne eiere som de stoler på og som vet hvor hardt de kan og må korrigere dem, og å bli korrigert av en mer eller mindre fremmed som kommer på besøk. Skal hun på noen måte korrigeres bør det være eierne hennes som gjør det, ikke du. Så om du ikke får foreldrene dine til å gå inn og ta ansvar der... skild dem med kompostgrinder.

Gi det tid. Sansynligvis blir de ikke bestiser i løpet av jula. Men forhåpentligvis kan de, etter en del besøk hvor puddelen ikke får fysisk mulighet til å fly på Monti og opplever hyggelige ting på tur sammen med Monti, leve sammen uten grinder. At Monti etterhvert blir en voksen, veloppdratt hannhund vil også kunne gjøre det enklere på sikt

Kompostgrinder er ganske enkle å flytte på, hoppe over eller klatre over. Men der syns jeg det fint går an å rett og slett lære begge (alle) hundene at det ikke er lov å gå over dem Enklere det enn å lære puddelen at tre nye hunder i hennes hus er helt greit.

Takk for godt svar Jeg er helt enig i at de bør korrigere. Men akkurat da var det bare jeg som var hjemme - og da var jeg nødt til å sende henne vekk. Hun syntes tydelig jeg var litt for hard - så neste gang er jeg mildere. Selvsagt

Nå var det i utgangspunktet ikke ment som å korrigere med harde metoder. Men jeg ville gjort det samme om det var min hund. Vi trener positivt, ja. Men enkelte oppførsler korrigerer jeg. Jeg synes ikke alt kan ignoreres vekk. Når det er sagt er jeg enig i innspillene om at et "nei" og "gå på plass" kanskje ikke gjør ting noe bedre. Takk for innspill!

[Guest Belgerpia]

Nå var det i utgangspunktet ikke ment som å korrigere med harde metoder. Men jeg ville gjort det samme om det var min hund. Vi trener positivt, ja. Men enkelte oppførsler korrigerer jeg. Jeg synes ikke alt kan ignoreres vekk. Når det er sagt er jeg enig i innspillene om at et "nei" og "gå på plass" kanskje ikke gjør ting noe bedre. Takk for innspill!

Jeg synes du skal kutte ut nei, jeg synes du skal kutte ut å sende henne på plassen sin jeg - det der er skikkelig ugreit faktisk. Hun bor der, og hun trenger ikke "timeout" fordi hun ikke liker valpen. Hun skal lære at det er ok at den er der - dermed så blir din oppgave å gjøre henne oppmerksom på at det ikke er ønskelig at hun skal oppsøke valpen. Ett enkelt "ah ah" - og ett rolig bra og en godbit når hun responderer er det hun trenger. Hun skal ikke jages på plass eller noe - om det er sånn at Monti MÅ leke inne, så tar du med ett griseøre, ett bein eller noe som puddelen kan kose seg med imens og setter henne f.eks. i gangen - det skal være POSITIVT. Hun skal ikke tvinges til å ligge pal på plassen sin hele tiden - det er timeout og straff det.

Og jeg synes fortsatt ikke at korreks er måten å gjøre det på - dette kan løses ENKELT (og det er like greit å gjøre investeringen nå for det kommer to hunder til og hun liker sikkert ikke de heller) - sett opp barnegrind og del de, la de alternere på å være inne hos dere - jo mer dere får til en setting UTEN at det blir konflikt jo bedre vil det være for alle parter - da blir de vant til hverandre uten å måtte være i trynet på hverandre.

[soelvd]

De trives ikke sammen rett og slett, så enkelt er det. Det er ditt behov at de skal gå overens, ikke hundenes.

Det er vel i grunn det jeg spør om - er det så enkelt? Kanskje kom det ikke tydelig nok frem, men jeg ville i utgangspunktet gjerne ha synspunkter for hvordan vi kan løse dette. Barnegrinder omgår jo bare det opprinnelige problemet. Kanskje er det fint for puddelen også om hun kan lære seg at hun ikke trenger oppføre seg sånn mot alle andre hunder - så hun kan slappe av litt mer.

Og det er da IKKE mitt behov som går foran her. Han er 4 mnd og forandrer seg hver dag, JEG tenkte at det må da gå an å jobbe med dette. Ikke bare finne seg i at sånn er det. MITT behov har ingenting å si her. Min hunds behov er viktigst - og jeg synes den aller beste løsningen hadde vært at de kunne omgås - og trives med det. Ikke å stenge den ene inne et annet sted eller la den være igjen hjemme. Hadde jeg ikke brydd meg om hundens behov så hadde jeg jo ikke vært så opptatt av hvordan vi kan løse det - da hadde jeg latt puddelen gjøre som den ville siden den ikke gjør noen større skade enn å skremme.

Si hva så bastant? At dine foreldre har rett over din egen hund? Så du hadde vært helt ok om dine foreldre hadde brukt sine gammeldagse og utdaterte metoder om Monti valpebet litt på buksebenet deres f.eks? Du ser ikke at det er to sider av samme sak? Foreldrene dine ser ikke på dette som et problem, derfor er det heller ikke passende for deg å gå inn og oppdra hunden uten at de har sagt det er ok. Det handler ikke om familieforhold eller deres spesifikke relasjon i det hele tatt, det handler om høflighet. Enig med belgerpia, jeg får vondt av puddelen jeg, som blir satt i situasjoner hun hverken trives i eller mestrer, i sitt eget hjem, og skal få kjeft på toppen av det.

Jeg ser poenget ditt, så absolutt. Men det betyr ikke at det er rett. Her er jeg hundre ganger mer ivrig på hundetrening enn det mine foreldre er. De har hund for å ha en hund. Noe som i denne familien resulterer i at jeg er beinhard på mine synspunkter om hvordan Monti skal behandles - mens mine foreldre er tilbøyelige til å høre på hva jeg sier om hundetrening.

[soelvd]

Jeg synes du skal kutte ut nei, jeg synes du skal kutte ut å sende henne på plassen sin jeg - det der er skikkelig ugreit faktisk. Hun bor der, og hun trenger ikke "timeout" fordi hun ikke liker valpen. Hun skal lære at det er ok at den er der - dermed så blir din oppgave å gjøre henne oppmerksom på at det ikke er ønskelig at hun skal oppsøke valpen. Ett enkelt "ah ah" - og ett rolig bra og en godbit når hun responderer er det hun trenger. Hun skal ikke jages på plass eller noe - om det er sånn at Monti MÅ leke inne, så tar du med ett griseøre, ett bein eller noe som puddelen kan kose seg med imens og setter henne f.eks. i gangen - det skal være POSITIVT. Hun skal ikke tvinges til å ligge pal på plassen sin hele tiden - det er timeout og straff det.

Og jeg synes fortsatt ikke at korreks er måten å gjøre det på - dette kan løses ENKELT (og det er like greit å gjøre investeringen nå for det kommer to hunder til og hun liker sikkert ikke de heller) - sett opp barnegrind og del de, la de alternere på å være inne hos dere - jo mer dere får til en setting UTEN at det blir konflikt jo bedre vil det være for alle parter - da blir de vant til hverandre uten å måtte være i trynet på hverandre.

Å si nei og sende henne på plass var i grunn så uskyldig som å få henne vekk. Hun blir ikke sendt på plassen sin og må være der hele tiden, hun tusler rundt som hun vil, hun. Og hun får ikke timeout fordi hun "ikke liker valpen" hun får timeout fordi hun knurrer, bjeffer og "flyr på" den.

Men ja, kanskje er det enklest å innstallere huset med grinder. Og om det ikke faller i smak får han bare bli hjemme. Men vi (han) går glipp av mye når han ikke får være med på turene østover, det er synd. En løsning finnes det nok - det var jo derfor tråden ble laget. For å få innspill på forskjellige løsninger. Takk

[Evelzz]

Vi har hatt samme problem i familien med en illsint terrier som rablet på min hund bare han så mye som vurderte å puste.

Vi gikk flere turer sammen med hundene i bånd, og sakte men sikkert lærte den lille vepsen at prikkedyret faktisk ikke ville plage ham, og de går helt greit sammen nå. Men når vi har feiret jul og andre store dager, har vi ikke giddet å plage hverken oss selv eller hundene med å holde øye med dem konstant, så vi har gjort det så enkelt som at vi sliter hundene ut hver for seg på formiddagen, og så har jeg med et stort tøybur som vi har en og en i. Vi bytter ca. hver time/hver andre time, og buret står rett ved der "all the action is" sånn at ingen av de trenger å føle seg isolert. Har fungert helt supert for oss, og jeg tror ikke hundene har hatt noen som helst problemer med det heller Det er liksom snakk om en kveld eller tre i året, såpass får de klare synes jeg...

Det enkle er ofte det beste

[soelvd]

Vi har hatt samme problem i familien med en illsint terrier som rablet på min hund bare han så mye som vurderte å puste.

Vi gikk flere turer sammen med hundene i bånd, og sakte men sikkert lærte den lille vepsen at prikkedyret faktisk ikke ville plage ham, og de går helt greit sammen nå. Men når vi har feiret jul og andre store dager, har vi ikke giddet å plage hverken oss selv eller hundene med å holde øye med dem konstant, så vi har gjort det så enkelt som at vi sliter hundene ut hver for seg på formiddagen, og så har jeg med et stort tøybur som vi har en og en i. Vi bytter ca. hver time/hver andre time, og buret står rett ved der "all the action is" sånn at ingen av de trenger å føle seg isolert. Har fungert helt supert for oss, og jeg tror ikke hundene har hatt noen som helst problemer med det heller Det er liksom snakk om en kveld eller tre i året, såpass får de klare synes jeg...

Det enkle er ofte det beste

Takk for svar, nyttig å høre hvordan andre gjør det.. Det skal nok gå bra, men er fryktelig styrete akkurat nå!

[Guest Snusmumrikk]

Det er vel i grunn det jeg spør om - er det så enkelt? Kanskje kom det ikke tydelig nok frem, men jeg ville i utgangspunktet gjerne ha synspunkter for hvordan vi kan løse dette. Barnegrinder omgår jo bare det opprinnelige problemet. Kanskje er det fint for puddelen også om hun kan lære seg at hun ikke trenger oppføre seg sånn mot alle andre hunder - så hun kan slappe av litt mer.

*klipp*

Jeg er ikke enig i at å skille dem med barnegrind/kompostbingeelementer er å omgå problemet. Det er å investere i en mer langsiktig løsning.

De ser hverandre hele tida, de får bytte på å være helt nær dere, de får kose seg med bein og leker uten å måtte beskytte det ovenfor den andre, de lærer at den andre er der uten negative korreksjoner. Samtidig går dere mange fine turer med hundene sammen i bånd og fokuserer på å gi dem positive opplevelser sammen. Uten at puddelen får behov for og mulighet til å gi valpen juling.

På lang sikt vil puddelen føle at valpen, som ikke lenger er en valp, men en veloppdratt voksen hannhund, hører til familien, og forhåpentligvis ikke ha det samme behovet for å jage den ut av huset. Hun vil lære å kjenne han og bli trygg rundt han, uten at hun får fortsatt den selvforsterkende adferden det er å tyne og jage han. Turer sammen i bånd bygger positive relasjoner og hun slipper å forbinde valpen med kjeft og å bli sendt på plassen sin. Valpen slipper å lære seg at hun er skummel og bli usikker rundt henne.

Pluss at dere får en veldig mye hyggeligere juleferie

At dere i familien krangler ang hundene vil også styrke puddelens negative syn på inntrengern og gjøre Monti usikker på puddelen.

[soelvd]

Jeg er ikke enig i at å skille dem med barnegrind/kompostbingeelementer er å omgå problemet. Det er å investere i en mer langsiktig løsning.

De ser hverandre hele tida, de får bytte på å være helt nær dere, de får kose seg med bein og leker uten å måtte beskytte det ovenfor den andre, de lærer at den andre er der uten negative korreksjoner. Samtidig går dere mange fine turer med hundene sammen i bånd og fokuserer på å gi dem positive opplevelser sammen. Uten at puddelen får behov for og mulighet til å gi valpen juling.

På lang sikt vil puddelen føle at valpen, som ikke lenger er en valp, men en veloppdratt voksen hannhund, hører til familien, og forhåpentligvis ikke ha det samme behovet for å jage den ut av huset. Hun vil lære å kjenne han og bli trygg rundt han, uten at hun får fortsatt den selvforsterkende adferden det er å tyne og jage han. Turer sammen i bånd bygger positive relasjoner og hun slipper å forbinde valpen med kjeft og å bli sendt på plassen sin. Valpen slipper å lære seg at hun er skummel og bli usikker rundt henne.

Pluss at dere får en veldig mye hyggeligere juleferie

At dere i familien krangler ang hundene vil også styrke puddelens negative syn på inntrengern og gjøre Monti usikker på puddelen.

Vi krangler da ikke ang hundene..

Takk for innspill - sånn kan man også se på det, ja!

[borderen]

Jeg hadde ikke brydd meg så mye om hvorfor den ene eller andre hundene gjør sånn og sånn. Hvilke av hundene som er "snille" og "slemme" er helt ubetydelig.

Løsningsforslag:

• Ved mat/tyggesaker: skill hundene. Hvis Monti skal roe seg og tygge bein kan han f.eks lukkes inn i et bur, slik at han ikke kan bli angrepet og ellers ligge i fred.
  
• Ved "sjalusi": Sørg for at puddelen sendes til senga si/liggeplassen sin om hun kommer bort for å jage vekk Monti. Altså få hun bort FØR det blir bråk
  
• Akkurat på julaften kan vel en av hundene ligge på et eget rom alene? Så kan dere fokusere på julekos fremfor hundetrening og mas.
  

[SusanneL]

Jeg tror det der løser seg når det atpåtil kommer to hunder til i huset. Da vil puddeldame troligvis mislike det akkurat like mye (om ikke ennå mer) enn bare valpen.

Ergo - puddelen bor der, og må få være der. Gjestehundene har dere bestemt skal få være der, og jeg er fast troende på at det er VI som bestemmer.

Men samtidig må man respektere husets hund(er) og sørge for at alle hundene har det så bra som forholdene tillater.

Ergo - en labyrint med grinder som skiller puddel fra den/de andre den ikke liker. Kan jo godt hende at alle de tre andre synes det er kjempestas å være sammen, og det underletter jo selvsagt byggingen av "labyrinten". Del huset i soner hvor de forskjellige hundene får være, helt enkelt.

Jeg tror ikke man kan venne hunder til å trives samme ved å påtvinge dem hverandre. Men selv om de misliker de noen, så KAN det være tilstrekkelig med en grind i mellom slik at de godt ser hverandre, men unngår direkte konfrontasjoner.

Hvilke hunder som får være hvor må jo foreldrene dine få avgjøre, det KAN jo hende at de ser at det er puddelen som er den som mistrives mest, så kanskje den kan få litt "time out" i et annet rom av og til også?

Man behøver ikke å ha hunden sin oppe på seg 24 timer i døgnet for å være "sammen" med den, Og jeg er overbevist om at valpen din (og kanskje de andre gjestehundene) vil ha det langt morsommere med en grind mellom seg og puddelen - selv om dere også er på puddelsiden mye av tiden.

Prøv å forklare foreldrene dine at puddelen har slett ikke godt av å gå rundt og være så stresset/tent/irritert hele tiden hun heller. Hun fortjener også trygghet, ro og bekvemlighet i sitt eget hjem. Selv om hun kanskje må overlate kjøkkenet, gangen, stua eller et eller annet område i sitt eget hus for å få det.

Da tror jeg ALLE vil trives bedre, og man slipper å gå rundt og kjefte, være på "tå hev" hele tiden, i alle fall.

Neste gang blir kanskje puddeldame sjeleglad for at det BARE er lille valp som kommer...

Susanne

[Mari]

Det er vel i grunn det jeg spør om - er det så enkelt? Kanskje kom det ikke tydelig nok frem, men jeg ville i utgangspunktet gjerne ha synspunkter for hvordan vi kan løse dette. Barnegrinder omgår jo bare det opprinnelige problemet.

Det er jeg ikke enig i. Ethvert tiltak som gjør at puddelen ikke føler at hun må bråke, og Monti ikke blir bråket med, er en løsning. Målet er jo ro og fred og to hunder som trives. Det er du som har som målsetning at de skal vøre løse sammen, for hundene er det viktigst at de er tilfredse kan slappe av. De trenger ikke være sammen.

Kanskje er det fint for puddelen også om hun kan lære seg at hun ikke trenger oppføre seg sånn mot alle andre hunder - så hun kan slappe av litt mer.

Det virker som puddelen har det helt fint og slapper av så lenge hun slipper å forholde seg til andre hunder i hjemmet? En barnegrind fikser dette fint.

En ting til, selv om dere kommer dit at hundene på et vis funker sammen nå i jula så kan dere fort være tilbake på scratch neste gang dere kommer. Om det var slik at disse hundene skulle bo sammen så hadde rådene mine vært noe annet, men jeg tror at dere vil måtte starte på nytt hver gang de møtes på nytt. (En dag vil kanskje heller ikke Monti akseptere dette lenger) Jeg kan komme med masse innspill om riktig introduksjon og tilnærming (og mine råd involverer i de fleste tilfeller barnegrind som en del av denne tilnærmingen), men jeg ser ikke helt hvorfor dere skal bruke masse tid og energi på dette, og jeg tror ikke stresset og styret som uunngåelig hundene utsettes for i løpet av den treningen er verdt det for noen dager hist og her i løpet av et år.

Jeg tror helt ærlig at å skille de er det beste for hundene.

Og det er da IKKE mitt behov som går foran her. Han er 4 mnd og forandrer seg hver dag, JEG tenkte at det må da gå an å jobbe med dette. Ikke bare finne seg i at sånn er det. MITT behov har ingenting å si her. Min hunds behov er viktigst - og jeg synes den aller beste løsningen hadde vært at de kunne omgås - og trives med det.

Men veien dit kan være så kronglete at det er en påkjenning for begge hunder. Og jeg tror fortsatt det er dine romantiske tanker som spiller inn her, hundene driter i om de er på samme rom eller ikke så lenge behovene deres er tifredsstilt. Grind/binge/bur venner de seg til på null komma niks, i motsetning til det å skulle bli venner.

Det er vi mennesker som absolutt ønsker at hunder skal være bestevenner hele tiden, for hunder er det egentlig ganske unaturlig. Konflikter og dårlig kjemi mellom hunder er helt vanlig og å forvente, og da synes jeg det er best å akseptere det i de tilfellene man så enkelt kan. Slik som i dette.

Jeg ser poenget ditt, så absolutt. Men det betyr ikke at det er rett. Her er jeg hundre ganger mer ivrig på hundetrening enn det mine foreldre er. De har hund for å ha en hund.

Men det er helt ok å ha hund for å ha hund. Det betyr ikke at deres hundehold er verre enn ditt eller at dine innspill er viktigere enn deres. Å ha hund for å ha hund er en helt fair sak, å ha gammeldagse meninger er også greit. Det er bare to forskjellige måter å ha hund på, hvor det ene ikke automatisk er riktigere enn det andre.

[Renate A]

Syntes synd på Puddelen jeg, hvorfor skal hun måtte like en annen hund som kommer inn i huset hennes? Og hvorfor må hun korrigeres og tvinges til å like Monti?

Hadde noen kommet hit med sin hund som Chicka som Chicka tydelig viste at hun ikke likte å ha i sitt hus så hadde de blitt skilt PRONTO, med barnegringer el.

Ja, kanskje prøve på å venne de til hverandre ved å gå ut på turer, kanskje slippe de litt sammen dersom man ser at de snakker samme språk og FJERNE leker og bitebein inne som tydeligvis er triggende for den ene hunden, dette kan de evt holde på med i et rom adskildt fra hverandre.

Jeg syntes det er urettferdig å tvinge på hun en hund som hun ikke liker å ha i sitt hjem, spesielt dersom dere ikke er der så ofte og det blir mer sporadiske treff for dem.

Men samtidig så skjønner jeg deres ønske om to hunder som tolererer hverandre og som kan være sammen hele tiden uten at dere trenger å passe på dem som ørner, desverre så er det ikke alltid dette skjer og da får man heller prøve å gjøre det beste ut av det, selvom det ikke blir så koselig som man hadde tenkt seg det

Håper det retter seg opp og håper dere tenker på at det tross alt er Puddelen sitt hjem og foreldrene dine som bestemmer oppdragelsen selvom det ikke er positiv/snillisme trening (jeg er ikke fan av all snillismetrening ).

[Guest Yellow]

Har ikke lest alt her inne nå, men sier litt av min mening alikevel.

Det er Puddelen sitt hjem, om hun ikke liker valpen, synes jeg hun absolutt burde slippe å måtte være "oppå" valpen i sitt eget hjem, adskill dem om det blir for mye og Puddelen viser tegn på å mistrives. Å skjenne på henne eller korrigere henne er overhodet ikke løsningen iallefall, er hun usikker på valpen, vil dette gjøre det 100 ganger verre!

La gjerne hundene omgås, først og fremst andre steder enn i puddelens hjem, men det skal være mens det er gøy for begge.

Går de ikke bra sammen, så gjør de det rett og slett ikke, da får man gjøre situasjonen det beste ut av det.

Hadde det vært min Puddel, eller min Havanais forøvrig, og det kom en valp som ble for masete for min hund (selvom valpen er snill og alt det der), hadde det overhodet ikke vært akseptabelt at noen korrigerte han om han sa ifra at det er nok, det er helt naturlig som den eldre hunden å sette grenser.

[soelvd]

Takk for gode svar

Og ja, jeg er enig i at hun ikke bør korrigeres. Men til mitt forsvar er det ikke så lett å tenke seg nøye gjennom og reagere rett når hunden hopper på min lille valp som hyler av redsel.

[TonjeM]

Altså stakkars lille puddel-dame må da få lov å vende seg. Hun har kanskje skremt livet av lille Monti, men tydeligvis vært snill på sitt vis siden han ikke fikk noen skrammer eller sår?

Jeg har selv hatt et utyske av en liten basenji som hatet intenst alle hunder - hennes motto var: ingen hund er for liten til å ta og intet hundespann er for stort å ta. Det var mye fryktaggresjon i bildet og var mye begrunnet av "bedre å ta dem før de tar meg".Jegville aldri i livet tvinge henne å være sammen med andre hunder i hennes eget hjem. Hjemme var hennes trygge sted, der kunne intet ondt skje henne, der skulle ikke noe eller noen kunne true henne. Jeg ville ikke drømt om å bare slippe løs en valp sammen med henne. Da vi fikk Strider'n var de adskilt vha av kompostgrind, slik at hun kunne se han an og studere han i fred i ro uten å måtte nettopp forholde seg til han.

Vi brukte tid på det, det var en periode hvor vi bare hadde Strider i helgene, så det ble mange besøk. Men den tredje helgen, kunne vi slippe dem sammen. Vi holdt fast Strider først, slik at hun kunne undersøke han nøye uten at han gjorde noe som helst med henne. Og det endte jo med at hun elsket den lille gærne kelpievalpen.

Poenget mitt er at vi brukte tid og tålmodighet. Basenjien ble aldri irettesatt. Hvis hun syntes det var slitsomt med valpen rundt øra så tok vi den bort - dermed fikk hun klar forståelse for at vi passet på at valpen ikke skulle plage henne. Etterhvert så fikk hun irettesette han også (hun likte ikke å bli bompet på mens hun lå og sov feks og det måtte han jo lære etterhvert) slik at de fikk selv utvikle forholdet etter den innledende "bli vant til" perioden. Og Strider var nok en helsikes mer vill valp enn Monti høres det ut som.

Så bruk grinder og la nå den stakkars pudderkvasten slippe mer kontakt enn nødvendig, enten det er Monti eller de andre hundene. La direkte samvær kun skje ute hvor det er andre ting å være opptatt av og hvor nærværet ikke blir så intenst, og hvor det er utenfor pudderkvastens eget hjem. Inne, la henne bare observere bak en grind, hva Monti gjør og hva han foretar seg. At hun lærer at det er OK at han leker, at det ikke nødvendigvis vil medføre at han vil plage henne. Hun må få lære at dette ikke er så farlig som hun tror.

Hun må aldri aldri irettesettes for å synes at det er ubehagelig med invasjon, der er jeg helt enig med andre her. Å styre rundt med godbit og "belønne" henne for å la være å angripe har jeg dog liten tro på - det er alltid langt vanskeligere å belønne et fravær av en adferd liksom. Og det introduserer i seg selv mer stress å skulle følge med for å belønne ved enhver anledning.

Nei, hold dem fysisk adskilt men "allikevel sammen" så tror jeg det vil gå seg til over tid, mildt og varlig. Og ikke bebreid puddelen!!

[Aslan]

Har samme problemet i jula, og vi skiller dem. Gamla fortjener fred i sitt eget hjem, og pubertetslusa mi fortjener ikke å bli kjefta på hver gang han beveger seg. Etter mange dager er vi der at de kan være i samme rom og se på hverandre, men ikke nærmere enn en halvmeters avstand, og det er greit. Men vi fortsetter å ha de fysisk adskilt allikevel, for det er en situasjon ingen av de trives med, og ergo lar vi de slippe så mye som vi får til