Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra Terrierbladet (om amerikansk staffordshire terrier)


Mari
 Share

Recommended Posts

Etter ønske fra Loke legger jeg inn mitt lille bidrag til årets juleutgave av Terrierbladet. :)

Snart er det et og et halvt år siden vi mistet vår siste amstaff. Det er helt rart å tenke på. Vedmodig og trist, men samtidig er det godt å hente fram de gode minnene. Det er mange av de. Våre elskede hunder setter evige spor. Vi snakker oftere om ham nå, sorgen er ikke like rå. Vi tuller om hans teite fakter, mimrer om koselige turer og ler av at han var verdens største pingle der inni alle musklene sine. Han var et får i ulveklær han, slik som så mange amstaffer er.

Mye har skjedd siden Charlies bortgang, vi har fått et lite barn nå, hverdagen er blitt helt annerledes. Men titt og ofte prater vi litt om hvor godt han hadde passet inn i familien vår, nå like godt som før. Han hadde blitt bestis med pjokken vår, latt seg pille i øyet og dratt i øret. For sånn var han, han hadde det ikke i seg å bli sur for sånt. Det var bare ikke på alternativslista hans, selv om ting gjorde vondt innimellom. Charlie var bare god han.

Vår nåværende hund nærmer seg ni år, og selv om det er trist å tenke på så begynner vi å åpne tankene for å tenke på vår neste hund. Og det er lett å bli litt bitter.

For hver eneste gang temaet kommer opp, og vi tar fram raser å vurdere, ser på bilder, leser rasebeskrivelser og diskuterer hvilke behov vi har, så kommer vi fram til det samme; "Vi skulle hatt oss en liten amstaff." Det blir alltid helt stille etterpå.

Den muligheten har blitt frarøvet oss. Og ikke bare meg og min mann, men også sønnen vår, som hadde hatt så stort utbytte å få vokse opp med en hund som passer familien som hånd i hanske. Med et evig lyttende rosenøre, alltid villig til å høre på betroelser, gleder og sorger. Det hadde vært en stor gave til ham.

Det føles som et stort overtramp for å være helt ærlig, om jeg får lov til å være litt dramatisk. Jeg tillater meg det, for det er dramatisk. Noe inni meg nekter å tro at vi fortsatt sitter her, sju år etter forskriften ble et faktum. Jeg hadde større tro på de norske myndigheter enn som så, enn å vedta en lov som straffer de lovlydige og dreper de uskyldigste av oss alle. Og større tro på hundemiljøet, enn å akseptere det.

Det er vanskelig å stoppe bitterheten fra å komme. Jeg ser på det lille livet vårt, som en liten amstaff kunne ha gjort komplett. Jeg ser på meg selv som hundeeier, erfaren har jeg rukket å bli, gått masse kurs både med og uten hund, hatt hundene om lidenskap, og som tar mitt ansvar som hundeeier og raserepresentant alvorlig. Men jeg er blitt likestilt med kriminelle, og det er helt uforståelig.

Det er en voldsom urett denne loven, og ikke bare for oss raseentusiaster, men aller mest for hundene. Det er hundene som bærer den største byrden, det er de som må bøte med livet. Vi ser det gang på gang i media, og vi hører om de andre historiene på bakrommet, hunder som blir tatt av politiet, hunder som står på kennel i årevis før de blir sendt ut av landet, de ytterst få som er så heldige. De fleste dør. I stillhet. Uten at noen engang hører om det.

Tallet vet ingen, men det er større enn noen av oss tør håpe på. De har ikke gjort noe for å fortjene det, annet enn å bli født med feil utseende. Og jeg hører det hviskes i hundemiljøet "de kunne for det selv, de visste at den var ulovlig", hver gang spekuleres det i hundeeieren, alder, etnisitet, formål med hundeholdet. Gang på gang glemmer vi hva det er som virkelig engasjerer oss, nettopp hundene! Vi går i samme fella som de som vedtok loven. Vi glemmer hvem som er de virkelige ofrene i denne problemstillingen.

"Ja ja, det er synd, men det gjør ikke vondt å være død" sier noen og rister på hodet. Som om livet ikke er unikt. Som om individet ikke har verdi. Som om vi totalt ignorerer hvor betydningsfulle våre egne lovlige familiehunder er. Hver eneste hund som har måttet bøte med livet til denne loven er like verdifull og spesiell som din egen hund. Vi har ikke lov til å glemme det.

I hundemiljøet holder amstaffen på å fases ut. De er blitt redusert, også blant de hundeengasjerte, til statussymbol for de useriøse og noen få flotte "ordentlige". Disse flotte hundene holder på å bli glemt, men stigmaet lever i beste velgående. Et paradoks i seg selv. Det tok ikke lange tiden, og ingen tenker på amstaffen lenger. Ikke engang hundemiljøet roper lengre, loven er blitt godtatt og akseptert, kampen er tapt og alle har gått videre. Det er hjerteknusende.

"Hva med en fransk bulldog?" sier jeg, men mener det ikke helt, for jeg er redd for sykdommene. "Kanskje en staff?", "eller hva med en Boston Terrier?". Njaa, mmnei… Det står ikke på utvalget, det er en hel verden med flotte raser der ute, men… Det er alltid et men. Ingen har det lille ekstra. Det je ne sais quoi som skiller dem fra alle andre raser. Amstaffen har noe, et ubetydelig med alikevel helt avgjørende noe, som gjør at alle andre raser faller til kort til tross for sitt egne unike rasepreg. Du, som entusiast for egen rase vet akkurat hva jeg prater om. Dette noe, som gjør at du klarer å le av de få negative sidene, og får hjertet til å vokse stort og stolt av alle de positive.

Vi skulle hatt oss en liten amstaff.

- Mari

2311937143_5e37aaac2a.jpg

262356948_94f975a6c5.jpg

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter ønske fra Loke legger jeg inn mitt lille bidrag til årets juleutgave av Terrierbladet. Snart er det et og et halvt år siden vi mistet vår siste amstaff. Det er helt rart å tenke på.

Åh, Mari. Vi savner fortsatt vakre, lille Baconet! Hun var virkelig en sånn once in a lifetimer, hun. Nå er de sammen på andre siden.

" du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv" hang det over kjøkkenbenken hos oss når jeg vokste opp. Kloke ord, men jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt de. Jeg var forb

Utrolig flott skrevet!

Utover det vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Hundeloven er blodig urettferdig og jeg er fortsatt bitter på hver eneste politiker som var med å innføre dette, men det er forstyrrende mange som bare trekker på skuldrene over dette... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan sender jeg inn til Hundesport da? Og er det dumt siden det allerede har stått på trykk i Terrierbladet?

Om jeg legger ved bilder, gir jeg over alle rettighetene til bildene også?

Det er bare å sende det på mail feks, og det går an å nevne at det er trykket i Terrierbladet, men det er ikke avgjørende for om Hundesport trykker eller ei. Jeg TROR du mister rettighetene til bilde® ja, du gir de iallefall tillatelse til å bruke de "uhemmet" i Hundesport og på hjemmesia til NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk det er bare så uretferdig. Så har du land so ungarn feks hvor amstaffen nå ligger som utstillingshund nr1 vanvittig mange hunder som stilles i klassen og blitt en utrolig populær familiehund. Uten at noen i det hele tatt tenker på "kamphund" utseeende.

Jeg jobber på oslo s til alle døgnets tider. Og det er så mange narkomaner som går rundt med amstaff eller amstaff mikser. Har sett de vokse opp fra valp til voksen støtt og stadig ingen tar og avliver disse politiet ser de også men gjør ingenting men den stakkars svenske familienhunden skulle bøte med livet i trondheim. Det er uretferdig og jeg er veldig redd for at dette kommer til å ta andre raser etterhvert også om vi ikke kjemper i mot dette! Se vi er på godt vei å ende som i danmark snart om vi ikke står samlet og kjemper! For min del er det ikke amstaff som jeg selv hadde lyst på men en dogo argentino som jeg også har blitt frarøvet muligheten å bli kjent med desverre og hvorfor det finnes va 2 eksemplarer av rasen i norge men allikevel så skall den bli forbudt hvorfor det vet jeg faktisk ikke ikke er det en ulvehund utseende type og jeg synes ikke den ligner overhode på en amstaff jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan sender jeg inn til Hundesport da? Og er det dumt siden det allerede har stått på trykk i Terrierbladet?

Om jeg legger ved bilder, gir jeg over alle rettighetene til bildene også?

Har du lyst til å bidra til Hundesport?

Da er du velkommen til å ta kontakt med redaksjonen. Alle bidrag vurderes og behandles redaksjonelt av oss.

Spalten Norgespoten er klubbenes og medlemmenes sider, der alle er velkomne til å presentere sine aktiviteter for Hundesports lesere. Driver du med en hundesport og har opplevd noe du har lyst til å fortelle om? Har du tatt et gøyalt bilde av hunden din i en spesiell situasjon? Kanskje du har et smart treningstips eller andre gode råd som kan komme andre hundeeiere til nytte - og glede? Smått eller stort spiller ingen rolle - send det til oss!

Husk at bilder må være høyoppløselige, og sendes som separate filer. Bidrag til Norgespoten honoreres som hovedregel ikke.

Redaksjonens e-postadresse: [email protected]

Husk at Hundesport har lang produksjonstid, og vi etterstreber en viss aktualitet. Vi ber om at man har dette i bakhodet når stoff sendes til oss - omtalte kurs, prøver og andre ting kan ligge maks. to måneder tilbake i tid.

Skal ikke se bort i fra at de alt har ett bilde eller to av amstaff de sikkert kan bruke til innlegget ditt.

Veldig fine ord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint innlegg Mari. :)

For min del er det ikke amstaff som jeg selv hadde lyst på men en dogo argentino som jeg også har blitt frarøvet muligheten å bli kjent med desverre og hvorfor det finnes va 2 eksemplarer av rasen i norge men allikevel så skall den bli forbudt hvorfor det vet jeg faktisk ikke ikke er det en ulvehund utseende type og jeg synes ikke den ligner overhode på en amstaff jeg da.

De skal ikke bli forbudt, de er forbudt. Har vært det siden 1991. Det er også forbud mot rasen i flere andre land, f.eks. Storbritannia.

For min egen del så synes jeg at det er trist at den tsjekkoslovakiske ulvehunden er forbudt. Hvor i all verden kom grunnlaget for det forbudet fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv" hang det over kjøkkenbenken hos oss når jeg vokste opp. Kloke ord, men jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt de.

Jeg var forbannet når rasefprbudet kom, men etterhvert " tålte" jeg det og " glemte" det bort.

Vi trenger å bli minnet på hvor urettferdig det er, vi som ikke er berørt. Få gjerne Per - Olav til å sende inn noen ord om at den siste tjekkoslavikiske ulvehunden har gått bort til hundesport også, med noen ord om hvor urettferdig det også er.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk Mari, få det på trykk overalt hvor det kan trykkes spør du meg. Skjønner så inderlig vel hva du mener med akkurat den rasen. Hva kan vi gjøre for å få myndighetene på banen igjen? NKK skriver at de driver lobbyvirksomhet i forhold til hundeloven. Virker ikke som de kommer noe videre ennå da. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enormt godt skrevet, og en viktig påminnelse. Jeg vet at kampen sikkert er tapt, men mye vann har rent i sjøen og kanskje det kunne være en ide å sende dette til medlemmene i justiskomiteen på Stortinget, og evt. også departementet? Det var såpass personlig og fint at du kunne kanskje få noe presse på det også. Men det krever jo at du orker og har lyst selvsagt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare politikerne det står på, i første omgang er det oss det står på. Hvorfor endre på en lov som " alle" har godtatt liksom? En mobilisering hadde vært på sin plass, men det er så vanskelig å få frem alle fakta uten media på sin side. Men det betyr ikke at man ikke kan forsøke. Igjen og igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare politikerne det står på, i første omgang er det oss det står på. Hvorfor endre på en lov som " alle" har godtatt liksom? En mobilisering hadde vært på sin plass, men det er så vanskelig å få frem alle fakta uten media på sin side. Men det betyr ikke at man ikke kan forsøke. Igjen og igjen.

Jeg er enig i at vi må engasjere oss. Samtidig er det sånn at det til syvende og sist er politikerne som bestemmer, og det hjelper ikke hvor mye vi engasjerer oss hvis vi ikke klarer å vekke minst en politiker (jeg tror egentlig vi er enige her altså). All verdens underskriftskampanjer og facebook-grupper er tomme slag i intet om man ikke også får med seg politikerne. En bredt anlagt folkeaksjon med både presseoppslag og kampanjer rettet direkte mot politikerne hadde selvsagt vært det ideelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er så mange narkomaner som går rundt med amstaff eller amstaff mikser. Har sett de vokse opp fra valp til voksen støtt og stadig ingen tar og avliver disse politiet ser de også men gjør ingenting men den stakkars svenske familienhunden skulle bøte med livet i trondheim.

Plenty av disse blir avlivet. Plenty. Her ligger det mange uskyldige hundeliv som aldri fikk en stemme. Det er uhyrlig.

For min egen del så synes jeg at det er trist at den tsjekkoslovakiske ulvehunden er forbudt. Hvor i all verden kom grunnlaget for det forbudet fra?

Tja. Hvor kommer grunnlaget for forbudet mot de andre rasene fra? Det ene er ikke mer meningsløst enn det andre. Den praktiske konsekvensen derimot, er det enorm forskjell på.

Tusen takk for fine ord, alle sammen. :) Presse? Tror dere det? Really? Hundesport er én ting, der når man mange hundeengasjerte, (og det er helt essensielt at vi står sammen om dette, det har vi ikke gjort før), men hva slags annen presse tenker dere på? Jeg tar orket, det er ikke noe problem. Engasjementet er der i bøtter og spann, men å finne riktig kanal har jeg hatt store problemer med i snart ti år. :hmm:

Jeg synes dette er en utrolig viktig sak på så mange plan. Det handler ikke bare om amstaffen, men om hundesynet, at vi som folk anerkjenner enkeltindividets verdi, og ikke minst om at vi hundefolk setter grenser og krever å bli hørt på vegne av bpde oss selv og hundene. Raseforbud har store ringvirkninger som brer seg langt utenfor de involverte rasene. Det er en big deal rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plenty av disse blir avlivet. Plenty. Her ligger det mange uskyldige hundeliv som aldri fikk en stemme. Det er uhyrlig.

Tja. Hvor kommer grunnlaget for forbudet mot de andre rasene fra? Det ene er ikke mer meningsløst enn det andre. Den praktiske konsekvensen derimot, er det enorm forskjell på.

Tusen takk for fine ord, alle sammen. :) Presse? Tror dere det? Really? Hundesport er én ting, der når man mange hundeengasjerte, (og det er helt essensielt at vi står sammen om dette, det har vi ikke gjort før), men hva slags annen presse tenker dere på? Jeg tar orket, det er ikke noe problem. Engasjementet er der i bøtter og spann, men å finne riktig kanal har jeg hatt store problemer med i snart ti år. :hmm:

Jeg synes dette er en utrolig viktig sak på så mange plan. Det handler ikke bare om amstaffen, men om hundesynet, at vi som folk anerkjenner enkeltindividets verdi, og ikke minst om at vi hundefolk setter grenser og krever å bli hørt på vegne av bpde oss selv og hundene. Raseforbud har store ringvirkninger som brer seg langt utenfor de involverte rasene. Det er en big deal rett og slett.

Jeg mente "stor presse", altså de store som når mange. Hvis det ikke skal drukne i massen, bør man i så fall kanskje satse på en koordinert "aksjon" der man samtidig gjør fremstøt i forhold til både politikere og media. Og julen er kanskje ikke den beste tiden.

Det var noe med blandingen mellom et sterkt personlig budskap og saklig faktainformasjon som gjør at jeg tror du i hvert fall har en mulighet til å nå frem og tenne pressen. Men jeg kan langt fra mye om dette.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Skal tygge litt på den. Tar gjerne flere innspill om hvordan bli hørt av media. Noen som jobber med slikt her inne?

Det var noe med blandingen mellom et sterkt personlig budskap og saklig faktainformasjon som gjør at jeg tror du i hvert fall har en mulighet til å nå frem og tenne pressen. Men jeg kan langt fra mye om dette.

Det var veldig koselig sagt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pusler litt med lokalpolitikk for tiden og kan kanskje bidra noe i forhold til eventuelle politiske prosesser (jeg har ikke et stort kontaktnett foreløpig, bare så det er sagt) med mindre noen kan mer om det enn meg (noe som er veldig sannsynlig siden jeg er debutant).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsøkt å samle oss flere ganger, vi som er mest engasjert i Hundeloven. Men det rotes alltid litt i grøten, det er uenighet i fokus eller angrepsvinkel. Ikke minst er det vanskelig for folk å binde seg, de har jo jobb og familie og et helt liv utenom.

Vi trenger penger iallfall, det er helt sikkert. NKK har penger og påvirkningskraft. Jeg tror man er helt avhengig av å ha de i ryggen, og om man skal sette igang noe store greier så tror jeg også at de bør være involver/informert og samkjørt.

Det er vanskelig å få snudd en slik lov. Det som teller i vår favør er at dette faktisk engasjerer folket. Det var kjempeinteresse for denne forskriften og megablest i frokant av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er veldig ydmyk i forhold til at dere er mange som har jobbet mye med dette over mange år, og som kan mye mer om dette enn mange (de fleste?) av oss andre. Samtidig vet jeg fra lignende prosesser i arbeidssammenheng at man blir litt "metodeblind" etter å ha holdt på med noe lenge ("det der er det ikke noe vits i å prøve, det har vi prøvd mange ganger før" og så er det bare en litt annen vinkling eller variant av noe som skal til for å snu prosessen slik at det likevel var et poeng å prøve en gang til). Men jeg ser at du har rett i alle forbeholdene og det er nok viktig at det blir så bredt som mulig, jeg vet at dette er en lov det er vanskelig å få endret, og som det kanskje også har gått noe prestisje i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...